Henger du på?

Jada folkens, da tenker jeg at det er på tide å slenge inn et nytt, lite innlegg om dagen min i dag. Fikk du ikke med deg det forrige innlegget mitt, så er i alle fall greia at jeg har en såkalt “Follow my day” her i dag. Hovedsakelig for å sjøl finne ut av hva dagene mine EGENTLIG dreier seg om. Er de bare fylt med rutiner eller byr de på mer uforutsette og spennende ting? Såeeh..henger du på? Her er hva som har skjedd i livet mitt de siste timene. (djiiiizess altså!)

Etter at lunsjen var fortært innomhus bestemte vi oss for at vi kunne likegodt pakke tingene våre og kurse oss tilbake til fjorden. Da klarte jeg endelig å komme meg ut av pysjen, og begynte å fokusere på å rydde opp etter oss.

Vi hadde hatt en “bjorr-gryterett” til middag i går – og sjøl om jeg VEIT at jeg skal vaske sånne ting med én gang – eller i det miste sette det i vann, blei det avglømt. Noe som resulterte i at det var masse steinharde riskorn på både tallerkenene og i gryta. Sistnevnte hadde jeg faktisk satt ut på utsida av vogna og fylt med snø før jeg la meg i går, men det var ikke helt optimalt. Så for å spare meg sjøl for en møkka-oppvask og mest sannsynlig litt frustrasjon endte det med at akkurat de tingene fikk være med på lasset til fjorden der jeg ikke trenger å tenke på vannmengder når jeg vasker opp.

Da alt var klappet og klart til take-off var det bare å få kobla fra batteriet og låse døra etter seg, deretter surra jeg meg opp til brorsan en liten tur for å si hadet-på-badet for denna gangen og røske med meg en pakke kjøp-fiskekaker som vi skulle få hos han. Deretter tok vi oss en liten tur innom Borkenes for å handle til helga, og så satte vi nesen mot fjorden – via Tjeldsundet.

Det tar jo litt tid å kjøre den veien, og for å ha noe å gjøre knipsa jeg et parm, tre bilder ut gjennom bilvinduet som viser litt av det enorme veiarbeidet som foregår her for tida, nemlig bygginga av Hålogalandsveien som skal stå ferdig i 2028.

 

Noe av den mest sprø endringa med denna veistrekninga er i tillegg til en haug med tuneller gjennom fjellene, at det er laga ei trearmet rundkjøring i Fiskefjorden. Jeg meiner, det er jo ei bittelita bygd med ei håndfull mennesker – så den der var rett og slett snodig i mitt hode. Men skjønner jo tankegangen for at den er der, da.

I tillegg er det litt rart å tenke på at Kåringen-krysset sånn som jeg kjente det er borte nå. De lærde strides veldig om hvor vidt det var et fornuftig valg å gjøre om sånn som det er gjort, da det viser seg at trailerene som sto fast i oppoverbakken der på vinterstid fremdeles står fast.. men gjort er gjort. Det eineste jeg håper er at de har vett til å sette opp noen lys i det nye krysset etter hvert fordi det er dritmørkt og rett og slett ekkelt å se hvor man skal ta av når det er mørkt og høljeregn.

 

Etter hvert nærma vi oss da fjorden, men før vi surra oss dit tok vi oss en bitteliten avstikker til Lødingen for å shoppe ting vi ikke hadde fått tak i på Borkenes. Og så tok vi oss en liten svipptur ned til småbåthavna og campingplassen der – bærre for atte dæfførr.

Og nå er vi da fremme i fjorden. Ting og tang er satt på plass, det er fyra opp i ovnen og dyrene har fått sitt. Klokka begynner å nærme seg middagstid, så da skal jeg skal jeg hive meg rundt og få satt i gang med den jobben. Og siden det enda er mange timer igjen av dagen, tenker jeg at det blir noe ett innlegg til før jeg køyer – så vil du vite hvordan dagen min ender, er det bare å henge på videre.

Follow my day..

Å blogge er jaggu noe som går ekstremt opp og ned for mitt vedkommende. Noen ganger renner det nesten over av ideer, og jeg kan legge ut både to og tre innlegg for dag. Andre ganger veit jeg rett og slett ikke hva jeg skal finne på å skrive om.. og akkurat nå er jeg i en sånn fase der jeg ikke aaaner hva jeg skal finne på å skrible om. Som jeg nevnte i innlegget mitt i går syns jeg sjøl at det skjer liksom ikke så mye i livet mitt for tida at det er noe særlig å skrive om. Eller GJØR det kanskje det likevel? Skjer det ting i løpet av dagen som kan være av interesse for dere som leser bloggen min? Jeg blogger nemlig IKKE for at detta skal være ei dagbok kun for meg sjøl, men for at følgerne mine skal få utbytte av å faktisk ta seg tid til å gå inn og lese bloggen min. Og jeg innbiller meg i alle fall at samtlige av dere vil synes bloggen er drittkjedelig om jeg bare la ut innlegg som “i mårres starta jeg dagen med å ta mårrakaffen ute i frisk luft”.. og “i dag ble det lunsj/middag på bålet”. Det er jo noe som faktisk er en (nesten) daglig greie, og hvor interessant kan det være i lengden lissom? Nå poengterte godeste medblogger Frodith en viktig ting da hun kommenterte gårdagens innlegg med at det virker jo som om det er nok som skjer hos meg.. og kom med et lite spørsmål inni alt, nemlig “Trenger ikke mer?”.
Jeg svarte at det jeg skriver om er jo nok – det er bare det som skjer mellom de tingene jeg skriver om, det som veldig sjeldent kommer frem i innleggene om at jeg hver dag ser ut til å ha de samme greiene jeg gjør om igjen og om igjen, nesten til det kjedsommelige – at jo, jeg trenger kanskje noe mer? At det ikke er “godt nok” til å blogge om hver eneste dag. Som nettopp den der første koppen med kaffe ute.

I alle fall, etter å ha lest kommentaren hennes, begynte tankekverna å gå for fullt. Er hverdagen min og det som skjer i livet mitt “godt nok” både for meg og for dere å lese om, eller trenger både jeg og dere mer? Så derfor tenker jeg å gjøre en liten test i dag. Jeg skal gjennom i alle fall 2 – 3 innlegg i dag ta dere med på en “Follow my day” her på bloggen, der jeg skal gjøre mitt ytterste for å vise dere hele dagen min.. og starter med at etter at jeg hadde vært oppe og lånt badet hos brorsan litt før 7.30 i mårres, (okeeey, ikkje flir alt for mykkje no) starta jeg dagen med å ta mårrakaffen ute i frisk luft. Det var SÅ fantastisk deilig å sitte ute i dag, varmt og godt og opphold. Helt perfekt.

Deretter blei det en runde med å sjekke SoMe og hva som har skjedd der mens jeg sov. Jeg har telefonen på lydløs om natta så jeg slipper å bli vekt, men har likevel lagt inn telefonnumrene til mine nærmeste sånn at de kan nå meg sjøl om resten av verden er blokkert ute. Så altså – som en vane jeg har så er jeg innom og sjekker alt fra Snap til TikTok, og svarer på kommentarer fra følgerne mine. Deretter er det en runde innom spillet HayDay for å ta vare på gården min der, før jeg stikker innom bloggen og leser meg litt opp og svarer på kommentarer – og noen ganger faktisk legger igjen en kommentar eller to sjøl.

Når så de mårrarutinene er over, står de neste for tur. Nemlig frokost – som veldig ofte varer så lenge at den går over i lunsj. Unntaket der er når jeg/vi finner ut at vi skal ta bål-lunsj. Da førsta kommer jeg meg ut av pysjen og inn i turbuksa før jeg tusler meg ut av døra. Normalen er IKKE å dra noen steder for å båle, men å tenne opp i ei bålpanne på utsida av huset/vogna.
Men de dagene det er innelunsj tar jeg den også i pysjen – og da spiser jeg noe helt annet enn det daglige knekkebrødet mitt med egg og kaviar. Nå skal det sies at jeg har bytta ut kaviaren med økologisk smør og ekstra salt for å prøve å redusere inntaket av ultraprosessert mat, men like fullt – knekkebrød med egg er fremdeles frokosten min – etter i allefall 10 år..
Dagens lunsj ble inne – og besto av knekkebrød med litt smør og noen skiver roastbiff. Og enda en kopp kaffe.

Og detta er dagen min så langt. Klokka begynner å nærme seg 10.30, og med tanke på at jeg har vært oppe i snart 3 timer alt så er det ikke akkurat SÅ mye som har skjedd.. og sånn som jeg ser det – frem til nå er ikke detta noen rutiner jeg har lyst til å skrive om til dere hver eineste dag.

Så var det dagen videre, da. Vi er jo her hos meg begge to nå, og i utgangspunktet var det meininga at vi skulle dra tilbake til fjorden i går – men det ble nå bare til at vi blei her ei natt til. Men i dag skal vi tilbake til han, og da er den overordna planen vår å dra innom en butikk før vi drar dit, sånn at vi slipper å kjøre ut kun for å ta helgehandelen i mårra.

Hvordan detta fyker av seg – vel, kom innom seinere så finner du ut av det. Hvem veit – kanskje det skjer noe uforutsett..

Hverdagskos

Som dere veit fyker jeg mye att og frem mellom meg og fjorden, og i går blei det en ny liten tur heimom etter at jeg og bålmannen min hadde kjørt søstersen til flyplassen. Det var reint trist at hun måtte dra for det har vært sååå kjekt å ha henne her, men etter planen blir det forhåpentligvis ikke SÅ lenge til hun kommer nordover igjen.

I alle fall så er jeg nå hjemme hos meg sjøl en liten tur, og i dag stakk brorsan innom her for litt skravvel og en kopp kaffe..og etterpå heiv han seg rundt og blei med meg og bålmannen til den flotte gapahuken på Nupen for å steike pølse på bålet. Veeeldig koselig.

Ellers er det ikke så innmari mye som skjer i livet mitt for tida, altså. Er mildt og fint ute om dagene, med litt vind og regn som har tatt med seg store deler av den snøen som var kommet her. Var skikkelig trivelig å sitte på utsida her og båle i går kveld.

Joda, litt hverdagskos er absolutt kjekt det.

 

 

Kjolesøndag i frisk luft

Jada…da er det faktisk godt utpå ettermiddagen alt..og ikke hvilken som helst ettermiddag..det er jo siste dagen i uka, noe som betyr kjolesøndag. Og i dag har jeg faktisk fått søstersen til å ta noen bilder av meg mens vi og bålmannen min var i Raftsundet og titta på hurtigruta som tøffa seg forbi.

Dagens kjole er faktisk heilt ny..kjøpt på Carlings på Sortland – absolutt ikke billig, men jeg forelska meg så totalt i den at jeg bare MÅTTE ha den.

 

 

Følger hverandre

Å følge hverandre kan være en veldig koselig ting det – så fremst det ikke er snakk om FORfølgelse.. absolutt ikke noe kos det, altså. Men ellers, joda – å følge hverandre er både koselig og kjekt tenker jeg.  Og nettopp det at noen følger hverandre er medblogger Utifriluft sin helgeutfordring denna gangen.

Så da måtte jeg jo hive meg til og vise dere hvordan jeg, søstersen og bålmannen følger hverandre ned til bilen – akkurat her var når vi  skulle dra fra øya i går.

Nå er det jo mange måter å følge hverandre på da.. som feks når Katla dilter etter tøffeste Gåvekkåvær.

For ikke å snakke om på sosiale medier..jeg følger noen – og noen følger meg.

Og tenke seg til…til og med dråper følger jo hverandre når de kaster seg nedover fjellsida for å danne en vakker foss.

Joda..å følge hverandre er som oftest en fin ting tenker jeg.

Så koselig

Jeg og søstersen har vært på øya i huset etter mora vår et par dager sammen med bålmannen min, og kosa oss skikkelig med skravvel, båling og god mat & drikke. Men i dag bærer det tilbake til fjorden for å være noen dager før hun drar hjem til seg sjøl igjen. På turen stoppa vi bl.a på Sjøvegan for å spise lunsj.

Valget ble Kåre kafé, et utrulig koselig sted med mye godt på menyen.

Vi endte opp med hver vår variant fra menyen, og Yours Truly gikk for olivenbrød med spekeskinke, brie og pesto.. nyyyydelig godt altså.

Jeg og bålmannen bruker å være innom der rett som det er for å ta oss en kopp te & kaffe med nogo attåt, og det er bestandig like koselig. Og å være der sammen med søstersen var ekstra koselig. Tenker at det må gjentas neste gang hun kommer hjem til nord.

 

No må du te deg..

“No må du te deg” brukte morsan ofte å si..

Hmmm..trur kanskje ikkje det var heilt detta ho meinte, hehe.

 

Jaja…ha no en riktig flottersfin dag videre folkens..og husk å TE dåkker litt.

Så utrulig heldig

Akkurat nå vil jeg bare fortelle dere om hvor utrulig heldig jeg var i går. Jeg og søstersen tok oss en liten kjøretur til Lødingen for å lufte tuillhauan, skravle og suse innom en matbutikk….og for å gjøre ei lang historie kort.. seee hva hun kjøpte til meg.

Ei fantastisk vakker fargebok som jeg har ønska meg SÅÅÅ lenge, fylt med alle mulige slags fascinerende motiver over flere forskjellige temaer.

For en fantastisk gave altså..særlig med tanke på at i dag har søstersen bursdag – hurraaa for ho – og så gir hun meg noe så flott. Så igjen – snakk om å være heldig altså, så nå er det bare å få kjøpt tusjer og hive seg inn i fargeleggingens magiske verden.

Den var jaggu god, den

I går var jeg, søstersen & bålmannen min en liten tur på Sortland, både for å lufte hauet litt men også få unna noen ærend. Bl.a var vi innom en Extra-butikk for å shoppe litt mat – og der fant vi jaggu en ny smak i isdisken.

Sjekk her – en ny variant av en personlig storfavoritt – nemlig gullpinnen. Nå med pistasjsmak.

Siden samtlige av oss er over normalen glad i is, også liker pistasj var detta noe vi bare MÅTTE teste ut. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for de andre, men personlig må jeg bare si NAM!! Den var jaggu god, den – og tru meg, den blir jeg å kjøpe flere ganger.

 

 

Ett skritt videre

For sånn ca 1/2 års tid siden skreiv jeg om at jeg hadde fått et problem med den venstre hånda mi. Styrken i den er absolutt svekka, og jeg klarer bl.a ikke å knipse skikkelig. Det siste jeg skreiv om saken var i oktober i fjor i innlegget Foreløpig resultat av utredninga på UNN, da jeg hadde vært i Tromsø for ei utredning på klinisk nevrologisk laboratorium. Siden da har vel egentlig ting stått litt i stampe –  helt til nå. Jeg har fått innkalling til spesialistpoliklinikken i Harstad om godt og vél 2 uker, og i forbindelse med det må jeg få tatt noen blodprøver i forkant. Heldigvis trenger jeg ikke en time for det fordi prøvene er allerede bestilt, så akkurat nå sitter jeg på venterommet på drop-in-time på UNN Harstad for å få tatt de før nevnte prøvene.

Deretter blir det som sagt ei ny utredning om et par uker, og etter det – sånn helt i slutten av måneden blir det ny Tromsøtur på meg, for da skal jeg dit i MR.

Hva enden på visa for den derre hånda mi blir, gjenstår jo å se – men sånn som jeg ser på det med tanke på hva som skal skje de neste ukene er det i allefall ett skritt videre på veien mot å finne ut hva som er feil – og forhåpentligvis gjøre noe med det.