Da er det onsdag og man er midt i ei ny uka alt. Som jeg har nevnt før sliter jeg litt med bloggen fordi jeg har temmelig mye skrivesperre for tida.
Det er jo ikke det at det ikke SKJER ting i livet mitt, det er bare det at jeg prøver å respektere privatlivet til han jeg er sammen med – og siden jeg nå engang tilbringer enormt mye tid sammen med han, sliter jeg litt med hva jeg bør og ikke bør ta med her.
Men jeg tenker at skal jeg fortsette å holde liv i denna bloggen, må jeg se til svartens å få ut finger´n og finne ut av hvordan jeg skal legge opp løpet videre. For jeg kjenner meg sjøl så godt at om jeg ikke fortsetter jevnt og trutt med innlegg, kommer det til å ende opp med at jeg atter en gang legger hele bloggen på is på ubestemt tid. Og det ønsker jeg ikke, fordi sist gang jeg gjorde akkurat det og hadde mange, mange måneder uten blogging bestemte jeg meg for at OM jeg skulle komme til det punktet igjen, kommer jeg til å legge ned hele bloggen. Og som sagt det ønsker jeg ikke pr dags dato.
Så hva gjør jeg da?
Fanden dryle om jeg veit akkurat nå i skrivende stund, men tenker at bare det at jeg har bestemt meg for å holde liv i zoeticWorld enda ei stund kanskje er med til å finne NOE å skrible om fremover også.
Som i dag – starta mårran med en svær kopp kaffe ute i hengekøya (jada, det er egentlig et punkt på sommerlista mi, men har ikke kommet meg så langt at jeg har fått oppdatert den enda). Mens jeg hang der og dingla kom det ei ugle svevende over huet på meg, og like etterpå kom det susende en gjeng med halvhysteriske måser som hylte og skreik bare verre, mens de sirkla rundt og rundt området der ugla hadde forsvunnet inn i skauen. De trakk seg tilbake ei bittelita stund – og trur dere jaggu ikke at da begynte noen kråker å kråke-krake som gal inni samme skauen. Er nok ingen tvil om de var forbanna på den stakkars ugla av en eller annen grunn.. Og så kom de derre måsene flaksende tilbake og fortsatte med hyling & skriking på et sånt nivå at jeg til slutt ga opp hele hengekøye-dinglinga og tusla meg inn for mer kaffe og en liten frokost.
Juppsiyeppz, det var litt tanker om bloggen – og dagen så langt. Ha en riktig flottersfin onsdag videre alle sammen ❤️ CU L8R
Jeg har blogget i 12 år nå, og har en samboer som ikke har lyst til å VÆRE på bloggen. Jeg har funnet ut hvordan vinkle det og ha en blogg uten at kjæreste og familie må VÆRE med. For den handler jo om meg. Hvis du er ute på tur, om det er med han eller alene, så må det ikke nødvendigvis skrevs eller vises noe om han din. Naturen er der, og opplevelsene, en følelse, uansett. Og det kan man alltids skrive om. Skjønner du hva jeg mener? 🙂
Veit du Solfrid at jeg har faktisk hatt deg i tankene i denna prosessen med å finne ut av hvordan jeg skal legge opp løpet. Jeg veit jo om Herr Frodith, og forstår jo at det er fullt mulig å “ha et liv” på bloggen uten å eksponere de rundt en. Så ja, jeg skjønner hva du mener – og er superglad for tilbakemeldinga di 🥰
Det er jo OSS, våre tanker, følelser og behov for å si noe om OSS det handler om. De andre som ikke vil, skal få være i fred 😀 Jeg gjør jo også mye uten Hr Frodith, på jobb, små-turer, osv. Og det blir meg på blogg. Jeg er heller ikke veldig utleverende når det gjelder meg selv, men synes jeg klarer å få fram hvem jeg er likevel 🙂
Helt enig, og det er akkurat det å få til den balansegangen jeg prøver å lære nå. Å holde fokus på meg og mitt, og ta med det og de som syns det er greit å bli nevnt og evt avbilda 😊
Syns du klarer veldig godt å få frem DEG på bloggen din 😊
Det som er privat, holdes privat. Den tiden jeg blogget var det turer til områder og ta mange bilder av naturen. Ikke av gubben eller barna mine. Skrive om ting som interesserer en., om du skjønner hva jeg mener? Jeg slutta å blogge for flere år siden, og vil ikke opprette en ny blogg heller. Uten pc og med nettbrett blir bare knot.
Nyt sommeren du og ta de pauser du vil.
Joda, jeg skjønner hva du mener 😊Men man er forskjellig, og jeg har ingen problemer med å dele av mitt privatliv – det er nettopp ærligheta om privatpersonen Helene som har vært en del av bloggen min i mange, mange år nå. Og det er mange som ikke har problemer med å dele av privatlivet sitt, som f.eks venninna mi og gubben hennes med ALS. Utfordringa mi nå er å sjonglere med hva jeg kan avsløre av meg sjøl, uten å eksponere han eller andre på et vis de ikke ønsker.
Vi får blogge på “utsida” vår innerste krets, tenker jeg! Funker som bare rakkern det, hihi…..! God klem til deg <3
Yeppz, prøver så godt jeg kan, hihi 🙈😁 Klemmerz ❤️
God morgen til deg 😃☕️
Forstår tanken din….. Hva å dele eller ikke. Man skal respektere hverandre og ta det derfra. Jeg nevner C av og til, og av og til et bilde…. men med forsiktighet. Jeg tenker at dette er først og fremst, eller faktisk totalt, min blogg og jeg deler meg og mitt og mine opplevelser, også spør jeg om lov å dele om andre når det måtte høve. Jeg liker å lese om hva som skjer i ditt liv, dine turer og bilder. Du finner nok ut av det ❤️ Et bilde om dagen-blogg? Lag deg gode dager sammen med bålmannen og la det komme i første rekke, så skjer bloggen av seg selv skal du se 🙏❤️
God mårra 🤗 Ja respekt for hverandre er viktig, og selvfølgelig for andre også. Jeg spør også bestandig om det er ok før jeg poster noe som involverer andre. Litt av problemet jeg har nå er når det skjer koselige situasjoner der jeg instinktivt vil dele opplevelsen på bloggen, og så oppdager jeg at jeg kan ikke gjøre det uten å involvere han eller noen nært han. Meeeen..æ lærer, så detta går sæ til 😉❤️