..og andre vers av Inger Hagerups koselige adventsdikt..
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
Og har du mulighet (og lyst, selvfølgelig) – lag deg en koselig adventspynt med nydelig lukt, da vel 😊
Alt du trenger, er en mandarin/klementin – eller appelsin..og noen nellikspiker..
Personlig syns jeg det er veldig koselig med eventyr…derfor deler jeg nå et lite, lettlest som du kan kose deg med… ..en liten pustepause i adventsstria 😉😊
LUKE 3
KJETTA PÅ DOVRE (Asbjørnsen & Moe)
Det var en gang en mann oppe i Finnmark, som hadde fanget en stor kvitbjørn; den skulle han gå til kongen av Danmark med. Så falt det så at han kom til Dovrefjell om julekvelden, og der gikk han inn i en stue hvor det bodde en mann som hette Halvor. Her ba han om han kunne få lånt hus til seg og kvitbjørnen sin.
“Å gud bære oss!” sa mannen i stua; “vi kan nok ikke låne hus til noen nå, for hver eneste julekveld kommer det så fullt med troll her at vi må flytte ut og ikke har tak over hodet sjøl engang.”
“Å, du kan nok låne meg hus for det,” sa mannen; “bjørnen min kan ligge under ovnen her, og jeg kan vel få ligge inne i koven.”
Ja, så lenge ba han da, at han fikk lov. Så flyttet folkene ut, og da var det laget til for trollene med dekkede bord, både med rømmegraut og lutefisk og pølse, og ellers alt det som godt var, liksom til et annet gildt gjestebud.
Rett som det var, så kom trollene. Noen var store, og noen var små, noen var langrumpet, og noen var rumpeløse, og noen hadde lange, lange neser, og de åt og de drakk og smakte på all ting.
Men så fikk en av trollungene se kvitbjørnen som lå under ovnen, og så tok han et stykke pølse og satte på en gaffel og stekte, gikk så bort og stakk det bort i nesa på kvitbjørnen, så han brente seg. “Kjette, vil du ha kurv?” skrek han. Så fór kvitbjørnen opp og brummet og jaget ut alle i hop, både store og små.
Året etter var Halvor i skogen julekveldsettermiddagen og skulle hente ved til helgen, for han ventet trollene igjen.
Aller best han hugg, hørte han det ropte borti skogen: “Halvor! Halvor!”
“Ja,” sa Halvor.
“Har du den store kjetta di ennå du?”
“Ja hun ligger hjemme under ovnen,” sa Halvor, “og nå har hun ynglet og fått sju unger, og de er mye større og sintere enn hun er sjøl.”
“Så kommer vi aldri til deg mere da!” ropte trollet borte i skogen; og siden den tid har trollene heller ikke ett julegraut hos Halvor på Dovre.
Rør smør og sukker “hvitt” Sikt i det tørre (IKKE kakao) og kna deigen godt. Del så deigen i to, og kna inn kakaoen i den ene delen.
Settes kaldt i minsk 8 timer.. OBS! Det kan være lurt å ta deigen ut og la den mykne litt før man ruller ut pølsene. Bruker du meierismør (sånn som jeg), tar det ganske lang tid på kjøkkenbenken før de blir myk nok til å kunne jobbes med.
Rull så deigen ut til 2 lyse og 2 mørke pølser, på tykkelse med…tja..pekefingeren?
Legg pølsene oppå hverandre i to lag, lyst mot mørkt, og trykk de forsiktig sammen til de blir mer firkantet.
Skjær så biter i ca.1/2 – 1 cm tykkelse.
Stekes på brett ved 180°C i 8-10 min, til de får en fin, gylden farge..
…du vide verden, da.. jeg trur jaggu jeg har vært en smuuule småsliten i kroppen – for jeg sovna rimelig tidlig i går – og våkna ikke opp av dvalen før klokka var nærmere 9 i dag.. Jøsses & wohoooo for et sovedyr..DET var godt, det 🤩
Her i heimen er det nå blitt full advent – og stjernene ble tent i går ettermiddag. Da klarte ikke JEG å vente lenger, hehe.
Men før jeg tok skikkelig fatt på dekoreringa, kjørte jeg meg en liten tur til brorsan og beunda byen hans – æ meine, han er jo blitt grunnlegger OG borgermester av Eriksby (ja han hete Erik) så da er det vel naturlig å ville bort å beskue den kommende metropolen.. Jeg syns den var skikkelig flott jeg – så jeg “tvang” han til å sette på lysene i byen sin mens jeg var der – altså ble den innvidd, med hele 2 tilskuere (mæ & katta) i tillegg til borgermesteren..
..og i allefall jeg feira begivenheta med kaffe og pepperkaker 😁
Så var det pyntinga i min egen heim, da…jeg blir IKKE å vise dere alt av pynt her – og jeg har ikke lagt på noen duker enda – fordi det viser seg at alle de lilla adventsdukene mine er sykt slitt – og ikke noe fine i det hele tatt lenger..
I alle fall..vinduet på kjøkkensida..med steike, ny gardin æ fikk i førjulsgave av ei venninna ❤️
Og litt kunstnerisk utfoldelse – som vises best når det er mørkt ute.. 😁
..samt et lite glimt av kjøkkenet..
Så var det adventen i det andre vinduet..
Veit ikke om dere klarer å se det, men det er sølvtråder i gardinene..oh lykke 🤩
Ja folkens, da er det jammen ta blitt julaften. Håper dere alle har det bra..og ikke har stressea dere forderva, nå da..det viktigste (syns nå jeg) er tross alt å ta vare på seg selv og de man har rundt seg, senke skuldrene og nyte julefreden.. ❤️
I går lov lovde jeg dere en liten overraskelse i den siste luka i adventskalenderen..og gjett hva..jeg har skrevet en liten julefortelling – kun for dere.
Jeg har bestandig likt å skrive, men foruten de diktene jeg har dristet meg til å dele – er dette det første jeg noen sinne har turt å vise frem..og akkurat DET er ganske skummelt, må jeg bare få sagt..UÆÆÆH!!.. hehe 😂
Så værsågod..les om du har lyst..og del gjerne 😊
ET JULEEVENTYR
Det var seint lille julaftens kveld, og Maja på 8 år, satt å stirret ut gjennom soveromsvinduet sitt. Hun skulle være hos bestemoren sin å feire jul i år, fordi pappa bodde i et land langt borte – og mamma måtte være på den store båten hvor hun hadde jobben sin. Maja trivdes egentlig veldig godt hos bestemor, for hun fikk gjøre så mye rart her, som mamma aldri hadde tid til å gjøre sammen med henne. Som å bake julekaker. Maja kunne ikke huske at hun hadde bakt julekaker sammen med mamma. De kjøpte dem – i små boder som var ute på torvet der de bodde.
Så Maja trivdes hos bestemor. Men i kveld fikk hun ikke sove..og følte seg bare trist. Bestemor var blitt syk tidligere i dag, mens hun var på loftet og lette etter julepynten til treet de skulle pynte nå i kveld. Hun hadde fått vondt i brystet sitt, og måtte dra på sykehuset. Nabokonen hadde kommet for å passe på Maja, og gjøre sånne ting som voksne syns er så veldig nødvendig..som å vaske over alt. Og Maja hadde hjulpet til så godt hun bare kunne, for hun syns ikke det var noe moro å være ute å leke i snøen, når bestemor ikke var der og ventet med varm kakao når hun kom inn. De hadde til og med pyntet treet..men det var i alle fall ikke særlig moro, når bestemor ikke var med. Og nå var det det snart julaften. Maja kjente hun fikk en klump i halsen. Åååh, som hun ønsket at bestemor skulle bli frisk.
Mens hun satt der, fikk hun plutselig en idé. En ganske genial en, syns hun i allefall selv. Bergnissen kunne sikkert hjelpe, så bestemor fikk komme hjem. Bergnissen var en gammelnisse som bodde med nissefamilien sin i det store berget bak skogen, som lå ved den lille bygda der bestemor bodde. Og han var magisk og passet på folkene i bygda, det var noe ALLE var enige om. Så Maja bare VISSTE at fant hun bergnissen, ville alt ordne seg, og jula ble reddet. Hun åpnet soveromsdøren sin på gløtt og lyttet. Det var helt stille i huset, så nabokona som passet henne, hadde nok lagt seg. “Flott” – tenkte hun, mens hun snek seg på tå ned trappa, i bare pysjamasen.
Klær..hun måtte selvfølgelig ha varme klær på seg. Og stille som en mus, kledde Maja på seg ytterklærne sine som han i gangen, før hun lirket opp døra og smatt ut.
Heldigvis bodde bestemor like ved skogen. Det var kun en gammel fjøs mellom huset og der skogen begynte. Så Maja løp så stille hun kunne ned langs innkjørselen og fulgte deretter en smal, opptråkket sti forbi fjøset som hun visste ble brukt til å ha ved i..og så begynte hun med godt mot å tråkke seg vei innover skogen. Selv om det var nesten natt, var det ganske lyst ute fordi månen var oppe. Noe Maja syns var veldig bra, for når hun kjente riktig godt etter, var hun faktisk litt mørkeredd. Men månen virket så snill og trygg, der den var høyt på himmelen. Stor og rund og blid.. “Nesten som om den smiler til meg” – tenkte hun, og følte seg straks litt kjekkere med tanken på at mannen i månen holdt et øye med henne, og passet på henne. Så hun trasket modig videre, mens skogen ble tettere og tettere. Av og til prøvde hun å rope på bergnissen, men hun ville ikke lage så mye bråk at de som bodde i bygda hørte henne..derfor ble det mer en hvisken.
Etter hvert begynte Maja å bli ganske sliten av å gå. Det var ikke SÅ mye snø i skogen, men hun var tross alt bare 8 år, og beina hennes var så korte at hun måtte løfte dem høyt når hun gikk for å komme fremover. Og for hvert skritt hun tok, var det kommet litt snø i skoene hennes, så nå var hun blitt både våt og kald..og kjente hun riktig godt etter, var hun jaggu begynt å bli litt sulten på toppen av alt. Maja sukket tungt. Hun hadde akkurat lært seg klokka, men hadde ikke en selv. Derfor ante hun ikke hvor lenge hun hadde vært ute, men hun var sikker på at det var mange, mange tiiiiimer..og enda hadde hun ikke sett snurten til verken det store berget eller gammelnissen. Hun grynnet videre et stykke til, men til slutt var hun så sliten og kald, at hun satte seg rett ned i snøen og begynte å gråte. “Bergnissen, hvor er du”? ropte hun snufsende. “Kan du ikke komme og hjelpe meg? Så bestemor blir frisk og jula blir reddet?” Men det var helt stille i skogen. Ingen bergnisse kom, og til slutt var Maja så utmattet at hun sovnet sammenkrøpet under et tre.
Mens hun sov, drømte hun at hun hørte stemmer. Det hvisket og tisket i skogen, og av og til føltes det nesten ut som om noen nappet og dro i henne, og hun liksom svevde i luften. Og merkelig nok følte hun seg så god og varm, enda hun visste innerst inne at hun lå i den kalde snøen, og burde fryse. Hun glippet litt med øynene, og prøvde å våkne – men hun var så trøtt, så trøtt..og alt kjentes så deilig ut, så hun bare sukket av velvære, krøp bedre sammen og sovnet igjen.
Da hun våknet, forsto hun ingenting. Det var varmt og mykt både over og under henne. Hun rørte forsiktig på seg, og hørte at det knakte svakt da hun bevegde seg. Jøss..hun lå i ei stor seng. “Næmmen..” sa hun halvhøyt for seg selv og satte seg brått opp og stirret rundt seg med store øyne. Det var SIN seng.. på SITT rom. Hun var hjemme hos bestemor igjen. Mens hun satt der, helt fortumlet i sengen sin og grublet på om hun hadde gått i søvne (for hvordan i alle dager hadde hun ellers havnet her) hørte hun stemmer nedenfra. Flere stemmer.. damestemmer.. Maja kunne sverge på at det var… Hun hoppet ut av senga, spurta over gulvet og rev opp soveromsdøra, før hun nesten fløy ned trappa. Bestemor..det VAR bestemor som satt der på kjøkkenet og pratet med nabokona. “JAAAAA” hylte Maja overlykkelig.. ”du er blitt frisk” Bestemoren smilte varmt til henne. “Ja Maja, nå er jeg frisk igjen” sa hun, og strakte armene ut mot henne. Maja løp lykkelig over gulvet og inn i den gode, trygge favnen som vente henne. Nå var alt bra. Bestemor var frisk, hun var hjemme og det var julaften. Og i sitt stille sinn takket Maja bergnissen – for nå visste hun at det var HAN som hadde hjulpet henne hjem fra skogen, og fått bestemor frisk til jul.
Ute var det så vidt begynt å gry av dag. Og bak et tre i skogkanten, sto en liten, krokrygget gammel kaill med rød lue og smilte for seg selv. “Alt er mulig for den som tror” hvisket han stille. Han tok et siste overblikk over bygda, for å forsikre seg om at alt var som det skulle være. Menneskene her var tross alt hans ansvar, slik de alltid hadde vært. Han nikket fornøyd, før han snudde seg og pilte innover i skogen og hjem til berget sitt, og de som ventet på han der.
Bare et bittelite “dagen-før-dagen” innlegg fra meg..fordi jeg har hatt en fantastisk lille julaften til nå.
Først var det jobb på dagsenteret, der jeg har brukt å være av og til når de trenger folk. Der var det bare kos, sang og glede i julepynta lokale, sammen med trivelige brukere og en super kollega 😊
Og da jeg var ferdig på jobb, fikk jeg først et trivelig besøk av kjæresten ❤️❤️❤️ (ok..er vel noen som ikke har fått med seg det, men jeg har da fått meg ny kjæreste..for noen uker siden.. Vi har kjent hverandre i 4 år, så jeg veit jo i utgangspunktet at han er en flott fyr 😊)
I alle fall – når guttungen var ferdig på jobb, kom han til den årlige juletradisjonen vår. Nissegrøt og påfølgende pepperkakebaking.
..og tradisjonen tro, ble det laget noen peppernøtter i tillegg..når vi ble lei av å kjevle ut deigen 😉😁
