Jeg er av de menneskene som reagerer veldig om det blir for store konsentrasjoner av støv. Som eksempelvis å rote gjennom søppelsekker med gamle, avlagte klær. Jeg elska å gjøre sånt i oppveksten, ta dypdykk i hauger med glemte skatter og se og bruke alt det fine, gamle. Men jo eldre jeg ble, jo mer tydelig er det blitt at skal jeg unngå å få utslett som gjør at jeg holder på å klø meg forderva, bør jeg også unngå gamle ting før det er vaska.. eller skrubba ned.
Nå har jeg ikke vært å rota i noen søppelsekker med gamle klær, og ikke har jeg vært å egla meg innpå gamle, nedstøva møbler. Men noe har jeg tydeligvis vært borti, for i dag oppdaga jeg at jeg ser nesten “spedalsk” ut på ryggen.
Det starta allerede for et par dager siden når jeg skulle klø meg i nakken. Kjente et par, tre små kuler men tenkte egentlig bare at det er sånn som kan komme når man har langt hår og svetter i nakken. Ingen ting som ikke såpe og vann får bukt med. Vel…der tenkte jeg tydeligvis feil, for kulene har hatt en sabla formerings-fest og nå kan jeg snart lese livshistoria mi i blindeskrift ned over ryggen.
Det vises ikke så godt på bildet, men tro meg kulene er der. Men det snodige er at de klør ikke unntatt nå når jeg har oppdaga de og ikke klarer å la de være. Så hmmm…hva nå da? Er det ei uke i et totalt nedstøva hus som viser seg, eller er det enda en måte for psyken min å overbevise meg sjøl om at denna plassen kommer til å bli min undergang? Akkurat det veit jeg ikke.. men derimot så veit jeg at jeg har absolutt null sjanse i Helvete til å skrubbe ned hele kåken. Jeg vil faktisk ikke sette mine bein innpå noen av de avstengte rommene om jeg ikke må, så detta skal bli morsomt..
Nåkka skal det no pinadø være!!
Ha en flottersfin og kløfri dag videre alle sammen ❤️
