Har du noen ganger våknet opp og tenkt bare “BLARGH”..dette GIDDER jeg faktisk ikke – og så hatt mest lyst til å bare krype under dyna igjen – og snu ryggen til hele verden? Regna med det, ja.. Men så er det jo ikke bestandig man kan det, da..altså bare ignorere livet og legge seg å sove igjen..
Og sånn hadde jeg det i mårres..
Jeg våkna opp grinete. Eller NEI – ikke grinete, bare..lei..sliten..trøtt..og hadde absolutt ikke mye lyst til å stå opp. Men klokka var nesten 9, så jeg hadde jo sovet temmelig bra, enda jeg ikke kom meg i seng før klokka var nærmere 1 (som jeg skreiv om i forrige innlegg). Og siden jeg hadde en avtale med go´venninna når hun engang våkna utpå formiddags-mårran, var det bare å innse at jeg måtte komme meg ut av loppekassa og starte dagen.. Men humøret ble ikke akkurat bedre da jeg titta ut av vinduet..for det var jaggu begynt å snø igjen. DA kjente jeg at jeg begynte å bli grinete, da. Ikke sånn super-sint eller no sånt, men mer sånn iltert demonstrativt mens jeg mostra på både verden og værgudene – som for øvrig ignorerte meg totalt der jeg småtrampa rundt i leiligheta og venta på at mårrakaffen skulle bli ferdig..

Nei-nei-nei..og atter nei!!! Hva er det egentlig med meg?? Vi veit jo alle at enkelte dager møter oss dessverre sånn – og da har man faktisk valget om man skal la seg provosere eller ikke, over ting man faktisk ikke har noen kontroll – eller innvirkning på.

Så da jeg fikk slurpa innpå den første koffeinen, begynte hauet mitt å funger litt – og jeg tenkte:
Blir jeg mindre sliten og lei av å trampe rundt og være irritert, sur og grinete? NEI..!
Blir “vondt ene” mindre og diagnosene å forsvinne når jeg hytter med knyttneven mot universet? NEI!
Får jeg gjort noe for å stoppe snyen som kommer? NEI..!!
Hmm..så jeg må altså bare godta at jeg ikke er allmektig og kan altså ikke, på noe som helst vis få gjort noe med mye av det som skjer i og rundt livet mitt?? JA!!!
Du godeste!! Okey, da…da får bare verden & universet styre med sitt – og så får jeg konsentrere meg om de tingene jeg faktisk KAN gjøre noe med..

Vipps..deeeer var jeg like blid igjen – wohoooo ❤️

I går ble det altså en ekstremt lang dag.. Ikke at jeg gjorde så mye vettugt, men herrefredogfaaaader, da.. Jeg våkna jammen før klokka 4 på….eeh..mårran (midt på natta, spør du mæ) og ikke søtten at jeg fikk sove igjen. Så jeg lå og rulla & tulla att og frem – og til tider med føttene nesten bokstavelig talt opp & ned etter veggen..til jeg til slutt ikke gadd mer, og sto opp og kokte meg kaffe..men da var klokka heldigvis begynt å nærme seg 6.
Og det mårrajårret kan du lese mer om i det innlegget HER.

Men i alle fall…når jeg hadde kosa meg lenge nok med mårrakaffen…og frokost..var det på tide å hyre på seg og gå ut for å se om jeg fant bilen min under all snøen..

..og joda..fant han, gjorde jeg..men bilen er temmelig høy i forhold til meg..og det var så høye skravler som hadde lagt seg oppå han igjen, at det var reine skyskraperen..

..så jeg måtte faktisk klatre meg opp på taket for å få av alt av snø, spesielt på reservedekket jeg har der. Så jeg er glad for at jeg er så myk og “spretten” i kroppen som jeg tross alt er – for ved å bruke slepekroken og hendel/håndtaket på bakluka som “trinn”, kom jeg så høyt at jeg fikk famla meg frem til takgrinda og tatt tak i den, og dermed heist meg opp (neida bror, æ la IKKJE heile kroppsvekt på handtaket😉)

Må nu bare flire, for jeg var garantert et syn der jeg vagga rundt på kne på taket og drefsa snyen rundt meg..(i alle fall hvis æ skal bedømme etter de blikkan æ fikk fra en del forbipasserende) 🤣

Meeen..både tak & dekk ble fritt for sny – og jeg kom meg ned igjen med en stil & eleganse som en..hmm…tjaa..eeeh..æ trur ikkje vi snakke meir om det 😉

Da jeg var ferdig med økta, var det bare å tusle seg inn og innta badet ei stund, så jeg fikk fixa meg litt – og så bar det ned til den vanlige fredagsdaten med eine venninna mi. Vanligvis bruker jeg å koste på meg noe søtt til kaffen – men nå er jeg temmelig lei alt som heter kaker og sånt etter jul – så jeg endte faktisk opp med å kjøpe en halv kyllingwrap.

Den var sykt god – OG jeg klarte å spise opp alt ❤️

Da jeg etter hvert forlot venninna, kosta jeg på meg en liten kjøretur..og tok meg to små “strekke-på-føtter’n-pauser, og knipsa noen få bilder underveis.

Deretter dro jeg hjem, med det for øyet at jeg skulle få i meg litt sein middag og ta tidlig kveld. Jau dærsken!! Etter en ekstreeemt sein middag, blei det nå både lesing…strikking…glaning på en serie…svare folk på bloggen…og ikke minst litt Facebook-spilling og TikTok-scrolling 🙈
Så klokka var nesten 1 i natt, før jeg fikk dratt bakenden min bort til senga og endelig fikk meg litt søvn, hehe.

Noen av dere husker kanskje at jeg sånn i forbifarta har nevnt at jeg rett før jul hadde vært og jobba litt som pakkehjelp på blomsterbutikken til eine venninna mi..

..og i går var jeg nede å hjalp til litt igjen – og denne gangen var det varetelling..
Oh du godeste, hehe..
Det er ikke så enormt langt fra der jeg bor til sentrum der butikken ligger – så jeg gikk – eller delvis grynna meg nedover i snykovet, på under10 minutter. Og når jeg sier grynne – så mener jeg grynne..for det har altså lava ned så himla mye snø nå, at brøytemannskap har ikke hatt nubbesjanse til å ta unna etter hvert..og det første hindret jeg måtte forsere, var rett utenfor ytterdøra mi..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

..meeen…hehe..vi har 2 innganger på blokka, så jeg snudde tvert og gikk ut på andre sida av bygget i stedet, for der er det mer trafikkert med både folk og biler – og dermed mer opptråkka 😉

Så var det den tellinga, da.. Jeg har aldri vært med på sånt før – men fikk nå ei kjapp opplæring, og så var det bare å la det stå til.
Det er jo såååå utrulig mye flott inne på den butikken hun har sammen med ei anna tøtta..så her gjaldt det bare å sikle minst mulig, holde tunga i den rette munnen – eller no sånt – og telle i vei.

Synes egentlig at det gikk ganske greit – men å telle ett og ett av de derre kortene som det var hundrevis av, var vel kanskje det “værste” og tok selvfølgelig mest tid.

Etter ei stund ble det jaggu kaffepause med nogo attåt..

Og så var det bare å telle videre, og fylle liste etter liste..

..og sett sånn – fikk sannelig mer å stappe i truten etter hvert.

Jeg fikk velge akkurat det jeg ville ha, men turte ikke gi meg i kast med noe mer enn vårruller, for det gagnet ingen om jeg skulle reagere på maten og bli sjuk.

Så var det bare å telle-telle-telle ferdig for dagen..og før det ble lukket & låst og alle gikk hjem, fikk jeg ærbødigst lov til å forevige de tre nydelige tøttene jeg jobba sammen med.

Den sprudlende madammen i trappa er ho venninna mi som eier butikken sammen med ho smilende dama i bakgrunnen..og the Lady in Red er ei supertrivelig tøtta jeg ble kjent med i fjor – som faktisk er fra samme bygda som meg.. verden ække stor, gitt 😉

..akkurat nu, klokka 6 om mårran – har jeg ei fantastisk, rolig stund for meg sjøl..

..i mørtna, med kun levende lys på bordet og kaffe i koppen..

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

..og ei myk stillhet på utsida.

Gooood mårra alle dåkker flotte folkan som les detta ❤️ Ha en nydeligvakker dag

Forbaska fibro-fingra, si bærre æ.. I går ettermiddag skulle guttungen komme innom for å sjekke denna lap´topen min som aldri klarer å bli friskmeldt. Noen husker kanskje et innlegg fra midten av desember, der den tykjepelken (laptop´en – ikkje guttungen) nekta å la seg koble på nett.. Vel – etter det har guttungen hatt den hjemme og testa den – men da fungerte den fint, så det var ikke så mye han fikk gjort. Men da jeg fikk den tilbake, tok det ikke lange stunda før den begynte å protestere mot internettet igjen..og i går skulle da han sønn komme etter jobb for å sjekke nett-tilgangen på huset her.

Og siden mammahjertet gleder seg like mye hver gang han kommer, hadde vi avtalt at han skulle ta seg tid til å spise litt middag her..som SKULLE være kjøttdeig & spagetti..
Haha..jauda…som sagt, forbaska fibromyalgi og dertilhørende fibrofingra..for like før kar´n skulle komme, skulle jeg sjekke om spagettien var ferdig – og tenk – KABLAM!! der skled glasslokket glatt og elegant mellom fingrene mine og gikk i (nesten) tusen knas på kjøkkenbenken – så det spruta små glassbiter over all maten på ovnen.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Æ ville grine!!!
Både fordi guttungen snart skulle komme inn døra, og nå måtte jeg begynne å leite febrilsk etter noe annet jeg kunne lage i full fart..og det er ikke bare-bare i mitt hjem, der kjøleskapet lider hungersnøden både titt og ofte..men også fordi jeg hater å kaste mat, nettopp fordi jeg ikke har råd til å kjøpe så mye.
Jeg “berga” spagettien, fordi den kunne jeg skylde i vann – så det blir min middag i dag.. men både kjøttdeigen og sausen gikk i søpla.
Heldigvis fant jeg noen hjemmelaga kjøttkaker i fryser´n, så da ble det kjøttkaker & makaroni i brunsaus..og med litt nyrørt tyttebærsyltetøy til, var det absolutt etanes.

Så det endte jo bra til slutt, da..både med middagen – og med laptop´en. Guttungen fant ikke noe feil med nettet, så da resette han nettverkskortet mitt – og wohoooooo…no slipp æ å sitte og blogge på telefonen ❤️

I går var det enkelte steder her, det som på godt nordnorsk kan kalles et hællsikkes vær..i alle fall i følge mange. Og joda, på disse enkelte, utsatte stedene var det i støytene sånn vind og snykov, at man knapt kunne se meteren foran seg.

Men nå har det seg sånn at jeg ELSKER vind..og gjerne i kombinasjon med bølger..så jeg sala gampen og dro ut på litt vær-jakt. Og det fant jeg da, hehe

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Selvfølgelig kunne jeg unnvært de harde, innpåslitne snykornene som av og til pisket med i fjeset – men duuuuh så hærlig det var likevel ❤️

Mens jeg sto der å glante mot en tidvis utvisket horisont, kom det ei vakker ørn seilende forbi. Fugler er jo ikke akkurat det jeg er flinkest til å fotografere – og særlig ikke mens de er i fart..men fikk knipsa noen likevel, før den forsvant mot ukjente mål.

Dette bildet under her, ligger på Instagram også..

Småfrossen, småblaut og småsulten – men oh så happy, måtte jeg til slutt trekke inn i bilen igjen..der skifta jeg først på beina, og deretter ble det litt medbrakt lunsj, i form av julebrød (som jeg fikk hos snille brorsan i går) med masse meierismør og selvfølgelig kaffe..

Og god & mett og med varmen i kroppen, ble de blaute sokkene lagt til tørk..

..og jeg satte kursen hjemover, klar til å møte resten av dagen med fornyet energi ❤️

I mårres da jeg sto opp, hadde det snødd ganske mye på kjøkkenvinduet mitt…og det var faktisk reine kunstverket som åpenbarte seg. Noen av dere husker kanskje at jeg tegna bl.a et motiv med ei hytte med ei kalk- /glasstavle-penn på vinduene før jul?

Vel – snøen som hadde lagt seg på ruta, dannet en fin bakgrunn…og ved å holde kamera i en vinkel som fikk lyset fra et gatelys akkurat bak ene vinduet i tegninga – kan i alle fall jeg med min fantasi, forestille meg at jeg kommer ut av skauen og ser at det skinner hjemmekoselig fra ei lita hytte inni der 😉

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og bare sånn for å vise dere – sånn så det ut da jeg akkurat hadde tegna det.

Som jeg så vidt nevnte i det forrige innlegget mitt, var jeg ute av heimen store deler av gårsdagen. For jeg hadde avtalt med ei venninne at vi skulle trø oss en tur på formiddagen, i det flotte turområdet vi har her, som heter Folkeparken..og seinere på dagen, skulle jeg bort til brorsan og se om det var mulig å berge de reimene under panseret som jeg har “gnægd” om her ganske lenge nå..

Vel, det første først.. Venninna mi skulle plukke meg opp etter jobb…og hun er ferdig klokka 12 på tirsdager, så vél 10 over 12 ringa ho og sa ho sto uttafor, så da var det bare å jogge seg ned alle 3 etasjene – og så surre vi oss opp til parkeringa der man starter fra.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Og sååå var vi i gang med årets første venninnetur..med masse latter og skravvel.

Det er jo mange forskjellige veier og løyper å kunne velge mellom, men vi valgte ei som er ca. 4,5 km rundt…med litt løs snø å gå i…men godt preparerte skiløyper for de som driver på med sådanne fysiske utskeielser 😉

Måtte bare ta et bilde av dette koselige hyttegjerdet vi passerte..

Som æ sa…maaange veia og løyper man kan nå via Folkeparken..

Ruta vi gikk, går i en slynge…eller hva man nå vil kalle det.. Vi starta ca ved den blå prikken, fulgte den veien som ligger mot den røde streken opp..og den som ligger ved den grønne streken nedover..

Ca halvveis – akkurat i krysset/spissen merka med smilefjes, står Katedralen..en av mange flotte gapahuker som er satt opp rundt om kring i området. Og det måtte vi selvfølgelig pause litt..

Så var det å vandre den “grønne” veien videre mot parkeringa igjen…og jeg prøvde å fange en skiløper som nettopp hadde susa forbi oss..men det gikk ikke, på verken den ene eller den andre måten 😉🤣

Når vi begynte å nærme oss startsted et, passerte vi denna sjarmerende hytta, med adventslys i vinduene.. Sååå koselig..

..og på tampen grynna jeg meg gjennom snø opp til leggene, for å forevige det is og snødekte Harstadvatnet..

..og noen harespor..

..før jeg harehoppa…eeh..grynna meg tilbake til venninna, og så traska vi oss de siste metrene tilbake til bilen. 😊

Da hun hadde satt meg av hjemme igjen, hoppa jeg rett inn i min egen bil, og kursa meg rett bort til brorsan. Det var egentlig meininga at jeg skulle stramme reimene sjøl, mens han holdt overoppsyn med argusøyne..men siden kar’n ikke var helt i form, fant han ut at det gikk kjappere (les: han ble fortere kvitt mæ 😉🤣) dersom han gjorde det sjøl..og det var nu utrulig snilt da, tenker jeg ❤️

Reima til dynamoen..

..og reima til servopumpa..

Brorsan i full skruing..

..og en selfie av oss…yeppz, æ måtte forevige deigrævva mi også, der æ halvveis hang oppi motorrommet og nysja til tider, hehe 😉

Og nååå er samegutten min friskemeld for denne gang.. Wohoooo ❤️

Siden jeg tok den Gastric Bypass-operasjonen for rundt 10 år siden, har jeg – på lik linje med alle de andre – måttet sette ei B12-sprøyte med jevne mellomrom. For meg holder det at jeg tar ei hver 3.måned..(er jaggu høytflyvende nok til tider ellers)..og for et par dager siden, var da tida for årets første… Og ja, jeg setter de sjøl 😉

Siden jeg nå har fått litt ekstra – ekstra energi innabords, er det kanskje ikke å vente at rastløsheita begynner å puste meg i nakken..så i dag har jeg fått vært utenomhus nesten hele dagen og kosa meg OG vært sosial..og har egentlig surra rundt så mye, at det faktisk ikke blei noe som ligna middag her før nå i kveldinga..og da ble det bjorr av kaldpoteter jeg hadde liggende, samt biter fra både julesylta & kjøttrullen som snart truer med å bli grinete i kjøleskapet.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Men smarte mæ, var tydeligvis ikke smart nok – eller flink nok – med forarbeidet da jeg kappa opp biter av den hjemmelaga rullen (som brorsan har laga)..så jeg endte opp med å tygge taubiter (okeeeeey…hyssing, hehe 😁)

Men steike godt var det og steike mætt blei æ – og æ blei IKKJE sjuk, wohoooo 😊 Så nå er det vralting bort på sofa og sløving med boka mi…deretter antagelig noe mer eller mindre “hjernedødt” på Netflix…eller Disney+…før jeg vralter meg til sengs og lader opp batteriene til en ny, fantastisk dag i mårra 😉

I går – til tross for den idiotkjøringa jeg skreiv om HER – hadde jeg en flottersfin dag langs landeveien.

Jeg var litt i bedaring om hvor vidt jeg burde bruke bilen før jeg får stramma reimene under panseret – men rastløsheita tok meg totalt, så jeg kryssa fingra & tær og lot det stå til. Roadtrip neste ❤️

Jeg starta med å kjøre en “unormal” vei ut av byen, så jeg fikk litt utsikt over deler av den fra høyden..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

..og så surra jeg meg alle mulige “stikkveier” – altså veier utenfor hovedveien – mot Bjerkvik, frem til jeg var nesten i Bogen. Der ble det et stopp for å strekke på beina og puste inn litt frisk – men ganske kjølig – luft…og nyte utsikten.

Deretter surra jeg meg videre, men hadde et kjapt “tisse & hente kaffe” stopp på bænsen i Bogen..

..før jeg endte opp med å ta lunsjpause på ei stor utkjøring på Herjangsfjellet, en liten bit fra Bjerkvik.

Og så da?? Vel…jeg satt nå der ei stund og tenkte over mine kår…og det jeg EGENTLIG ønska, var å bare få lov til å fortsette å kjøre…og kjøre..og…. For dessverre er den “tykjemakken” (storebroren til latmakken 😉) som plager meg av og til, begynt å stikke hodet sitt frem igjen. Men – ser man bort fra det reint økonomiske, MÅ jeg få fixa kjerra før jeg begynner å turnere rundt om kring igjen.. Dessuten hadde jeg en liten avtale i går ettermiddag, og jeg liker å holde det jeg avtaler og lover.

Sååå…da var det bare å slukøret vende nesa hjemover igjen – og bare gleeede seg til neste tur 🤩