Som mange nok har fått med seg, så er jeg i full gang med å få realisert drømmen om en camper til pickup´en min.. en mini-bobil..et mini hjem..

Nå var jo dette i utgangspunktet bare en fjern fantasi, som jeg egentlig aldri hadde trudd skulle bli virkelighet..men så har det skjedd SÅ sykt mye i livet mitt som har leda frem til det punktet der jeg måtte ta et veldig tøft valg – og det valget fører nå til at jeg faktisk blir å få realisert drømmen min.

Har du null peiling på hva jeg snakker om, kan du lese det i innlegget “den store planen..trenger litt hjelp her..”

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men altså.. til alle dere som har fulgt meg så langt på ferden, og ikke minst de av dere som faktisk er sponsorer nå – her kommer første (av sikkert en zillion) oppdateringer om meg og camper-drømmen.

Til nå har jeg fått inn godt og vél halvparten av det jeg trenger for å bli ferdig med hele prosjektet.
Så det vil si at når jeg har losa go´venninna tur/retur østlandet i månedsskiftet april/mai, er jeg steike klar til å gjyve laus på mini-hjemmet mitt.
So buckle up, bro – her skal det jobbes, LOL 😂💖

Nei seriøst – jeg er jo avhengig av snille broren min for å få i alle fall første del av prosjektet i havn, da det bl.a skal sveises en del – og det verken kan eller vil jeg prøve meg på aleina. Da faller vel hele camperen sammen som et korthus ved første vindkast, og gir Gone With the Wind ei heilt ny betydning, haha..

Så SELVFØLGELIG er jeg utålmodig som fy, for nå kjenner jeg at jeg gleder meg masse-masse til å bli husløs og kan starte på et nytt liv.. men det gjelder jo å skynde seg sakte. Må jo ta meg en runde sammen med brorsan så vi får målt opp så vi få ei plantegning med korrekte mål. Selve “reisverket” skal sveises av smale firkantrør, og så er det å finne ut hva som lønner seg til kledning..de to alternativene det står på nå er:

1. bruke tynneste sort av kryssfiner som kles med en form for glassfiberduk og behandles med polyestermaling for å få det vannavstøtende.
2. få støptpolyesterplater etter mål

Om jeg nå forklarer ting feil, regner jeg med at brorsan tar meg i nakken, hihi 🙈

Når det kommer til innredning, har jeg mange idéer – men tenker at jeg må vente an og se nøyaktig hvor stor plass jeg har å bruke, for å finne smarte løsninger for å gjøre det både praktisk og hjemmekoselig.
Men ting jeg VEIT jeg må ha plass til, er selvfølgelig seng, kjøkkenbenk, sitteplass & bord, samt litt lagringsplass for klær og utstyr, noe å lage mat på, innebygd porta potti, lyskilder og en liten gassovn til varme..
Dessuten har jeg en plan for muligheta til å lade mobil og mobilbank, for muligheta til å gi strøm til laptop´en så jeg kan se på Netflix og anna kos..men det får dere vite mer om etter hvert, om det lar seg gjøre 😉

Yepzz.. så langt er jeg kommet i prosessen.. og jeg tenker – har DU gode tips til ting jeg kanskje kan trenge, kom med dem.
Så lenge jeg bare klarer å holde meg innafor totalvekta av hvor mye hele sulamitten kan veie til slutt, er jeg åpen for forslag..

Og så lenge jeg driver på med dette prosjektet, legger jeg ved mobilnummeret mitt dersom flere kunne tenke seg å være sponsorer. (se innlegget det er linka til lenger opp, dersom du ikke veit hva jeg snakker om)

VIPS: 99389969

Og deler du innlegget, blir jeg veldig glad ❤️

WOW…når jeg la ut det forrige innlegget mitt, om at jeg var gått litt “i kjelleren”, hadde jeg aldri sett for meg at det ville bli en sånn reaksjon fra folk som det er ble. Så jeg vil bare få lov til å si tusen, tusen takk til alle dere nydelige menneskan som har kommentert både her på bloggen og på FB, pluss på privaten via tekstmeldinger og messenger.. Jeg setter SÅ enormt pris på det, og det har faktisk hjulpet meg til å kommer meg opp og ut av kjelleren mye kjappere enn jeg trodde var mulig.

Jeg syns det vil være ufint av meg å dra frem noen få enkeltindivider nå, så jeg nøyer meg med å rette en spesiell stor takk til de av mine medbloggere og bekjente som fikk “satt hauet mitt litt ekstra på plass”, ved å minne meg på både at mennesker som gjør sånt mot andre, umulig kan ha det særlig godt med seg selv..(så sjøl om jeg ikke synes SYND på personen, tenker jeg likevel “stakkars jævel”)..og at jeg faktisk kan bestemme sjøl om jeg vil tillate at sånne “uvesen” skal få lov til å ta rotta på meg eller ikke… Og så han som fikk meg til å innse at jeg har faktisk vært utrulig heldig så langt, for dette er dessverre noe man kan risikere å få med på kjøpet når man beveger seg oppover på blogglista..

Så igjen – takk til dere som har gitt meg en positiv tankevekker, og til alle dere som har vært med på å dra meg opp og fortsetter å heie på meg.. dere er gull verdt ❤

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og tenk – i tillegg har noen fantastiske sjeler forbarma seg over meg og gitt meg litt ekstra å rutte med i helga – så nå har jeg både fått fylt litt drivstoff på tanken og tatt meg en liten kjøretur OG gjort som jeg fikk beskjed om – handla litt helgekos.
Dere veit hvem dere er – så tusen, millona takk til dere som har gjort helga mi til en “fest” 😍🥰

Jeg har bestandig vært av den formeninga at om man er i en “ustabil” tilstand, skal man puste dypt og tenke seg om mange ganger før man sier noe..ikke bestandig jeg har klart det, da..men er blitt flinkere med årene.
Og litt av det samme gjelder når det kommer til å skrive ting når man er i opprør på en eller annen måte. Men i dag velger jeg å skrive først og tenke etterpå, for akkurat nå er jeg kjempelei meg..

Jeg har vært våken i timevis allerede (så dessverre hjalp det ikke på søvnkvaliteten i natt å spise litt før jeg la meg..sovna litt før 1 og var våken klokka 4)
Men altså, rundt klokka 6 tikka det inn ei mld på instagramen min, og det som ble skrevet der, fikk meg faktisk til å gå rett i kjeller´n.

Om det er lite søvn som gjør at jeg fikk en så sterk reaksjon, veit jeg ikke – men ja.. jeg er veldig trist akkurat nå, fordi h*n trykka på et veldig sårt og ømt punkt. Jeg føler jo sjøl at jeg tigger, at jeg “tar” fra folk som jeg veit har lite sjøl, og dette i tillegg til at jeg faktisk lenge-lenge har følt at jeg maser på både kjente og ukjente med surket mitt om økonomi, forbanner jeg meg sjøl opp og ned akkurat nå for at jeg ikke kan være “normal”..og jeg angrer som en hund på at jeg posta det innlegget i første omgang.

Denne personen det er snakk om her, er ikke et menneske jeg kjenner personlig, men som har vært på vennelista mi på Instagram lenge. H*N har jo tydeligvis fått med seg det meste av det jeg har lagt ut, siden vedkommende drar inn de tingene jeg har lagt ut på hisoria mi der.. Først tenkte jeg “Hvordan har du fått med deg bloggen min, tro?”.. men DUH!! det ligger jo link i bioen min, pluss at jeg har jo delt diverse innlegg i historia mi også.

Jeg tenker at det er helt greit at folk ikke er enige i det jeg gjør, og at det er mitt problem at jeg er så jævla hårsår – men likevel.. Og skattebetalernes penger? Eeeeh..jeg er alltids uføretrygda, men jeg betaler da dævelten skatt som alle andre..
Som dere ser, svarte jeg ikke på kommentaren..kanskje jeg burde ha gjort det. Men jeg ble bare rett og slett så satt ut, at jeg gikk rett inn og blokkerte vedkommende.

Nå kommer jeg til lukke lokket på laptop´en ei stund og konsentrere meg om å nyte resten av mårrakaffen min, og prøve å unngå at jeg blir værende i kjelleren så alt for lenge. For akkurat nå tenker jeg sjøl “Hva ER det egentlig du driver med? Og kjenner at det svirrer temmelig negative tanker i bakhauet mitt, som forteller meg at jeg har angrepet denne økonomi-situasjonen på helt feil måte.

Og til deg som melda i mårres – jeg regner med at du er inne og nysjer her også, så gratulerer – nå kan du virkelig gni deg i hendene og være fornøyd med at du har klart å rokke ved sjøltillita mi.. hadde du hatt noe til guts, hadde du synliggjort deg sjøl og meningene dine her i kommentarfeltet, så flere enn jeg kan se hva slags menneske du er som har glede av å rakke ned på andre.

I dag ser jeg at jeg har karra meg opp på ei veldig god plassering på blogglista.. Nummer 15 – faktisk det høyeste jeg har vært til nå.
Jeg tenker at når man er på topp 20, er det større sjanse for at man blir lest av flere..og siden det er like kjapt å falle tilbake til under listeskillet, tenkte jeg å smi mens jernet er varmt og dra frem innlegget mitt i går som garantert tok meg opp til denne plasseringa.

Nemlig “DEN STORE PLANEN..TRENGER LITT HJELP HER..”

Kjapt fortalt er jeg i en krisesituasjon, der jeg har vært nødt til å si opp leiligheta mi og blir husløs f.o.m 1.juni.. og jeg prøver nå å hale i land økonomi for et billig alternativ til å bo – nemlig å bygge om bilen min til en hjemmebygd mini-bobil, ved å be om “sponsorhjelp”..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det hadde vært kjekt om du kunne ta deg tid til å klikke på linken og ta deg tid til å lese historia mi om hvorfor jeg nå har kommet til det valget om å leve på veien.
Om du ikke kan eller vil sponse meg, har jeg full forståelser for det. Men jeg håper du kanskje kunne tenke deg å dele innlegget mitt, så flest mulig ser det. For jeg trenger virkelig all den hjelpa jeg kan få nå, for å ikke bli boende i pickup´en eller i telt 😊

Heisann folkens.. som jeg har vært litt inne på tidligere, har jeg hatt litt planer på gang når det kommer til fremtida.. Jeg lovde at jeg skulle komme med ei oppdatering når ting begynte å falle mer på plass – noe det nå har gjort, og tru meg – nå er det store endringer i gjære her..

Dette blir et LANGT innlegg uten noe særlig bilder.. og før du leser videre, må jeg be så pent om at du har et åpent sinn og prøver å se situasjonen fra MIN side..og prøver å forstå MEG..

Først av alt vil jeg forklare litt om megselv og hva som har fått meg til å ta det valget jeg nå har tatt. Saken er den at jeg er totalt avhengig ekstreme mengder luft – og å komme meg ut å kjøre.. jeg sliter mye med det fysiske, men også med det psykiske i perioder, og min MEDISIN er å kunne sette meg i bilen å kjøre.
Jeg er uføretrygda primært på grunn av ryggen, og jeg skal være den første til å innrømme at det høres helt teit ut at jeg ikke blir dårligere i den av å kjøre – men nei.. Jeg kan sitte mil etter mil – time etter time bak rattet og kroppen er like fin. Sitter jeg en time på en stol eller i sofa hjemme, er jeg ofte så stiv at jeg må gå meg flere oppmykingsrunder på gulvet før jeg starter å fungere skikkelig.
Ikke blir jeg lei av å kjøre heller.. jeg rett og slett ELSKER det..

Men jeg er som sagt trygda.. og da sier det seg selv at det i utgangspunktet er ikke stort slingringsmonn for å kunne kjøre noe særlig, med tanke på hvor dyrt alt er blitt i det siste..
Mange av dere har nå fått med seg at jeg har slitt ekstremt med økonomien i lang, lang tid.. faktisk på det nivået at jeg har vært helt avhengig av snille mennesker rundt meg, som har sponsa meg med noen kroner hist og her – og bokstavelig talt donert mat til meg..
Jeg har IKKE et enormt forbruk – tvert imot.. men jeg har en del regninger (les: trekk fra staten) som det ikke er mulig å få dunka ned mer med hensyn til størrelse på beløpet.. og i tillegg har jeg litt privat gjeld fra tidligere som er superviktig for meg å få betalt ned. Snille mennesker skal ikke svi for at de er hjelpsomme!!!
Slik som det er i dag – vil det ta meg minimum 2 – 2,5 år til nå, før jeg er gjeldfri..

Når jeg nå først skal være dønn ærlig her, så må jeg bare si at i takt med økte priser på alt fra mat til drivstoff og bompenger, har det lille jeg hadde å leve for pr måned blitt adskillig mer innskrumpa..og i dag – når alle mine faste regninger er betalt, sitter jeg igjen med ca. 3500 kroner som skal gå til mat, drikke, drivstoff, hygieneartikler, ting som jeg måtte trenge i hjemmet, klær, medisiner som paracet, evt. legebesøk, optiker, tannlege, cafékos med ei venninne…. og nei – jeg får IKKE hjelp av NAV.. det har jeg prøvd meg på – men svaret er det samme hver gang – “trygda di skal holde til det du trenger., du må bare være flinkere til å prioritere”.
For svarte – jeg har ikke mer å kutte ned på nå.. Den eneste “utskeielsen” jeg har, er Netflix til litt under 150 kr mnd… og medlemskapet på treninga til 300.. ok.  det gir meg i teorien 450 kroner mer i måneden å leve for.. så kanskje jeg er råflott, tross alt..

Men ellers så tar jeg meg stort sett ALDRI råd til noe.. den café-runden med venninna er redusert til max 2 ganger i måneden, og jeg går aldri ellers på café, restaurant eller gatekjøkken. Joda, jeg tar sønnen min med ut for å spise én gang i året når han har bursdag… Er det råflott??
Jeg går aldri på byen, kjøper litt klær kanskje én gang i året, og da fordi det er helt nødvendig (les: truser, sokker & kanskje ei t-skjorte e.l), jeg kjøper heller aldri blomsterbuketter, nye potteplanter eller annet som ikke er strengt nødvendig.
Jeg har vært hos frisør 3 ganger i hele mitt liv, bruker aldri penger på sminke eller hårprodukter, og det jeg bruker av sjampo, balsam og hudkremer, er kjøpt etter rimeligst pris – ikke hvor vidt det er best for meg eller ikke.. all fuktighet til huden er bedre enn ingen ting..

Når det kommer til mat, er det uhyre sjeldent at jeg tar meg råd til noe mer enn basis-mat..og prøver i det lengste å finne alt jeg trenger i billigdisken. Det blir ofte et veldig ensidig kosthold, bestående av kaffe, saft, knekkebrød, kaviar, egg, leverpostei, kneipbrød, ost, og servelat – da helst Remaprodukter, fordi de er billigst.. og til middag blir det de tingene jeg finner i billigdisken, uansett f**n hva det er, fordi jeg kjøper aldri kjøttdeig, kylling og koteletter e.l til fullpris. For ikke å snakke om sånt som lungemos, blodpølser og snurring som jeg elsker – det skjer ikke at jeg kjøper det hvis det ikke er på salg.

Snop finner jeg (dessverre) ofte på 50%, så det kjøper jeg litt av.. men kosedrikker som brus, energidrikker, iskaffe og vin er en luksus jeg veldig sjeldent koster på meg.. faktisk ikke så ofte som én gang i måneden..

Ellers har vi da som nevnt dette med øyne og tenner.. Det er nå 2,5 år siden jeg var hos optiker sist. Lesebrillene mine er så oppskrapet at jeg definitivt ikke burde bruke de.. og kjørebriller blir kjøpt på Nille med en styrke som er tilnærma det jeg burde bruke. Så å få fiksa nye briller står øverst på prioriteringslista mi nå, bare jeg får frigjort litt økonomi. Dessverre rauk budsjettet totalt denne måneden, da jeg valgte å dra til legen ang operasjonssåret som sprakk litt.. ikke bare én gang, men faktisk TO ganger i løpet av ei uke.

Tannlege? ..hehe..tannverk har jeg titt og ofte, men det er billigere å knaske paracet og ibux til smertene går vekk, enn å dra dit. Sist jeg var der, er snart 3 år siden – da MÅTTE jeg krype til korset og trekke enda ei tann fordi nervene nekta å dø.. Heldigvis for meg hadde jeg jobba litt da, ellers veit jeg ikke hvordan det der skulle gått..
Og for de som nå lurer på hvorfor jeg ikke jobber pr i dag.. vel, jeg er som sagt uføretrygda på grunn av bl.a fibromyalgi og spondylolistese.. og sjøl om jeg i teorien kan jobbe litt på siden av, sier jeg bare: les dette innlegget HER så skjønner du kanskje at på grunn av NAV er det faktisk en jævla jobb å skulle prøve å jobbe..

Så dessverre.. med fare for å gjenta meg sjøl til det kjedsommelige.. jeg sliter..og siden økonomien gradvis er blitt redusert på grunn av stadig økende priser, har jeg siden før jul slitt med å forsvare husleia mi.
6300 kr for 35 kvadrat, INKLUDERT strøm, internett og parkering.. det er BILLIG i denna byen her, der ei leilighet på normal størrelse glatt kommer opp i 8000 – 10000 kroner UTEN strøm..
Men uansett hvor billig det er her, så er det for dyrt for meg.

Mange har nok lagt merke til at jeg har vært ekstremt lite ute på veien å farta, i forhold til tidligere – og det skyldes da den rævva økonomien. Og tenker du nå: “kjør mindre så sparer du penger”… gå tilbake til starten av innlegget og få med deg det jeg sa om å være åpen i sinnet og prøve å SE hvem jeg er..
Bilen og kjøringa er min medisin, så jeg slipper å gå på smertestillende og havne hos psykolog.. og som en del av dere veit via bloggen her, så har jeg i perioder slitt med solide depresjoner både fordi jeg hater vinteren mer enn de fleste (tydeligvis) og fordi jeg har vært “innesperra”, uten mulighet til å få kjøre når tankene har begynt å kverne i nedadgående spiral.

MEN… altså.. for å begynne å nærme meg avsløringa av den store planen..

Jeg har vært i tenkeboksen veldig, veldig lenge.. og har innsett at noe må gjøres. Det er som før nevnt ca.2,5 år før jeg er ferdig med de trekkene som ligger inne på meg pr. i dag.. og jeg veit at jeg MÅ ta grep for å få dratt meg sjøl opp av gjørma. Ei vanvittig endring må til for at jeg skal få litt bedre økonomi, sånn at jeg kan få meg briller, gå til tannlegen og få fiksa opp i de verste kratrene i kjeften, kunne ta meg en kopp kaffe OG et kakestykke sammen med ei venninne uten å ha verdens verste samvittighet etterpå.. Kunne kjøpe meg en liten blomsterkvast på Rema ei og anna helg.. eller kjøper meg en boks Monster eller ei flaska hvitvin uten å føle at jeg har ødelagt et halvt ukebudsjett med mat..
Så derfor – når baksmellen på flere tusen kom for et par uker siden, var saken klinkende klar.. leiligheta må gå.

Jeg har sagt opp, og må være ute til 1.juni..
Hva jeg skal gjøre etter det? Ingen aning, hehe..
Men joda..jeg HAR en plan… og den store planen er at jeg og broren min skal bygge en camper til pickup´en min.

Den får full takhøyde og en lite sovealkove. Med andre ord, en mini-mini bobil som jeg skal bo i så lenge det er nødvendig. Da har jeg huset med meg, og kan bo “gratis” samtidig som jeg får terapi med å kunne farte rundt.
Om det er skummelt? Om jeg gruer meg? Om jeg er deprimert pga av dette?
Nei – nei og nei..
Jeg har fremdeles ei klokkeklar tru på at ting skjer av en grunn – og sjøl om det er (ok, litt skummelt) å vite at jeg kanskje ikke kan bo under “normalt” tak, med fasiliteter som dusj og vaskemaskin på kanskje flere år – så har jeg grunna så lenge på dette nå, at det er blitt noe som symboliserer starten på en helt ny epoke i livet mitt.. en BEDRE periode bare jeg holder ut.. og akkurat det GLEDER jeg meg til.

Men så er det nå sånn da, at et sånt byggverk er ikke det aller billigste.. vi har regna, ganget og kalkulert – og satser på at vi kan antageligvis klare å få det fiks ferdig for under 15000.. da inkludert enkel isolering, samt en liten varmeovn og en innebygd “porta potti” til de kaldeste vinterdagene.
Nå har jo ikke jeg 15000… men når jeg er ferdig med siste husleia her, får jeg frigjort nesten halve beløpet det vil koste meg.. men problemet er at jeg burde begynt å få snekra sammen greia i midten av mai, for å kanskje ha tak over hodet fra 1.juni.. Selv om jeg ikke får innreda den til da, er det i alle fall et skjul for vær og vind om selve bygget er ferdig..

Og i tilfelle noen lurer på hvorfor jeg ikke kan begynne bygginga før i mai, så er det for det første enda for mye snø og kaldt for å begynne med det.. dessuten har go´venninna satt seg opp på ei ukes ferie første uka i mai, og har hyra meg og samegutten for å kjøre ned til søstera mi, så hun får hilse på og se hvordan de bor..
Men når vi er tilbake, er det fritt fram for å begynne med ombygginga..

Så – til en mer ekkel og temmelig flau del..
For jeg trenger faktisk litt hjelp, her.. så nå svelge stoltheta og vender meg veldig ydmyk til dere og lurer på om noen av dere kunne tenke dere å være “sponsorer”?
Hver ei krone er med på å hjelpe til.. Jeg veit at mange av dere var med og dro lasset da jeg fikk ei uforutsett regning som tok hele månedsbudsjettet mitt og jeg ble stranda i sør-Norge for snart et år siden, så jeg skjønner veldig godt om dere egentlig er drittlei masinga mi, og velger å bare ignorerer hele meg.. men jeg ber så pent likevel.
Jeg kan ikke gjøre så veldig mye til gjengjeld – men absolutt alle som vil være med og hjelpe meg til å få tak over hodet, kommer til å få navnet sitt skrevet enten ute på selve camperen – eller på ei stor tavle som jeg kan henge opp og ta med meg uansett hvor jeg ender videre i livet.. for den æra fortjener dere virkelig.

Og kunne du tenke deg å dele dette innlegget, hadde jeg blitt utrulig takknemlig ❤

Legger ved både telefonnummeret mitt for vips, samt kontonummer til sparekontoen min, om noen foretrekker å bruke det.

99389969
4730 05 65251

Takker så utrulig mye for at du tok deg tid til å lese helt hit 🥰

..og håper at ingen av dere som leser dette, bruker nummeret mitt til å være “morsom” eller ufin. Å manne seg opp og be om hjelp kan være tøft nok, om man ikke skal bli hetsa for det i tillegg…