Halloisen igjen, godtfolk. Etter at jeg posta det innlegget HER der jeg ba så pent om tilbakemelding på et lite problem, måtte jeg beint ut på kjøkkenavdelinga å trakte meg ei ny kanne kaffe. Djiiiisezz & bananas så trøtt jeg var i trynet. Jeg prøvde å legge meg i rimelig tid, men ikke snakk om at søvnen ville komme – noe jeg tror kommer av flere grunner. Jeg veit jo av erfaring at jo nærmere vi kommer den tida på året da det er lyst hele døgnet, jo mindre søvn trenger jeg. Og det er jo heilt ok. Men i går gjorde jeg neppe saken bedre med at jeg ikke bare drakk en god del kaffe, men jeg braut jo innpå sikkert en hel ukerasjon med sukker da jeg valgte å dytte innpå det kakestykke jeg skreiv om HER. Kan tenke meg at jeg sovna rundt halv3-ish, og begynte så smått å våken til liv igjen i normal tid til meg å være. Lå og rulla lenge, men etter hvert tok jeg sats og heiv meg ut av senga og inn på kjøkkenet hvor jeg fikk i gang kaffetrakteren før jeg famla meg i halvblinda inn på badet. Vann i trynet hjalp ikke så veldig mye, så da måtte jeg ut og supe luft med kaffekoppen på slep. Kan ikke påstå at det heller hjalp noe særlig, så da var det inn på badet igjen med ny runde ISVANN i fleisen, før jeg kvinna meg opp og fikk starta på dagens mårrabubbel på TikTok. Det hjalp faktisk å ha noen å “prate” med, og ikke minst at jeg underveis fikk klaska på ei ansiktsmaske mens jeg satt der å jårra. Lekker ja?
Så var det på tide å begynne og tenke på bloggen. Det skal faktisk litt konsentrasjon til for å klare å holde tunga i den rette kjeften (eller no sånt) når man skal prøve å formidle ting så folk skjønner hva en meiner. Nå er jo ikke akkurat det et problem her da, så etter å ha klart å holde fokuset såpass at jeg fikk ut det forrige innlegget mitt og fått i meg enda en svær kopp med koffein, begynte endelig tåka i hauet (eller skal æ si den lokale Kvæfjordtåka, haha) å lette litt. Men fyttiskjiten for en start på lørdagen, da.
Og hva nå da? Er litt på etterskudd med rutinene mine, men har i alle fall fått i meg litt frokost. Var jo så skjitheldig at jeg arva bacon hos brorsan i går, så da ble det selvfølgelig brødskive med ost, egg og bacon til helgas første frokost. Yummiii.
Ellers tenker jeg nå at jeg tar dagen som den kommer. Ute er det fremdeles tonnevis med snø, men det er grått, mildt og antydning til regn i lufta så det er håp om at våren endelig har bitt seg fast.
Ha en riktig flottersfin lørdag nå da ❤ Det er stor sjanse for at vi sees seinere.
Heisann og riktig god lørdag alle sammen. Jeg skal ikke legge ut i det vide og brede nå om hvordan natta mi har vært, det kan jeg ta seinere. Nei nå tenker jeg rett og slett å starte dagen med å spørre dere om dere kan være så snill å hjelpe meg med et lite problem her? Rett og slett komme med noen gode forslag.
Saken er at jeg har fått salg på maleriet jeg posta på det innlegget HER i går, og har null peiling på hva jeg bør legge meg på i pris. Jeg har aldri i mitt syndige liv solgt kunst, og derfor er jeg helt blank. Prøvde å google litt på tilsvarene størrelser på nettet, av random folk, men de prisene som dukka opp der fikk jeg reint bakoversveis av. Så kan dere være så snille å komme med forslag om hva dere mener jeg kan ta for det??
Det er 50 cm X 60 cm stort og malt i akrylmaling på ferdig oppspent lerret. Og det er IKKE innrammet. Hva jeg har brukt i materiell ellers er vanskelig å fastslå, men det gikk nå en del maling for å si det sånn, hehe.
Så please-please-PLEASE folkens, gi meg hint om hva dere meiner detta er verdt.
Heisan og god ettermiddag alle sammen. Da har jeg kommet meg hjem igjen etter en lang og trivelig dag med både shopping & venneskravling. Det kan du leser mer om HER om du vil. Jeg avslutta jo forrige innlegg med at jeg var på jakt etter en boks med en bestemt type frossen ferdigmat, og joda, jeg fant til slutt. Etter at jeg hadde fått unna den helgehandelen (snakk om storhandel, hehe) kjørte jeg innom brorsan en liten tur. Han hadde nemlig en svær pakke oppskåret bacon jeg kunne arve, noe jeg ble utrulig glad for. Jeg kjøper aldri det sjøl, og nå har jeg faktisk bacon i fokk & kav fremover. Wohooo!
Og nå er jeg atter en gang godt parkert i sofa..og har faktisk allerede vært det noen timer nå. Sånn i ærlighetas navn begynner jeg å bli litt lei meg sjøl og denna svartens sofaslitinga. En ting er nå at min rygg har definitivt ikke godt av det, men her er det faktisk snakk om sofasliting i ordets rette betydning, for folkens, helt seriøst, i den enden av sofaen hvor jeg bruker å parkere bakenden min er det bokstavelig talt ei grop etter rævva mi. Yepp..og i tillegg er ryggputa også ganske flatklemt og “nedsotten”. Akkurat den kan jeg jo dunke litt på og “puffe opp” litt, men likevel. Okey-okey, det er jo ikke den beste kvaliteten eller dyreste sofaen i verden da, men det er faktisk ikke det som er poenget. Nei poenget er at jeg føler jeg bor i den jævla sofaen til tider, så det er jo ikke å vente at den blir totalt utslitt. Stakkars sofa sier bare jeg. Om jeg har forstått det rett var den nesten ikke brukt når jeg overtok den i oktober i fjor – og nå?? Æ finn ikkje ord!
Men hvordan det nå er eller ikke er så akter jeg visselig ikke å gi meg med nedslitinga i dag. Som Stanley Jacobsen så fint uttrykte det i en sang: “I morgon, i morgon, men ikkje i dag I dag, nei i dag gjer eg ikkje det slag!”
Så det, så..hehe.
Ha en riktig flottersfin kveld videre nå da alle sammen og god natt & sov godt etter hvert. Legger ved et par bilder av noen aldeles nydelig roser jeg så da jeg var ute og surra på butikken sammen med venninna tidligere i dag ❤️
Jada, som jeg nevnte tidligere i dag i innlegget “Min tur å male” så er det da fredag igjen og jeg hadde planer om å ta meg en tur ut på den vanlige fredagsdaten sammen med fredagsdate-venninna mi. Som tenkt så gjort, så jeg hyra på meg noe veldig enkelt – den fiiine Finnskogen – tskjorta mi som jeg kjøpte i fjor når jeg og guttungen var på ferie hos søstersen, og så surra jeg meg avsted når venninna melda at de nærma seg take off.
Vanligvis møtes vi på andre enden av bygget, men i dag skulle hun pante litt flasker først, så da møttes vi ved panteautomatene.
På tur derifra møtte jeg på en gammel kjenning og ble stående å skravle litt. Like koselig som alltid. Deretter ble det litt mer trasking. Vi har nemlig i årenes løp laga oss en tradisjon der vi starter med å gå innom diverse butikker for å titte om det er noe spennende man kunne tenke seg, og i dag var intet unntak. Det vil si det er ikke så mange butikker igjen på detta senteret, men vi var i alle fall innom Europris, og der fant jeg ut at jeg måtte ha litt påfyll av maling.
Deretter ble den da kafebesøk. Da vi var på tur ut fra Europris møtte vi på brorsan, og han tusla seg på kafé sammen med oss. Sååå koselig.
Og selvfølgelig endte jeg opp med noe til kaffen jeg også.
Den sjokoladekaka var kvalmende god. Med trykk på kvalmende. For jeg braut jo innpå heile stykket, og fy fasan og faderullan så kvalm jeg blei, hehe. Og på toppen av det hele fikk jeg meg ei solid sukkerdumping etter at jeg kom meg ut i bilen.. men jeg kan love dere at alle de plagene var jaggu verdt det, for det var SÅ godt å sitte der å kose seg i godt selskap.
Etter ei god stund med trivelig skravvel avslutta vi – tradisjonen tro – med en tur innom matbutikken der gubben hennes også møter opp sånn at de får tatt helgehandel. Og nå sitter jeg parkert utenfor favorittbutikken min, Rema på Kilamyra. Skulle egentlig kjøpe meg en boks med frossen thaimat, sånn der du hiver hele greia i microen noen minutter så er det ferdig. Men de hadde ikke det i dag, så nå trur jeg at jeg surrer meg til en annen butikk og sjekker ut om de har. Men jeg fikk i alle fall fylt opp kaffekoppen min der, så nå har jeg kjørekaffe, wohoo .
Her på bloggen foregår det jo mye rart, og det finnes så utrulig mange kreative sjeler her inne at jeg er mektig imponert. Noe som har vært ganske i vinden i perioder og som mange bloggere driver med, er maling. Akvarell, oljemaling, akrylmaling.. og nå er det min tur til å male.
Det vil si jeg har malt til og fra hele mitt liv, og har tidligere vist noen akvareller. Men her for noen måneder siden fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på akrylmaling igjen. Det er nærmere 6 år siden sist jeg brukte sånn type maling, men da malte jeg bare abstrakte malerier. Hadde liksom ikke trua på at jeg kunne klare å få til så veldig mye mer enn “klatting”. Men jeg har nå jobba jevnt og trutt med et bilde i over en måned. Plagdes og malt over, malt på nytt og malt over igjen.. men nå sier jeg meg rimelig fornøyd ellers risikerer jeg bare at jeg klatter for mye og ødelegger alt. Og her er resultatet. Det øverste bildet var tatt i går kveld med lite belysning og det nederste var tatt nå nettopp med dagslys inn gjennom vinduene.
Jeg har allerede gjort meg klar til å starte på et nytt bilde, men lerret er dyrt. Så det jeg gjør – og har gjort med dette bildet jeg er ferdig med her, er å male over de gamle bildene mine. Det vises jo godt på teksturen da, men sånn må det bare være.
I dag er det jaggu fredag og ei ny helg står for døra. Har absolutt null planer annet enn å dra og møte fredagsdate-venninna mi for en kopp kaffe.. og male.
Juppsiyeppz folkens, da er jeg snaaart på tur til sengs igjen. Men tenkte først jeg skulle dele litt kveldsmusikk med dere, et par melodier med Lindsey Stirling.
Trur nå jeg har delt noen av hennes videoer før, men jeg rett og slett digger den dama.
En ting er i allefall sikkert (sett fra MITT synspunkt) og det er at blomster er aldri feil. I utgangspunktet ELSKER jeg blomster og en gang for oh så mange år siden hadde jeg faktisk en veldig flott hage med utrolig mange forskjellige blomster og trær. Men det var da og dette er nå.. og nå om dagene blomstrer det jammen her på bloggen. Jeg delte jo ut noen virtuelle blomster til 5 av mine medbloggere i går, i det innlegget HER. Når jeg så leste meg opp på blogg i dag, så jeg at i går kveld hadde jeg sannelig mottatt en blomst fra Fruensvilje, eller Connie som hun heter. Ei flott dame som jeg var så heldig og fikk møte og var på fjelltur sammen med den sommeren jeg bodde i camperen. Hun ga meg ei nydelig fjellrose som du kan se i det innlegget HER. Og i dag fikk jeg jaggu en blomst i retur fra min gamle venn og medblogger Roger, også kjent som Bunny. Dere husker kanskje at det var han som starta denna utfordringa? Hos ham fikk jeg en utrulig nydelig engleorkidé som du kan se i det innlegget HER.
Nå er jo disse blomsterutdelingene som dere kanskje har skjønt forbundet med ei utfordring om nettopp å dele blomster videre til 5 stykker. Og siden jeg hadde litt flere bloggere jeg hadde lyst til å hedre i går, tar jeg imot utfordringa denna gangen også og deler ut til 5 til. Egentlig skulle det jo vært 10 siden jeg fikk to utfordringer, men nei – det blir 5. Og så trur jeg jeg gir meg. Om andre har lyst til å gi meg flere blomster er jo det superkoselig, men jeg kjenner at to runder med utfordringa er nok for meg.
I alle fall, det finnes jo så utrulig mange vakre blomster der ute, og etter å ha vært litt i tenkeboksen fant jeg ut at jeg vil gå for en hageblomst denne gangen. En staude. Nemlig AKELEIE. De finnes jo i mange forskjellige farger, men jeg deler herved ut en blå akeleie som i sin tid kom fra min egen hage.
Leneelisabeth – fordi hun har imponert meg så til de grader. Hun fulgte nemlig drømmen sin, hoppet i det og starta en egen bedrift hvor hun lager kaker på bestilling..og FOR noen kaker. Ingen tvil om at Lene Elisabeth er kommet på rett hylle i livet. Hun er ikke en aktiv blogger per i dag, men legger hun ut et innlegg så må jeg inn og titte. Happy – fordi jeg har utrulig respekt for denne dama. Hun er opprinnelig fra Filipinene men fant kjærligheta her i kalde Norge og har gjort dette landet til sitt eget, med alt det har medført av utfordringer. I tillegg er Ligaya som hun egentlig heter, kristen og blogger mye om troen sin. Og det står det respekt av. Frodith – fordi Frodith er FRODITH liksom. Eller Solfrid da som hun egentlig heter. Jeg veit rett og slett ikke verken hvor jeg skal begynne eller slutte når det kommer til denna energibomba. Joda bevares, visst har hun opp og nedturer akkurat som oss andre, men hun er rett og slett unik når det kommer til å spre glede og spillopper rundt om kring på bloggen. Og så er det hun med sine kjolefredager som har inspirert meg til “fisefin-dame” prosjektet mitt på søndager, hihi. Mettejosteinsdatter – fordi den dama er ei skikkelig tøffa som har nesten like mange diagnoser som jeg har truser, og sliter med mange utfordringer i hverdagen. Men jeg tror ikke Mette veit hva ordene “gi opp” betyr, og selv om noen dager selvfølgelig er verre enn andre, gjyver hun laus på livet hver eneste dag. Og så er hun rå på å bade i havet, uansett vær og vind. Tomsmatprat – fordi jeg er søkke imponert over det arbeidet han har gjort – og gjør for å komme seg opp og frem. Ikke nok med at bloggen er fylt med gode og jordnære oppskrifter som enhver kan lage, men han har jammen både egen nettbutikk og gitt ut egen kokebok. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg leser Toms blogg fast, men er innom der både titt og ofte.
Juppsiyeppz folkens, da var enda ei blomsterutdeling over og jeg anbefaler dere virkelig å sjekke ut disse bloggerne om dere ikke har gjort det alt.
I dag la jeg igjen en kommentar på et innlegg hos medblogger BforB som fortalte litt om hva som foregår i livet hennes akkurat nå. Tanker og ord som fikk meg til å tenke litt.. nemlig om det å IKKE tenke. Selvfølgelig tenker vi jo alle sammen, enten man vil eller ikke. Det er tusenvis – ja faktisk titusenvis av tanker som svirrer forbi i løpet av en dag, men jeg har nettopp forstått den fulle betydningen av at det er jo faktisk vi sjøl som velger hvilke av de tankene vi henger oss på og spinner videre på. I den perioden nå på nyåret der jeg valgte å skippe blogginga skjedde det jo mye rart i livet mitt. Noe har jeg fortalt om her etter at jeg ble aktiv igjen, men noe har jeg bare rett og slett glemt å fortelle. Som at jeg i februar var hos fastlegen min for å få sjekka opp bl.a blodprøver – og i tillegg hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle være ærlig om at jeg sleit og har slitt noe så grønnjævlig mentalt nå i mange år. Depresjon etter depresjon. Den ene har i perioder avløst den andre med kun få dagers mellomrom. Og nå var jeg endelig klar for å lufte det for legen. Nå hadde jeg atter en gang fått ny fastlege, en mann, og jeg var sykt spent på hva denna kar´n hadde å si. Jeg har jo prøvd meg tidligere med å ta opp akkurat disse problemene, men de vanlige reaksjonene har vært enten å stappe meg full av piller eller søke meg inn til psykolog..eller begge deler samtidig. Noe som ikke blir aktuelt, da jeg har vært igjennom flere runder med psykolog, og med en “karriere” som pilleknasker er jeg ikke interessert i å gå den veien. Hva jeg EGENTLIG hadde av forventning da jeg kom til mitt første møte med den nye legen min, veit jeg ikke. Trur egentlig jeg bare var ute etter å lufte hauet til noen. Og gjett om jeg ble overraska!! Denna legen min viste seg å være så unik at jeg fikk rett og slett hakeslepp. Han var totalt imot å kjøre i meg tabletter, noe jeg er så utrulig takknemlig for. Så han starta med å ta seg tid til å finne ut om jeg var en selvmordskandidat – noe som jeg er så langt unna som det mulig å være..tvert imot ser jeg for meg et laaangt liv der jeg fortsetter å “terrorisere” familie og venner, hihi. Deretter fortsatte han ved å spørre meg ut om mine tidligere erfaringer når det kommer til psykiatrien.
Og så – og det er her jeg ble aller mest imponert – spurte han meg om jeg var åpen for å prøve metakognitiv terapi? Eeeeh.. hæ? Det ordet hadde jeg aldri hørt om før. Det er jo tross alt kognitiv terapi man er vokst opp med. Men han forklarte konseptet som veldig, veldig enkelt forklart går ut på å IKKE henge seg opp i og over analysere hendelsene som fører til diverse tanker, og man lærer å vurdere HVORDAN man vil forholde seg til negative tanker og følelser når man sliter med angst og depresjon, og på det viset få hjelp til å redusere overtenking og symptomplager. I den store sammenhengen er metakognitiv terapi en veldig ny metode for behandling av psykiske lidelser, og er basert på teorier utviklet av Adrian Wells og Gerald Matthews i 1994. Altså for “bare” 30 år siden. Men i disse tiårene har det vært gjort både forskning og studier som pr. juni 2023 viste at over 85 prosent av pasienter med generalisert angstlidelse ble friske, eller vesentlig bedre og at effekten etter ni års oppfølging etter behandling er opprettholdt – noe som viser at metoden har god effekt.
Så altså, når han legen hadde forklar meg om metoden spurte han om jeg var interessert i å lese ei bok som kom ut så langt tilbake som i 2019 (meiner jeg det var) Jada, visst var jeg interessert i det. Så med en lapp i hånda for å huske tittelen, dura jeg til nærmeste bokhandel når jeg var ferdig med timen min.
Nå skal det sies i ei bisetning her at de måtte bestille den inn til meg, men når jeg først hadde fått den, fresa jeg gjennom den på et par dager – og livet mitt ble totalt endra der og da. For meg gikk det på at jeg fikk en bekreftelse på at måten jeg i perioder har prøvd å takle min egen psyke på opp gjennom årene har vært rett for meg, og jeg innså at grunnen for at jeg hadde gått og hengt meg opp i alle disse negative minnene var fordi det var jo det man SKULLE gjøre. Nesten alle jeg har møtt på gjennom livet har gjort et stort poeng ut av å fortelle meg at jeg må slutte å gå å “fortrenge” ting, her må det bearbeides og bearbeides og rippes opp i til det kjedsommelige. Når ALLE forteller en at en gjør noe feil, ja da er det veldig enkelt å tro på at de har rett og en sjøl tar feil..så dermed har jeg jo gjort det jeg ble fortalt da, og gått i alle år og tenkt at dersom jeg bare grubler og analyserer den og den situasjonen litt til, ja DA blir det bra. Men nei..jeg har grubla over hendelser og analysert livet mitt opp og ned og i mente – og har gått gjennom den ene depresjonen større enn den andre. De eneste gangene jeg har følt meg bra er når jeg har prøvd å la være å tenke på tinge – men da har jeg som sagt fått høre at det må man IKKE gjøre fordi da får man det aldri ut av systemet. Men veit dere hva? Etter at jeg leste boka for 2 måneder siden har jeg ikke hatt antydning til en eneste depresjon. Mørke tanker? Ja visst faen..men ingen ting som ikke har gått over i løpet av en dag eller to. Og jada og jøss-bevares, visst svirrer det sinnsykt med tanker i hauet nesten hele tiden, men for hver dag som går merker jeg at jeg blir flinkere og flinkere til å bare la de tankene få passere uten å henge meg opp i de, og ikke minst er jeg blitt flinkere til å være selektiv – å selv bestemme hvilke tanker som skal få æren av å vise seg frem.
Så metakognitiv terapi har blitt min redning, og jeg nøler ikke med å anbefale alle å lese den. Hva har du å taper tenker jeg – annet enn et par hundre kroner, selvfølgelig. Nå poengtere han legen min at om jeg følte at dette var noe for meg, men at boka i seg selv ikke var nok kunne han hjelpe meg til å få samtaler med en psykolog som praktiserer denne metoden. Men boka var nok i massevis for meg, og jeg må bare få sagt at det er en fantastisk følelse å være depresjonsfri. Hurra!!
Tilbake til BforB som jeg starta med å omtale øverst her. Hun avslutta innlegget sitt med noen nydelige ord som jeg har lyst til å re-poste, og satser på at det er greit.
“Nå skal jeg kose meg med blomstene og musikken.
Jeg er lett som en fjær og sterk som en løve!
For jeg har en ny start.
Den starten er ærlig og sann, det er det jeg vet.”
Har du holdt ei marihøne noen gang? Det har jeg. Mange ganger faktisk, helt fra jeg var lita jente og løp barfot i gresset på varme sommerdager. Da kunne det plutselig dukke opp ei marihøne på armen min eller i håret mitt..eller de kunne komme spankulerende på steder der jeg var nødt til å løfte de vekk og berge de fra å bli mosa av folk. Jeg husker for et par år siden, jeg hadde akkurat satt meg i bilen og begynt å kjøre da jeg plutselig så noe rart på den ene vindusviskeren – og joda, det var ei lita Mari som klamra seg fast i vinden. Stakkars lita da. Gjett om jeg var snar å få bremsa ned og parkert halvveis i grøfta så jeg kunne gå ut og løfte ho vekk fra vinduet og sette henne i gresset i stedet. Så marihøner har jeg hatt i livet mitt titt og ofte, og seinest for et par dager siden da jeg var hos fredagsdate-venninna og vaska. Da plutselig oppdaga jeg at det satt ei bittelita Mari inne i stua på ene teppet hennes. Jeg får reint vondt i meg når jeg tenker på at jeg kunne faktisk ha vært uheldig å tråkka på ho. Men det gjorde jeg da heldigvis ikke. Så jeg bøyde med ned og fikk denna nydelige skapningen til å krabbe opp i hånda mi, og så tok jeg henne med ut. Der krabba hun litt rundt om kring på fingrene mine, før vi tok farvel og jeg gikk inn og fortsatte med mitt.
Med fare for å gjenta meg sjøl kan jeg bare si at nå er det jaggu kveld igjen og her sitter jeg godt inntulla i et pledd og hangler.
Skal ikke skryte på meg å ha gjort noe særlig fornuftig i dag, men et par maskiner med klær har jeg fått vaska. Veit ikke om noen av dere husker at da jeg var hos fredagsdate-venninna mi og vaska i går, var planen at hun skulle se igjennom kjolebeholdninga si før jeg dro, i tilfelle det var noe jeg kunne arve der. Og det var det. Faktisk flere plastnett med klær, både kjoler og skjørt..og til og med et par sko og ei tynn jakke, begge retro fra 80-tallet. Så i dag har jeg i alle fått vaska – eller rettere sagt skylt opp det jeg fikk (unntatt skoa da) Klærne var jo ikke skitne, bare litt støvete av å ikke ha vært brukt på ei stund. Tenker at jeg kommer ikke til å ha mannekengoppvisning med det først, akkurat..men den ene kjolen får dere se nå førstkommende søndag da det er på tide å pynte seg litt igjen.
Ellers er nå både dagene og livet fylt av både opp og nedturer som vanlig, og planer har en tendens til å ikke bli slik som man tenkte de skulle bli.. Hauet er akkurat nå som vanlig fylt til randen og kroppen har for øyeblikket gitt opp å oppføre seg. En helt vanlig kveld her med andre ord, så nå sier jeg likesågodt takk og godnatt.
