I går var skrotten temmelig bestemt på at jeg burde komme meg til søttens ut og lufte både den & sjela litt (eeeh jah!..), så jeg hørte med ei venninne om ho hadde lyst til å ta en bål-i-fjæra-førjulskosetur sammen med meg…noe ho takka ja til.
Så jeg heiv meg rundt og fikk trødd litt av hvert i sekken, hyra på meg uteklærne og dura småtrallende avsted for å plukke ho opp. Og så satte vi kursen mot en av favorittplassene mine i Toppsundet – godt under en halvtimes kjøring heimana.
Denna gangen oppførte bakluka på bilen seg, så jeg fikk tak i sekken med tørr ved..og da gikk det som et svusj å få fyrt i gang bålet og lempa på kaffevann. Nå skal det sies at det var temmelig mye vind der i støytene, som røska godt i både flammene og “juletreet” vi hadde laga..
..for yeppz, æ hadde med noen juletrekuler også, så venninna henta einerkvister som vi pynta..
..mens jeg kjevla ut litt medbrakt pepperkakedeig..
..så vi fikk nystekte pepperkaker til kaffen.
Og så hadde jeg selvfølgelig tatt med julebrødet mitt, som vi satte til livs med meierismør & brunost 🤩 (det vil si venninna liker verken smøret eller osten jeg bruker, så ho hadde med eget🤣)
Oh jah…så bare MÅTTE jeg teste ut å grille skumniser på bålet…yeppz, det var veeeeldig godt, hehe
Men etter hvert måtte vi dessverre sette nesa hjemover igjen…og da avslutta vi den fantastiske turen med å hive litt einer på bålet – fordi det gir ei sånn nydelig lukt.
Yeppz…definitivt førjulskos æ bli å huske lenge ❤️
Å ha norske flagg på juletreet en gammel tradisjon..og har man litt ekstra tid å avse før jul, er det faktisk ikke så veldig vanskelig å lage sine egne flagg til treet…eller hvor man nå har lyst til å pynte litt 😊
LUKE 20
NORSKE FLAGG
Man kan jo lage flaggene så små eller store man ønsker – men akkurat disse er ca. 3,5 x 4,5 cm..
Jeg brukte et vanlig hvitt ark og starta med å klippe to rektangler på 9 x 21 cm
Så bretta jeg de først på langs etter midten..
..deretter bretta jeg de i 6 like store deler (litt under 3,5 cm på hver)
Så klipte jeg spisser på den ene remsa. Pass på at det ikke klippes på den siden der det er brettet sammen..
Deretter bretta jeg ut remsene igjen, og tegnet flagg innenfor hver av de små rektanglene..
Og så var det på tide å fargelegge.. (jada…skjeivt & skakt…men skitt au..heimelaga er heimlaga 🙈😂)
Når alt var ferdig farga, bretta jeg remsene på midten igjen..og klipte ut alle dobbel-flaggene..
..for så å brette de over en sytråd og lime dem sammen med jevne mellomrom.
Og vips…ny flaggpynt på jul(i) treet mitt 😊 (Det store treet er ikkje kommet opp enda 😉)
Akkurat nå har jeg meg noen egentlig ufrivillige, men sårt trengte og sjølpålagte innedager. Det vil si, i går var jeg på den vanlige fredagsdaten med eine venninna mi, men det var ikke den store futten i meg, så det eneste bildet jeg tok, var av julepyntinga utenfor eine butikken mens jeg satt å venta på at hun skulle komme.
Og den futten jeg mangla, kom rett og slett av at jeg har gått i lengre tid med av-og-på-betennelse i eine armen, og en temmelig stiv og kranglevorn fibro-kropp. Akkurat detta er selvfølgelig min egen feil, både fordi jeg har vært sløv med “sjølmedisinering” i form av å komme meg ut i naturen – men også fordi jeg har enda ikke lært meg den fulle betydninga av å ta hensyn til meg sjøl når kroppen streiker.
Men i går – etter at jeg kom hjem fra “daten” – bestemte jeg meg for å rett og slett flate ut i en dag eller to – og tok medisinen min på ettermiddagen i stedet for på kvelden. Og det var veldig greit, for akkurat den medisinen tar søvnen fra meg i flere timer etter at jeg har tatt den…men ved å ta den så tidlig, fikk jeg faktisk i både pose og sekk i går.. Temmelig smertefri utover ettermiddagen og kvelden.. OG jeg fikk en god nattesøvn når jeg la meg 😊
Og i dag akter jeg å fortsette utflatinga på sofa, og bare konsentrere meg om å gjøre absolutt ingen ting!!!
Så var det de derre ufine skumnissene jeg nevnte i overskrifta.. Ja du snakker, altså!! Jeg hadde ei skål med nissa & juletrær stående på bordet, og alt virka greit oppi der da jeg slengte meg i horisontalen på sofa i går..
..men..ei stund seinere, hadde alle unntatt én nisse stukket av…æ meine…ka farsken? Nåkka så ufint å forlate kompisen sin på det viset!!
Stakkarn virka så ensom..aleina midt inne skauen.. Æ måtte beint ut forbarme mæ over kar’n, og lot han få flytte til Mageland..kor (innså æ) at alle kompisan hadde forsvunnet til 🙈😉
Dompaper er visst skikkelig “in” for tida..og slik som dette kan du lage enkle, men søte små dompapvenner selv 😊
LUKE 17
DOMPAPER
Du trenger litt rødt, sort og lysegått/hvitt garn (jeg brukte ullgarn med tykkelse til pinne 3,5), litt stiv papp og noe å lage øyne og nebb av (ferdigkjøpt, filt, tøy, papp…)
Jeg starta med å klippe ut en litt bred kartongbit på ca 12 cm i lengden. Deretter surra jeg tråd rund…ca.45 runder hver av det sorte og det røde, og 25 runder av det grå..
Så klipte jeg opp på ene kortsiden av alle 3, og knytte det røde og sorte sammen på midten.
Deretter samlet jeg alt det svarte og halvparten av det røde og knytte det sammen..litt lengre mot enden enn midten..
Så la jeg det grå under resten av det røde..pass på at den sorte sida vender opp..
..og så dro jeg resten av det røde over det grå og bakover – og knytte det fast på samme sted som der jeg hadde knytt alt sammen tidligere.
Til slutt dro jeg det grå bakover på hver sin side og knytte også dette godt fast på samme sted som resten.
Og til slutt øyne og nebb…og litt “frisering” av stjerten med saksa dersom det er veldig ulik lengde på trådene. Her har begge nebb av kartong – mens den ene har “kjøpøyne” og den andre hjemmelagede av papir 😊
Og yessss…sikringa oppførte sæ (som jeg håpa 😉) Så nå blir det julebrød på folket likevel – og nu går æ bærre rundt å sikler og gleder mæ syyyykt til å smake 😍
I dag vil jeg dele ett av favoritt-eventyrene mine.. Det er jo ei litt trist historie, da…men den får meg bestandig til å huske på hvor godt jeg egentlig har det..og at det finnes utrulig mye ensomhet og nød der ute – mange som dessverre føler at de “står utenfor og ser inn..som ønsker seg inn i varmen” – selv om det ikke bestandig er like synlig for det blotte øyet..
Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og 1øp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.
Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften – ja, det tenkte hun på.
Borte i en krok mellom to hus – det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å – så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare vaget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også – da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.
Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.
Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været – og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.
“Nå døde et menneske!” sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.
Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende. så mild og god.
“Mormor” ropte den lille piken. “Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!” Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst – de var hos Gud.
Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.
Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.
I går tok laptop’en min kvelden..vel, i alle fall (mest sannsynlig) en driver, for jeg får ikke kobla den på nett..
Guttungen er jo “profesjonell data-nerd” og jobber med detta til daglig, så jeg trur på kar’n når han sier at det nok er en enkel sak å fixe – bare han får tid til å komme den blonde mora si til unnsetning 😉
Så derfor blogger jeg nå fra telefonen. Går litt tregere, men ikke noe å hyle opp 😊
I går var jeg en dagstur til nabobyen Narvik igjen – men denna gangen med ei anna venninna som skulle juleshoppe litt på Rusta. Men seriøst – det var så utleita og lite julevarer igjen, at det ble ikke store fangsten for henne der. Etterpå dro vi innom et kjøpesenter – med veldig kul dekor på veggen ute..
..og så spiste vi litt. Vi var enige om at vi bare kjøpte litt på kiosken – og satte oss på en benk godt unna folkestimen.
Ble pizzabit og kaffe på mæ.
Jeg hadde dessverre ikke sovet mer enn 3 timer natt til i går, så jeg ble temmelig tverr i trynet i løpet av dagen. Og det gjorde det ikke bedre for øynene mine akkurat, at det høljeregna på svart asfalt når vi kjørte hjem.. Så etter at den venninna var avlevert, stakk jeg en kjapp tur innom ei anna venninna som trengte litt hjelp til et dataprosjekt, før jeg surra meg hjem og kom meg i pysjmodus på sofa – og bærre sløøøva til det var sengetid 😊
I natt har jeg sovet veldig godt – og sitter nå å nyter resten av mårrakaffen..
…før jeg begir meg til ho venninna jeg var på tur med i går, for å hjelpe til med (nesten) resten av jule-vaske-pynte-prosjektet hennes.
..og brukte limpistolen for å feste tynt hampetau som jeg surra rundt tett i tett.
Deretter knyttet jeg på et silkebånd – og vips, så hadde jeg en koselig, liten serviettholder 😉
Selvfølgelig ikke plass til så himla mange (jeg har 6 oppi denna), men er det mange til bords, kan man jo lage flere og plassere rundt om kring som bordpynt😉
