Huff.. jeg veit jo hvor sabla lett det er å misforstå spesielt det skrevne ord. Men til og med når man snakker er det så utrulig fort gjort at ting kommer frem på feil måte.
Tidligere i dag posta jeg et innlegg med overskrifta ENSOMHET – og jeg ser at den egentlige meninga med det innlegget ble borte for veldig mange. Og jeg har kun meg sjøl å takke!! Jeg glemte av at jeg MÅ gjenta meg sjøl hele tiden fordi jeg kan ikke forvente at alle får med seg alt jeg sier eller skriver, langt mindre klarer å huske alt jeg øser ut av meg. I tillegg glemte jeg at det er tross alt flere nye lesere her på bloggen som nok aldri har sett tidligere innlegg om akkurat detta temaet. Yeppz, har totalt meg sjøl å skylde for at det dukka opp misforståelser.
Så folkens..først av alt må jeg skynde meg å si at jeg har INGENTING VONDT å si om øyfolket pr i dag. At det garantert finnes et bygdedyr der den dag i dag tviler jeg ikke på, men har ingen tru på at det bryr seg særlig mye om min ringe person. Ikke er det pr i dag folk der som mobber meg heller. Det jeg snakka om i forrige innlegg er de minnene jeg sitter med etter erfaringene jeg har hatt med fortidens mobbere og bygdedyr. Ja, jeg er ensom.. men det er jeg jevnt over hele tiden. Har gudane veit hvor mange ganger skrevet innlegg om at jeg noen ganger våkner opp om mårran og føler ensomheta gnage i sjela – og det er uavhengig av hvor i verden jeg befinner meg. Men det som er saken med å være på øya er at minnene fra fortida forsterker ensomhetsfølelsen når jeg er der, og får meg til å føle at jeg befinner meg i et konstant vacuum der jeg verken er sett eller hørt. Jeg kan ikke forklare det bedre, men det er mørket og tomrommet fra tidligere år som innhenter meg – ikke folkene i seg sjøl. Mange av de som bor der i dag veit vel knapt hvem jeg er.
En annen ting som dessverre ikke kom frem i forrige innlegg (fordi jeg har snakka om det så mange ganger før) er at jeg HAR bearbeida disse tingene..disse traumene. Både aleina og sammen med profesjonelle. Jeg har tatt en haug med kurs og kan alle mulige slags teknikker..og jeg veit i dag at det er ikke mer å bearbeide. Jeg bærer ikke nag til folk og jeg sitter ikke å depper over ting som har vært. Tvert imot. Det jeg PRØVDE å forklare er bare hvorfor jeg ikke får det til å fungere å bo på øya. Jeg trenger som sagt ikke mer terapi for å skjønne hvor skoen trykker. Det har bare rett og slett blitt for store skader i fortida som gjør at noe viktig mangler pr i dag. Som gjør at jeg aldri vil kunne føle meg hjemme på øya. Det er begrensa for hvor mye som lar seg reparere når hullene blir for store. Så i stedet for å fortsette å tvinge meg sjøl til ting og få dårlig samvittighet når det enda en gang ikke fungerer, trur jeg at jeg trenger vel egentlig bare å akseptere at det blir aldri å skje. Øya mi er ikke øya mi, enkelt og greit. Jeg (og flere med meg) trenger å akseptere at noen ganger blir ting så ødelagt at det beste man kan gjøre er å gi slipp.
Veit ikke om dere blei noe klokere..og sjøl om jeg nå atter en gang har prøvd å forklare hva jeg tenker og føler er jeg temmelig sikker på at det nok dukker opp flere misforståelser..
Sånn har jeg det iht Harstad, her jeg er nå er hjemme 🥰
❤️🥰
Jeg har alltid skrevet og snakket litt for MYE enn litt for lite. For å være sikker på at folk nærmer seg å forstå det jeg EGENTLIG mener å si 😀 Men jeg tror ofte at folk LIKEVEL ikke klarer å forstå akkurat det som er poenget. Fordi alle sitter med sine erfaringer og syn på livet, og tolker alt som blir sagt og skrevet ut fra SEG. Vi er rare sånn 🙂 Men sikkert lurt med denne oppklaringen likevel. Jeg er også vokst opp på et bygde-dyr-sted. Tror nok ikke heller jeg ville trives sånn VELDIG der i voksen alder. Enda jeg har hatt en sånn helt grei oppvekst der. Jeg tror bare at det er lett å falle i de gamle mønstrene når man drar tilbake til gamle plasser. Jeg snakker altså om MIN erfaring. Og omtrent som reuinions- fester. Folk kan ha endret seg i “hue og ræva”, men på sånne fester for alle “rollene” sine tilbake… Så jeg liker best livet her jeg er nå 🙂 Jeg håper du får til å trives sånn HELT GREIT i alle fall, fram til du kan fare videre 🙂
Veit du, jeg tror du har helt rett. Uansett hvor mye man prøver å forklare ut i fra den personen man er, vil nok de aller fleste tolke det som blir sagt ut i fra hvem de er. Det eneste jeg føler at JEG kan gjøre, er å huske på at selv om jeg har gitt en informasjon tidligere, skader det ikke å gjenta seg sjøl ☺️
Takk for det, det håper jeg også 🥰
Jeg har jo fulgt deg lenge, og fått med meg det du har fortalt om dette før, og forstår at sånn er det bare. Og noen steder vil alltid ta opp gamle minner og ting som har skjedd.
Jeg har vært heldig og sluppet å oppleve mobbing og slemme folk på den måten, men det jeg opplevde som 12 åring, da jeg så en mann bli skutt og alt rundt det…det gjorde at utrygghetsfølelsen satt i også når jeg kom tilbake til den plassen over 20 år etterpå.
Håper du finner en annen boløsning ganske raskt ❤️ Gode klemmer 🥰
Takk, kjekt å vite at du husker litt av det jeg har fortalt ❤️ Er veldig glad for at jeg ikke har opplevd det samme som deg, det må ha vært grusomt og jeg skjønner veldig godt at en sånn hendelse setter spor❤️
Tusen takk for det 🥰 Klemz
Skjønner deg veldig godt.🤗
Det er ikke alltid like lett å få frem det man tenker og mener og av og til fortsetter man jo på ting man har skrevet før og da kan det misforstås for de som ikke har lest det som man har skrevet før.
Vonde minner kan knytte seg til stedet man er på, selv om det er helt andre mennesker som er der, dessverre.😞
Takk for at du forstår ☺️ Ja det er jo akkurat det som er, og som jeg dessverre glemte. Men tenker at jeg skal i alle fall prøve å få med meg en sånn “dette har hendt” eller “i forrige episode” når jeg skriver om viktige ting heretter 👍☺️
Det er helt sant 🥰
Forstår deg godt jeg. 😊 Livet DA og livet NÅ. Er kanskje ikke alt i livet DA man vil tenke tilbake på eller føle igjen. Og kanskje noen mennesker som gjorde livet bra da nå er borte. Vi trenger ikke alltid forstå andre mennesker. Kan være vanskelig om det ikke er selvopplevd. Men vi skal RESPEKTERE hverandre. Og prøve å vise empati. ❤ Bare du lever ditt liv. Og bare du kan vite hva som er rett for deg.
Takk for det 😊 Og du har helt rett at man trenger ikke bestandig forstå, men respekt er utrulig viktig 🥰
Hei; snublet over dine refleksjoner og mye er gjenkjennbart. Alle bygder har bygdedyr som ofte æser ut til monstre. Et konglomerat av opplevelser som setter varige spor, men som ikke må få styre livene våre. Du virker å elske naturen og den skuffer ikke slik mennesker ofte gjør. Om du som meg kun trekkes tilbake til barndommens bygd for naturopplevelser – hold bevist fokus og vær sjef i eget liv. Lettere sagt enn gjort, men du fortjener det .
Heisann 😊 så koselig at du fant veien til bloggen min.
Du har helt rett, bygdedyr finnes dessverre i hver ei bygd så i stedet for å la seg bryte ned bør man prøve å holde fokuset der det skal være. Å ha kontroll over eget liv er veldig viktig for at man skal ha det bra.
Naturen er selvfølgelig en stor del av grunnen for at jeg vil tilbake, men i denne omgangen er det ei nødvendighet og dermed et testprosjekt for å prøve å oppholde meg der.
Takk så mye for gode ord 😊