Heysann i kveldinga, folkens.. da har jeg vært ute og tilbrakt ettermiddagen og tidlig kveld sammen med go´venninna. Jeg kjørte og hun bestemte, hihi.. Men først – seee hva jeg fant da jeg dro for å plukke henne opp.. årets første hestehov for mitt vedkommende. Yeeeey.. nå er det i ALLE FALL vår 😍
Så til turen, da.. vi hadde egentlig ikke noen spesielle planer – så det ble en lang og koselig skravle-kjøretur – til bensinstasjonen i Sigerfjord så hun kunne kjøpe seg en is.. en tur på 12 mil én vei.. yeppz heilt innaførr 😉 (og Yours Truly klarte faktisk å stå over å kjøpe is, enda jeg hadde såååå lyst på 🙃)
Tok en del bilder både til og fra – men siden det ble rimelig seint før jeg var hjemme nå, så blir jeg å legge ut kun de som var tatt i Sigerfjord-området.. og så kommer de andre bildene i et annet innlegg i mårra.
For de lokalkjente, så kjørte vi da gammelveien til – og nyveien hjem igjen.
Mye snø enda, men veldig vakkert..
Her er vi så vidt begynt på hjemveien – så bildet er tatt på en rasteplass bare en liten bit unna bænsen. Hadde jeg fokusert litt mer til høyre, hadde dere sett Sortland.
Yeppz, det var alt for denne gang..og siden det er svært tvilsomt at jeg stikker innom her med mer bubbel i dag, så får dere ha en riktig flottersfin kveld og ei riktig god natt etter hvert.
Og her finner dere de andre innleggene mine i dag:
Etter frokosten i dag tenkte jeg at jeg skulle være så smart å få gjort litt fornuftig i heimen mens jeg venta på at go´venninna skulle bli ferdig på jobb. Så den store masterplanen var å begynne å sortere i ting & tang så det skal være gjort i god tid før jeg flytter ut herifra. Noe blir jo kjørt på lagring, men ellers er det sinnsykt lite jeg kan ta med meg i mitt nye, mobile hjem etter hvert – så jeg kommer til å kvitte meg med en god del.. og DET skulle jeg da gjøre i dag, mens jeg venta på venninna.. Vel.. hun er nå ikke ferdig enda, da.. men det er jeg, altså. For den planen der gikk jo rett vest, og jeg endte opp med å dra ut en masse rot – som ble totalt avglemt da jeg kom over en av minne-boksene mine.. Og hva som befant seg i den, kan faktisk bli både ett og to innlegg en annen gang, hihi..
..for nå kjenner jeg at: NÆ-HÆ.. rydde opp etter meg gidder jeg absolutt IKKE akkurat nå – for NÅÅÅ vil jeg ha kaffe – og nogo attåt (les: lunsj) som IKKE inneholder alt for mye sukker.. og da endte jeg opp med ei ekstremt godt rista brødskive med proteinella og ei halv pære..
Jeg bare rett og slett elsker det proreinella-pålegget – men det er dessverre veldig dyrt å kjøpe. Her om kring finner jeg det i små beholdere á 200 gram til ca. 45 kr +/- Den jeg har nå, er på 750 gram, og er kjøpt på Rusta før jul, og kosta bare noen få tiere mer enn de små glassene.
Men siden nærmeste Rusta-butikk er i Narvik, og da nesten 3 timers kjøring t/r + nesten 200 kroner i bompenger, blir det sabla dyrt å skulle kjøpe billig.. 😉
Hehe.. kom til å tenke på at jeg skreiv på trøtt-innlegget mitt i går kveld, at jeg nok kom til å gi dere ei grundig innføring i hvor vidt jeg flata ut tidlig i går kveld, eller ikke.. OK – jeg skal prøve å IKKE overdrive godviljen deres her – men joda – det ble sånn 50/50 for min del..da jeg faktisk spratt opp av senga like over 5 i mårres..blid som sola utenfor 🌞
Men å flate ut tidlig? Nei.. jeg LA meg rundt 21.30 og dempa lyden på telefonen. Og i ei bisetning her, så vil jeg bare fortelle at jeg har telefonen på nattbordet – med lav lyd – for da forstyrrer ikke meldingsvarslene meg, men jeg reagerer om telefonen ringer.. og akkurat det er superviktig for meg, i tilfelle det er noe med guttungen som jeg trenger å vite pronto el gringo..
Men altså – jeg la meg tidlig, men fikk søren ta ikke sove før gudane veit hvor lang tid etterpå. Og denne gangen veit jeg så inderlig godt hvorfor jeg ikke fikk sove. Hodet kverna og kverna nemlig om det faktum at den siste plassen jeg hadde lyst å være, var i den senga mi. “Makken” har nemlig tatt mæ!! Jeg har sååå innmari lyst å komme meg på veien igjen – og være der!! Sammen med min elskede samegutten som står og venter så trofast på ho mor 🤩
Æ meine..våren er jo endelig kommet til nord for fullt no – og her ligg æ, liksom?? Helvettes økonomi!!!!
Så med ei jæklig uro i kroppen, men med det i bakhuet at jeg har enda en måned med husleie som skal betales, og at jeg må være forsiktig med pengene fremover nå sida utbetalinga kom ei uke tidligere enn vanlig – og at jeg må bare prøve å klore meg fast så godt som det lar seg gjøre fremover – ja det var nok til å forstyrre nattesøvnen til gangs. Men på den positive sida, de timene jeg sov – sov jeg steike godt.. og nå er det en ny, solfylt dag i verden utenfor vinduet mitt, og jeg prøver å finne på noe lurt å gjøre i dag. Skal møte go´venninna i dag også etter jobben hennes – for hun hadde lyst å finne på noe – og det gleder jeg meg til.. men frem til da??? Hmmmmm…
Da er det mårrakaffekos & frisk luft i 3 etasje som gjelder ei stund fremover nå..
Ha en nydeligvakker onsdag, folkens – og ja.. GOOOOD MÅRRA ❤
Akkurat nå begynner jeg å føle at detta må være årets kjedeligste blogg, for jeg føler jeg gjentar meg sjøl heile tida. Men sorry Mac – her er det samme det samme – og æ er steintrøtt igjen!!!
Veit snart ikke hva jeg skal gjøre for å klare å holde energinivået oppe lenger enn til klokka barne-TV.. Ikke for det – på den ene sida, så har jo JEG det egentlig helt ok med å være våken klokka 5 og legge meg klokka 20.. men på den andre sida så er det jo absolutt null sjanse for meg å kunne være sosial.
Et spørsmål jeg tar opp med meg sjøl til stadighet, er hvor stor vekt skal jeg egentlig legge på å bry meg katta om at jeg IKKE kan være sammen med folk lenger enn til det blir ettermiddag. Ønsker jeg den aleinaheta også?? Klarer liksom ikke å bestemme meg, hehe.. og i tillegg så har jeg jo ekstremt lite intelligent å komme med her på bloggen også, når mye av dagen går med til å være trøtt og fri for energi..
Akk ja.. som jeg nevnte til å begynne med, så er jeg da sykt trøtt igjen.. klokka var knapt nok bikka 17 før jeg kjente at energien begynte å dale – og nå måtte det en skikkelig kraftanstrengelse til for å gidde å åpne laptop´en for å fortelle hvor giddalaus jeg er, hehe.
Så jeg sier bare rett og slett takk for i dag allerede nå. Om jeg blir å svime av i løpet av kort tid, eller om jeg står han av til lengre utpå kveldinga, må han Mershk vite.. det får dere sikkert ei grundig innføring i når jeg mest sannsynlig spretter ut av senga i otta i mårra 😜
Legger ved et par YouTube-videoer av ei som jeg har hørt på så langt tilbake som jeg kan huske – og som – i ærlighetas navn har hatt stor innvirkning på hvordan jeg så ut i ungdomstida, og godt inn i 20-årene..
CYNDI LAUPER
Og så en aldeles nydelig versjon av Rammsteins SEEMANN med Apocalyptica feat. Nina Hagen.
Og siden jeg ELSKER Rammstein, får dere deres versjon også 😉
Juppsiyeppz godtfolk – da får æ (snart) dukken her.. Og de andre innleggene mine i dag, finner du her:
I dag har jeg virkelig hatt en fantastisk, herlig tirsdag frem til nå. Det var et nydelig vær allerede da jeg sto opp, og etter frokost fant jeg ut at jeg skulle ta meg en solid luftetur ut. Det var ikke rom for den helt lange turen, da jeg hadde en avtale med go´venninna etter at ho var ferdig på jobb – men det er jo mange, lure plasser rundt her også – sjøl om jeg foretrekker å kjøre langt og lenger enn langt. Så med tanke på at det enda var tidlig, og hvordan sola sto for å slippe å kjøre et sted der det var skygge – falt valget mitt på favorittplassen min, nemlig i ei fjæra i Toppsundet. Sist jeg kjørte forbi der, var det enda himla mye snø – men tenk, i dag var det bart over alt..
Yepp.. i dag er påska offisielt over – og jeg har store planer om å ta litt seriøse grep når det kommer til ega helse nå. Det er jo ikke til å legge skjul på at jeg har levd på et mer eller mindre tilnærma Sukker kick – sugar rush i ikke bare månedsvis, men faktisk år nå..
..fordi det er så sabla mye enklere – og ikke minst billigere – å kjøpe “søppelmat” full av sukker, i stedet for å bruke bittelitt mer økonomi – og ikke minst tid på å finne ut av hva det egentlig er jeg bryter i kjeften.. Og med tanke på at jeg på grunn av den Gastric Bypass-operasjonen jeg hadde for ca 10 år siden, får sukkerdumping anna hver gang jeg spiser noe søtt, er det jo en totalt sykt & idiotisk måte jeg behandler kroppen min på.
Så i dag skal jeg faktisk starte på veien tilbake til der jeg var for et par år sida.. Jeg kommer IKKE til å vri totalt om på levesettet mitt med én gang, for det verken klarer eller ønsker jeg. Men planen er å starte nå med å slutte å spise kjeks med alt for mye sukker, sjokolade eller anna snop til daglig. Klarer jeg meg frem til lørdag i første omgang nå, så vil jeg faktisk bli temmelig stolt av meg sjøl. Kari med bloggen kariengesvik fortalte i et innlegg at hun sleit med abstinenser etter å ha spist for mye sukker – og den der kjenner jeg igjen.. så jeg gleder meg til å komme meg av sukkerkjøret – men fy farao som jeg gruer meg til søthungeren setter inn…
Ha en flotterfin dag, folkens – her blir det en sukkerfri tur ut i godværet, hihi 😉
Skal innrømme at jeg er ikke en person som følger noe særlig med på nyhetene eller saumfarer avisa, men av og til logger jeg meg inn på lokalavisa her – Harstad Tidende. Som jeg har nevnt før, er det stort sett kun +saker i den blekka – altså man må være abonnent for å få lese, og eneste grunnen for at jeg gidder å bruke nettsida deres, er fordi jeg har fått lov til å dele abonnement med noen.
Men altså, over til det som overskrifta antyder.. Fartsbøter.. Er litt nysgjerrig på hva dere tenker der?
Bildet lånt fra nettet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Først kom jeg over ei sak som gjaldt ene nabokommunen, der det i går var tatt 30 stykker på én og samme kontroll fordi alle hadde alt for høy hastighet i en 60-sone.. en mista til og med lappen, da vedkommende hadde hele 95 km/t.
Den neste saken jeg la merke til, var ei tøtta som var tatt i en annen kontroll og nesten mista lappen. Saken der er at det er for ikke så veldig lenge siden satt ned fartsgrensa fra 70 – 60.. noe Yours Truly faktisk la merke til på den første turen jeg hadde der etter at det var blitt omskilta..og veit at den første varslinga om ny sone kommer før en sving, og lenge før det stedet der kontrollen sto..
Dama meinte at det burde vises skjønn, fordi det ikke var gitt ut offentlig varsel om endringene – og at det var vanskelig å følge med skiltene fordi ei heil kolonne av biler skulle ta forbikjøring forbi en syklist.. Hun argumenterte også med at hun kjører den strekninga ofte, og aldri har som mål å kjøre for fort. Mmmmmm.. Greit nok at hun ikke planlegger å overskride fartsgrensa, men seriøst.. i mitt hode tenker jeg at dersom hun virkelig kjører den biten der ofte, BURDE hun ha fått med seg de nye skiltene. Og jeg føler at hun, sammen med resten av de 4-5 bilistene som ble stoppa PÅ EN GANG med unnskyldning om at de TRODDE de lå i en 70-sone, ikke gjorde det en god bilist skal gjøre. Du skal ikke tro – du skal vite – og det betyr at sjøl om du er kjent på ei strekning og har kjørt der en million ganger, skal du like forbanna følge med skiltene. Lurer på hvilken unnskyldning de hadde brukt, om det f.eks hadde blitt satt opp et “forbikjøring forbudt” – skilt i tillegg, og ingen fikk det med seg fordi det ikke sto i avisa, liksom??
Nå skal ikke jeg påberope meg å være en perfekt sjåfør, langt ifra. Og jada, jeg overskrider til tider fartsgrenser.. MEN..jeg kjører aldri “idiot” i tettbebygde strøk eller soner under 80 km/t.. og selv om jeg kjører i bane rundt denna øya jeg bor på nå, gjør jeg mitt ytterste for å få med meg alle skiltene jeg passerer under veis, nettopp for å slippe å bli ubehagelig overraska – som f.eks å bli tatt i fartskontroll.
Hva tenker DU om akkurat denne saken? Burde alle bilistene det gjelder her, sluppet unna med en klapp på skuldra og en liten advarsel, fordi de ikke hadde fått med seg noen offentlig info om endra fartssone? Ja? Nei?🤔
Du godeste – ikke veit jeg hva som skjedde her, men bare sånn helt ut av det blå ble jeg totalt tappa for energi..Going down, liksom.. Jeg har hatt en supertrivelig tidlig ettermiddag og kveld.. ble invitert med av naboen på en koselig kjøretur, som innebar både kaffe & kake – og nydelig hamburger (yepp, i den rekkefølgen – perfekt med dessert først for denna tøtta, hihi 😉)
Men etter at jeg kom meg hjem og fikk satt meg ned – så begynte bare energinivået mitt å dale – og akkurat nå kjennes det ut som det trenger ei skikkelig opplading.
Trur det blir sykt tidlig kveld her – og håper jeg unngår den svartens haupina. Jeg kjenner nemlig at det murrer – men tenker at jeg skal være veldig smart nå, og stenge ned alt og ikke overanstrenge verken øyne eller ører.. Glup plan, ja?
Da sier jeg bare rett og slett takk for følget i dag, alle sammen.. og har du gått glipp av noen av innleggene mine tidligere i dag, finner du de her:
I går var da jeg og kompisen min på en liten mini-roadtrip til Lofoten. Det som er så kjekt med han, er at sjøl når han har fritt er han like tidlig våken som meg om mårran – så da veit jeg at jeg kan melde han grytidlig og spørre om vi skal suse ut.. og så er han klar stort sett på minuttet. Sånne folk TRENGER jeg i livet mitt, hehe..
Så altså – i går var en sånn dag. Jeg fikk jo heldigvis sove litt ekstra i går, men etter at mårrakaffen hadde gjort sitt, melda jeg kar´n – og så plukka jeg han opp før klokka var bikka 9. Og gjett om vi fikk oss en fantastisk, herlig tur – heilt til Å i Lofoten. Og grunnen for at jeg kalte det en kjapp tur i overskrifta, er fordi vi kjørte rett ned og rett hjem igjen, samme dag.. Dessverre var det tåke og regn nesten hele tida.. men vi valgte da å kjøre likevel.
Jeg har vært i Lofoten en “zillion” ganger, både sommer og vinter, så for meg var det ikke det store must´et at det var godt vær. Men jeg syns nå litt synd på kompisen da, for dette var hans første tur ned forbi Svolvær.. men han meinte hardnakka at han syns det var trivelig likevel – for litt fikk han nå se. Så kan vi heller ta en reprise en gang i godt vær.
Det er vel egentlig ikke så mye mer å si – vi skravla, flirte, spiste og studerte – og hadde som sagt en flottersfin dag.. og her er litt av det vi så under veis.
PS..bildene kommer ikke kronologisk etter sted, da jeg tok noen på tur ned, og noen på tur opp igjen..
Jada…mat måtte vi ha 😉
Volandstind sett fra Fredvang… Dit opp skal jeg i år 🤩
For meg betyr det å blogge, å dele av meg sjøl på godt og vondt – sjøl om jeg noen ganger må tenke meg veeeldig godt om hvordan jeg skal fremlegge det jeg tenker..og noen ganger – som i dag – kommer ordene bare ryende ut fordi tankene og følelsene holder på å renne over.. Kanskje noen – særlig de som kjenner meg fra gammelt av – meiner at enkelte ting bør være usagt – men da tenker jeg at akkurat DU slutte å lese bloggen min, dersom du syns jeg blir for drøy..
Som sagt, jeg syns det er greit at dere lærer meg å kjenne ikke bare på “solsida”, men også den litt mer mørke sida av meg. Og av og til er det innlegg fra andre som inspirerer meg til å skrive egne. Denne gangen var det Bunny som trigga noe, med innlegget 3650 dager rusfri, feires. Anbefaler dere på det sterkeste å lese innlegget hans, for han har faen mæ hatt nån kampa ❤
I alle fall..mange veit om at jeg har hatt en “karriere” i rusmiljøet, sjøl om jeg aldri var i nærheta av å være så tungt belasta som Bunny.. som faktisk er en gammel venn av meg, da vi har opphav fra både samme øy og samme by.. Nå skal ikke dette innlegget handle om meg og mitt forhenværende rusmisbruk.. det får bli til et eventuelt annet innlegg. Men det jeg vil fortelle om her – det som ble trigga av innlegget til Bunny, er nettopp alle de som døde.
Av de han nevner, var det nok ikke alle jeg kjent like godt. Og det er mange – mange utenom de som jeg “kjente igjen” i hans innlegg, som jeg har kjent på kompis og venninne-nivå opp gjennom livet, der rusen i en eller annen form har vært medvirkende til at de har gått bort..og det vil bli et alt for omfattende innlegg dersom jeg skulle ta for meg hver og én av de.
Men de jeg vil trekke frem her, er de som jeg har hatt et veldig nært forhold til, menn jeg har vært ekstra glad i og vært sammen med. De kommer ikke helt kronologisk, for jeg “rangerer” de ut i fra hvor mye hver enkelt faktisk betydde for meg, og håper dere skjønner hva jeg mener når dere leser videre.
Here I go:
Den første var en alkoholiker jeg møtte før jeg var fylt 18. Han var en del år eldre enn meg, så utrulig snill som det var mulig å bli, og jeg ble svært glad i han. Det var aldri snakk om noe sex i det forholdet – han var bare tvers igjennom god mot meg på alle områder, og han tok vare på meg – “litjepia”. Han døde av et såkalt fylleslag under et år etter at jeg møtte han.
Neste mann..da hopper jeg over én, til en som var både alkoholiker og som dytta innpå det han kunne finne av dop. Nøyaktig hvor jeg møtte han først gang, husker jeg ikke..men meiner det var “på kaia”..det vil si bokstavelig talt nede på et kaiområde, der spesielt byens alkoholikere har vandra i alle år – og hvor jeg i lange perioder om gangen var fast “inventar”. Jeg var i alle fall i begynnelsen av 20-årene når jeg møtte han, og vi var sammen i tja – et par måneder. Han døde et lite år etter at det var slutt mellom oss – også han av et fylleslag – men sjøl om vi ikke var sammen lenger, hadde han betydd enormt mye for meg den tida vi var sammen.
Og nå tilbake til han som jeg hoppa over. Så fremst jeg ikke har gått glipp av et dødsfall her i byen, er denna fyren den samme som Bunny nevner i sitt innlegg – han som ble tatt av dage på grunn av penger, og dumpa i et rør der det rant ei lita elv. Han – i lag med meg – dreiv med dop da vi møttes.. Vi bodde (faktisk temmelig rusfrie) sammen i 1,5 år – men han tykje skal vite at det var ikke bare en dans på roser, akkurat. Men sjøl om jeg var kommet følelsesmessig over han, og han ble drept mange år etter bruddet mellom oss, så tok jeg det ganske tungt.
Så til han siste.. Det er den vanskeligst historia jeg drar med meg, fordi jeg fikk aldri mulighet til å få han ut av systemet. Han er den første mannen jeg med hånda på hjerte kan si at jeg har elsket.. og beklager, men ho som aldri gråter, kjenner at tårene faktisk triller nå når jeg forteller om han. Han var noen få år eldre enn meg, og jeg var ikke så jæklig gammel når vi møttes, knapt nok fylt 18 – selvfølgelig under en heidundrende dop- og fyllefest. Jeg forelska meg tvert.. og vi hang sammen til og fra i mange, mange år. Aldri som offentlige “kjærester”, men når tid og stunder passa for oss begge – faktisk i alle periodene mellom mine andre forhold, tilbrakte vi mye tid sammen. De første årene var han nok langt fra der som jeg var følelsesmessig – tvert imot, vil jeg tro. Men et eller annet sted under veis, hadde nok jeg gått litt i blodet hans også, og ordene hans den siste gangen vi hadde vært sammen hjemme hos han, er for evig brent inn i hukommelsen min. Jeg lå på armen hans og jeg husker vi lå å glodde opp i taket og filosoferte om livet, da han bare ut av det blå utbrøt “Faen Helene, at æ ikkje skulle ha sett..virkelig SETT dæ før..allerede første gang vi møttes.. Æ er faen mæ sykt glad i dæ, men æ kan ikkje gjøre detta..æ er for ødelagt til å klare å takle et forhold”
Og ja, det var han.. et langt liv med rus kan virkelig ødelegge et menneske på så mange måta. Og han hadde aldri nåkka ønske om å engang prøve å komme helt ut av det. Ikke egentlig.. Så jeg tok et jævlig tungt valg, nemlig å vende ryggen til han og forsøke å gå videre i livet mitt. Det var ikke det enkleste å gjøre, og jeg ble absolutt ikke rusfri sjøl heller med det første. Men tida gikk, og etter hvert ble jeg sammen med faren til guttungen. Men sjøl hvor utrulig glad jeg ble i han som jeg faktisk gifta meg med etter hvert, levde minnet om han andre i hjertet mitt. Og når jeg da mange år etterpå fikk høre at han var drept – faktisk natta til 29-årsdagen min – skamslått, sparka i halsen og til slutt kvelt og dumpa bak ei kirka her i byen.. vel – da brast nån bånd hos denna tøtta. Jeg stengte helt av.. Jeg gråt ikke – faktisk tok det mange, MANGE år før jeg klarte å kjenne på sorgen og savnet etter han, og da kom også tårene. Jeg savner han som sagt den dag i dag.. fordi jeg fikk aldri muligheta til å gjøre meg ferdig med han mens han var i livet. Men jeg har nå akseptert at han kommer til å bo i hjertet mitt for bestandig, og at jeg kommer til å fortsette å felle en tåre eller tre, hver gang jeg henter frem minnet om han ❤
Så ja – det har dødd nån menn i livet mitt. Og dette er da kun de som har betydd noe for meg følelsesmessig ut over det å være bare venner. Jeg har ikke vært i en eneste begravelse for noen av de – og heller ikke felt en eneste tåre for noen andre enn han siste her.
Om det er lurt? Han tykje veit.. men sånn er det nå bare, og jeg sitter aldri å tenker tilbake på noen av dem og føler meg deprimert. Nope! sånn fungerer ikke jeg.. fortid er fortid når det kommer til det aller, aller meste i livet mitt.
