Vi var ute etter jobben hans og spiste kina-mat, og hadde det utrulig koselig.
Men nå er han dratt hjem til seg og jeg…eeeh..hjem til meg (logisk når jeg er som snegla og har huset med meg på “ryggen”), og om ikke så alt for lenge er det vel på tide å ta kvelden her.. men avslutter med enda et HURRAAAA for mammahjertet mitt.
Da er det langt på dag allerede, og jeg har egentlig ikke fått gjort stort annet enn å komme meg ut av senga, drikke kaffe og diskutere med brorsan om hva som skal gjøres med hjemmet mitt. Og ting går atter en gang ikke etter planen. For planen var jo å hive camper’n til svartens og få på hardtop’en og ei ny seng. Men brorsan syns det var for ille å skrote den, da det tross alt er mange rundt om i landet her som er “medeiere” etter at de ga meg drahjelp med bygginga.
Vel, jeg har kommet til et punkt der jeg rett og slett ikke orker mer om når det kommer til å rive, reparere eller bygge. Så brorsan skal hjelpe meg å få tetta det vi ser fra utsida, og så skal jeg fortsette å bo i camper’n som den er. Jeg veit det er langt fra helsemessig forsvarlig i lengden, men hvilke andre valg har jeg? Som jeg har sagt før, å bo i pickupkassen med bare hardtop’en vil fungere ei god stund, men ikke evig.. og det kommer raskt nok en ny vinter etter dette. Det samme gjelder camper’n. Jeg kan ikke bo der heller evig, så uansett valg MÅ jeg finne ei løsning før eller siden. Og da kan jeg like godt bo der jeg bor.
Jeg starta jo en spleis i håp om å få muligheta til å skaffe meg et annet hjem, men for det første er det ekstremt få som har vært villige til å dele innlegget mitt. Og på toppen av det hele er det ekstremt mange som ikke vil hjelpe fordi DE mener jeg bare suser rundt og lever livet, og at jeg ikke fortjener hjelp fordi jeg ikke lever i et hus som DE gjør…fordi det er det eneste normale de tolererer.
Screw that! Æ overlever!! Og tenk, om jeg bare holder ut i et år til, så er all den private gjelda borte. Og DET er det aller viktigste for meg.
Da er det jammen mandag igjen.. og det er jeg faktisk veldig glad for akkurat i dag. Har vært våken sia 4.45 men hauet er tomt – og da er det sabla kjekt å kunne poste et nytt mandagsdikt så det blir i alle fall et lite mårrainnlegg.. og satser på at jeg klarer å rote sammen noe mer fornuftig i løpet av dagen.
ORD
Ord -en tanke blafrer forbi Hurtig -som et fragment av tid Lynsnar -på et øyeblikk er den vekk Likevel -et frø av tvil er sådd Ord..
Yeppz, da er jeg tilbake i nord Norge og har stilt meg på strøm hos brorsan. Er mest fornuftig å stå her, da han har en garasje stappfull av ting & tang som jeg kan benytte meg av etter hvert. Jeg har ligget strak ut i senga mi og sløva ei stund.. og grubla litt på hva som egentlig skal skje videre nå.
Grunnplanen er jo klar – men likevel… Og akkurat nå kjenner jeg at jeg har egentlig mest lyst til å grave meg ned og ikke komme frem igjen før til sommeren, hehe. Jupp, er nok en smule sliten for tida.
Men ellers har det vært en god dag. Kom ganske tidlig til brorsan, og fikk jammen servert nydelig lammelår til middag.
Det var trivelig å treffe han igjen, og vi har diskutert litt att og fram med detta camper-styret og ellers bare skravla mainnskjit.
Ble dessverre et kort innlegg detta, men det får stå sin prøve. Så ha en riktig fin kveld videre alle sammen ❤️ og så kommer det mer fornuftig oppdatering om camper’n i mårra.
Bare innom en liten tur med et øyeblikksinnlegg. Er parkert noen få mil fra grensa til Norge, og lager meg lunsj og koker litt ny kaffe før jeg beveger meg over til hjemlandet igjen.
Har knipsa et par bilder til dere..et av en reinflokk et par mil unna her, og et av himmel rett utenfor her jeg står.
God mårra folkens, og god søndag 😊 I går ble jeg ønska velkommen tilbake til nord av ho Aurora som dansa sin vakre kveldsdans på den svenske himmelen. Så i dag må jeg jo rett og slett legge ut noen få bilder av det fantastiske showet. Jobba litt med innstillingene på kameraet før jeg ble fornøyd, og det første bildet er det siste jeg tok før fingrene var blitt helt nummen.
Dagen ellers er sånn”bob-bob”, men jeg blir nok å komme innom seinere å skravle litt mer om akkurat det. Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️ CU L8R
Mange av dere har kanskje hørt historien om Dødsseileren – bedre kjent som “den flygende hollender”?
Bildet er lånt fra nettet.
Det er kjapt fortalt historien om et spøkelsesskip med en hollandsk skipper som er dømt til å seile hvileløst på de syv hav til dommedag, fordi han spottet Gud ved å sverge at han skulle klare å seile rundt Kapp det Gode Håp om så både Gud og Djevelen var imot ham. I denna fortellinga kan skipet som regel ses i stormfullt vær i Sør-Atlanteren eller Det indiske hav, og varsler død og ulykke. Ved nærkontakt skal mannskapet på skipet visstnok forsøke å sende beskjeder til personer på land som for lengst er døde.
Bildet er lånt fra nettet
Men visste du at det finnes en annen versjon av historien, der Dødsseileren befinner seg i Nordsjøen? Det finnes flere grunner for at denne kapteinen er dømt til å seile rundt til evig tid. En versjon er han seilte ut på en søndag, noe som naturligvis var en stor synd og dermed pådro seg Guds vrede. En annen versjon er at han trolovet seg med en ung jente på Sørlandet, men da hun ble gravid stakk kar’n av. Da hun forsto at han hadde sviktet henne, forbannet hun ham til evig tid. (Den trur æ på, hehe)
God mårra alle sammen. I dag er jeg tidlig på’n med mårrainnlegget.. klokka er bare litt over halv 8 nå og jeg har egentlig ikke SÅ mye fornuftig å skrible om. Jeg har sovet godt, men var våken en gang i natt for å ta mer smertestillende for den sabla tanna. Og våkna i sekstida av at jeg måtte ta enda en tablett. Trur jeg må stoppe et sted å kjøpe mer Ibux, hehe. Ellers er kroppen min lydig som bare det igjen. Låret verker litt når jeg går, men ryggen er krute god – wohoo.
Nå er i alle fall kaffen kokt og jeg har vært ute og tatt et mårrabilde til dere. Snart tid for soloppgang i de svenske skoger.
Da skal jeg kose meg med resten av mårrakaffen, koke litt mer så jeg har kjørekaffe og så durer jeg videre. Vil prøve å komme lengst mulig i dag, og da nytter det ikke å vente med å kjøre til jeg begynner å bli trøtt igjen…så VROOOM avgårde med meg.
Som jeg nevnte i forrige innlegg så har kroppen min fått seg en liten kilevink etter piruettdansinga mi i lufta etter at trappestigen min seilte sin egen sjø tidligere i dag. Normalt sett går jeg mye på rein viljestyrke i hverdagen, men bestemte meg for at i kveld skulle jeg pleie vondt’ene litt og bare slappe av. Derfor ble det en sykt enkel middag på Yours Truly i dag. Jeg rett og slett klaska de to siste vegisterkakene i ei steikepanne sammen med litt bønner i tomatsaus..og vipseti-vaps..fungerte krute godt for å bli mett på.
Største problemet nå er at jeg er så sinnsykt fysen på noe søtt…og her er absolutt ingen ting utenom 1/4 pakke sukker – og SÅ morsomt skal jeg IKKE ha det, hehe.
Dagen i dag, altså… veit ikke helt hva jeg skal tenke. Jeg kjørt jo videre nordover etter frokosten i dag, og har egentlig hatt en fin dag. Kjørt på svenske veier og hørt på Abba. Har til og med stoppa for å lage meg en skikkelig lunsj, så joda – livet har vært godt i dag.
Men så er det nå engang sånn at ting skjer. Jeg var max uheldig da jeg skulle gå ut av camper’n etter lunsjen, for da jeg tråkka ned på trappestigen min, var det tydeligvis glarhålka akkurat der jeg hadde satt den – og svusj, der seila den vekk under foten min. Heldigvis har jeg god balanse og klarte å hoppe av den og ta meg inn så jeg ikke datt. Men fysj for et rygghaill jeg har akkurat nå. Pluss at foten som var på trappa da den seila, har fått seg en solid muskelstrekk i låret. Og ikke for å syte, men selvfølgelig var det høyrefoten så jeg merka det godt da jeg kjørte videre. Så nå får den hvile litt før jeg skal prøve å lage meg litt middag.
