Som jeg så vidt nevnte i det forrige innlegget mitt, var jeg ute av heimen store deler av gårsdagen. For jeg hadde avtalt med ei venninne at vi skulle trø oss en tur på formiddagen, i det flotte turområdet vi har her, som heter Folkeparken..og seinere på dagen, skulle jeg bort til brorsan og se om det var mulig å berge de reimene under panseret som jeg har “gnægd” om her ganske lenge nå..
Vel, det første først.. Venninna mi skulle plukke meg opp etter jobb…og hun er ferdig klokka 12 på tirsdager, så vél 10 over 12 ringa ho og sa ho sto uttafor, så da var det bare å jogge seg ned alle 3 etasjene – og så surre vi oss opp til parkeringa der man starter fra.
Og sååå var vi i gang med årets første venninnetur..med masse latter og skravvel.
Det er jo mange forskjellige veier og løyper å kunne velge mellom, men vi valgte ei som er ca. 4,5 km rundt…med litt løs snø å gå i…men godt preparerte skiløyper for de som driver på med sådanne fysiske utskeielser 😉
Måtte bare ta et bilde av dette koselige hyttegjerdet vi passerte..
Som æ sa…maaange veia og løyper man kan nå via Folkeparken..
Ruta vi gikk, går i en slynge…eller hva man nå vil kalle det.. Vi starta ca ved den blå prikken, fulgte den veien som ligger mot den røde streken opp..og den som ligger ved den grønne streken nedover..
Ca halvveis – akkurat i krysset/spissen merka med smilefjes, står Katedralen..en av mange flotte gapahuker som er satt opp rundt om kring i området. Og det måtte vi selvfølgelig pause litt..
Så var det å vandre den “grønne” veien videre mot parkeringa igjen…og jeg prøvde å fange en skiløper som nettopp hadde susa forbi oss..men det gikk ikke, på verken den ene eller den andre måten 😉🤣
Når vi begynte å nærme oss startsted et, passerte vi denna sjarmerende hytta, med adventslys i vinduene.. Sååå koselig..
..og på tampen grynna jeg meg gjennom snø opp til leggene, for å forevige det is og snødekte Harstadvatnet..
..og noen harespor..
..før jeg harehoppa…eeh..grynna meg tilbake til venninna, og så traska vi oss de siste metrene tilbake til bilen. 😊
Da hun hadde satt meg av hjemme igjen, hoppa jeg rett inn i min egen bil, og kursa meg rett bort til brorsan. Det var egentlig meininga at jeg skulle stramme reimene sjøl, mens han holdt overoppsyn med argusøyne..men siden kar’n ikke var helt i form, fant han ut at det gikk kjappere (les: han ble fortere kvitt mæ 😉🤣) dersom han gjorde det sjøl..og det var nu utrulig snilt da, tenker jeg ❤️
Reima til dynamoen..
..og reima til servopumpa..
Brorsan i full skruing..
..og en selfie av oss…yeppz, æ måtte forevige deigrævva mi også, der æ halvveis hang oppi motorrommet og nysja til tider, hehe 😉
Og nååå er samegutten min friskemeld for denne gang.. Wohoooo ❤️
godt å ha gode venner som kan plukke en opp for en tur og like godt er det å ha en nevenyttig bror så en slipper store utgifter på verksted,ha en fin dag da
Er sååå enig 😊
Ser ut som et flott turområde – gøy når det er litt forskjellige stier å prøve! Og så snill broren din er, da er alt tipp topp klart med bilen! Klem <3
Ja vi er heldige som har et sånt fint turterreng tilgjengelig 😊 Og jeg er superheldig som har brorsan som hjelper meg å fixe bilen når det trengs 😊 Klemmerz ❤️