..yeppz..sånn som jeg ser det er detta et siste forsøk på både det ene og det andre – som å holde denna bloggen i live.
Så halloisen alle sammen, og takk for sist. Det er jaggu over 2 måneder siden det forrige innlegget mitt, og det har skjedd veldig mye på godt og vondt disse månedene. Jeg gidder faktisk ikke å henge meg så veldig opp i det vonde, men et grovt sammendrag er at jeg har slitt vanvittig mye med sosial angst, lettere depresjoner og et rævva sjølbilde over en lang periode – og på toppen av det hele sliter jeg ekstremt mye med å forholde meg til all galskapen som foregår innafor våre egne landegrenser – fra økt vold i samfunnet og ignorering av mennesker som opplever kriser i livet sitt, til økte matvarepriser og arroganse fra de som styrer landet vårt. Joda.. det er nok å sette fingeren på når det kommer til hva som har plaga denna hjernen i noen måneder kan man vel si.
Og verst av alt er vel måten jeg har behandla meg sjøl på. Gidder ikke mase og mare for mye om det heller, men sannheta er at jeg har gradvis ødelagt for meg selv det jeg har brukt ÅR på å bygge opp når det gjelder den fysiske helsa mi. Jeg som var kommet så langt at jeg i fjor gikk den ene toppturen før og den andre etter nesten hver eneste uke, traska i timevis enten i skauen eller langs veien stort sett hver eneste dag, og – ikke minst – tilbakela mange, mange mil med over 20 kilo på ryggen da jeg i løpet av ei lita uka gikk Hinnøya på tvers… jeg har nå i løpet av det siste, halve året gradvis tillatt meg sjøl til å falle tilbake til gamle “synder” og latt den jævla latmakken få lov til å ta over styringa på livet mitt. Til sammenligning har jeg i år vært på en liten håndfull med fjellturer, ikke stort flere enn det jeg i fjor tilbakela i løpet at ei, maks to uker.. og trasketurer langs veien eller i skog og mark? Vel, det har gått litt i rykk og napp det da, men det er stort sett for null å regne i forhold.
Men igjen, jeg gidder ikke henge meg opp i det som har vært. Jeg er heldigvis så smått begynt å bevege meg i riktig retning igjen, mye på grunn av at jeg kanskje har nådd bunnen nå.. men også fordi jeg plutselig begynte å miste følelsen i venstre hånda mi – og etter undersøkelser og samtale med legen min ser det ut til at det faktisk er mentalt. Jeg skal på oppfølgingstime om halvanna uke, men det ser dessverre ut til at jeg har grubla meg sjuk. Så nå er det nok!!! og sjøl om det nok vil ta litt tid før jeg er tilbake til der jeg var i fjor på denna tida, så er jeg i alle fall fast bestemt på å finne ho Helene igjen. For å sette det litt på spissen – kanskje detta også er et siste forsøk? Et siste forsøk på å få meg sjøl inn på det som er den rette veien for meg – og HOLDE MEG DER!
Sånn.. det var litt kjapt om det vonde som har foregått i livet mitt de siste månedene.
Nå er det på tide å konsentrere seg om det positive. For det har det faktisk vært masse av.
Jeg har vært på mange koselige turer sammen med bålmannen min, og de vil jeg nok fortelle litt mer om etter hvert som jeg går tom for andre ting å “skravle” om her, men akkurat nå tenker jeg at jeg starter med litt fra dagen i dag, som blei en fantastisk flott dag. Jeg har vært aleine hjemme hos meg sjøl noen dager nå, og da jeg våkna opp til en nydelig og solrik dag bestemte jeg meg etter frokost for å hive litt vått og tørt i sekken og ta meg en liten fjelltur – aleine. Det er det nemlig veldig lenge siden jeg har gjort.
Etter å ha vært bittelitt i tenkeboksen om HVOR, bestemte jeg meg for å traske opp på Treppedalsfjellet som ligger like ved der jeg bor. Det er et flott fjell på ca 500 høydemeter, som er forholdsvis enkelt å komme seg opp på.
Siden dagen var så utrulig nydelig, tok jeg tida til hjelp – og etter en god time ble det en liten snacks-stopp før jeg traska videre til toppen.
Det blåste en del der oppe i høyden, men skitt au – det var sååå innmari deilig å være der og nyte både utsikten og den medbrakte lunsjen og vite med meg selv at: YEZZZ.. æ er endelig på rett vei igjen.
Jeg brukte mange timer på å surre der oppe i fjellet, og på vei ned plukka jeg litt blåbær som skal få æren av å havne urørte og hele i fryser’n min. Jeg og bålmannen har nemlig plukka en del tidligere, så syltetøy til vintermånedene er i boks.
Juppsiyeppz folkens – det var alt for denna gangen.
Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ så ses vi.