Joda, ikke tvil om at mildværet har satt sine spor det siste døgnet..for da jeg skulle ut i bilen nå i formiddag – for å kjøre til nabokommunen og hjelpe venninna med å stable bort jula – følte jeg meg værre enn Bambi på glattisen. Takk mine skapere for bilen, si bærre æ..
På tur bortover til venninna, kjørte jeg rett inn i uværet – så jeg bare måtte stoppe og lufte håret litt 😉..og knipse et bilde
Goood mårra alle sammen 😊 I dag våkna jeg ikke så ille gæli tidlig..6.45..og starta faktisk dagen med å ringe søstersen. Ikke fordi jeg er blitt rape, hakke gal og ringer folk i otta – men fordi hun trengte meg som ei ekstra vekkerklokke, for å være sikker på å nå en legetime.. Og jeg kjente at duuuuh kor æ savna ho og mårraskravlet vårres over ei bøtta kaffe eller to.. ❤️
Men i alle fall….
Jeg har et sånt fint, hjemmelaga bilde som jeg har hengende i stua mi – et sånt som gir litt gode tips om hva man bør gjøre for å ha det bra med seg selv.
Noen dager tar jeg meg tid til å lese gjennom alle 15 punktene….noen dager ignorerer jeg hele greia, fordi jeg har rett og slett ikke behov for å bli “belært”.. mens andre dager igjen fokuserer jeg bare på det første og beste punktet som øynene lander på, og tenker at det er en grunn for at jeg ble vist akkurat det punktet..
Og nå i mårres, da jeg tusla meg fra kaffetrakteren og bort til bordet for å nyte min første dose med koffein, følte jeg behovet for å stoppe opp og titte litt.. og blikket landet på punk nr. 7.. “Give up the luxury of criticism”..
Hmm…trur jaggu jeg trengte å høre den, for jeg HAR faktisk vært litt kritiserende i det siste.. både overfor meg selv og andre. Hvorfor?…han tygesen veit, men det er IKKE sånn jeg er – så takk for påminnelsen, sier bare jeg 😉
..hvem da? Jo jula, selvfølgelig..
Egentlig var det ikke så mye jeg hadde å lempe ut, for jeg tok absolutt alt unntatt juletreet og kjøkkengardina allerede på mandagen. Liker nemlig ikke at det blir sånn sjokk-tømt rundt meg etter jul, derfor foretrekker jeg å pakke ned over flere dager – akkurat som jeg pynter over tid.
Men i dag var det da definitivt slutt..og da jeg bestandig hekter 2 og 3 kuler sammen før jeg henger de opp..
..så var det bare et “håttefåkk” før treet var ribba 😉
Det var faktisk godt å få det bort nå, og få opp litt andre gardinger her.
De er ikke noen favoritter, fordi det er lengder – og det stjeler så mye av utsikta mi når jeg sitter med mårrakaffen..men det var de eneste jeg hadde dersom jeg ikke skulle henge opp den hekla kappa IGJEN. Takk, men nei takk – den er jeg faktisk drittlei akkurat nå, hehe. Så for å få de litt unna synsfeltet mitt, fant jeg ut at gardinbånd måtte jo være tingen.. Men..så har det seg sånn at jeg HAR jo ikke noen gardinbånd. Så hva gjør man da? Jo…klipper opp brødposer på begge langsidene..og vips er det problemet løst 🤣
Ellers har jeg bare kosa meg i dag..surra rundt her i leiligheta, hørt på musikk på YouTube og tørka litt støv – og selvfølgelig hatt et par kaffepauser under veis – for jeg har det ikke travelt. Faktisk har jeg all verdens tid, så da blir sjaininga kos i stedet for stress..anbefales 😉
Som jeg nevnte i det innlegget HER, så var jeg i bursdag i går. Og mens jeg sto på badet og gjorde meg klar (les: skifta fra bålstinkende ulltrøye til vanlig genser), var det en ting som gikk opp for meg. Jeg har jo totalt slutta å pynte meg…
Hmmm..
Jeg var faktisk veldig glad i å pynte meg før..ikke sånn til daglig, da har jeg bestandig trivdes i enten turklær..som her, bak på min elskede, “avdøde” Kongen ❤️(for de som husker han)
..og litt mørke, gjerne goth-inspirerte hverdagsklær..som her i London for 3 år siden..
Men til bursdager og andre selskapeligheter syns jeg det var “dritartig” og style meg opp – og jeg meiner det helt seriøst – jeg kunne takle 15 cm stiletthæler på lik linje med fjellskoa.
Jeg husker for noen år siden go´venninna mi skulle hjelpe meg å pakke ut på et av stedene jeg har bodd..og hun var rett og slett rystet, fordi hun pakka opp kjole, etter kjole, etter kjole…og gudane veit hvor mange plastbokser med sko i alle varianter.
Nå trur jeg at jeg seriøst får alt jeg eier – unntatt vinterklærne – i én sekk..
Og smykker..
Ooooh, æ elska smykka, ringa, øredobber..og hadde i “bøtter & spann”..
Nå er dette alt jeg har igjen – og det er over ett år siden jeg har hatt denne boksen åpen nå..
For ikke å snakke om sminke.. Jeg syns det var skikkelig gøy å teste ut forskjellige sminker til fest – og jeg simpelthen ELSKET å teste ut nye “ansikter” og ta selfier – bare for å ha noe å fordrive tida med.
Nå er det over et år siden jeg har brukt noe som helst sminke også – og alt som er igjen av gudane veit hvor mange bokser med make-up, er dette..
Så hvor i huleste er det blitt av “pyntedukka”??
Vel – nøyaktig hvor hun har gjort av seg, veit jeg ikke..men jeg veit litt om hvorfor hun valgte å stikke av. For jeg innser at jeg slutta totalt å “dalle meg opp” etter bruddet med siste samboer for litt under 1 1/2 år siden.
Og hvorfor det, da? Jeg har tenkt litt på det, og innser at jeg på en måte har gitt opp..eller nei, jeg tror at jeg kanskje rett og slett er blitt skremt. For det er så himla stor forskjell på den pynta Helene, kontra den dagligdagse Helene – så jeg føler at alle de mannfolkan som har møtt meg for første gang da jeg har vært pynta – har blitt superskuffet når de har sett meg uten sminke, og funnet meg ekstremt grå og kjedelig i hverdagen.. og jeg orker ikke mer av sånt. Jeg er nå alltids tøff i trynet, men det sårer faktisk noe helt jævlig å få høre “du har jo to forskjellige ansikter – og jeg likte bedre det første” og “du er nå ikke akkurat den fineste jeg har sett, men du går deg vel til”..eller for så vidt “du skjemmer meg jo ut hvis du går kledd sånn”..
Æ meine – da kan æ like godt være uten kjæreste.
Så nå bruker jeg stort sett turklær eller lignende, fordi da er jeg anonym og får gå i fred, og jeg slipper å “lure” noen til å like ei Helene som ikke eksisterer annet enn til festlige anledninger.
Satt og bladde litt i bildemappene mine, og fant frem en del eksempler – bare for at dere skal se hva jeg mener med stor forskjell..
La oss starte med fest-Helene, klar til dans, bryllup eller lignende..
Det ligna ikke mye på den “ville” Helene som elsker å danse barfot ute i all slags vær, akkurat..
Yeppz..det er utrulig hva sminke kan gjøre, og det er temmelig stor forskjell på detta fjeset..
..eller detta..
..i forhold til de to neste her.
Til slutt noen av de selfiene jeg snakka om. Og JA!!!! Dette er meg..det er resultatene etter timevis med jobbing med sminke og bruk av parykker..og det eneste som er gjort, er at det er lagt på ei farge-gradert ramme på et par av dem..
Så ja…jeg funderer veldig på hvor pyntedukka har tatt veien. Jeg kjente på det i går, at jeg savner ho faktisk litt – og på mange måter skulle jeg ønske at ho kom tilbake.. bare sånn stikke innom av og til, i alle fall… så kanskje jeg skal gjøre et forsøk på å la den døra stå åpen, så ho kan finne veien hjem igjen..
Hey og hoppsann, alle dåkker flotte folkan der ute.. Jeg bare MÅ få lov å komme med et lite “æ er såååå glad og må få skryte bittelitt” innlegg nå på mårran..
Da jeg åpna bloggsida, starta jeg å scrolle nedenfra og opp – fordi jeg forventa å finne meg selv på plass 50-ett-eller annet..og ble litt betenkt da jeg ikke fant meg selv bland 40-gjengen heller..æ meien – hadde INGEN lest innleggene igår? Derfor ble jeg rett og slett temmelig lang i trynet når jeg så..eeeh..trynet mitt på plass nummer 37..WOHOOOOO..DET var en milepæl, det..noe som garantert alle som blogger kan forstå 😊
Jeg gjør meg ingen forhåpninger om å klare å beholde status blant 30-gjengen sånn med én gang – men det er jaggu noe å jobbe for, fordi dett var GØY..
Og gjett om det ga en skikkelig boost på mårran…så nu trur æ at æ må feire med litt meir kaffe, og planlegge hva jeg skal “torturere” dere med fremover, hehe 😉
Nå er jeg stort sett akkurat kommet hjem etter å ha vært i bursdag hos eine venninna mi – ho som jeg bruker å være på fredags”date” med. Så hipp-hurra for henne. Siden man tydeligvis ikke skal nevne en kvinnes alder høyt, så slår vi et slag for de evige 29 – og så snakker vi ikke mer om den saken, hehe 😉
Det var veldig koselig der – og vi fikk både mat og kaker. Jeg tenkte jo ikke på å ta noen bilder før jeg kom til kake-delen, så da får dere nøye dere med det da..
Årets bursdagskake..
..og siste rest fra jula.
Siden jeg ikke visste hvor mange som skulle komme (les: antall biler) parkerte jeg hos broren min som bor bare et par-tre minutter unna, og satt på med han opp. Han var faktisk venn med tøtta før meg – så han var selvfølgelig selvskreven i selskapet.
Nå ble det ikke til at jeg var der mer enn en god time, for siden jeg satt på med brorsan – og han hadde en avtale til i kveld og måtte dra tidlig, dro jeg også samtidig med han..og nå kjenner jeg at det var faktisk ganske lurt. For plutselig gikk piffen totalt ut av meg her.. Har hatt mange netter på rad nå, der jeg ikke har sovet mer enn 3-4 timer – så nå kjenner jeg at det skal jaggu bli tidlig kveld her.
Skal bare få i meg litt ekstra væske..
..for å bare bælme kaffe hele dagen er temmelig tullete..det gir i alle fall meg haupine – og det gidder jeg IKKE hvis jeg kan unngå det.
Så blir det nok litt sløving i sofa, for Netflix eller Disney+ har garantert noe hjernedødt å by på, frem til jeg ruller videre til senga 😊
Okay folkens – nå har jeg “stjælt” en idé – av ei som har “stjælt” den et annet sted..nemlig å lage en årskavalkade – et “Årsoppgjør” over året som gikk.
Den flotte tøtta som jeg har stjælt ideen fra, er supertrivelige Utifriluft – og hennes årsoppgjør finner du HER.
Mitt årsoppgjør kommer her – inkludert link til hvert av innleggene som har utmerket seg for meg hver av månedene:
Dessverre ble februar en nedtur i forhold til januar..og det var ikke så veldig mange turene jeg var på.. derfor ble det litt vanskelig å velge ut ett spesielt innlegg..eller øyeblikk..men tenker det får bli en stille stund ved ei elv i nabokommunen min – selv om det tilhører et “samle-innlegg” for månedsskiftet.
Mars ja..haha..da var det jaggu ikke mange innleggene å velge mellom. Men noe som jeg nok kommer til å huske lenge, er da jeg tok samegutten på tur til Lofoten, etter at den hadde blitt en “bo-i-bil” – og den vakre mårrautsikten som møtte meg etter første overnattinga.
Yezz..endelig begynte jeg å livne til litt igjen – og selv om det ble mange turer i april, er nok starten på turen nedover til søstersen det jeg satte mest pris på – nettopp fordi jeg hadde ligget “brakk” så lenge – og det var SÅ fantastisk deilig å begynne å leve litt igjen. Og et vakkert minne fra den turen, var første stoppet – rett før Innhavet.
Kom mai du skjønne, milde..i alle fall der jeg var – hos søstersen på østlandet, og der farta vi ut nesten daglig. Det ble også tent mangt et bål, men likevel så trur jeg faktisk at den hendelsen som jeg vil dra frem er da hun og jeg “kvinnesterk” klarte å få samegutten spadd frem etter at jeg hadde..kremt..havarert ..
I juni var jeg kommet tilbake til nord-Norge, men selv om jeg hadde mange flotte turer ut – ble det mest innlegg om “gammelt nytt” i form av severdigheter jeg hadde opplevd siden jeg kjørte nedover. Men – noen turer blogga jeg om – og den som for meg var den mest fantastiske, var turen min opp på toppen av Høgfjellet.
Juli, ja…da var jeg på veldig mange fjellturer – og jeg var også på et par roadtrips..så her var det vanskelig å skulle velge bare ett bilde..men jeg trur det må bli fra den ene roadtrip´en min her i nord..
Huffda..i august ble det på grunn av skrivesperre, kun et samle-innlegg med beskrivelse av de turene jeg hadde vært på. Jeg var oppe på flere fjell som jeg aldri hadde vært på før – men det jeg var mest fascinert av – og ikke minst stolt av meg sjøl når jeg kom ned, var Rolla på godt over 900 høydemeter. IKKE på grunn av høyden, for jeg har vært på høyere fjell enn det – men fordi jeg på den turen var tvunget til å se høydeskrekken min i hvitøyet – og komme styrket ut av det møtet.
..med hua i handa må æ bare bekjenne mine “synder”
Det kom ikke et eneste innlegg fra meg i hele september, sjøl om jeg var på flere turer – både i lavlandet og på fjellet, og ikke minst overnatting i telt sammen med et vennepar, i forbindelse med “Natt i naturen”. Den turen er tatt med i et samle-innlegg i oktober, men legger ved et bilde og linken til det innlegget, selv om det ikke ble lagt ut før begynnelsen av oktober – så ikke september skal stå tom i årsoppgjøret 😉
Men okober – DA fikk jeg blogga en del, da..og har litt problemer med å bestemme meg for hva jeg skal velge som stikker seg ut..men landet på en av de sykt flotte opplevelsene jeg hadde under en flerdagers roadtrip & friskluftsliv-tur oppover Finnmark.
Hva kan jeg si? I november hadde jeg den definitivt flotteste turen i løpet av hele året – fordi da var jeg oppe for gang nummer to på en topp som jeg syns er utrulig fascinerende – men første gangen var det tåke så tjukk som graut på toppen, så jeg fikk ikke sett noe.
Men DET gjorde jeg på denne turen 🤩
I desember hadde jeg mange innlegg, men siden sikkert halvparten var i forbindelse med adventskalenderen min, ble det heldigvis ikke SÅ veldig vanskelig å velge..nemlig en koselig tur sammen med go´venninna mi, der vi bl.a stekte pepperkaker på bål.
Joda – ingen tvil om at resultatet av årsoppgjøret mitt for 2021 er veldig bra, og et ydmykt takk for følge, folkens.
Og nå satser jeg på et enda bedre 2022 – og håper dere alle sammen vil fortsette å følge meg på min ferd ❤️
Det høres kanskje værre ut enn det er – men jo, jeg fikk meg en liten nedtur i går. Etter at jeg hadde laget nøtteburgerne – som jeg skrev om i forrige innlegg – krangla jeg litt med bankkontoen om hvor vidt jeg burde ta meg råd til en kjøretur ut fra byen og lage meg primus-middag. Det var nemlig et fantastisk vær ute. Kaldt, men vakkert – og med den evige rastløsheita i kroppen, og vissheta om at det snart blir mildvær igjen, er det vel ikke et sjokk at jeg vant den diskusjonen, hehe 😉 så jeg pakka sekken & fløy på dør.
Jeg surra i et behagelig tempo ut av bykjerna og sørover mot Tjeldsundet i første omgang..men da jeg kom til rundkjøringa kjente jeg på både hauet og skrotten at jeg ville kjøre lenger – mot Lofast.
Det var som sagt et nydelig vær, så jeg stoppa litt underveis og strekte på beina og tok litt bilder.
Men etter hvert som jeg kjørte, begynte det å surre noe i bakhodet..som sa meg at det var et eller annet som ikke var heilt rett.. Men jeg klarte ikke å sette fingeren på hva det var..så jeg kjørte glad og fornøyd videre, og tok av over fjellet ved Kåringen.
Og daaa, skjønner du..da var det en genial hjernecelle som bølla seg frem i køa, og lurte på om jeg hadde sjekka gassboksene mine til primusen?
Eeeeeh…nei?? Farsken!!!! Jeg har jo ikke hatt penger til å kjøpe såkalt “vintergass”…for den jeg bruker ellers om året, er totalt rævva ubrukelig når det blir for mange blå på gradestokken.. Og i går var det KALDT – på det nivået at jeg holdt på å fryse fingrene av meg etter 2 minutter uten votter.
Så det var en liten nedtur….heilt ærlig? Det var faktisk en jækla nedtur, både fordi jeg nå hadde brukt resten av kronasjene mine på drivstoff for å kunne ta denne turen – men også fordi jeg har ikke råd til å kjøpe noe gass før tidligst i slutten av februar. Så her er det bare å håpe på varmegrader de neste månedene…. (særlig!!) Ha meg unnskyldt for at jeg av og til blir ubeskrivelig sliten & lei av kampen for tilværelsen…for jeg bruker faktisk sykt mye energi hver dag på å holde fokus på at jeg har det veldig-veldig bra, tross alt.
Så ei kort stund gikk piffen litt ut av meg – og jeg braut kar’n ut på ei ubrøyta utkjøring oppå fjellet, så snyfokket sto rundt meg!! Så bøksa jeg han såpass rundt at jeg fikk rævenden ut av synet fra veien, og grynna meg så bak og fikk åpna luka og lemmen. Det sto en svær elg å glodde på meg oppi skauen sånn 20 meter unna – og jeg kunne nesten se at han rista på hauet til meg før han snudde bakenden til, da jeg rigga jeg meg til baki kassen og spiste litt kald mat og drakk vann…i rein protest..før jeg dro heim igjen.
Men trass i nedturen, så blei det ei riktig trivelig stund der bake i bekmørta 🤩..med kun lys fra telefonen..
..for tenk – alle batterian til lyktene var tappa for strøm i kulda, haha…og gjett ka..de har æ slettes ikkje råd til å kjøpe.. ho-ho-hoooo..livet er gøy, gitt 😉🤣
I dag brukte jeg formiddagen til å lage nøtteburgere…nærmere bestemt valnøttburgere. Det er ei oppskrift jeg forelska meg i for mange år siden, mens jeg enda levde som vegetarianer – men som jeg den dag i dag får dilla på av og til 😉
NØTTEBURGERE:
4 dl lettkokt havregryn
2,5 dl vann
1-2 ts salt (jeg bruker chili & saltmix)
150 g valnøtter
1/2 rødløk
2 egg
50 g parmesan
1 skive brød
2 fedd hvitløk
2 ss sennep
salt/pepper
evt.urter og krydder etter eget ønske.
Bland havregryn, vann og salt, og la det svelle til vannet er absorbert (5-10 min.)
Mal eller finhakk nøttene..jeg liker litt tyggemotstand, så jeg bare “knuser” de med fjøla.
..og rasp løken på et grovt rivjern.
Finhakk/mos brødet, og bland så det, nøtter, havregryn, løk, revet parmesan og egg inn i havregrynsblandingen.
Salte og pepre og tilsett evt urter og krydder etter ønske. Press hvitløken og bland den inn i røren sammen med sennep.
Form røren til 8-9 burgere og stek de på bakepapirkledd brett i ovnen på 200°C i 5-7 minutter.
Stekes så videre i en panne med litt olje på svak varme til de har fått en fin farge.
Akkurat det fikk ikke jeg gjort i dag, da jeg dro ut…men burgeren kan godt oppbevares slik de er nå – og stekes på panne etter hvert som man skal spise de 😉
I går hadde jeg en superkoselig dag sammen med go’venninna mi. Vi hadde avtalt at jeg skulle komme bortover og fixe noen gardiner for henne når hun sto opp – men det ble liiiitt endring i den planen, så hun kom først å henta meg for en liten tur på et kjøpesenter. Hun hadde en del ærend hun skulle få unnagjort – blant annet å kjøpe sytråd – og jeg tenkte meg da en kjapp tur innom Normal for å kjøpe en lypsyl…men så oppdaga jeg at de hadde disse sukkerfrie kjeksene som er sååå gode
..så da ble det en pakke av hver av de også..under flaggfanen: “Ei sukkerfri Helene i 2022”.. Okey..av og til trenger man å “lyge” litt for sæ sjøl – for aldri i verden at æ kommer til å gå for totalt sukkerfritt..til det er æ ALT for glad i sorten 🤣
Når vi så var ferdig med planlagte – og uplanlagte innkjøp, surra vi oss bortover til henne, så jeg kunne begynne å fixe de nye gardinene hennes, mens hun rydda vekk siste rest av jul og tørka støv. Nå var det ikke mye å fixe da…de skulle bare legges opp litt..
..men gårsdagen ble en sånn der himla rar dag, der alt gikk på halv åtte..som at jeg plagdes med symaskinen, det ble plutselig fritt for tråd, ting gikk i dørken – og så var det jaggu sneket seg med ei garding som var kortere enn de andre..
Men med mye latter og godt humør, kom vi til slutt i i mål – og det som tidligere på dagen var julerødt..
..ble før dagen var omme nesten ei heilt ny stue.. Så nå er det bare for tøtta å få fylt på med litt farge her og der i form av puter, pledd, duker og lys – og jeg gleder meg sååå til å se det ferdige resultatet.
