FOR LITE? FOR MYE? ..hva tenker DU?

Nå er det nesten ei uke siden jeg blogga sist..og en av grunnene er rett og slett at jeg veit ikke om det er “greit” med bare en haug med mini-innlegg. For jeg har vært ute i naturen stort sett hver dag siden sist..men det er liksom ikke så mye annet å skrive om, enn hvor jeg har vært – og så legge ved noen bilder..og for å være ærlig, så er det ikke bestandig at jeg er overivrig med fotograferinga heller.. 🙈

Så nå lurer jeg på – hva mener DU? Synes du det blir for mye, dersom jeg deler stort sett bare bilder i peroder? Eller er du blant de som mener det er greit, og faktisk syns jeg blogger for lite?

I alle fall – her er et lite glimt fra fra dagens tur, som (Oh lykke) var sammens med guttungen (ok, kar’n er snart 23, meeeeeen..han e nu mamma sin guttunge likevel 😂)

Det er en underdrivelse å si at jeg ble kjempeglad da han takket ja til å være med det skogstrollet av ei mor han har, på tur..og jeg valgte å ta han med i ei lett tilgjengelig fjæra, bare en par mil unna selve Harstad. Dette fordi han er IKKE en ivrig turgåer (tvert imot) og jeg ønska at han skulle få en positiv opplevelse, uten mye pæs i forkant.

Så fjæratur ble det…middag med bl.a pinnekjøtt, potet og kålrabistappe varma på bålet.

Bålmat – uansett variant – er noe av det beste jeg veit..og jeg trur kar’n satte pris på maten, han også ❤️

Etter middag, ble det smultringer og pepperkaker til kaffen..i alle fall kaffe til ho mor.. Glunten er ikke noe glad i den sorten, så det ble brus på han i stedet 😉

Vi kosa oss og hadde ei flott stund der i fjærsteinan..

Men sia avkommet ikke er turvant, var det så som så med påkledninga..og det endte opp med at han måtte tine tærne på bålet, hehe 😂

Dessverre gikk dagen så alt for fort..syns i alle fall jeg..og i tillegg til istapp-tær, var det snart så mørkt ute, at vi måtte pakke sammen og returnere til sivilisasjonen..

 

SMÅ PERLER, MEN…

I dag har jeg vært å farta litt rundt i distriktet her..nærmere bestemt langs en liten bit av Solør-Odalsvegen, en helårsåpen grusvei som går fra Knapper i nord-Odal, til hhv Flisa og Våler.

Har kjørt den veien flere ganger, men den biten jeg surra på i dag, er den mellom det røde og det lilla punktet.. (og jeg bor da på Risberget, helt nede til høyre der 😉)

Det er som sagt en grusvei..ikke av de aller breieste..og selvfølgelig med tilhørende, endeløse områder med grantrær som står tett i tett..ispedd noen furuer og bjørk hist og her..men til slutt fant jeg meg ei lita perle i naturen, hvor jeg parkerte doningen og rusla meg en tur…og det var en ekstremt våt opplevelse, må jeg få lov å tilføye..men bevares, koselig nok 😊

Her var stille vann i både stort format..

…og lite..

Og ei koselig, lita elv som fossa ivei 😊

Når jeg starta på turen, lovde det godt – for det var (halleluja!!) ei stigning i terrenget.

Det var ikke akkurat noe bakke å skryte av, da..og når jeg kom opp på flata, var det jo bare skau som møtte meg.

Men jeg traska nå videre i god tru, for jeg øyna enda en bakke (wannabe) i det fjerne.

Treng æ fortelle ka som møtte mæ på “toppen”??? Mhmmm!!! Skau, skau og atter skau!!!

Som sagt, så er jo dette vakker natur..og absolutt en av egentlig mange, små perler som er her nede..men..det er et enormt MEN fra min side. Jeg klarer ikke å nyte naturen her.. Joda, frisk luft i uansett variant, er balsam for sjela i seg selv. Men jeg klarer bare rett og slett ikke senke skuldrene slik jeg burde. Tvert om, jeg blir dessverre mer stressa enn rolig..noe som jeg tror er fordi jeg ikke klarer å fri meg fra følelsen av å være fanget.. De sabla, enorme mengdan med tett skau over alt, holder rett og slett på å kvæle mæ!!

Og hvordan i svarte …….. jeg skal takle det fremover, ja det gjenstår pinadø å se. Ender vel med at jeg klikker bananas inni skauen, og raser rundt i villa, med en gjeng med snille menn i hvite frakker i hælene 😉😁

 

Meeen…turen var alt i alt grei nok, den..og som avslutning, tok jeg meg en liten stopp på rasteplassen på Grøset..for å få litt ekstra vind i håret, og nyte en flott utsikt ut over Glomma ❤️

 

LØRDAGSLYKKE

Yeppz..da kommer det et lite livstegn fra “ødemarka”. Har som nevnt tidligere nesten null dekning på internett, så jeg slenger nå ut et lite innlegg i ny og ne, når jeg har mulighet til det 😉

Denna helga som nå er over, har vært ei av de bedre på lang tid..eller i alle fall lørdag. Da våkna jeg som vanlig før fuglan…ja seriøst trur jeg at den dagen våkna jeg til og med før vekkerklokka dems også.. og etter å ha holdt på å kjede rævva av meg i noe som virket som ei halv evighet, var jeg fullt utrusta og bak rattet, klar til en aldri så liten roadtrip – klokka 07. 05..

Jeg hadde absolutt ingen mål og meining med hvor jeg skulle, men ente opp med å ta til venstre i de to første kryssene jeg kom til..og dermed var kursen satt mot Flisa i første omgang. Og etter å ha surra rundt i ring som ei værpesjuk høns der, til klokka ble 8 og butikken åpna, shoppa jeg med meg litt vått og tørt – før jeg farta videre..fremdeles uten å vite hvor jeg skulle..annet enn at det ble videre mot Elverum…og tenk..da jeg kom til rundkjøringa som viste vei mot enten Tynset eller Trysil…rakk jeg å bestemme meg akkurat i tide til å rekke avkjøringa mot Trysil. Og jeg angrer ikke, for etter å ha funnet meg ei ny avkjøring og tok fatt på en vei som går rundt den store innsjøen Osensjøen (som i alle fall æ aldri har hørt om..)

..kom jeg til slutt til en flott rasteplass, rett ved vannet.

Det viste seg at det var ikke bare den benken rett ved veien man kan bruke..for følger man en liten sti innover langs vannet, er det både flere banker, samt en gapahuk..

Så jeg fyra bål i grua, og kokte meg kaffe..

..og stekte meg ei brødskive..

Og så tok jeg med meg alt og satte meg på en benk like ved vannkanten – og holdt på å kose meg glugg i hjæl ❤️

 

 

BALSAM FOR SJELA

Beklageligvis så har det vært lite livstegn fra meg de siste dagene. Én ting er at jeg har så vanvittig dårlig dekning, at det er nesten ikke gøy å prøve å få lagt ut noe..men jeg har også hatt en langvarig, stille stund for å tenke igjennom livet mitt. Det er utrulig mye som har skjedd, på ganske kort tid..(for de som ikke har fått med seg ting – beklager – men jeg orker ikke rippe opp i ting, så vil dere vite mer, så finner dere svar i en god del av innleggene de siste 7 ukene)

I alle fall…mye har skjedd, men nå kjennes det endelig ut som jeg kan få tilbake roa litt..mye takket være at han som er opphavet til mye av kaoset, endelig har skjønt tegninga og lar meg være i fred så jeg kan få reparert de følelsesmessige skadene han dessverre ga meg..

Og de siste par dagene har vært skikkelig balsam for sjela ❤️

Forleden dag var jeg først å surra litt rundt opp mot Hamar-distriktet og lufta hauet..og huska jaggu på å ta et par bilder..

Deretter inviterte jeg søstersen, kjæresten hennes og minien opp på ute-middag..i form av bålmat 😊 Pølser og potetmos smaker definitivt bedre ute i frisk luft 😍

Og i går var jeg vært på ny surrerunde, denne gangen for å prøve å bli litt bedre kjent med skog & mark rett i nærheta..for herrefredogfaaader, da…det ER jo ikkje anna enn skau her… Og med retningssans som en blind hamster i en labyrint når jeg ikke har fjell å orientere meg etter, så vil jeg tru at det er like sikkert som Amen i kirka at jeg kommer til å rote meg meir enn lovlig bort 😂

Det første stoppet mitt ble ved et spennende skilt som lovde fossefall..

..eller det gjorde i alle fall hodet mitt, etter å ha lest skiltet. Men jeg glømte jo av hvor jeg befinner meg i landet – så jeg var ikke så mektig imponert, vant til fossefall fra høye fjell som man er.. Men vakkert?? Oh jah..så absolutt 😊

Deretter surra jeg meg videre, uten mål og mening..og endte opp ved et nydelig vann, hvor jeg tente meg et lite bål før jeg farta videre.

Så utrulig godt å kjenne at litt av mæ sjøl er på full fart tilbake igjen 😍

 

SMÅHYPER SØNDAGSMÅRRA

Skal innrømme at jeg har slitt litt for å få ut noen innlegg de siste dagene. I går hadde jeg en supertrivelig stund ute i hagen hos søstersen..med bål og pølsesteiking..men ble det noe innlegg ut av det??? Nope 🙈

Sannheten er at jeg sliter fremdeles noe så inn i Helvette..og prøver SÅ hardt å legge om livet mitt, da det bare er sånn at det er her jeg tydeligvis er ment å være nå..men jeg nekter å gjøre dette til en surkeblogg..derfor kommer det nå litt jårr fra meg – da mårran til nå, har vært ganske hyper.. 😊

Jeg våkna klokka grytidlig..som vanlig..men ikke heeeilt sånn som jeg bruker..nei i dag blei jeg revet ut av den sårt trengte skjønnhetssøvnen min, til krigsrop fra minien – som hadde alt mulig annet å foreta seg klokka 5 om mårran, enn å sove..

Du godeste, si bærre æ.. 😂

Så etter en bratt oppvåkningskurve, var jeg ferdig med mårrakaffe, frokost og setting av hvetedeig litt over 8..og da kjørte jeg like godt ut en tur, mens deigen sto til heving.

Endte opp et eller annet sted – ca 1,5 kilometer med traktorsti, oppi hutiheita..og traska meg en runde for å lufte hauet i tildels pessregn..men med de fantastiske vårtemperaturan vi har om dagen, gjør det absolutt ingen ting om man blir litt blaut 😉

Og slik så det ut oppi der 😊

Her var jeg ved veis ende, og måtte ta beina fatt..

Joda..vakkert som fy, sjøl om det ikke er “hjemme”..

Som dere ser, er det god – om enn ganske oversvømt – sti/vei oppover der. Men hvor langt den går, må “han Mersk” vite..og det får jeg finne ut av en annen gang..da jeg i dag måtte snu, fordi jeg skulle bake kanelsnurrer til søstersen og mini ❤️

 

BLOGGEN SOM MISTA MEININGA SI

Da jeg starta å blogge for over 3 1/2 år siden, var hovedmålet med bloggen min, å dele historier og bilder fra turene mine – land og strand rundt.. Men en eller annen gang underveis, og ca. 900 innlegg seinere, har jeg kommet ut av kurs. Og særlig etter at jeg starta opp igjen nå i høst, etter at jeg hadde en lengre pause – har bloggen totalt mista den opprinnelige meininga si.

Og det skal jeg prøve å få gjort noe med. Blir nok fremdeles å blogge litt om ditt & datt som skjer i livet mitt ellers..men skal gjøre så godt jeg kan å komme meg tilbake på sporet – og ha innlegg som på en eller annen måte omhandler naturen..

Som i dag..etter at søstersen og jeg hadde surra med gudane veit så mye rart..som bl.a innebar en tur til Flisa..kjørte jeg “øverveien” hjem igjen..en mye lengre tur, som går via Svullrya.. Og én eller annen plass der – langs en flott innsjø som heter Rotbergsjøen – oppdaga jeg plutselig en gjørmevei som gikk ned mot vannkanten.

Ikke heilt greit å få med seg alt under fart – så jeg var flere meter forbi nedkjøringa, før jeg fikk trødd inn bremsa..og så var det bare å få gampen i ryggemodus, så jeg kom meg tilbake til avkjøringa…og humpe & skumpe meg ned, gjennom gjørme og og små innsjøer av regnvann. Nå viste det seg at det var liiiitt vél trangt om plassen for å få snudd doningen..men heldig som jeg er, og har en solid kar med lavgir/krypegir..fikk jeg snodd meg inn mellom steiner, trær og gjørmehauger til jeg fikk fronten rette veien igjen 😁

Etter at det var gjort, surra vi litt rundt og sjekka ut terrenget..

..og så sanka vi sammen litt næver og kvister som ikke var så våte at det dryppet av dem..og så laga vi oss et lite bål som vi kosa oss med, før vi satte nesa hjemover igjen.

Gjett om ho gamla hadde det fint der 😁😁

Fikk aller nådigst lov å legge ut bilde av søstersen 😉

Og seee – fikk jaggu knipsa nån små Bambi’er da vi var nesten hjemme på gårdsplassen igjen 😍 (ok..ikkje verdens beste kvalitet på det bildet – men skitt au 😉)

UT I DEN SVARTE NATTA..

Når søvnen nekter å komme, fordi man er en smule irritert…nei feil.. SYKT JÆVLIG frustrert!!!..fordi visse mennesker ikke klarer å forstå sin rolle i feil som er blitt begått..da er det godt å ha bilen og kunne kjøre seg en tur ut..og enda bedre når det er vanvittig stjerneklart ❤️

Så litt over klokka 12 i natt, sneik jeg meg ut på gårdsplassen – og fikk mitt første møte med det vakre denna natta hadde å by på – tross alt..

Ganske fascinerende å se Orion så høyt på himmelen, så tidlig på året..i nord måtte jeg pent vente noen måneder..

Det første jeg gjorde da jeg kjørte ut, var å dra ned til skinneovergangen på Kirkenær og vente på toget som aldri kom…noe jeg naturligvis ble rimelig lei av – rimelig kjapt 😁

Så da surra jeg meg til bortvekkistan (eller no sånt), for å komme mest mulig unna lysstøy – og her er et lite forsøk på å fange litt av det jeg så uti skauen..ikke det beste som er å by på, akkurat..men skitt au..æ liiika telefonkameraet mitt, uansett 😉💕

Og etter et pa timer med surring og jårring i den svarte natta, kursa jeg meg tilbake til søstersen, og fikk til slutt et lite glimt av innsida av øyelokkene, før minien våkna, og den nye dagen starta her i huset 😊

 

UTE I GOKK..

..eller hva i all verden jeg skal kalle det. For jeg har veldig lite peiling på hvor jeg egentlig har vært i dag 😂

Etter trening, dusj og energipåfyll, sala jeg gampen (som fikk seg et fullt oljeskift i går) og surra meg en tur mot Kongsvinger. Men før jeg kom så langt, tok jeg av mot Odal..og så tok jeg av både her og der..og fikk en super tur..men endte opp med å kjøre i ring, for til slutt kom jeg tilbake til der jeg hadde tatt av fra hovedveien til å begynne med 😉

Litt mye skau, kanskje? 🤔 Men steike vakkert, lell ❤️

SKASEN I GRÅVÆR

Lørdag & helg..og selv om det er både grått og regntungt ute i dag, ble det en aldri så liten tur ut i frisk luft, likevel..for bare se..trass i gråvær, er det nå vakkert ved den store innsjøen Skasen, som ligger bare en liten kjøretur herifra.

Kjekt at det er satt ut benker, og ellers lagt til rette for liten og stor, som vil dra hit for å kose seg og bade på en godværsdag.

Her nyter vi stillhet, både søstersen ❤️

..og meg-sess 😁

Mens minien var litt lenger bort på stranda, og kosemosa seg sammen med onkelen som kom på høstferie hit i går 😊

 

RØGDEN RUNDT MED TØMMERMENN

I dag har det vært en ny dag på farta..våkna som vanlig tidlig..og var egentlig i god form..men så kom den svartens “gruble-t-mainn-bli-grønn-i-trynet” haupina hoppanes på meg..så jeg overtalte søstersen til å kjøre en plass å lufte hauet på søstera si, etter at minien var avlevert..

Så fulladet med kaffe på termos og ikke heeeilt sunne snacks, kjørte vi oss en lang runde mot Flisa, tok av derifra og kjørte skog- og grusveier tilbake mot Svullrya, og til slutt hjem igjen.

Blir jo ikke helt rett å si at vi kjørte rundt Røgden..men vi fulgte den i alle fall et langt stykke..og hadde oss et utrulig, koselig kaffeslurping-stopp nede ved vannkanten 😊

..bærre å sløøøve..

..og nyte medbrakt 😉

Og nå regner jeg med noen lurer på hva i heiteste detta har med tømmermenn å gjøre? Veeel…jeg var ikke i bakfylla, bare så det er sagt 😂 Nei det var vel heller tømmermann..i entall..for vi ble stående å vente på å få komme forbi en kar som lossa tømmer av bilen 😉

Yupp..ikkje mykkje fornuftig å melde fra denna kanten av landet i dag, akkurat 😁