Skulle du sett sånn, nå er det jammen snart seinkveld for Yours Truly igjen. Det har vært en lang men god dag som bare har rast av sted. Sov ikke så veldig mye i natt som var, men blacka ut litt ekstra på mårrakvisten og rulla meg ikke ut av senga før en gang mellom 7 og hal8. Jeg har vært i SÅ godt humør og proppfull av energi hele dagen, og mårran gikk stort sett med til å gjøre litt til gangs mens go’venninna var på jobb. Sjaine kjøkken, legge sammen klær og sånt småpjusk. Syns liksom det er det minste jeg kan gjøre til gjengjeld for at hun og gubben tar så godt vare på meg. Etter det var jeg (som jeg skreiv om i forrige innlegg) ute og traska meg noen kilometer på formiddagen, og det var en skikkelig energiboost å være ute i den milde, friske lufta.
Men nå på ettermiddagen har jeg ikke styra med noe særlig. Flata ut i horisontalen ei stund og kosa meg med ei bok, og nå sitter jeg faktisk å titter litt på tv sammen med husets folk. Har ikke spist noe varmmat i dag, men fikk i alle fall i meg et par brødskiver med leverpostei og agurk tidligere.
Vel, det var ei kjapp lita oppdatering fra meg. Så da sier jeg bare takk for i dag folkens. Håper dere får en riktig flottersfin kveld videre ❤️ og ei riktig god natt etter hvert.
Okey…da er en ny måned starta, og jeg har atter en gang meldt meg på Strava sin challenge om å gå 50 km i løpet av en måned. Februar ble jo bare tull, både fordi jeg starta nesten på slutten av måneden, men også fordi jeg var totalt tappa for energi store deler av tida. I tillegg hadde jeg jo den tanna som plaga meg. Mye mulig at det ene faktisk hadde noe med det andre å gjøre, så det er vel ikke rart at jeg aldri kom i mål.
Men nå er det som sagt en ny måned og en ny sjanse..og jeg syns jeg starta godt.
Det var utrulig godt å være ute i det milde været. Litt sørpe og vått hist og her, men ellers veldig mye bare veier.
Knipsa et par bilder av Bergselva også.
Siden jeg ikke tok med meg noe særlig mat da jeg dro fra øya, trengte jeg nå litt påfyll. Derfor ble det en kombinert tur der jeg gikk meg en runde først og så avslutta jeg med en tur innom butikken. Og deeer fant jeg meg ei lita og nydelig belønning for dagens innsats.. WOHOO.
Så vel tilbake hos go’venninna ble det skikkelig kalas på meg til lunsj..og tenk, jeg klarte å spise opp alt uten å bli syk. Dobbel WOHOO og et WUHUU i tillegg.
I går skreiv jeg i det innlegget HER om folk som har så mye penger at de kan bruke millioner av kroner på (i mitt hode) unyttige ting. Men det er jo mange som bruker store summer på produkter som mat og drikke, og som den kaffe-elskeren jeg er, tenkte jeg at jeg hadde lyst til å finne ut litt mer om hva de mer pengesterke kan koste på seg av koffein. Av erfaring veit jeg at kaffen Jamaica Blue Mountain antagelig er blant de dyreste kaffesortene, for den koster skjorta og rævva. Jeg fikk nemlig en gang et gavekort på ei sjappe hvor jeg vanligvis ikke handler – og der fant jeg en pose med nettopp JBM til den nette sum av 149,- kroner for 100 gram. Siden jeg ikke fant noe som helst annet der, bestemte jeg meg for å teste ut den kaffen…og heilt ærlig, jeg ble ikke imponert!!
Men altså, jeg googla dyre kaffesorter og landa på Kopi Luwak som påberoper seg å være verdens dyreste kaffe..og det trur jeg på. Har du hørt om Kopi Luwak? Nei, det er kanskje ikke så veldig mange som har det, og det er nok enda færre som har smakt den.. men de som har hatt gleden (nåjah) av å prøve den forteller ofte at det også er den beste kaffe de noensinne har drukket. Og tenk..de som har æren for den tilsynelatende fantastiske kaffen er sånne nydelige vesener som den lille krabaten her.
Info kopiert fra nettet: “Kopi Luwak stammer fra den indonesiske øya Bali, og har en helt utrolig historie. Selve kaffetypen produseres på bønner som først er blitt spist av en asiatisk palmesivett, et kattelignende dyr, hvoretter avføringen samles opp og renses slik at kaffebønnene, som går tvers igjennom dyret uten å bli fordøyet, gjenstår. Så brennes disse kaffebønnene, og på den måten oppstår kaffetypen Kopi Luwak.”
Wow sier bare jeg. Snakk om dritt-kaffe, hehe. Det er jo en vanvittig prosess, og nettopp det at det er så mye jobb med å fremstille den gjør den svært sjelden, og de få bønnene som produseres blir da sykt kostbare. Det antas at det er enzymer i palmesivettenes tarmsystem som gir den spesielle smaken, og siden det kun produseres mellom 250 og 300 kilo bønner av denne typen i året gir det seg også utslag i prisen som lett kan komme opp imellom fem og ti kroner per gram.. altså opp mot 10000 kroner pr/kilo. Men det er tydeligvis ikke maxpris, for etter å ha googla litt mer fant jeg det dere ser under her. Fy flate & herrejerremias si bærre æ!!! 261 euro blir jo langt over 2600 kroner – for 100g.. altså mellom 25 og 30 000 kroner pr kilo… på SALG!!
Det finnes selvfølgelig en del kaffeprodusenter som påstår de leverer Kopi Luwak bønner, men da skal det følge med enten et sertifikat eller annen dokumentasjon som bekrefter at de er ekte.
Litt info fra nettet om dyrene: “Nettopp fordi disse bønnene er så ettertraktet er det enkelte som fremskaffer dem ved å holde palmesivettene i bur, hvor de ikke får annen føde enn bare disse kaffebønnene. Disse dyrene lider i fangenskap, og blir ofte underernærte på grunn av den ensidige kosten. En annen ting er at dyrene i fangenskap får ofte de dårligste kaffebønnene, mens dyrene i det fri kun velger de beste bønnene da de selv bestemmer hva de vil spise. Dessuten spiser de også andre planter som er med på å danne den prosessen i tarmsystemet som gir Kopi Luwak den særegne smaken den sies å ha.”
Litt historie: “Det sies at det kun er tilfeldigheter som gjorde at man oppdaget denne kaffetypen, da det opprinnelig kun var kolonistene som hadde lov til å tilberede kaffebønnene til ferdig drikk. Dette syntes ikke indoneserne noe om, og fant tilfeldig ut at de kunne samle sammen avføringen etter palmesivettene og plukke ut kaffebønnene derfra. Disse ble brent i hemmelighet, og ble til det vi i dag kjenner som Kopi Luwak. Hvorvidt historien er korrekt vites ikke med sikkerhet, men det er ikke usannsynlig.”
Og bare sånn på tampen her..den mest autentiske måten å tilberede og nyte Kopi Luwak på er å gjøre som de opprinnelige indoneserne gjorde det. Grovmale bønnene og bare blande dem rett i det varme vannet, røre rundt og la dem trekke før man siler dem og serverer.
Ha en flottersfin dag da alle sammen ❤️ og nyt mårrakaffen…uansett variant du velger.
Enkelte mennesker har tydeligvis så mye penger at de ikke veit hva de skal gjøre med dem.. og et ekstremt eksempel (spør du meg) sto en anonym australsk forretningsmann for i 2009.. altså for 14 år siden.. Da bestilte han en iPhone støpt i 22 karat gull, besatt med 136 diamanter på til sammen 68 karat.
Bildet er lånt fra nettet. Foto: Stuart Hughes
Det var den britiske designeren Stuart Hughes som sto for det spesielle arbeidet med en iPhone 3GS Supreme som det angivelig tok 10 måneder å lage. Og han forlangte ikke mindre enn 1,92 millioner pund, eller cirka 18 millioner norske kroner for jobben.. for en forbaska telefon…og dette var som sagt i 2009. Det mest tidkrevende var i følge Hughes å finne en passende diamant til menyknappen..jadda!
Personlig har jeg store problemer med å se for meg nøyaktig hvor mye penger så store beløp egentlig er. Det blir vel gjerne sånn for oss “vanlige dødelige”. Men ellers er jo historia full av tilfeller der folk har brukt sinnsyke summer på bl.a samlerobjekter. Som sko.. De dyreste samler-joggeskoene som noensinne er solgt er et par prototyper av Nike Air Yeezey 1 som Kanye West brukte på Grammy-utdelingen i 2008. Disse ble solgt for 1,8 millioner dollar – altså 15 millioner norske kroner – direkte til én kunde.
Å sitte og prate i telefonen er noe av det definitivt værste jeg gjør. Jeg rett og slett HATER at folk spør om vi kan ringes. Det er stort sett søstersen jeg kan ringe og sitte å skravle med i timesvis, alle andre inkludert guttungen, brorsan og de få venninnene mine prater jeg ekstremt sjeldent med på telefonen. Jeg foretrekker meldinger, og sånn er det bare. Og å ringe offentlige kontorer??? ..hatehatehater det!!
Men av og til MÅ jeg selvfølgelig ringe rundt, spesielt når det er viktige ting som skal tas tak i. Så i dag har jeg “bodd” i telefonen siden jeg sto opp og til langt på dag.
Har ringa både gammel og ny tannlege og fått ordna opp i ting som har med papirer på munntørrhet å gjøre, ringa legekontoret og avbestilt en time som jeg ikke trenger likevel, samt prata litt med brorsan om livet videre når det gjelder camper’n. Og så måtte jeg jaggu ringe et strømselskap. Jeg fikk nemlig ei purring fra HLK-nett om at jeg fremdeles ikke har valgt kraftleverandør. HLK-nett leverer kun nettleie nemlig, men er pliktig til å levere meg litt dyrere strøm enn andre siden de kun er ment å være midlertidig leverandør.
Eeeh, jeg er jo temmelig sikker på at jeg gjorde det da – fikk meg en kraftleverandør da jeg i november fikk kobla på igjen strømmen på huset etter mora mi..og regninger har både kommet og blitt betalt. Så da måtte jeg selvfølgelig finne ut av hva som har skjedd. Først fant de meg ikke i systemet, men etter litt leiting og bruk av målernummer dukka jeg tydeligvis opp igjen. Dama i andre enden var veldig hyggelig og skulle lage i stand en avtale til meg mens jeg hadde henne på telefonen. Meeeen – plutselig fikk jeg beskjed om at det kan jeg dessverre ikke få, da jeg har betalingsanmerkninger. Jada, veit jo det – men det har liksom ikke vært et problem tidligere – hos noen strømselskaper. Men nå er visst alt blitt ekstra-EKSTRA strengt, og eneste måten jeg kan få kobla meg opp til en avtale på er å forhåndsbetale mange tusen. Noe som IKKE blir å skje, for økonomien er som dere kanskje husker totalt rævva. Så da får bare HLK-nett fortsette å levere meg litt dyrere strøm til de blir lei av meg. Som dama i telefonen sa: “Jeg TROR ikke at de kan stenge av strømmen din selv om du ikke har en egen kraftleverandør”…. Amen!!
God mårra godtfolk.. etter å ha tilbrakt nesten 3/4 døgn i senga våkna jeg i dag opp i et strålende humør. SÅ godt å kjenne at det presset jeg har hatt i hauet så lenge er borte nå.
Hva dagen bringer veit man aldri, men nå på mårran vil jeg bare rett og slett vise dere at jeg er ferdig med å strikke opp det garnet jeg vant hos Strikkekjerring for ei tid tilbake. Jeg har strikka så sakte som bare fy for å ha noe å kose meg med lengst mulig, men nå er jeg i alle fall ferdig med prosjektet som ble et skjerf. Fint, ikke sant?
Jeg måtte bare koste på meg et ‘dessverre’ i overskrifta, for jeg syns det har vært så godt å ha noe å henge fingrene i igjen. Jeg har jo liksom bestandig gjort NOE.. Sy og lappe klær, brodere, hekle..og strikke. For det er nok der håndarbeidshjertet mitt ligger, hehe. Strikka min første voksen-genser da jeg var 10, og etter det har det blitt talløse prosjekter både til meg og mine og på bestilling. Alt fra votter, lester og anna småstrikk til større prosjekter som kofter og barnebunader. Nå er det mange år siden jeg slutta å strikke på bestilling, men gjett om jeg savner å strikke og kjenner nå på hvor sykt lyst jeg har til å bare rase ut og kjøpe meg garn til en ny genser til våren. Sukk!!
Etter at jeg var hos tannlegen tidligere i dag, kjørte jeg meg en lang tur og stoppa på Nupen for å strekke litt på beina og lufte hauet i blåstet. For de som ikke veit hva og hvor Nupen er, så er det et utkikkspunkt i Kvæfjord kommune, akkurat på grensa til Harstad kommune. Der er det satt opp verdens kuleste gapahuk spør du meg, samt ei bålgrue og litt benker her og der.
Og dissa stilige blomstrene som man faktisk kan sitte på.
Det er et ekstremt populært sted på fine sommerkvelder for å nyte utsikten av midnattssola. I dag var det overskya og grått og en sabla vind, men vakkert likevel.
Ellers er det ikke mye som har skjedd her akkurat. Da jeg kom tilbake til venninna mi etter lufteturen, gikk jeg beint å la meg. Var faktisk utkjørt etter dagens begivenheter..å få ut den vonde tanna fikk jammen kroppen til å kollapse litt – på en god måte. Og nå har jeg vært oppe en liten times tid – men trur faktisk ikke det skal bli så sabla seint før jeg køyer igjen.
Ha i alle fall en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ og ei riktig god natt etter hvert.
Juppziyeppz og halleluja si bærre æ!! Da var første runde unnagjort og jeg har overlevd min første tannlegetime på gudane veit hvor mange år. Obs, er du “vømmølmaga” er det et ekkelt bilde nederst.
Jeg hadde time 9.30, men siden jeg er en rastløs sjel som hater å komme i seineste laget var jeg på plass på venterommet i god tid.
Skal innrømme at jeg både gleda og grua meg, og var veldig takknemlig for at jeg kom inn på minuttet så jeg slapp å sitte å vente. Det var ei veldig behagelig dame som behandla meg, og vi ble enig om at i dag skulle jeg ta bilder og trekke verstingen..ei rot som sto igjen nede på eine sida. Som sagt så gjor. Selve trekkinga gikk på et øyeblikk, og 15 minutter etterpå valsa jeg ut derifra igjen – med ei tann mindre og over 2000 kroner fattigere.
Hun lovde at hun skal fikse prisoverslaget og sende meg det på mail i mårra, men noen ny time hadde de ikke til meg før i midten av neste uke. Så da er spørsmålet: Hva gjør jeg i tida frem til da tru? Bli i byen eller kjøre tilbake til øya? Æ må tenk!!
Ha en riktig fin dag videre alle sammen ❤️
Dagens mårrabubbel på TikTok finner du HER og litt “etter tannlegen”bubbel finner du HER.
Regn på et blikktak rytmisk og melodiøst. Regn på et blikktak trommer hardt.. trommer mykt Regn på et blikktak lyden av mektig natur Regn på et blikktak Øyne lukket tanker i fritt svev Regn på et blikktak
Huff.. jeg veit jo hvor sabla lett det er å misforstå spesielt det skrevne ord. Men til og med når man snakker er det så utrulig fort gjort at ting kommer frem på feil måte.
Tidligere i dag posta jeg et innlegg med overskrifta ENSOMHET – og jeg ser at den egentlige meninga med det innlegget ble borte for veldig mange. Og jeg har kun meg sjøl å takke!! Jeg glemte av at jeg MÅ gjenta meg sjøl hele tiden fordi jeg kan ikke forvente at alle får med seg alt jeg sier eller skriver, langt mindre klarer å huske alt jeg øser ut av meg. I tillegg glemte jeg at det er tross alt flere nye lesere her på bloggen som nok aldri har sett tidligere innlegg om akkurat detta temaet. Yeppz, har totalt meg sjøl å skylde for at det dukka opp misforståelser.
Så folkens..først av alt må jeg skynde meg å si at jeg har INGENTING VONDT å si om øyfolket pr i dag. At det garantert finnes et bygdedyr der den dag i dag tviler jeg ikke på, men har ingen tru på at det bryr seg særlig mye om min ringe person. Ikke er det pr i dag folk der som mobber meg heller. Det jeg snakka om i forrige innlegg er de minnene jeg sitter med etter erfaringene jeg har hatt med fortidens mobbere og bygdedyr. Ja, jeg er ensom.. men det er jeg jevnt over hele tiden. Har gudane veit hvor mange ganger skrevet innlegg om at jeg noen ganger våkner opp om mårran og føler ensomheta gnage i sjela – og det er uavhengig av hvor i verden jeg befinner meg. Men det som er saken med å være på øya er at minnene fra fortida forsterker ensomhetsfølelsen når jeg er der, og får meg til å føle at jeg befinner meg i et konstant vacuum der jeg verken er sett eller hørt. Jeg kan ikke forklare det bedre, men det er mørket og tomrommet fra tidligere år som innhenter meg – ikke folkene i seg sjøl. Mange av de som bor der i dag veit vel knapt hvem jeg er.
En annen ting som dessverre ikke kom frem i forrige innlegg (fordi jeg har snakka om det så mange ganger før) er at jeg HAR bearbeida disse tingene..disse traumene. Både aleina og sammen med profesjonelle. Jeg har tatt en haug med kurs og kan alle mulige slags teknikker..og jeg veit i dag at det er ikke mer å bearbeide. Jeg bærer ikke nag til folk og jeg sitter ikke å depper over ting som har vært. Tvert imot. Det jeg PRØVDE å forklare er bare hvorfor jeg ikke får det til å fungere å bo på øya. Jeg trenger som sagt ikke mer terapi for å skjønne hvor skoen trykker. Det har bare rett og slett blitt for store skader i fortida som gjør at noe viktig mangler pr i dag. Som gjør at jeg aldri vil kunne føle meg hjemme på øya. Det er begrensa for hvor mye som lar seg reparere når hullene blir for store. Så i stedet for å fortsette å tvinge meg sjøl til ting og få dårlig samvittighet når det enda en gang ikke fungerer, trur jeg at jeg trenger vel egentlig bare å akseptere at det blir aldri å skje. Øya mi er ikke øya mi, enkelt og greit. Jeg (og flere med meg) trenger å akseptere at noen ganger blir ting så ødelagt at det beste man kan gjøre er å gi slipp.
Veit ikke om dere blei noe klokere..og sjøl om jeg nå atter en gang har prøvd å forklare hva jeg tenker og føler er jeg temmelig sikker på at det nok dukker opp flere misforståelser..
