God mårra godtfolk..i dag hadde ikke husverten parkert i carporten, så da drista jeg meg med bunningen på slep ut med mårrakaffen og frokosten. Har jo et lite bord hvor jeg kan sitte å få litt frisk luft, sjøl om det ikke blir noe sol.

I alle fall, jeg rigga meg til for å kose meg med mårran, men fy flate..det var rett og slett bikkjekaldt. Bikkjekaldt? Hvor kommer egentlig det uttrykket fra? Jeg måtte google litt, og her er det jeg fant.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

“Det spørs om det finnes noen helt bestemt historie bak ordet bikkjekaldt, men det er flere koplinger mellom hund og kulde som kan ligge under.

Fra uttrykket fryse som en hund, kjent både i Danmark og Norge, er det ikke lang vei til bikkjekaldt. Som kjent fryser ikke alle hunder ved en bestemt temperatur, men når eierne fryser, er det ganske sikkert bikkjekaldt.

Eventuelt kan den underliggende logikken være «så kaldt som bikkjene har det ute» eller «så kaldt at bare bikkjer kan være ute», eller noe tilsvarende. Hunden er nærmest en målestokk for elendighet og vantrivsel, jamfør det norske uttrykket «Her er ikkje hundverande» ‘her kan ikke engang en hund være’, som er et drøyt hakk verre enn «Her er ikkje folkverande». Hundevær og hundkaldt (eller hundekaldt) er kjente ord (også i dansk og tysk). I en stor dansk ordbok knyttes disse ordene til hundens strenge eller elendige liv og den behandlingen den kunne bli utsatt for (se ordnet.dk).

Hadde det ikke vært for selve hundelivet, kunne man tenkt seg at det var tale om hund- i rent forsterkende betydning. Det finner vi i flere norske sammensetninger, som i hundgammal og hundsterk. (Hunden betyr dessuten djevelen, jf. uttrykket det var hund til kulde ‘faen til kulde’.) Men det er nok for mange direkte bånd mellom dyret hund og kulde til at det kan være hele forklaringen. Selv om hund- i hundkaldt opprinnelig kan være noe annet enn menneskets beste venn, er det i tidens løp blitt knyttet til dette dyret med sterke bånd. Ordet er eldgammelt, for ikke å si hundgammalt i norsk. Bikkjekaldt har uansett ganske sikkert grunnlag i hundkaldt.

Første gangen bikkjekaldt opptrer i norsk litteratur, er trolig i bladet Fedraheimen i 1879:

Det kan være interessant å merke seg at pelsjegerne (og kanskje andre?) i Nord-Amerika brukte antallet hunder de trengte inntil seg for å holde varmen om nettene, som et mål på hvor kaldt det var – two dog night, three dog night, four dog night – og den dag i dag brukes dette om hvilken varmeeffekt en teltvedovn har:

‘We get our name from the fact that, around here, the old-timers used to measure how cold it got at night, by the how many dogs they’d need on their beds to keep warm. Two dog nights are cold. Three dog nights are really cold. Four dog night are bitter cold‘

Okey….æ må definitivt skaffe mæ hund tenker æ, hehe.

Så var det denna bunningen oppi alt da. Som dere kanskje husker så fikk jeg jo sykt mye gratis garn her for noen uker siden.. og når jeg endelig begynte å komme på plass i nyheimen, begynte jeg å leite mønster. Og endte opp med ei gammel Fanagenser-oppskrift..med litt modifisering. Ser dere hva det er? Utenom at jeg bruker 4 farger i stedet for 2 som det opprinnelige mønsteret er..

Som dere ser har jeg starta med ermene. De gjør jeg bestandig unna først når jeg strikker gensere og jakker, fordi jeg finner det arbeidet SÅ utrulig kjedelig. I min pure ungdom skjedde det faktisk et par ganger at jeg endte opp med å lage meg vest fordi jeg ikke gadd å strikke emer, haha.

Jeg strikker i tynn merinoull, så dette vil nok ta sin tid for jeg merker at jeg takler ikke å sitte like lenge med pinnene som før. Det at jeg ikke bruker det garnet og pinnestørrelse som er i oppskrifta gjorde at jeg har måttet strikke en del prøvelapper først, men nå ser det ut til at jeg har fått taket på rette størrelsen.

Juppziyeppz..nå skal jeg ta meg litt mer kaffe og planlegge resten av dagen.

Ha en flottersfin fredag alle sammen ❤️ CU L8R

Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.