..ja i alle fall grensa til Trøndelag 😉

Og har du sett sånn, da var det gått enda et døgn..og gjett om jeg har storkosa meg 😊 Når jeg forlot dere i går for å bli losa gjennom tunnelen, kjente jeg at EGENTLIG var jeg en smule småsliten. Så jeg kjørte bare et par – tre mil før jeg fant meg en fin plass å parkere for natta. For meg er det ikke så viktig om veien går like ved, men jeg liker å være aleina der jeg skal stå. Så i stedet for ei vanlig utkjøring, fant jeg en grei plass der jeg rygga rævva på samegutten over veigrøfta og opp på ei bittelita forhøyning. Hadde det SÅ koselig for meg selv i åpninga på bilen. Tente lys og så at kvelden sakte ble mørk og vakker.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fikk til og med sett en episode av en Netflix-serie jeg hadde lasta nede før jeg dro heimana. Men etter kveldsmat og litt ekstra nyting av den stille kvelden, krøyp jeg til køys. Dessverre ble det en smule kjøligere enn nødvendig, da jeg (som det sverr hauet æ er) hadde glemt å ta den stilongsen som hører hjemme ute i bilen, med meg etter at jeg hadde hatt den hjemme og vaska den. Akk ja!! Men sovna gjorde jeg, og har til og med vært så svett i natt, at da jeg våkna i mårres, var håret så sammenfiltra at det kunne liksågodt vært speilbildet til Ronja Røverdatter sitt. Og selv om jeg har en kam som absolutt burde klare jobben..

..hadde jeg en innbitt kamp med å få den til å jobbe sammen med meg, da jeg skulle prøve å få orden på høysåta.
Men det meste ordner seg til slutt. Og da mårrastellet var unnagjort og frokost og kaffe fortært, kosta jeg av bilen den snøen som hadde kommet i natt..

..og så kursa vi oss den siste, lille biten til Fauske og fikk tanka mer drivstoff..og boller, hehe 😂
Deretter bar det over Saltfjellet. Var veldig spent på forholdene over der, men det lyste nå åpnet og dermed “good to go” på skiltet, så da var det bare å dure i vei.

Det var et helt fantastisk, magisk lys når jeg kom oppå fjellet – og selvfølgelig måtte jeg ha meg et lengre kosestopp der. Prøvde å ta litt bilder, men en sinnsvak vind gjorde det nesten umulig å holde kamera i ro, så resultatet ble deretter. Fikk ett som jeg ble ganske fornøyd med. Måtte justere litt i redigeringsprogrammet for å prøve å få tilnærma likt de fargene fra lyset som det faktisk var..snøen så bl.a nesten ut som ei sandstrand…heilt vanvittig rått 😍

Så var det “on the road again”, og da kjørte jeg til jeg begynte å kjenne at lunsjtrollet ville ha oppmerksomhet. Eller..nesten..for jeg bare MÅTTE stoppe og ta et par bilder på en plass jeg slettes ikke vet hvor er..

Etter det var det å jakte på et sted for å spise , fant jeg meg en ganske flott plass langs veien, som jeg faktisk aldri har lagt merke til før.

Litt overgrodd med tanke på utsikten når jeg satt å gomla brødskiver og bælma kakao..

..men duuuuuh så flott det var bak de trærne.

Joda, en smule bratt, men..kjekt om æ plutselig fikk løst å hoppe på toget hvis det kom susanes 🙈😉😂

God & mett og proppfull av ny energi, starta jeg på en ny bit av veien mot søstersen..med null peiling på hvor og når neste stopp ble. Og det var kanskje like greit, for jeg oppdaga ei avkjøring jeg hadde lyst til å utforske – sånn rett etter et sted som heter Bjerka.. Og skulle du sett på makan, da..jeg havna innpå Fv 321 som tok meg en annen vei enn den vanlige til Korgen.

Sikkert veldig fint her på sommeren..
Da jeg var kommet meg ut på hovedveien igjen, kjente jeg at alle inntrykkene begynte å tære på mattrollet (igjen, ja.. 😂) Og da jeg så på klokka, var det faktisk gått flere timer siden lunsj. Sånn går det når man surrer langs veien i 30 km/t.. så jeg dura i vei, med det som mål at jeg skulle finne en grei plass å lage middag. Fant ei høvelig utkjøring ved  Storbjørnvatnet, ca 1,5 mil forbi Mosjøen Hadde et kjapp-kjapp stopp der (i Mosjøen, altså) for litt ekstra drivstofftanking etter alle stoppene & startene mine i tid og utide, og så tok jeg meg en temmelig lang ettermiddagspause på den utkjøringa.

Skal innrømme at det var veldig godt med den pausen, men etter hvert surra jeg meg da videre. Ble et bittelite stopp til, ei stund før Majavatn.

Og nå har jeg da altså passert grensa..eller portalen til Trøndelag, og står parkert på CK Namsskogan..

Det begynner å lakke & li mot kvelden og jeg skal snart begynne å leite etter et sted å parkere for natta. Jeg aaaner ikke hvor lenge til jeg gidder å kjøre..hauet begynner å bli overfylt av inntrykk og fungerer vel bortimot på nivået: “fire bad – tree pretty”..og innser at det er vel en mikroskopisk sjanse i havet for at så veldig mange skal skjønne ka æ snakke om.. 😁 Så yeppz..æ gir mæ med blogginga for i dag 😉