God mårra alle sammen.. da er det mandag igjen – og i dag kommer det ikke noe mandagsdikt. Dette blir heller litt mandagstanker, fordi det er så jævlig mye som surrer oppi hauet på meg nå.
Om vi kan være enige om at et “blunk” er fra man lukker øynene til vi åpner de igjen, så var natt til i går (søndag) bare et blunk. Og på det blunket gikk jeg fra å være mentalt på toppen til å falle ned på bunnen – igjen.
Lørdagen var jo en fantastisk dag, det skreiv jeg om HER..og jeg fløt på den gode følelsen hele ettermiddagen og kvelden til jeg la meg for å sove – og dermed lukka øynene.
Men når jeg åpna de søndags mårra – etter det som bare virka som et blunk, var jeg ramla ned på bunnen i løpet av natta. For jeg våkna med panikkangst og ei sinnsyk trang til å bare komme meg vekk fra alt og alle. Nå kunne jeg da ikke det, og prøvde hele dagen å få bukt med den ekle følelsen. Og joda, panikkangsten klarte jeg å døyve utover dagen, men til gjengjeld gikk jeg inn i det jeg vil kalle for en mild depresjon. Jeg prøvde å være litt ute for å få frisk luft og jeg prøvde å sysle med ting i heimen for å få tankene inn på noe annet, men til ingen nytte. Jeg orka ikke tanken på bloggen, og det eneste jeg foretok meg på SoMe var mårrabubbel og søndagsmiddag på TikTok, samt et par bilder på Snap. Alt for å prøve å dra meg sjøl opp mentalt. Men det fungerte som sagt ikke..dessverre.. så dagen i går ble en rein møkkadag i depresjonens tegn, med overtenking og overspising.
Hvorfor det ble sånn, er ikke godt å si. Med tanke på lørdagen burde jeg virkelig hatt gode følelser i haugevis til å ri inn i både søndagen og den nye uka med. Men jeg trur det var to ting som skjedde. For det første ble jeg nok mest sannsynlig overstimulert av å eksponere meg sjøl så til de grader da jeg var på jobb. Husk på at med unntak av en og annen senter-gåing-tur sammen med fredagsdate-venninna mi, har knapt nok vært så mye “sosial” på mange år. Jeg trekker meg jo vanligvis vekk fra folkemengder, men det falt meg ikke inn at jeg skulle få en sånn reaksjon i etterkant siden jeg tross alt storkosa meg de timene det sto på.
Det andre som jeg trur skjedde er at det har slått meg med full kraft hvor håpløst og fånyttes det er alt det jeg driver med for å prøve å få livet mitt stabla på beina. Jeg kan nesten ikke si “igjen” for jeg trur med hånda på hjertet at livet mitt har gått i en u-unngåelig, nedadgående spiral siden jeg ble enslig for snar 10 år siden. Jeg har skrevet et innlegg tidligere om nettopp detta med at jeg føler at jeg går i ring i mine egne fotspor. Det kan du lese HER. Og det er nok det som sagt som er litt av greia her. Jeg prøver og prøver og prøver, men det går til svartens likevel. Nå tenker jeg i første omgang på økonomi, da det nå engang er sånn at det meste her i livet påvirkes av økonomi – dessverre.
Jeg har kanskje ikke sagt så veldig mye om ting her inne i det siste, men kan nevne at jeg har for lenge sia takka ja til å jobbe en del i desember hos ho venninna mi. Jeg kan også si at jeg – som ENDELIG etter knallhard jobbing hadde klart å bli kvitt den personlige gjelda mi i høst, måtte krype til korset og låne på nytt nå nettopp for å få skikkelige vinterdekk (piggdekk) på bilen. Noen husker kanskje at jeg i høst måtte si i fra meg ei leilighet fordi jeg måtte bruke innskuddet til vinterdekk? Vel, saken er at jeg fant aldri dekk som var rimelige nok til at jeg hadde penger til det, så for å spare penger ble innskuddet stående urørt på kontoen. Heldigvis!!..for hvis ikke, hadde jeg ikke hatt penger til å betale innskuddet her jeg bor nå. Så det er jo ei meining med alt, sånn sett. Det er bare det at sjøl om jeg har A/T & MS-dekk på kar´n (All Terrain & Mud and Snow) så er de udugelige på glattisen. Derfor, etter en ekstremt ekkel opplevelse innså jeg at jeg kan ikke utsette andre (og meg sjøl) for fare ved å bare bruke de såkalte “amerikanske vinterdekkene”. Og da var det ingen annen løsning enn å låne privat – igjen. Ikke det at noen har noe med det, men jeg var veldig heldig midt oppi alt og får 4 nye piggdekk for tett på 10 000 kroner. Det er flere tusen billigere enn det jeg klarte å spore opp i høst. Men gjelda er der..og det som er litt tøft å svelge nå, er at jeg må gå inn i enda et nytt år med å ha personlig gjeld, og at jeg som har gått rundt og gleda meg som en unge for å få noen ører ekstra å rutte med fra jobbinga jeg skal gjøre i desember, må nå bruke absolutt alt på den nye gjelda – og enda vil det stå gjeld igjen som jeg må betale ned av den vanlige trygda mi.
Så selv om jeg VEIT at det er mye positivt i denna situasjonen også, må jeg likevel beklager å si det, men jeg sliter veldig med å se “lyset” akkurat nå. Hvorfor pokker skal jeg egentlig gidde å jobbe rævva av meg for å lage meg et bedre liv, når det bare gradvis går sakte men sikkert nedover uansett hva jeg forsøker?
Akk ja!!..man kan trygt si at jeg gikk fra topp til bunn på et blunk.
I dag er jeg fremdeles på bunnen og roter, men skal snart bortover til fredagsdate-venninna mi og ta i noen tak med forberedelser til advent. Det veit jeg blir koselig, så dagen i dag blir nok knallbra – ikke sant?
Ha en riktig flottersfin dag da, alle sammen.
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
