Av og til får jeg noen glupe ideer som i etterkant viser seg å ikke være fullt så glupe som jeg trudde til å begynne med. Mens andre ganger får jeg noen glupe ideer som faktisk ikke er så aller verst sjøl om de kanskje ikke virker så intelligente sett utenifra. Som i går. I innlegget mitt Fjøs-modus avslutta jeg med å stille et kanskje litt retorisk spørsmål om hvordan det ville være å spise cornflakes med iskaffe. SELVFØLGELIG måtte jeg prøve det etter at jeg hadde posta innlegget, mye fordi jeg faktisk liker å teste ut smakskombinasjoner som ikke er så vanlige for alle og enhver – og veit dere hva? Det var faktisk helt greit. Jeg skal ikke si at det var det beste jeg har smakt, men det trur jeg hadde mest å gjøre med at det var feil smak på iskaffen. Jeg er nemlig ikke så innmari glad i den varianten med salt karamell. Pluss at jeg går vanligvis kun for de økologiske fra Kolonihagen. Grunnen for at jeg hadde denna er fordi den sto igjen etter at søstersen dro, og jeg kaster IKKE mat eller drikke om det ikke er heilt nødvendig.

Så konklusjonen er at cornflakes med iskaffe er faktisk godt, bare jeg får det med en smak jeg virkelig liker.