Det har vært et skikkelig ruskevær her i flere dager nå, noe som ikke har frista til å ta seg lengre turer i skauen akkurat. Men i går lysna det opp litt ut mot ettermiddagen, og siden YR da plutselig lovde bare herlighet og glede et par dager fremover bestemte jeg meg for å pakke litt niste i sekken, hyre på meg turklær og trø meg en liten ettermiddagstur i nærområdet. Nå er jeg (som dere kanskje husker fra tidligere av) ekstremt skeptisk til hele YR som lover & lyger som bare det – men hey – alle fortjener en ny sjanse til å bevise at de kan, hehe.

Så altså – jeg tok laus kjærra og kjørte et lite 10-minutt fra meg, nærmere bestemt innerst i Straumsbotn der jeg parkerte og traska meg i vei oppover en grusvei som ender opp i flere turmål, alt ettersom om man tar av fra den veien eller ikke. Nå møtte jeg ikke mindre enn 6 motoriserte kjøretøy på begynnelsen av turen – 3 biler og 3 ATV´er – som garantert var jegere med tanke på at elgjakta nettopp har starta.
I alle fall, en liten halvtime oppover den veien (les:bakken) delte veien seg – og jegerne kom nok fra den veien som dere ser går inn mot venstre her. Jeg kom opp den veien rett frem.. og fortsatte videre en liten bit til jeg tok av i skauen og kom inn på noe som en gang i verden var en skikkelig fin turvei.

Og når jeg sier at det engang var en fin turvei, er det fordi jeg har vært oppover her mange ganger og har sett hvordan veien gradvis har endra seg fra en tørr og fin vei til det den er blitt nå.. rett og slett en eneste stor gjørmepøl og til dels elv nesten hele veien opp til der man etter hvert kommer til et myrområde.

Nå var det heldigvis ett og annet sted der det ikke var riktig så ille, men alt i alt vil jeg anslå at nok 80% av den veien var som bildene over. I tillegg var det ekstremt vått over myra – men det er noe jeg faktisk forventer av ei myr.

Det tok meg en times tid fra jeg starta å gå til jeg fant meg en fin plass å spise nistepakken min.. så våt og møkkete som bare fy.. men til tross for gjørme og dritt hadde jeg en fantastisk tur, og jeg fikk virkelig senka skuldrene litt.

Som jeg nevnte lenger opp har jeg vært her flere ganger før. Første gangen var for sikkert 13 – 14 år siden sammen med ei gammel venninne som skulle vise meg området på seinvåren mens det enda lå mye snø der, og da stoppa vi i nærheta av der jeg var i går. Andre gangen var jeg sammen med samme tøtta pluss ei venninne av henne igjen, og vi gikk til en gammel gamme som står ved et av Melåvatnene. Akkurat den turen skreiv jeg om på gammelbloggen min, Trolltufsas Eventyr og det aktuelle innlegget kan du lese om HER.
Den gammen er det ikke mye igjen av i dag – eller, det VAR ikke mye igjen av den sist jeg var der som er kanskje 3 år siden. Om noen har bygd den opp igjen siden da veit jeg ikke, men det er vel heller tvilsomt. Og den turen, samt de andre turene utenom de to første har jeg traska aleine i det fantastisk flotte området.

Men i går ble det ikke til at jeg traska meg videre. Det var alt for seint på dagen og det var faktisk begynt å bli temmelig skjømt før jeg kom meg ned til bilen igjen. Jeg surra litt rundt omkring og knipsa litt bilder, men ga meg for overmakta og tusla meg ned igjen siden jeg ikke hadde med meg hodelykta.