Etter den supertrivelige turen sammen med go’venninna tidligere i dag, endte det opp med at jeg “flytta” til ho for ei stund. Hun er nemlig gubbefri hele neste uke, og argumenterte med at var jeg sammen med henne, fikk jeg både selskap og muligheta til virkelig å slappe.. Hun er nemlig utrulig snill og flink til å ta vare på meg.
Så etter en liten tur innom leiligheta mi for å hente ting & tang jeg kan få bruk for de nærmeste dagene, dro vi hjem til henne.. Og ikke lenge etterpå melda søstera hennes – som bor 2 steinkast unna – og lurte på om hun (vi – men det visst ikke ho da) ville ta en kaffe på verandaen, før hun la seg. Hun jobber som nattevakt på samme sykehjemmet som jeg jobba for tidligere – og da er det jo litt viktig å få sove seg opp før vakta starter. Og kaffe på verandaen ville go´venninna ha..og selvfølgelig jeg også – så da tok vi kaffekoppene med oss og tusla oss de to steinkastene opp.
Et nydelig vær fremdeles – meeeen..nok snø å ta av, da.. Sykehjemmet jeg snakker om i bakgrunnen – og huset til venninna mi foran i bildet.
..tja..kanskje liiitt mindre på andre sida av fjorden..eeeh..nei egentlig ikke..
Det var supertrivelig å skravle litt med søstersen til venninna.. er ei stund sia sist. Og mens vi satt der, kom den nesten 14 år gamle pusegutten demmes – Brutus – også kalt Bibbi – å nysja litt på hva vi holdt på med.
Og nå er vi tilbake hos venninna – som har gjort sitt ytterste for å skjemme meg bort.. pølse & egg på brødskive..nammmmm 😍
I dag var jeg såååå heldig at go´venninna mi melda og lurte på om jeg var i form til å kjøre en tur.. HUN bak rattet – og JEG på passasjersida.. Ja gjett om jeg var i form til det!! hehe.. Det ble en sykt trivelig tur..selv om det var litt “rart”, siden det vanligvis er jeg som kjører. Men gjett om jeg storkosa meg, og turen gikk langs den ruta jeg og hun ofte har kjørt..ut av byen, over Storjorda og videre gjennom Borkenes og rundt Nupen – med et lite kaffe-slarve-stopp hos brorsan underveis.
Ble ikke tatt så veeeldig mye bilder, akkurat – men her er snille venninna som var innom eine stasjonen og fixa meg kaffe..
Ok folkens – som jeg nevnte i forrige innlegg – som bare var quiz til mårrakaffen, hadde jeg ikke den natta i natt, som jeg hadde håpa på. Det er litt vanskelig å sette ord på hva jeg tenker nå i etterkant, men jeg skal forsøke.. for jeg hadde nemlig MARERITT!! Skikkelig ekkelt, mørkt mareritt – der jeg sleit som faen mot mørket som prøvde å overmanne meg – ta bolig i meg.. og jeg våkna totalt utmatta etter noen timer, med en enorm angst i meg. Når det blir sånn, bare MÅ jeg ha lys.. Ikke fordi jeg trur at noen gjemmer seg i mørket – men fordi jeg er redd for at mørket skal..jeg veit ikke..konsumere meg?? Finner ikke bedre ord. Så da er det på med flombelysning, til jeg klarer å roe meg såpass at jeg innser at “faren” er over..
Å ha mareritt er jo dessverre temmelig vanlig for mange – men det som er så jævlig her, er at når jeg begynner å få disse marerittene – som regel etter en lengre periode med hodepine, er det fordi jeg VEIT at når mørket truer, er det underbevisstheta mi som prøver å fortelle meg – eller advare meg mot noe..de gjenspeiler mørket i meg – og advarer om at jeg atter en gang er på feil kurs..
Et par, tre eksempler.. 1.Da jeg bodde i den lille, søte gule hytta nede i fjærsteinene for noen år siden (noen husker kanskje det), sleit jeg nesten hver natt med mareritt, og ikke farsken at jeg takla å legge meg med lyset av. Når jeg gikk meg sjøl etter i sømmene, innså jeg at jeg var på totalt feil sted i livet – både når det kom til fokus på ting og hvor jeg bodde. De som var rundt meg, husker kanskje at jeg sa – før jeg engang hadde flytta skikkelig inn – at her kommer ikke jeg til å bli værene. Men jeg prøvde å “overkjøre” meg sjøl..prøvde å trives – og prøvde å ha det bra – men det hjalp ikke.. Og tenke seg til – da jeg sa opp og fikk kjørt vekk & kasta ting, og flytta på meg – alt i løpet av ei uke – forsvant også marerittene.
2. ..(søstersen var vitne til detta, så hun har nok kunnet sagt en ting eller to om “oppførselen” min..) For noen år siden, mens hun og kjæresten bodde i huset etter morsan, ble det til at jeg bodde der ei stund sammen med dem. Jeg hadde slitt med litt gruble-hodepine i en lengre periode, og mens jeg bodde der, kom mørket og marerittene tilbake.. Hun kunne fortelle meg at jeg hoia og ropte så mye til tider, at hun hørte meg gjennom soveromsveggen..og bare rein lykke at jeg ikke holdt hele huset våkent. Det gikk en periode, men så måtte jeg sette meg ned å tenke over livet mitt igjen – og innså at det var heller ikke der jeg var meint å være.. Ny flytting – og mørket forsvant..
3.. Denne er nok den tyngste å svelge, for den haupina og disse marerittene kom bare noen få uker etter at jeg for et par år siden hadde flytta sammen med han som da var “the one”. Svarte f**n som jeg bala og hoia, og jeg er sikker på at jeg skremte halvveis vettet av kar´n første gangen det skjedde.. og det var ikke få gangene at jeg måtte trekke ned på sofa for å få lyset rundt meg.. Og veit dere? Da han kicka meg ut av forholdet, forsvant også mørket..og akkurat det er litt sårt å tenke på, at underbevisstheta mi faktisk visste hele tida at det var ikke der heller jeg hørte hjemme..
Etter det, har det vært rolig rundt meg..men nå er da marerittene begynt igjen. Egentlig burde jeg vel ikke være så veldig overraska, da jeg i lang tid hatt den haupina som forteller meg at jeg ikke er på rett kurs i livet. Så hva nå? De som nå har fulgt meg ei stund, veit jo om denne haupina og grublinga mi..og litt mer grubling blir det nok, men jeg tar det faktisk som et tegn på at nå MÅ noe gjøres.. Jeg har en liten plan for de neste 2 – 3 årene..men det er enda en liten bit igjen før alt der har falt på plass, så nøyaktig hva planen går ut på, får bli et senere innlegg – når (og hvis) jeg får det til sånn som jeg håper..
Huffers..ble et depressivt innlegg detta, da.. men sånn er nå bare engang livet av og til..
God søndag der ute – veit det ikke er så mange dagene siden forrige spørsmål & svarrunde fra meg..men i dag følte hauet for ei ekstremt myk tilvenning til dagen og livet. Jeg var jo kommet meg til køys før klokka 21.30 i går kveld – men natta ble absolutt IKKE den mest optimale. Det kommer et lite innlegg om den seinere – for akkurat nå kjenner jeg at jeg makter ikke rote opp i gørra.. må få bytta ut blodomløpet med koffein først, hihi.
Så buckle up folkz – nå får dere lære enda litt mer om meg 😉
Dagens runde er “stjælt” fra Heidisverden…klikk på linken for å komme til hennes svar..
Svar: Helene Harrysdatter 😉 Nope – jeg bruker ikke fornavnet til vanlig, jeg..
Spørsmål 2: Fortell om noen du virkelig beundrer?
Svar: Uten tvil et vennepar av meg, som jeg har kjent nesten hele livet. Da spesielt HUN, fordi familiene våre har fulgt hverandre store deler av livet.. De ble et par da hun ikke var stort mer enn en jentunge – og de holder sammen den dag i dag.. Måten de har klart å vokse parallelt MED hverandre, i stedet for å vokse FRA hverandre, er fantastisk å se på. Han kjenner jeg som sagt ikke SÅ godt, men jeg veit jo at hennes liv har absolutt ikke vært noen dans på roser, og måten hun har takla alle livets utfordringer på, sykdommer – både egne og dattera deres sin – og alt anna gørr som har dukket opp, gjør meg full av beundring. Og på toppen av det hele er de (og han Monsen) “guruene” mine når det kommer til å ta i bruk naturen ❤
Spørsmål 3: Hva er/var det beste med din mamma og pappa?
Svar: Vel – morsan var ei utrulig sterk dame på så mange områder..først kjempa ho seg gjennom et voldelig forhold med farsan, deretter ble ho aleinamor i et lite bygdesamfunn..(med opprørske unga så det holdt!), som det faktisk krevde en sterk ryggrad for å kunne “stå han av”.. Og fatter´n? Joda, han var absolutt en jævla Satan når det kom til mange ting, men har det ikke vært for han, har jeg nok aldri fått den grunnleggende kjærligheta for naturen.. og ikke minst ståpåviljen..for den kar´n nekta å gi seg, uansett f**n hvilke hindringer som ble lagt i veien for han..
Spørsmål 4: Hvordan vil du helst bli trøstet når du er lei deg?
Svar: Kommer helt an på hva jeg er lei meg for.. noen ganger er det sykt godt med en god klem og ei solid skravlestund for å få ut litt gørr..andre ganger vil jeg bare få være i fred og slikke sårene..
Spørmål 5: Hvordan så rommet ditt ut når du var liten?
Svar: Hvilket av dem? 😜 Så mange ganger som vi flytta, husker jeg faktisk ikke et eneste rom.. Men jeg husker broren min (som er 10 år eldre enn meg) hadde et dødskult rom da vi bodde på den gården faren min kom fra.. Han hadde jo masse duppedingsa – og MUSIKK..så æ kunne stå i senga hannes å hoppe og danse til ABBA mens æ var overbevist at æ var MINST like fancy flott som ho Agnetha Fältskog, hehe
Bare innom en mini-mini-tur for å ønske dere alle ei riktig god natt. Jeg har fortvilt prøvd å holde øyan åpne lenge nå..med det som mål at jeg skal prøve å vente til etter kl.22 før jeg legger meg. Æ meine – herrefredogfaaaader da, at det skal være så himla vanskelig.. Kor gammel ER æ egentlig, hehe..
Men dessverre – det ser ikke ut som om jeg klarer den bragden – for akkurat nå – litt over 21.15 er jeg så sterr på auan at jeg ser nesten i kryss..og den jækla haupina har hoppa på mæ igjen.. Eineste grunnen for at jeg fremdeles sitter (om enn temmelig lettere henslengt) er fordi jeg skulle prøve å bruke litt ekstra tid av kvelden for å lage dette innlegget. Men DET var jo temmelig kjapt gjort, da.. og nå må jeg bare krype til korset å innrømme at jeg holder faktisk ikke ut lengre..
Da er det jaggu begynt å nærme seg kveld – igjen.. og heldigvis for det, for dissa dagene går da altså i sirup. I tilfelle noen IKKE har fått det med seg, så hadde jeg da en liten operasjon på onsdag – som gjør at jeg må holde meg mest mulig i ro ei stund.. Siden inngrepet var oppe på innsida av låret, får jeg faktisk ikke lov til å begynne å gå turer før etter ca.2 uker.. O´akk-O´ve..hehe..
Dagen i dag har egentlig vært veldig grei..våkna sykt tidlig – men klarte jo heldigvis å få sove igjen etterpå..og etter at frokosten var fortært, har det bare vært fokus på lesing, blogging, eting, lesing, blogging.. ja du skjønner tegninga..og akkurat nå har jeg et lite etegilde for meg sjøl.. Kjeks, smågodt, potetgull & melk 😁
Dessverre hadde jeg en kort runde midt på dagen i dag, da jeg plutselig ble kjempesliten..”Slapp i fesken” og litt smårød & varm i fleisen. Ingen feber – men tenkte at det var vel kroppen som ikke var helt fornøyd med ett eller annet. Så da var det bare å fortsette som før – horisontalen på sofa. Blir antagelig så drittlei denna sofa før rekonvalesensen er over, at jeg læmper den ut og setter fyr på den!! 😜 Men hva det nå enn var som flaug i meg, så gikk det over igjen etter ei stund – og nå føler jeg meg helt grei igjen..men en smule utsvetta etter balinga mellom puter & pledd. Og da tenker jeg at det kunne jo vært kjekt med en dusj..bare så sabla synd at jeg fikk streng beskjed om å ikke dusje den første uka.. Hmmmm..joda, det går jo greit med såpe & klut, da – men jøsses – akkurat nå skulle jeg gitt mye for å få lov å trutne skrotten litt.. Akk ja!! Får vel bare prøve å late som om jeg er ute på telttur – for jeg kan låvv ju at DA er det ikke mye dusjing akkurat..
..og som vanlig – linkene til de andre innleggene mine i dag:
…jaja..når man holder på å kjede gørra ut av seg, er det bare å peise på med positive avledningsmanøver-taktikker.. Som å leke meg med fotoredigeringsprogrammet mitt 😉
…først av alt – dette er IKKE reklame på den måten at jeg får noe igjen for det..kun gleden av å prøve å hjelpe..
Og dette innlegget er nok hovedsakelig for de som bor rundt om kring i distriktet her jeg komme fra..men håper å nå litt frem uansett.. Personlig er jeg ikke inne på dette med LAN i det hele tatt.. annet enn at jeg kjørte guttungen fra Harstad til Hamar et par ganger, på TG (ka man ikkje gjør for sine håpefulle).. The Gathering som ble holdt i Vikingeskipet før sjukdom og anna elendighet datt over landet. Aner faktisk ikke om det blir arrangert i år – og det har heller ikke noe betydning for dette innlegget.
Det jeg snakker om her, er HålogaLAN.. et lokalt LAN arrangement som skal avholdes her i Harstad for 6. år på rad – nærmere bestemt i Stangneshallen i påskehelga, 15-17 april 2022.
Bildet er lånt fra nettet..og satser på tilgivelse for stjælinga, da det er godt meint..
Jeg syns faktisk dette er et utrulig godt tilbud for de som har interesse for gaming – og syns det er skrekkelig synd dersom årets arrangement blir avlyst fordi det ikke er blitt nok påmeldte.
Så med dette innlegget håper jeg at flest mulig som enten gamer sjøl, har avkom – eller kjenner noen som de veit er gamere, kunne tenke seg å tipse videre om dette – og gjerne dele innlegget. Seriøst – det er ikkje enkelt for ungdommen å finne fornuftige ting å henge fingran i, dersom dæm faktisk ikkje er klar over tilbudan tenker æ..
Link for å kjøpe billetter finner du HER Og link til Facebookgruppa deres finner du HER
Og etter det jeg kan se, trenger arrangørene også flere frivillige.. just sayin´ 😉
Dette er et innlegg jeg har gleda meg lenge til å skrive.. for tenke seg til..i dag er bloggen min 5 år.. WOHOOOO & HIPPHURRAAAA!!
Jeg har jo en annen, gammel blogg som ikke har blitt oppdatert på disse 5 årene..og det jeg EGENTLIG hadde tenkt da jeg starta å blogge på nytt, var en rein frilufts- og roadtripblogg.. men har jo innsett med årene at kombinasjonen med at jeg ikke er like aktiv hver uke når det kommer til å være på tur – og det faktum at jeg er ALT for glad i å skrible & skravle – vel, da måtte det bli en “sånn er livet mitt på godt & vondt” blogg i stedet. Hvor lenge jeg holder koken, er ikke godt å si – men jeg håper jo at jeg klarer å holde liv i min zoetic´e verden i mange, mange år til. Og jeg skal innrømme at det er jo både morsomt og inspirerende å se at jeg nå som regel befinner meg en plass mellom 20 og 30 på topplista på blogg.no..for ikke å snakke om de to siste dagene, da jeg faktisk har klart å bølle meg vei inn på 18 plass.. 😁
I alle fall.. i dag er det bursdag..og du skal ikke se bort i fra at jeg kommer til å bruke det som ei veldig god unnskyldning for å spise litt snop etterpå.. Egentlig skulle det jo vært kake, men det har jeg ikke, så lørdagssnopet får holde, tji-hi 😜
Og her deler jeg nå det aller første innlegget mitt, fra den 19.mars 2017
King Blaze, ja.. Hvem av dere husken han, mon tro? Min elskede, elskede Konge..
Foto-shoot på Klåpheia
Han ble dessverre et alt for omfattende og dyrt restaureringsprosjekt for meg..og ble til slutt solgt tilbake til en tidligere eier – som skulle få han opp og gå igjen. Hvordan det prosjektet har gått, aner jeg ikke..og det er kanskje like greit, for jeg savner faktisk kongen min den dag i dag..
Siden han tross alt var en stor del av bloggen og livet mitt, tenker jeg det er på sin plass å hedre han også litt i dag.. derfor legger jeg ved to små videosnutter fra YouTube-kanalen min..
Nummer en er et glimt fra den første, skikkelige testturen jeg gjorde med han i skauen ovenfor huset etter mora mi hjemme på Årbostad..på tur ned fra Kollan (..æ veit..bildet fremme på videoen her, passa ikkje inn..)
Og den siste er etter at han tok kvelden for godt.. Clutchen slutta totalt å fungere, og brorsan måtte komme å slepe meg sånn bortimot 3 mil.. Videoen er fra de siste minuttene da vi prøvde å få han bøksa på plass nedpå eiendommen til brorsan..med andre ord..King Blaze´s siste reis.. ❤
Yuppzijeppz og gratulerer med dagen, bloggen min 😊
Som jeg har nevnt før, er jeg egentlig litt av en mårrafugl..og syns det er koselig å være oppe så tidlig at jeg kan være vitne til at verden våkner til liv. Men alt med måte!! For i mårres spratt øynene opp klokka 4… Ojojoj, da.. Ute regna og blåste det som bare det, og siden jeg bestandig har minst ett vindu åpent – fikk jeg været temmelig tett på meg.
Jeg tok meg en kjapp tur på badet for å gjøre mitt totalt nødvendige, og så tusla jeg meg tilbake under dyna for å se på gardinene som blafra og kose meg med de gode lydene rundt meg..regnet som tromma på ruta, akkompagnert av den hule basstonen til vinden.. Og tenke seg til – jeg sovna igjen..og sov til 6.30. FANTASTISK!
Så nå er mårrakaffen klar – og jeg er klar – til å nyte lørdagen i slow motion (jada, æ veit æ må ta det med ro i mange daga til 😉) og titte litt på livet utenfor. Veit ikke med dere, men jeg ble skikkelig happy av den “sitronen” som hasta forbi her.. Gult er kult, og en skikkelig glad-farge 😊
Og ja..forresten… GOOOD MÅRRA alle dåkker flotte folkan der ute ❤️
