Heiaaaa alle sammen..fy flate for en dag jeg har hatt. Jeg har hatt en skikkelig pangstart på årets tur-sesong.

Før jeg la meg i går, rusla jeg meg en tur videre innover den veien hvor jeg sto parkert. Etter en liten kilometer var det faktisk en grei plass å parkere, og noe som så ut til å være en gammel traktorvei fortsatt videre innover. Det så jo sykt spennende ut, så etter frokost pakka jeg litt i sekken og fikk på meg turskoa og så kjørte jeg bilen ned til den andre parkeringsplassen før jeg labba i vei.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg hadde jo null peiling på hva jeg gikk til, men da jeg etter ei stund kom på den glupe ideen å sjekke kartet, så jeg at det gikk ei turløype opp til noe som heter Storskaråsen. Jaja, da traska jeg lykkelig i vei jeg, og klarte til og med å ta rett retning når veien delte seg..opp mot høyre.

Men djiiisez altså. En ting er nå at traktorveien gikk over i en sti..det er jo helt normalt. Men den jækla stien ble mer eller mindre borte, og der det ikke var så bratt at jeg måtte ta trærne til hjelp for å hale meg opp, der lå det enorme trær velta hulter til bulter så jeg måtte gå store omveier. Ble så som så med hele fotograferinga, for jeg var alt for konsentrert om å holde meg på beina.

Når jeg så kom meg så langt opp at jeg fant igjen noe som kunne ligne på en vei, var den så igjengrodd at jeg måtte brøyte meg vei gjennom busker og kratt, mens jeg spytta og fresa spindelvev og fluer om hverandre.

Men til syvende og sist begynte landskapet å åpne seg, og der fant jeg jaggu en postkasse med bok som jeg skreiv signaturen min i.

Ei lita stund etterpå kom jeg til en ganske stort område som mest sannsynlig kunne brukes som parkeringsplass. Det gikk nemlig en grusvei videre fremover.

Men jeg skulle da til toppen av den åsen, så da bar det videre oppover i stedet. Ble ikke imponert over veien videre der heller altså. Brei og fin, joda.. men så gjørmete og herpa at det enkelte steder var med livet som innsats at jeg fortsatte.

Og da jeg kom tilstrekkelig langt nok opp, var det ikke mye sti å finne..så takk mine skapere for turkart-appene mine, for det var så tett med trær at en periode ante jeg ikke hvor jeg skulle gå.

Men sta som jeg er, ble det jaggu ikke snakk om at jeg hadde kava meg gjennom urskog og gjengrodde stier for å gi opp nå. Så jeg traska optimistisk videre..og joda, til toppen kom jeg. Nå var jo detta en ås, da..som ikke raga mer enn litt under 350 moh, så det ble absolutt ikke den store utsikten å rope hurra for. Men det var likevel sabla koselig å sitte der og spise nistepakken mens jeg lytta til skogens ro.

Etter hvert ble det tid for å starte på returen. Og da jeg hadde delvis brøyta meg gjennom skauen og delvis sklidd på gjørma til jeg kom ned til den store plassen der det gikk en grusvei, fant jeg ut at jeg skulle ta den veien i stedet for å kave meg tilbake samme vei jeg kom. Og veien tilbake til bilen ble nå superenkel å gå. Først på sånn vei som detta.

Deretter på sånn her vei.

Og til slutt på sånn vei som detta.

Det eneste som var litt surt var at siden jeg nå hadde gått en hel runde, kom jeg jo tilbake til der jeg hadde stått parkert.. men siden jeg hadde vært så jækla smart å flytte bilen før jeg gikk, måtte jeg enda traske meg nesten en kilometer før jeg var fremme ved start. Som dere ser på kartet under, hadde jeg en sabla rundtur. Jeg starta ved den grønne prikken og gikk mot venstre langs den røde, stripla linja..opp på åsen og ned igjen, og så videre ned langs først den grå linja, deretter den røde og til slutt den grå. At jeg har tegna med hvitt er bare for at det skal bli enklere å se ruta.

Toppen var da der den blå prikken er..og som dere ser er det ikke lange biten ned til den grønne prikken hvor jeg starta. Åsen er like bak den haugen du ser rett ovenfor bilen her.

Men du verden for en fantastisk tur. Jeg brukte 4 timer og tilbakela 9 kilometer..og hadde kun ETT bittelite gnagsår etterpå. Og det er imponerende, for som jeg har nevnt før, bruker jeg bestandig å få gnagsår av nye sko.

Så var ikke detta en pangstart på årets tur-sesong, veit ikke jeg altså.