Et lite glad-dikt på mårran, fra mæ til dæ.
I dag er æ jaggu
i supert humør
kroppen har kvilt sæ
så alt er som før
– og hauet det funke
(..i alle fall litt)
Æ tenke som så nu
at målet er nådd
dagen bli god for
ideer er sådd
– yepp, tåka har letta
(..og kaffen gjort sitt)
Yepp-yepp.. legger ved et gammelt bilde bare sånn for syns skyld. Ha en riktig flottersfin onsdag nå da ❤️ Vi ses når vi ses
Som dere kanskje veit liker jeg å være oppe tidlig om mårran. Joda, noen ganger liker jeg å ligge lenge også og er ikke oppe av senga før både 8 og halv9. Men i dag var jeg ute av senga ganske tidlig, og etter å ha tatt mårrastellet og fora dyrene fylte jeg termokoppen min med kaffe og tusla meg ut i den friske lufta litt over 7 – om enn litt tverr i tryne, hehe.
Det var opphold og en nydelig temperatur ute, men siden jeg fremdeles surra rundt i pysjbuksa ble ikke ruta av de lengste, kun ned til en steinvorr med ei lita småbåthavn som er rett nedenfor her – og der ble det selvfølgelig knipsa litt bilder av den vakre mårra-utsikten.
Det er så fantastisk deilig å kunne bruke de tidlige mårratimene til sånne ting som detta, for både hodet og kroppen våkner på en veldig god måte. Og da jeg etter hvert tusla meg inn igjen var bålmannen stått opp og det var på tide å få i seg litt frokost og planlegge litt hva vi skal bruke resten av denna dagen til.
Av og til får jeg noen glupe ideer som i etterkant viser seg å ikke være fullt så glupe som jeg trudde til å begynne med. Mens andre ganger får jeg noen glupe ideer som faktisk ikke er så aller verst sjøl om de kanskje ikke virker så intelligente sett utenifra. Som i går. I innlegget mitt Fjøs-modus avslutta jeg med å stille et kanskje litt retorisk spørsmål om hvordan det ville være å spise cornflakes med iskaffe. SELVFØLGELIG måtte jeg prøve det etter at jeg hadde posta innlegget, mye fordi jeg faktisk liker å teste ut smakskombinasjoner som ikke er så vanlige for alle og enhver – og veit dere hva? Det var faktisk helt greit. Jeg skal ikke si at det var det beste jeg har smakt, men det trur jeg hadde mest å gjøre med at det var feil smak på iskaffen. Jeg er nemlig ikke så innmari glad i den varianten med salt karamell. Pluss at jeg går vanligvis kun for de økologiske fra Kolonihagen. Grunnen for at jeg hadde denna er fordi den sto igjen etter at søstersen dro, og jeg kaster IKKE mat eller drikke om det ikke er heilt nødvendig.
Så konklusjonen er at cornflakes med iskaffe er faktisk godt, bare jeg får det med en smak jeg virkelig liker.
Siden det ikke blei kjolesøndag i går, og jeg heilt ærlig ikke er heilt i kjolemodus i dag heller, tenker jeg at jeg kan jo poste noe anna “fashion” relatert. Å være innom fjøsen er jeg jo hver dag siden jeg har mine søte, små tobeinte fjærkre der – og jeg tenker at man trenger absolutt ikke å tøfle rundt i kjeledress og støvler fordi om man er i fjøs-modus. I dag blei det ei av favoritt-buksene mine som jeg fikk i julegave, og en skikkelig tjukk ullgenser som absolutt ikke er av nyeste dato.
Hønsene mine er noen skikkelige sløkkiser som elsker å sitte på vaglet til langt på dag.. men gjett om “skravla” går på de likevel når jeg er innom med litt frokost-godis til dem. I dag fikk de servert litt rester av kokt ris, ananas og brød.
Men nå er jeg ferdig med å deie meg foran kamera for danna gangen, og jeg skal se om jeg finner på noe fornuftig å gjøre. Til nå, i tillegg til å fôre både 2 og 4-beinte er en haug med klær lagt sammen og en ny maskin er satt på vask. Dagens middag er under planlegging, men først er det vel lurt å få i seg litt lunsj også. Tenker det blir cornflakes m/ melk & en liten iskaffe. Hmmm.. tru hvordan cornflakes med iskaffe smaker???
Fine dager..gode dager..positive dager.. det er mange av de i livet mitt, altså. Faktisk – når jeg er heeeilt ærlig med meg sjøl er det jo mange flere sånne dager enn de som er dårlige. Man må bare lære seg å SE alt det som er positivt. Joda, jeg skal innrømme at jeg har hatt noen dårlige dager i det siste, fordi jeg atter en gang sliter litt med meg sjøl – men likevel, midt oppi alt det negative som har rasa rundt i hodet mitt har jeg faktisk hatt enormt mye positivt i livet. Å ha både katt & kanin OG høns er definitivt en av de positive innslagene, og mating og kos med dem er faktisk en hyggelig ting å sysle med. Nå skal det sies at det blir dessverre ikke så mye kosing fra min side da jeg er litt allergisk mot de to førstnevnte, men kos – ja det får de likevel i massevis og jeg tør å påstå at de har det veldig bra her alle sammen..sjøl om nån kan bli en smule misfornøyd av og til – som når ho ikke fikk smake på far sin fruktsalat, hehe.
Foruten dyrene har det vært mye annet positivt også i helga. Som koselig skravle-besøk av mora til bålmannen, mange gode samtaler med han, god mat & drikke og ikke minst bålkos.
Joda, livet mitt er sabla godt sjøl om det til tider kan være sabla vanskelig, og jeg er så enormt takknemlig for at jeg har så mye positivt rundt meg som kan dra meg opp når jeg er nede.
..joda, det ER søndag i dag.. som sånn egentlig skulle det være kjolesøndag. Men verken kropp eller hau har vært i kjolemodus i dag, så jeg tenker at en sjelden gang kan jeg hoppe bukk over konseptet mitt med god samvittighet.
Så hva har Yours Truly subba rundt i i dag da trur dere? Kanskje ikke SÅ vanskelig å gjette, men yeppz – pysjen og svære lester.
Den kom kun av tidligere i dag da jeg hoppa en snartur i dusjen, men gjett om jeg var snar om å komme tilbake i kosemodus igjen etterpå.
Nå er det jo temmelig langt utpå ettermiddagen alt, så jeg tenker at pysjen skal få være på resten av dagen også. Og hvem veit – kanskje jeg starter den nye uka i mårra med en kjoleMANDAG i stedet.
Daaaa er vi godt inne i helga allerede – og siden jeg liker å holde ved like mine egne “tradisjoner” tenker jeg at det er på tide å poste et lite innlegg viet til medblogger Utifriluft sin helgeutfordring – som denna gangen er LIK BEGGE VEIER.
Jeg hadde litt problemer med å finne ut nøyaktig hva jeg skulle finne på her, for det mest opplagte var jo å poste bilder av speilinger i hav og vann.. men så ble jeg inspirert av en del andre innlegg her på bloggen til å tenke litt alternativt – så her er mitt bidrag.
For det jeg kom til å tenke på når hjernen fikk fritt spillerom var utsagnet “Å brenne sitt lys i begge ender” (som vel betyr noe sånt som at man sliter seg ut veldig fort.. for tenner man på et lys i begge endene samtidig brenner det jo opp dobbelt så raskt).
Og med tanke på nettopp det utsagnet legger jeg til ved en flott sang av KM.Myrland, nemlig Æ breinn mitt lys i begge einann.
Ha en riktig flottersfin kveld videre nå da, alle sammen ❤️ Vi ses når vi ses
Her har det vært veldig mildt og regnfullt ganske lenge, noe som har resultert i at veldig mye av snøen har forsvunnet.. og sjøl om det bare er midten av mars og vi veit at det fremdeles kan komme enorme mengder med snø, har nok mange av oss fått litt vårstemning. Så i går bestemte vi oss for at det var på tide å åpne luka for hønsene så de kunne komme ut i frisk luft igjen om de ønska det. Og gjett om de ville! Jeg stilte meg på utsida av luka og ropte på de, og en etter en kom de ramlende ut gjennom åpningen. Det vil si Ro-kokoo (hun svarte) var en smule skeptisk til å begynne med, men når hun først hadde fått halefjærne med seg ut i det fri var hun også skikkelig “yr og galen”.
Det var så utrulig koselig å se hvor stor pris de satte på å komme ut. De flaksa med vingene og rasa rundt og hadde det skikkelig gøy mens de spiste av det de fant av gress. Herlighet så heldig jeg er som får oppleve sånne ting som detta.
Som mange av dere nok fikk med dere, gjorde jeg i går et lite testforsøk for meg sjøl her på bloggen. Målet var å prøve meg på å kartlegge litt av hva jeg bruker dagene mine til.. prøve å finne ut av om det virkelig skjer så innmari lite i livet mitt som jeg innbiller meg.
Regner med at veldig mange av dere tenker at den dagen min i går var jo både innholdsrik og variert, så nå har jeg tatt et lite tilbakeblikk på gårdagens testforsøk, og veit dere hva jeg har konkludert med? Vi har rett, alle sammen!!
Greia er nemlig at det var en innholdsrik dag i går, for jeg fikk både en lang biltur (sånn som jeg elsker å gjøre) OGj eg fikk muligheta til å se og knipse motiver jeg ikke ser hver dag. Så joda, gårdagen var absolutt innafor.
Men naturlig nok er jo ikke alle dager like, og det er vel kanskje noen av de andre dagene som plager meg.. de som kun består av de rutinene jeg skreiv om i går, uten verken bilturer eller gåturer. Det er de dagene som faktisk og dessverre noen ganger gjør meg meir sliten enn om jeg skulle hatt en fulldagsjobb, fordi jeg bruker så enormt mye energi på å akseptere at livet akkurat NÅ skal dreie seg om kun å stå opp, få unna rutinene mine og så legge meg igjen. For ja, i ærlighetas navn – sånn føles det til tider.
Nå håper jeg at dere ikke tenker: “Fy faen, hvor kravstor og utakknemlig er det mulig å være?”, for jeg ER takknemlig over livet mitt og den tida jeg er så heldig å få sammen med bålmannen min, og jeg føler absolutt ikke at jeg er kravstor når jeg likevel ønsker meg noe mer. Jeg har full aksept og respekt for de av dere som av ulike årsaker verken kan eller ønsker å ha en hverdag med mye “futt og fart” og fly hit og dit hele tida, men både dere og ikke minst jeg sjøl ser ut til å glømme én viktig ting oppi alt detta. Nemlig den personen jeg har vært i så mange år. Den personen dere, inkludert bålmannen lærte å kjenne via bloggen. Hun som var på farta hele tiden, traska og trødde i solskinn og regn, og som var tøffere enn toget på de fleste områder fordi hun både kunne og ville leve livet fritt. Og som elska den ganske rotløse fra-hånd-til-munn livsstilen, sjøl om den kunne være så slitsom at tårene til tider lurte rett rundt hjørnet.
Husker dere henne??
Vel, det gjør i alle fall jeg – og derfor føler jeg absolutt ikke at jeg er kravstor når det klør og kribler i kroppen fordi utfartstrangen av og til river og sliter i meg. Jeg har gradvis plukka bort lag for lag av den sida av meg – ikke fordi jeg MÅ, men fordi jeg ØNSKER det. Jeg har det så himla bra sammen med bålmannen min, at det å velge bort det frie livet jeg hadde før jeg traff han har falt helt naturlig for meg. Så greia med at jeg av og til “surker” litt fordi jeg føler at livet mitt står i stampe og hovedsakelig består av kun plikter og rutiner tenker jeg kommer av nettopp det at jeg har smakt på hvordan min versjon av frihet smaker, at jeg i år etter år har levd et liv som de færreste kan verken tenke seg eller forestille seg – og at jeg av og til savner det. Og DET tenker jeg videre må være lov.
Siden jeg nå tok kjeften full her i mårres og sa at jeg skulle ha en “Follw my day” her inne i dag, så får jeg vel stå for det og komme med ei siste oppdatering om hva jeg har styra med i dag etter at jeg kom tilbake til fjorden. Hva jeg gjorde tidligere på dagen kan du lese om HER og HER.
Jo altså..da jeg forlot dere i forrige innlegg var jeg akkurat på tur til å fikse litt middag. Og siden vi begge kan være noen skikkelige grøtnebb av og til, ble det rømmegrøt, fenalår og flatbrød på menyen i dag. Kokt med Røros-rømme (økologisk) og med en solid dæsj med smør oppå, samt melk fra samme sted, så var i alle fall jeg veldig fornøyd.
Jeg blei skikkelig stappmett altså, så da var det bare å sløve ei stund ved middagsbordet til en ny runde med spillet mitt, HayDay før man rydda av..og så surra jeg meg først bort til hønsene og skravla litt med de, for så å gå i Lillestua hvor søstersen hadde bodd store deler av tida mens hun var her. Der hadde hun lagt igjen diverse matvarer og ting & tang hun ikke kunne ta med når hun dro, noe som jeg personlig syns var veldig kjærkomment.. som bl.a cornflakes og en proteindrikk.
Sååå var det resten av ettermiddagen da. Vel..svært lite av interesse der må jeg si. Nesten som mårrarutinene i reprise. Sjekka SoMe, sjekka bloggen, spilte mere HayDay.. sjekka SoMe på nytt igjen..og HayDay enda en gang.. Absolutt ikke mye å skrive hjem om spør dere meg..eller på bloggen for den saks skyld, men det er da en helt vanlig ettermiddag og kveld i mitt liv for tida.
For uten å sitte med bordet og kope, har jeg noen få kveldsrutiner. Jeg liker nemlig vanligvis å sjaine kjøkkenet før jeg køyer, sånn at jeg slipper sånne teite oppvasker som den jeg laga for meg sjøl i dag ved å ikke følge mine egne rutiner i går. Og så liker jeg å gjøre ferdig moccamasteren før jeg legger meg, sånn at det bare er å trykke på knappen om mårran. Når det var gjort ble det en kjapp tur i dusjen før pysjen kom på igjen.
Og nå er det da på tampen av dagen og vi har korra oss under dyna for å glo på en film før vi køyer. Og yeppz, vi kjører god, gammeldags VHS.
Det var da en versjon av “Follow my day”, og jeg tenker at jeg må rett og slett fordøye dagen i dag for å kjenne på hva jeg egentlig tenker og føler om problemstillinga som var utgangspunktet for dagens innlegg.
