I skrivende stund sitter jeg inne hos go’venninna og koser meg. Jeg har vært mye ute hos meg sjøl siden jeg stilte meg på strøm her, og har egentlig bare vært innom noen småturer. Men etter middag tok jeg med meg strikketøyet og tusla meg inn til trivelig skravvel og litt alternativ koffein.
Jeg og go’venninna har jo kjent hverandre og vært venner i ca 45 år, og som jeg har nevnt tidligere er familiene våre knyttet nært sammen både fordi vi har løpt ut og inn hos hverandre i hele oppveksten og mødrene våre var venninner, men også fordi hun har ei fortid med brorsan og er mor til eldste niesa mi.
Jeg kommer egentlig fra andre sida av øya i forhold til der venninna mi er fra, men vi flytta til hennes side av øya da jeg var 10 og hun var 11. Og i dag har vi sittet å mimra litt over bl.a den tida da vi begynte å omgås, og hun måtte til og med ta et dypdykk i ei eska med gamle minner. Sååå koselig.
Kjøttet kom jeg frem til er kyllingkjøtt (men kan likegodt være svin)..godt ble det i alle fall når jeg pøsa på meg krydder. Mosen er laga av opptinte, krakka pommes frites iblanda egg, bolognes-saus og kremost.
Og til dessert blir det frukt. Var så heldig å arve druer og kiwi som jeg bokstavelig talt fikk levert på døra i dag.
I dag har jeg lyst til å være litt ekstra ærlig med dere. Jeg prøver jo å fortelle litt fra livet mitt, men har også prøvd å holde tilbake mye fordi jeg føler at det blir alt for mye surk. Men nå er jeg kommet til et punkt der jeg føler at jeg har kjørt meg litt fast.
Jeg vil ikke påstå at jeg har møtt den berømte – eller beryktede veggen, men at jeg er temmelig utbrent akkurat nå og risikerer en solid smell om jeg ikke tar litt grep snart, ja DET trur jeg er fullt mulig. For jeg opplever nå at det ordtaket jeg starta med her, gjenspeiler livet mitt akkurat nå. De minste små ting får alt til å stokke seg for meg.. jeg går gang på gang på trynet over den berømmelige tua som ligger i veibanen min. Bittesmå oppgaver kan ødelegge en hel dagsplan for meg, fordi jeg plutselig føler at den lille oppgaven fortoner seg uoverkommelig. Alt jeg klarte å få gjort i går var å gå gå inn og tømme oppvaskmaskinen for venninna mi mens ho var på jobb. Ut over det bare satt jeg å kopa heile dagen og var mer eller mindre tappa for energi kl 11 på formiddagen. Og ja – jeg har tatt alle mulige slags blodprøver..seinest rett før jul.
Personlig er jeg ikke i tvil om at det er de siste 2 – 2,5 årene som innhenter meg. Spesielt de siste 8 månedene etter at jeg flytta inn i camper’n har vært beintøffe, men jeg kjempa en innbitt kamp lenge før det. Selv om jeg ikke skreiv så veldig mye om det på bloggen, var det nesten en daglig kamp mot ensomhet, depresjon og økonomi. Og nå har jeg altså kjørt meg skikkelig fast. Den minste lille ting er et ork – som å gidde å kle på seg. Bare spør venninna mi, med unntak av da jeg var sammen med guttungen på morsdagen har jeg nemlig valsa rundt i kun stilongs sia jeg kom til henne, hehe. For ja, jeg står enda på strøm her. Hauet har gått på høygir for å prøve å finne ut hva som er det mest FORNUFTIGE å gjøre, og ved hjelp av spesielt brorsan og go’venninna mi har jeg lagt en midlertidig plan for å prøve å komme litt til hektene. Det er et par ting som virkelig MÅ tas tak i nå, og det aller viktigste er at jeg klarer å lande litt og finne ro i både kropp og sjel.
Så i nærmeste fremtid blir planen satt ut i livet, og da skal dere selvfølgelig få følge med på ferden.
Ha en nydeligvakker dag alle sammen ❤️ CU L8R
Som vanlig ligger det litt mårrabubbel på TikTok som du finner HER
Det er jo mye rart som foregår i hauet mitt – det kan vi vel være enige om. Og jeg liker å sitte og filosofere over ting og tang..som bruken av ordet MEN.
Jeg har nemlig fått høre (og lest) at om man bruker ordet “men” som et skille i ei setning, har det ingen betydning hvor positiv den første delen er – det er kun det som kommer etter “men’et” som betyr noe. Vel, mulig det.. for selvfølgelig, om noen sier til meg: “du har gjort en god jobb, MEN hadde du gjort det eller det i stedet så har resultatet blitt enda bedre” ja da sier det seg sjøl at det er stor sjanse for at jeg ikke ville følt at rosen som kom først hadde noen betydning. Konstruktiv kritikk er selvfølgelig utrulig viktig til tider. MEN – bør vi ikke kanskje prøve å være litt obs på i hvilken situasjon vi bruker det ordet? Kanskje jeg akkurat den gangen følte at jeg hadde gjort mitt ytterste, og at jeg hadde gjort så god jobb som overhodet mulig basert på de forutsetningene jeg hadde for å klare den oppgaven.. Da svir det veldig å få høre et “men” som forteller at jeg egentlig ikke gjorde så god jobb likevel.
Jeg tror jo ikke at folk sier sånn for å være ekle, men det hjelper jo lite for de som får høre et sånt “men”. Derfor tenker jeg at hva om man prøver å vri setninga og heller si: “Du kunne selvfølgelig gjort det eller det, MEN jeg syns du gjorde en veldig god jobb.”
Veit ikke om det er bare meg, men det gir ei litt anna betydning… eller?
Ha en flottersfin ettermiddag alle sammen ❤️
La nå som vanlig ut en TikTok i mårres, og den finner du HER.
God mandag folkens 😊 Ukas dikt er faktisk TO dikt uten tittel, som begge er skrevet for i alle fall et år siden. Jeg har nemlig ikke hatt hauet i det poetiske hjørnet i det siste, men et dikt er et dikt uansett alder tenker jeg.
Omfavna verden og delte av mi sjel Positive tanka gjorde dagen mindre fæl Men verden va´kje klar til å klemme mæ tilbake Så gleden ved å gi ble æ nødt til å forsake.
I kveld vil jeg dele noe med dere som forklarer ganske godt hvorfor alle burde tenke seg om før de velger å bruke tiden sin på ting de EGENTLIG ikke vil. Jeg har hentet dette stykket på ei engelsk side på nettet og oversatt det til norsk (ved hjelp av Google) så flest mulig skal forstå hva som står skrevet. Ha i minne at hendelsene og tallene her er bygd på statistikk og varierer selvfølgelig fra person til person. Men meininga med innlegget gjelder for alle, uansett livssituasjon.
På spørsmålet: “Hva er den største feilen vi gjør i livet?” svarte Buddhaen: «Den største feilen er at du tror du har tid.»
Tiden er gratis, men den er uvurderlig. Du kan ikke eie den, men du kan bruke den. Du kan ikke beholde den, men du kan bruke den. Og når den først er tapt, kan du aldri få den tilbake.
En gjennomsnittsperson lever 78 år. Vi brukte 28,3 år av livet vårt på å sove. Det er nesten en tredjedel av livet vårt, men 30 % av oss sliter med å sove godt. Vi brukte 10,5 år av livet vårt på å jobbe, men over 50 % av oss ønsker å forlate våre nåværende jobber. Tid er mer verdt enn penger. Du kan få mer penger, men du kan aldri få mer tid. Vi bruker 9 år på TV og sosiale medier. Vi bruker 6 år på å gjøre oppgaver. Vi bruker 4 år på å spise og drikke. Vi bruker 3,5 år på utdanning. Vi bruker 2,5 år på stell. Vi bruker 2,5 år på shopping. Vi bruker 1,5 år med barneoppdragelse og vi bruker 1,3 år på pendling.
Det etterlater oss med 9 år. Hvordan skal vi bruke den tiden? Steve Job sa: «Din tid er begrenset, så ikke kast den bort på å leve noen andres liv.» Den dårlige nyheten er at tiden flyr – men den gode nyheten er at du er piloten og bestemmer kursen.
Tenk deg at du våkner hver dag med 86 400 på bankkontoen din, og på slutten av natten er alt borte enten du brukte det eller ikke. Og så neste dag får du ytterligere 86 400. Hva skulle vi gjort med det? Hver dag legges 86 400 sekunder til din livskonto. På slutten av dagen når alle er brukt opp, får du nye 86 400 sekunder. Vi ville aldri kastet bort det hvis det var penger. Så hvorfor kaster vi bort det når det kommer til tid? Disse sekundene er så mye mer verdifulle enn penger fordi du kan alltid tjene flere penger, men du kan aldri tjene mer tid.
For å innse verdien av 1 år, spør en elev som ikke klarte en karakter. For å innse verdien av 1 måned, spør en mor som mistet barnet sitt den siste måneden. For å innse verdien av 1 uke, spør redaktøren av et nettmagasin. For å innse verdien av 1 time, spør paret som er i et langt fjernt forhold. For å innse verdien av 1 minutt, spør personen som nettopp gikk glipp av en buss, et tog eller et fly. For å innse verdien av 1 sekund, spør en person som nettopp slapp unna en ulykke, og for å innse verdien av 1 millisekund, spør personen som nettopp ble nummer to i OL.
Vi tror at det er folk som kaster bort tiden vår, men det er egentlig vi som gir dem tillatelse til å gjøre det. Ikke la noen være en prioritet når alt du er for dem er et alternativ. Noen av oss mister de menneskene som er viktigst for oss fordi vi ikke verdsetter tiden deres. Noen av oss aner ikke hvor viktig noen er for oss før de er borte.
Inni oss alle er det to stemmer. Den ene stemmen ønsker å løfte oss opp og få oss til å utvikle oss og vokse. Og så er det den andre stemmen. Stemmen som holder oss tilbake, som gjør oss late og selvtilfredse. Den stemmen som begrenser oss fra vårt potensial. Hver dag fra det øyeblikket vi våkner til det øyeblikket vi legger oss, er det en kamp mellom de to stemmene. Og gjett hvem som vinner? Den vi hører mest på. Den vi mater. Den som vi forsterker. Det er vårt valg hvordan vi kaster bort tiden vår.. Det er vårt valg hvordan vi bruker tiden vår.
Liv og tid er de to beste lærerne. Livet lærer oss å gjøre god bruk av tiden og tiden lærer oss verdien av livet. Og som William Shakespeare sa, «Tiden er veldig sakte for de som vil, veldig fort for de som er redde, veldig lenge for de som er triste og veldig kort for de som feirer, men for de som elsker, er tiden evig.»
Litt å tenke over..
Og med det sier jeg takk og god natt herifra. Sov godt og drøm søtt etter hvert ❤️
I dag fikk jeg endelig tilbringe litt kvalitetstid med guttungen. Tida flyr jo så sabla fort, og det er faktisk nesten 2 uker siden jeg så han sist og feira bursdagen hans. Det betyr jammen at det er to uker siden jeg kom nordover.. jøsses altså!!
Men i dag hadde han litt tid, og kom å henta meg her rundt 15.30. Siden det er morsdag ville han spandere litt mat på meg, og siden han kjenner mora si veldig godt ble det den perfekte løsninga.
Mat på gatekjøkken som vi spiste i bilen mens vi skravla om løst og fast.
Og så kjørte vi en skikkelig lang tur og bare fortsatte å skravle og kose oss, før vi avslutta med en is til dessert.
Men nå er jeg hjemme igjen og han har dratt hjem til seg for å rekke en avtale han har litt seinere. Jeg er har virkelig hatt en fantastisk morsdag og syns jeg er så utrulig heldig som faktisk fikk være sammen med mamma💙 mitt i dag.
Folk som kjenner meg veit at jeg personlig trur ikke på konseptet Himmel og Helvete, men jeg har full respekt for de som gjør det. De som kjenner meg veit også at jeg er ikke en sentimental person som krampholder på fortida – hverken på godt eller vondt. Derfor poster jeg vanligvis ikke bilder av foreldrene mine som er gått bort for mange år siden. Det som har vært, har vært og døden er en naturlig del av det. Foreldre skal gå bort før eller seinere, og jeg bærer minnene av de med meg i hjertet mitt. Men de siste dagene har jeg tenkt og grubla ekstra mye, og i dag – siden det er morsdag, vil jeg faktisk si GRATULERER MED MORSDAGEN til mora mi som er i Himmelen. Hun var nemlig en troende, og det er ikke tvil i mi sjel om at hun er i den Himmelen hun trodde så sterkt på.❤️
Jeg har ikke så veldig mange bilder av henne på telefonen, men her er et av oss to den siste sommeren mens hun levde. Temmelig uklart, men det får være så.
Ellers vil jeg gratulere alle andre mødre også med dagen. Håper dere får en flottersfin dag.
Mange av dere veit vel nå at jeg liker å snoke opp spennende og uvanlige fenomener rundt om kring i verden. Og i dag kom jeg over “dødsbekken”. Eller Bolton Strid i England.
The Strid er en liten del av elven Wharfe, som i seg selv er ei grunn og rolig elv, og ved første øyekast ser Bolton Strid ut akkurat som en romantisk bilde på et postkort.
Bildet er lånt fra nettet. Library of Congress Prints and Photographs Division Washington, D.C.
Men bekken er faktisk livsfarlig. Det heter at “den har klart å trekke ned alle som noen gang har satt sin fot i den”. Om akkurat det er tilfelle strides det om, men fakta er at under overflaten lurer farer som allerede har tatt livet av mange mennesker som har forsøk på å krysse den tilsynelatende rolige bekken. Grunnen er at vannet endrer retning, og i stedet for å renne i et bredt horisontalt løp, begynner vannet å strømme vertikalt. Elven snur seg i bokstavelig talt på siden, og skaper farlige strømmer som går gjennom en serie undersjøiske tunneler der mennesker (og andre ting) kan bli fanget.
Yeppz, det ble et matinnlegg fra Yours Truly i dag også. Kanskje litt mer spennende enn gårsdagens havregrøt, hehe. For i dag fresa jeg den siste burgeren jeg arva hos ei venninne tidligere i uka, med masse ost på toppen – som jeg også arva. Og som tilbehør ble det pastaskruer med smak fra en tomat- og urtesmørost jeg kjøpte i Sverige, pluss enda mer av samme type ost jeg brukte på burgeren. Til slutt ble det et godt dryss med chilisalt over det hele. Yeppz, ost i flere varianter. Nydelig!
Veit ikke om jeg kommer innom seinere, for energien er på sparebluss akkurat nå. Men ha en riktig fin dag videre alle sammen ❤️
