God snart formiddag folkens..i dag er jeg skikkelig treig i avtrekkeren. Har vært oppe sia rundt 7, men alt går i sirup. Jeg holder på å forberede meg til å kjøre noen mil videre for å se om jeg finner bedre vær. Rødt vær – ikke blått.
Hvor dette er, har ingen betydning da det er langt fra sikkert at jeg havner akkurat der.. Poenget mitt er bare at jeg tar regn og mildvær hvilken dag som helst foran snø og kulde.
Nå er frokosten fortært og kaffekoppen atter en gang fylt til randen. Så da er det vel bare å surre seg videre.
Ha en super dag alle sammen ❤️ og så sees vi garantert seinere.
I dag ble det rett og slett panne-nachos.. altså nachos med tacokrydret kjøttdeig & ost. Helt enkelt – og ingen snodige kromspring med å teste ut nye smaker heller, hehe.
Som jeg nevnte i forrige innlegg har jeg ikke gjort annet enn å kjøre i dag… men det betyr jaggu ikke at Universet lar meg slippe unna alle testene de føler jeg må ha med meg. Æ meine – bare det å leite som en gal etter plass å stå kan jaggu være en prøve i sæ sjøl..
Men altså..det første som skjedde da jeg våkna opp i det nye året, var at hovedlyset inne i camper’n hadde takka for seg.
Det er ei LED-lampe som går på 12V, og er det eneste skikkelige lyset jeg har. Nå var da pæra gått..for andre gang på disse snart 7 månedene sia jeg flytta inn. Men det positive er at jeg HAR jo andre lys sjøl om de er dårligere.
Deretter begynte plutselig fibrofingrene å kødde under eine stoppet jeg hadde – og telefonen min gikk rett i steinene på plassen der jeg sto. Det POSITIVE er at jeg berga den, sjøl om den landa med skjermen ned.
Og så, nå når jeg skulle lage meg mat oppdaga jeg at jeg min arme idiot hadde glemt å ta slangen opp av vannkanna og tømme den før jeg kjørte, så alt inkludert pumpa er botnfrosset. Hva det positive her er, gjenstår å se – men jeg håper at ikke noe er frosset sundt sånn at jeg får årets første lekkasje..
Juppziyeppz, det starter godt må jeg si, hehe. Ha en flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ og natti-natt etter hvert.
NÅH!! er jeg parkert for natta – og det var jaggu på tide for nå begynner jeg å bli seriøst sliten. Først var det jo meininga at jeg skulle finne et sted der det ikke var så sabla kaldt, for jeg burde spare på dieselen til varmeren. Men ganske snart innså jeg at ville få problemer med å få under -8 på den kursen jeg holder nå. Så da var det å begynne å leite etter en grei plass å stå. Hah!!! Det var jaggu lettere sagt enn gjort – for på de få plassene jeg har kommet over som har vært litt større enn ei busslomme, lyste sånt som dette mot meg.
Så jeg har kjørt og kjørt og kjørt..og har endelig funnet meg ei grei utkjøring langs ikke så langt unna Notodden. Ikke noe fancy her, kun en søppeldunk..og en trailer som står parkert foran meg. Men det får duge for i natt, sjøl om det er-11.
Bare et lite øyeblikksinnlegg nå, mens jeg bryter innpå et knekkebrød med baconost. Etter natta som var med helt nede i -18 har jeg bestemt meg for å finne meg et sted der det er mildere før jeg stopper i dag. Har vært helt nede i tett på -23, og det utsetter jeg verken meg eller bilen for.
Fant en ok plass som hadde vinteråpent do med vask..
..men nei..for kaldt der også, for fingrene var blåfrosne etter 5 minutter uten votter.
Legger ved et par bilder fra et ministopp på Venabygdsfjellet..der var det faktisk “bare” -12, hehe.
Yeppz, da suser jeg videre på jakt etter bedre kår.
God mårra og godt nyttår folkens. I utgangspunktet hadde jeg ikke sett for meg at det skulle bli noe mårrainnlegg relatert til nyttårsfeiring. Jeg var nemlig så trøtt i går at jeg var på tur i seng klokka 21. Jeg har stått på Sohlberplassen, det utkikkspunktet der man har fritt utsyn mot Rondane, og jeg har vært mutters aleina. Kanskje 10 biler og en traktor som har passert siden i går ettermiddag. Men æ sto han av, og klokka 24 var jeg ute og ønska det nye året velkommen med et stjerneskudd.
Det var folk langt i det fjerne, så jeg fikk jammen sett antydning til fyrverkeri også. Jeg kjøper ikke sjøl, men skjemmes IKKE over å si at jeg liker å se på.
Ellers bare surra jeg litt rundt og tok en haug med bilder før jeg ble så kaldt på hendene at jeg ble tvunget innendørs. Men jøsses sier bare jeg – snakk om nyttårsmagi 🤩
Og så avslutter jeg med et bilde fra i dag, da jeg tok mårrakaffen ute i frisk luft.
Ha en nydeligvakker første nyttårsdag alle sammen ❤️
Mårrabubbel på TikTok – med stjerneskudd – finner du HER
Nå nærmer slutten av 2022 seg med stormskritt… og akkurat nå har jeg en veldig snodig følelse for akkurat det. Mange tanker svirrer rundt på godt og vondt.
Det har vært et helvetes år på mange måter.. Det har vært mange runder med grubling & gråt, og like mange runder med tvil på egen dømmekraft om hvor vidt jeg har tatt de rette valgene, fordi jeg har tillatt meg sjøl å la andre folk sine meninger komme inn under huden på meg. Folk som hadde null tro på meg og det livet jeg har valgt. Som hele tiden ville ha meg til å endre kurs og gjøre ting sånn som DE ville gjort. Utfordringer og depresjoner har til tider gått hånd i hånd og selvbildet har mang en gang vært under bakkenivå. Ordene psykisk helse har virkelig vært på topp ti lista over faenskap i år. Så ja, det skal bli godt å starte på et nytt år som kanskje kan bli bedre.
Men det har vært et sabla bra år også. Fordi jeg har tatt et valg jeg har klart å stå for, selv når det har storma som værst rundt ørene. Gang på gang har jeg klart å reise meg opp og gått på meg friskt mot og tenke alternative løsninger når livet har gjort sitt ytterste for å spenne bein på meg. Lekkasjer, varmekilder, mugg, havari og skuffelser har kommet som perler på ei snor…gang på gang. Men ikke svarten at jeg har gitt opp. Jeg har lært så sinnsykt mye om meg sjøl, hvem jeg er og hva jeg står for. Hva jeg er verdt!! Jeg veit hva jeg er villig til å godta og ikke godta, at det er jeg som kjenner MEG best, og har lært å lukke ørene for forståsegpåere som kommer med råd når jeg ikke ber om det. 2022 har gjort meg mye mer godt enn vondt.. 2022 har gjort meg til et bedre og veldig ydmykt – men vanvittig mye sterkere menneske. Åh fy farsken – 2022 har gitt meg fantastiske opplevelser og minner for livet.
Så takk til dæ 2022 og velkommen 2023…dæ skal æ vel også for farsken klare å hanskes med 😉
Titt-tei..da er det et lunsjstopp for meg..om jeg bestemmer meg for å være her i natt veit jeg ikke. Det er vakkert i massevis med skog og snø på trærne..
..men hmmmm… jeg står atter en gang parkert nesten i veibanen.
Dessverre viser det seg å være sinnsykt vanskelig å finne greie plasser å stå dersom man ikke er langs hovedåra. Har kjørt forbi mange, store rasteplasser der det glatt kunne vært plass til mange biler.. eller både en og to trailere.. men det er ikke brøyta. For ikke å snakke om skogsveier – men DET er jo ikke et sjokk naturlig nok, hehe.
Så nå skal jeg spise og tenke litt, og legger ved noen bilder jeg har tatt rett før og på tur over starten av Dovrefjell.
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️ CU L8R
Æ er godt in ængelsk, ja? hehe.. nei seriøst folkens, i dag har jeg en virkelig flott mårra..en skikkelig beautiful morning..og da må jeg synge litt for meg sjøl, vettu.
Natta var litt sånn “bob-bob” fordi jeg var som vanlig våken..og i natt ble jeg liggende å høre på vinden som ulte og kjente hvordan den fikk camper’n til å duve solid fra side til side. Heldigvis sjekka jeg værforholdene i går da jeg parkerte, og så at det var meldt ganske sterk vind i kastene.. men jeg var skjitheldig fordi plassen jeg valgte ligger faktisk litt i le, samt at vinden ville komme rett mot fronten på bilen og ikke fra ei av sidene. Og det er bra. Så i natt virkelig storkosa jeg meg med uværet.
Men det var da og dette er nå. Nå er det dagen i dag og veien videre som teller. Det er enda så mørkt ute at jeg får ikke tatt noe godt bilde, men det er ikke det største tapet da jeg står klistra nesten i veibanen..
Nå er det tid for årets siste frokost..deretter er det tilbake på veien igjen – jeg skal nemlig se om jeg kanskje finner et fint sted jeg kan feire nyttårsaften.. WOHOO.
Som jeg så vidt nevnte i et tidligere innlegg, har jeg vært på besøk på Verdal og kosa meg masse-masse sammen med trøndertøtten mine – de to herlige førkjen jeg ble kjent med sist jeg kjørte sørover – Else Birgitte og Siv. De som kjenner meg godt veit at jeg er ikke bestandig så sosial av meg – til tider så introvert at det holder for både meg og resten av slekta, hehe. Men dissan to gullkornan hadde jeg seriøst lyst til å treffe igjen – så jeg melda de i går og lurte på om det passa for (helst) begge to. Og det gjorde det. Else Birgitte foreslo at vi kunne møtes hos henne, og det syns jeg var helt perfekt for jeg har ikke vært hos henne før. Sist var jeg nemlig hos Siv og fikk bl.a hilse på noen få av huskyene hennes.
Det var stor gjensynsglede og mye skravvel, latter og kos..og mat. Siv hadde med rundstykker, Else Birgitte sto for kaffe/te og pålegg…og jeg halte med meg boksen med julekakene jeg bakte i nord.
Jeg tok ikke noen bilder sjøl..untatt detta. En båt i stua.. Har dere SETT noe så kult?
Men tida flyr når man er i godt selskap..og til slutt var det på tide å bryte opp. Da jeg dro måtte jo Else Birgitte forevige The Vagabond Wagon på gårdsplassen sin..og yeppz, vagabonden ble også med, hihi.
Og nå er da en trivelig dag til ende, og jeg skal nyte litt alenetid. Men yesss.. jeg gleder meg allerede til neste gang vi sees.
Yeppz, da har jeg parkert for kvelden..gadd ikke å kjøre rundt i mørket og leite etter en perfekt plass, så jeg har endt opp på ei utkjøring langs hovedveien i natt. Nå er jeg blitt veldig fokusert på å prøve å få i meg litt fornuftig og varm mat hver dag – så nå er det middagstid..eller varm kvelds om du vil.
I dag ble det rett og slett en pakke med storfekjøtt jeg har arva, som jeg stekte sammen med reinost.. altså tubeost med smak av rein. Deretter stekte jeg noen ferdigkokte poteter sammen med masse chilisalt – og toppa det hele med litt ekstra reinost.
Nom-nom 🤩
NÅH!! skal jeg fokusere litt på bloggen ei stund – og så kommer jeg innom seinere og forteller dere litt mer om de flotte trøndertøtten mine.
