Både høg og låg

..eller egentlig var det låg først, deretter høg..før det ble låg igjen. Nå lurer du kanskje på hva i alle dager det er tøtta jårrer med nå da? Jo altså – jeg var på fjelltur i går, på ikke mindre enn to fjell. LÅGfjellet (560 moh) og HØGfjellet (615 moh) sammen med denna kar’n som hadde lurt seg oppi tursekken i et ubevokta øyeblikk.

I utgangspunktet skulle jeg kun opp på Lågfjellet, for der har jeg ikke vært før. Jeg har vært på samtlige fjell ellers rundt der, men altså ikke det. Så jeg pakka sekken (som logisk nok var ekstra tung siden NOEN hadde snika seg med), hyra på meg reine turklær – altså ikke den buksa jeg brukte på den turen jeg skreiv om i innlegget “Gjørme og dritt – men skikkelig fantastisk likevel“, for den lå i vaskemaskinen så møkkete og gjørmete som bare fy altså, og så satte jeg på dør. For å komme til Lågfjellet måtte jeg pent finne meg i å kjøre en liten halvtimes tid fra der jeg bor, og så kurse meg opp først en brei traktorvei innover Skjærstaddalen og deretter svinge inn på en godt opptråkka tursti. Det er til og med mulighet for å ta seg seg en pust i bakken når man kommer opp den værste kneika før man begynner å gå innover dalen.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg pausa ikke der da, men traska meg godt innover dalen og nøt den vakre utsikta før jeg tok turens første stopp. Fjellet du ser under her er Nontinden (645 moh), et fantastisk fjell jeg har vært på et par ganger. Den siste gangen kan du lese om i innlegget “Endelig fikk æ sett toppen”

Som dere ser er det godt opptråkka stier som tar en til toppen.

En god bit oppover bakken etter at jeg hadde forlatt traktorveien fant jeg ut at det var på tide med litt mat. Jeg ante jo ikke hvor langt det var igjen før jeg var på toppen, og det var tross alt lenge siden jeg spiste frokost. Så jeg kravla meg opp på en stor stein for å få litt utsikt, og kosa meg masse-masse sammen med blindpassasjeren min.

Etter hvert fant jeg ut at det var på tide at vi traska oss videre, og opplada med fornyet energi etter matpausen var jeg skikkelig gira på en god og lang fottur.

..og fikk med et lite sjokk, for bare gode 5-minutter etter kom jeg til varden. Æ meine, ka farsken?? Greit det heter LÅGfjellet men altså.. At det var så kjapt å gå dit var jeg ikke forberedt på. Og ikke var det særlig utsikt derfra heller. Jeg kjente at jeg var IKKE klar for å være ferdig med dagens tur og gå tilbake igjen.

Derfor bestemte jeg meg for å traske videre uten mål og mening – og fant til slutt en annen varde som stemte mye mer med det jeg hadde sett for meg med tanke på høydemeter, sjøl om det var dårlig med spektakulær utsikt derfra også, hehe.

I alle fall – en bit videre oppover møtte jeg på en fotograf – eller det veit jeg jo faktisk ingenting om, men det var i alle fall en fyr med et svært kamera. Han stoppa og skravla litt, og lurte på om jeg var på tur til Høgfjellet? Eeeh.. som sant var måtte jeg bare si at det visste jeg ikke siden jeg tross alt nå gikk uten mål og meining.. men der og da ble gnisten tent, og jeg tenkte: Hvorfor ikke? Det var jo ikke SÅ langt unna.. en times gange kanskje. Måtte bare rett bortover der og så til venstre..

..og så ned i dalsøkket der før det bare var å kurse seg mot toppen.

Så fornøyd som bare det med valget mitt traska jeg i vei, og litt over en time seinere hadde jeg varden på toppen i sikte.

Snakk om utsikt altså.. og det var en viss kar som bare MÅTTE posere litt, stolt som bare det, hehe.

Jeg har som nevnt tidligere vært på Høgfjellet før, en tur som fulgte ei litt annerledes rute enn denne. Det kan du lese mer om i innlegget “Høgfjellet (615 moh)”

Jeg var der oppå toppen og surra i en liten time, men til slutt innså jeg at det var på tide å tenke på returen. Dagen var fremdeles vakker, men jeg visste at det var ikke så mange timene til før sola forsvant og det ville begynne og skjømtes.
Så jeg traska med freidig mot tilbake og ned til bilen igjen – men måtte bare ta noen siste oversiktsbilder underveis – Lågfjellet til venstre, Høgfjellet til høyre.