Da er jammen 3/4 av denna dagen også over, så da er det bare å få posta mine bidrag til dagens ord i FRODITHS LILLE JANUARMORO.
Og dagens ord er GUL – så her kommer noen varianter jeg fant i bildearkivet mitt.
Yeppz, gult er kult 💛 Ha en riktig flottersfin fredag videre alle sammen.
God mårra folkens.. da er jeg oppe og – vel – kanskje ikke spretter akkurat, men i allefall i full vigør. Hadde som vanlig tenkt å kose meg ute med mårrakaffen og dagens mårrabubbel på TikTok, men det var rett og slett for kaldt for fingrene mine. Har forfrosset de noen ganger opp gjennom årene, så det gjør skikkelig vondt i dem etter bare ei lita stund ute i kulda. Selvfølgelig hjelper det på med votter, men jeg valgte uansett å trekke inni igjen etter ei lita stund. Så resten av dagens første kaffekopp ble fortært innomhus, og så har jeg jaggu fått i meg frokost også. Jeg baka brød i går, så i dag ble det ferskt grovbrød med Jædersylte på og et stort glass iskald melk. DET var godt, det.
Det er jo fredag og jeg har bestemt meg for å komme meg ut og være litt sosial. Som jeg nevne i et innlegg i går er den store planen å møte fredagsdate-venninna mi for den vanlige runden med litt “vindusshopping” (og kanskje litt anna shopping) før vi tar oss et obligatorisk cafébesøk. Så derfor har jeg hyra på meg noe annet enn den vanlige pysjen jeg surrer rundt i, og tok meg en svingom foran kamera til ære for dere. Både buksa og genseren er fra den pakken med klær som jeg nevnte at jeg arva, og jeg føler meg faktisk ganske fin i de – både foran og bak, hehe.
Men ellers? Nei ellers gidder jeg ikke planlegge noe, for da er det nesten like sikkert som amen i kirka at noe skjærer seg. Så jeg tar heller tingene som de kommer og tar én dag om gangen.
Ha en riktig flottersfin fredag alle sammen Vi sees når vi sees.
Heisann igjen alle sammen.. siden jeg har klart å fått knødd meg til ett innlegg tidligere i dag, tenker jeg at jeg flesker til mens energien er til stede, og slenge inn et nytt bidrag i FRODITHS LILLE JANUARMORO.
Egentlig er det jo ett nytt ord hver dag denna måneden, og i utgangspunktet hadde jeg tenkt å delta hver dag. Men siden ting har blitt litt annerledes enn planlagt, får det bare stå sin prøve at jeg har hoppa over noen ord. Kan absolutt ikke love at jeg kommer til å delta på alle de gjenværende heller, men i dag er jeg med – og dagens ord er ENSOM.
Ofte blir det første man tenker på da at noen er ensom..og jada, det er jeg til gangs til tider.
Men jeg tenker at det kan jo også være et hus med sjel, som står ensom og alene for seg selv midt inni skauen.
Eller en ensom dråpe på et blad etter nattas regn..et spinkelt tre som krever sin rett til liv ensom blant busker og kratt, eller den siste blomsten som står standhaftig og ensom igjen etter høstens ubarmhjertige inntog.
Yeppz, jeg tenker at ordet ensom kan brukes til så mangt.
God mårra alle sammen, og god torsdag. Nå er det noen dager siden jeg var innom her sist, og tenker at dere fortjener ei lita forklaring om hvorfor jeg har holdt meg helt borte fra bloggen. Ja egentlig har jeg holdt meg helt borte fra Instagram også, og vært nesten totalt fraværende på Snap. Men ikke TikTok, så de av dere som følger meg der veit jo hva ståa er.
I alle fall..jeg gikk på enda en kjempesvær, mental smell og havna i kjeller´n igjen på søndag. Eller egentlig begynte det lørdagen og så klarte jeg liksom ikke å hente meg inn igjen da søndagen kom. Jeg hadde ikke mindre enn to avtaler den dagen, men valgte å avlyse begge da jeg rett og slett ikke takla å verken se eller høre folk. Jeg gikk havna i en tilstand der jeg hadde null behov for ytre påvirkning og bare tanken på å åpne kjeften og prate bød meg helt imot. Jeg ønska bare total stillhet. Dermed var det slutt på å snakke med seg sjøl også, hehe. Så uka har gått med til å sitte her i mi ega boble, enten ute i kozekroken eller lettere henslengt på sofa. Jeg har vært ute med bilen et par runder, den ene gangen for kun for å lufte hauet, og den andre gangen for å hente en pakke med klær jeg har arva av ei på TikTok, fra hun samme som jeg i desember vant hos da hun hadde en giveaway med ei bukse og en cardigan. Så joda, litt input fra levende mennesker har jeg hatt – men jeg var sinnsykt glad da jeg var ute av rekkevidde fra folk igjen og kjørte meg en liten ekstratur bare for å lufte ut alle energiene og inntrykkene jeg hadde fått da. I dag er det torsdag og ting begynner å letne litt, så jeg håper jo at jeg kommer meg ut på den vanlige fredagsdaten min i mårra. Ikke fordi jeg har et behov for å være blant folk, men fordi det er en koselig tradisjon sammen med venninnna.
Hva det var som utløste tingene denna gangen er ikke helt enkelt å forklare med det skrevne ord. Det er ikke helt enkelt å sette ord på det ved å prate høyt heller. Grovt forklart så er det ikke en regelrett depresjon der jeg er trist og lei.. nei det er mer sånn at jeg kjenner at jeg har det helt greit men hauet spinner så inni svarten fordi jeg er så utrulig splitta i sjela. Det føles som om jeg er to personer som lever hvert sitt liv, og jeg begynner nå å forstår at skal jeg klare å finne fred MÅ jeg velge side. Det å skulle tilhøre “to verdener” holder på å slite meg i stykker. (nei, det har ingen ting med å være schizofren å gjøre)
Det at jeg har skjønt at jeg må velge side gjør at jeg nå står overfor en vanvittig stor avgjørelse i livet mitt, og av gammel vane vegrer jeg meg for å ta de avgjørelsene som jeg innerst inne veit jeg burde ta for at jeg skal kunne være meg fullt ut. Som sagt så er det vanskelig å forklare hva jeg egentlig tenker, derfor trur jeg rett og slett jeg hopper over å prøve og forklare mer, og avslutter med å si at jeg skal PRØVE å komme meg tilbake til blogginga igjen. At jeg kommer innom her i dag er hovedsakelig for å gi et livstegn i fra meg av respekt for de av dere som faktisk liker bloggen min.
Så takk for at akkurat DU leste innlegget, og så får dere ha en riktig flottersfin torsdag alle sammen.
Da er det jammen langt på dag allerede, og jeg tenkte å ta opp et tema som er veldig viktig for meg..og hvem vet, kanskje for akkurat deg også. Nemlig hva sukker – spesielt hvitt, raffinert sukker gjør med oss.. spesielt den mentale biten, og det jeg velger å kalle sukkerdepresjon.
Sukkerdepresjon ja..Å bli deprimert av sukker..har du opplevd det? Kanskje du har hatt sukkerdepresjon både titt og ofte uten å egentlig være klar over hva det er som har flydd i deg?
Saken er nemlig den at vi kan vel alle være enige i at sukker er ikke godt for noe!! Joda, visst trenger vi karbohydrater, men de som kommer fra null til ekstremt lite næringsinnhold-produkter som f.eks sjokolade, kaker og søte kjeks trenger ikke kroppen. Tvert imot..og jeg har oftere og oftere funnet artikler på nettet der folk har oppdaget akkurat det samme som jeg har oppdaga med meg sjøl. Nemlig at om jeg har lengre perioder med å bryte innpå sukkerholdige produkter, blir jeg både slapp, deprimert og overfølsom, og det skal faktisk ingenting til før jeg begynner å grine og tenke ekstra mørke tanker. I tillegg er det nesten som amen i kirka at betennelsene mine flammer opp igjen. Og sist, men ikke minst så blir jeg aggressiv. Yepp, du leste rett..jeg blir utrulig lett irritert og kan tenne på alle plugger av den minste, lille ting. Seinest nå i romjula fikk jeg erfare på kroppen hvor stor innvirkning dagevis med småkaker og sjokolade hadde på meg.
Det starta med at depresjonen(e) min ble forsterka, og tankene ble ikke bare mørke men regelrett kullsvarte. Jeg har slitt med utmattelse over flere år, men nå ble den utmattelsen til rein giddaløshet som gjorde at jeg holdt meg i sofa mesteparten av tida, og det skulle ingenting til før jeg ga opp og kjente at tårene pressa på ved den aller minste motstand. Deretter – sia jeg ikke hadde vett nok til å slutte og spise denna dritten enda jeg visste bedre, gikk jeg over til å bli irritert..faktisk regelrett aggressiv når jeg møtte motgang. Tru meg, her fløy det både strikkepinner og rundstykker veggimellom.
Om jeg er flau over å innrømme dette?? Nei! Selvfølgelig er det ikke noen stjerne-øyeblikk å skryte av, men jeg mener at både infoen om hva sukker i verste fall kan forårsake og det å stå frem og sette et ansikt på oppførselen man kan få som ei ringvirkning av det, er mer viktig enn å være redd for å latterliggjøre meg sjøl.
Du trenger ikke tru blindt på det jeg sier, og du kan avfeie det som overdrevent eller rein bullshit fordi du mener at akkurat DU har ikke merket noe – men det er som sagt mye info å hente der ute om man bare er innstilt på å ta til seg informasjonen og gidder å undersøke og google litt.
Her er noe få eksempler jeg har funnet frem bare sånn i full fart..
Utdrag fra en artikkel i Utdanningsnytt fra så langt tilbake som i 2005 akkurat her setter søkelyset på barn og sukker:
“Like skremmende er at hvitt sukker kan endre folks atferd.
Et høyt sukkerinntak kan over tid bidra til atferds- og konsentrasjonsproblemer. Dette har mange barneforeldre erfart, men få i norsk skole har tatt konsekvensen av det. I tillegg kan sukker utløse angst, irritasjon og aggressiv atferd hos barn. Barn reagerer sterkere hormonelt på sukker enn voksne, hvilket gjør dem mer sårbare for sukkerpåvirkning. For eksempel vil barn som spiser mye slikkerier, få en tydelig stigning i adrenalinproduksjonen. Sukker kan også bidra til psykiske lidelser.
Høyt sukkerinntak vil over tid ”tømme” hjernen for nødvendig tiamin (vitamin B1). Tiaminmangel kan senke terskelen for aggressivitet, impulshandlinger og gjøre at man blir mer ømfintlige overfor kritikk.”
Nærmere forklart: “Når du spiser raffinert, hvitt sukker, må cellene forbruke B-vitaminarbeidere (eks. B1, tiamin) som kommer med annen mat. Når det stjeles B-vitaminer fra de delene av nervesystemet hvor sinne og angstreaksjoner er, så kan det utløse angst, irritasjon og aggressiv adferd.
Hele artikkelen kan du lese HER.
Men det viser seg at det er ikke bare barn og unge som er eksponert for ei sånn horribel, destruktiv påvirkning, og den artikkelen er ikke den eneste som prøver å sette søkelyset på hvor farlig sukker – da hvitt, raffinert sukker er for oss.
De aller, aller fleste har forhåpentligvis fått med seg at sukker kan trigge betennelser, og stadig flere har fått med seg at det også trigger depresjoner og alt hva det fører med seg. I tillegg har det en ekstremt uheldig innvirkning på funksjonene i hode og kropp.
De to neste utdragene er hentet fra en artikkel i Forskning.no:
1..
“Hvor mye sukker vi tåler, avhenger ikke bare av mengden godteri du spiser, men også om du spiser på tom mage eller om det finnes noe der fra før som bremser tømmingen av magesekkinnholdet over i tynntarmen, forklarer Sæland.
– Fett og protein, altså middagsmat, bremser best, sier hun.
Grovt brød bremser bedre enn fint. Rent sukker bremser ikke, tvert imot. Det får magen til å tømme seg raskere. (NB. detta kjenner jeg veldig godt igjen – når jeg har et kosthold basert på veldig mye sukker flyr jeg mye oftere på do..)
Nede i tynntarmen går nedbrytingen og opptaket av sukker over til blodet veldig raskt. Da risikerer vi å få kraftige blodsukkersvingninger. Da får vi en opptur etterfulgt av en nedtur. Etter nedturen følger sultfølelse, matthetsfølelse og kanskje mismot eller aggresjon. Så spiser vi på nytt, enda det ikke er lenge siden vi spiste sist.”
2..
– Rusmisbrukere for eksempel spiser masse sukker, for da kan de klare seg med mindre stoff. Så dette er heavy saker, og vi blir tåkete i hodet av det etter en stund, tilføyer Sæland.
– Sukker trekker med seg vann over tynntarmveggen som så sveller opp og blir dermed lettere gjennomtrengelig, slik at stoffer som normalt ikke slipper gjennom tarmveggen og over i blodet, gjør nettopp det, forklarer hun.
Det kan forårsake flere former for ubehag.
– En mulighet er allergiske reaksjoner fordi det kommer mer kroppsfremmed stoff over i blodet. Mye sukker kan slik gi en kraftigere allergisk reaksjon, sier hun.
– Du får også mer vann i mage og tarm, og føler deg ganske så stinn og oppblåst.
Videre kan du få diaré, masse gass i tarmen og forstyrrelser i mikrofloraen, ikke bare i tykktarmen, men hele veien fra munnen og ut i andre enden.”
Selv om akkurat denne artikkelen som du kan lese i helhet HER tok for seg hovedsakelig smågodt, gjelder det jo alt som inneholder sukker som vi inntar jevnlig og for mye av, fra brus og energidrikker til kaker og kjeks. SUKKER er GIFT for både kropp og sjel.
Så hvorfor i helsikke fortsetter jeg å bryte innpå denna gifta? I tillegg til energiløshet, øking i toalettbesøk, veksling mellom tårer og aggressjon, depresjon og betennelse får jeg jo på grunn av den gastric bypass´en min veldig ofte sukkerdumping som medfører svetting og skjelving. Jeg har ingen fornuftig forklaring på hvorfor – men trur at siden sukker faktisk er ei gift man blir avhengig av, er det er med dette som med andre ting som f.eks røyk og alkohol. Noen klarer å kutte det totalt ut av livet sitt, mens andre har tilbakefall etter tilbakefall.. og så blir man like frustrert og noen ganger regelrett forbainna på seg sjøl fordi at man er så jævla svak. Og sånne reaksjoner overfor seg sjøl hjelper heller ikke på psyken akkurat.
Så yepp..for meg er detta på veldig lik linje med alt mulig anna man blir avhengig av..det er jævlig godt der og da, og temmelig ufarlig en sjelden gang – men i lengden gjør det bare mer ugagn enn nytte.
Snakk om at man er sin egen verste fiende, altså..
Jeg har jo prøvd veldig mange ganger å slutte og spise sukker.. og det har holdt både i uker og måneder, og da har jeg vært så utrulig mye friskere både fysisk og mentalt. Men så har det skjedd ting som har gjort at jeg har mista fokuset og hevve meg ut på sukker-kjøret igjen. I denna runden vil jeg så veldig gjerne skylde på jula..men – jeg har satt meg ned og tenkt veldig mye over akkurat det, og jeg velger nå å skylde på MEG SELV!! for det er absolutt ingen som har stått over meg å tvunget meg til å ta den første sjokoladebiten..eller den neste..eller den neste. Eller alle kjeksene og småkakene. Det var et valg jeg tok, og måtte atter en gang betale prisen med å få bokstavelig talt ha abstinenser før jeg å klarte å bli kvitt søthungeren. Så pr i dag er jeg tilbake til der jeg vil være, og føler at jeg har kontrollen. Det vil si at jeg kunne uten problemer ta meg et lite stykke kake da jeg var i bursdagen til fredagsdate-venninna mi her om dagen, men lot smågodtet, riskremen og sausen være i fred. For jeg VIL vekk fra sukkerdepresjoner og betennelser. Jeg VIL gjøre hva jeg kan for å ta best mulig vare på kroppen og psyken min.
Og jeg lurer – om du er helt bunn ærlig nå, har DU noen erfaring med sukkerdepresjon?
Har du noen gang følt deg slapp og uopplagt, hatt lett for å miste fokus, blitt lett irritert eller kanskje hatt lett for å ta til tårene ved motgang, uten at du egentlig har skjønt hvorfor?
Vel – kanskje du også burde slutte å spise sukker da..
Jeg har faktisk tatt opp temaet på TikTok også om du vil se et par videoer. Første gang for et par, tre dager siden som du kan se HER.. og så i dag fordi temaet vekket såpass interesse hos folk at de ville høre mer. Det ser du HER.
God mårra alle sammen..i dag starter jeg rett og slett dagen her på bloggen med et nytt ord bidrag i FRODITHS LILLE JANUARMORO.
Dagens ord er HENDER.. og mer er det ikke å si om den saken tenker jeg.
Og så avslutter jeg med et lite dikt jeg skreiv for mange, mange år siden:
To silkemyke hender møter hverandre.
Utforsker.
En helt ny verden for den ene.
Uberørt.
En svunnen tid for den andre.
Nesten glemt.
Et møte mellom gammel og ung.
God ettermiddag alle sammen – da er det på tide med et nytt bidrag til FRODITHS LILLE JANUARMORO.
Og dagens ord er FLAKS. Hmmm..da var egentlig valget av bilde veldig enkelt, for jeg er en mester på å finne firkløvere, og for meg symboliserer det den flaksen jeg har.
For jeg vil si at jeg har veldig mye flaks i livet mitt. Ikke sånn at jeg vinner ting eller penger, tvert imot. Trur jeg kan telle på ei hånd de gangene jeg har vunnet noe. Nei min flaks er mer sånn som fetter Anton i Donald Duck, jeg veit at ting ordner seg bestandig på en eller annen måte. Så jeg er en skikkelig fetter Anton …eller kanskje jeg skal kalle meg kusine Antoine? og firkløver er virkelig mitt symbol på flaks. Jeg finner noen hvert år..alt fra en eller to, til mange. Trur det meste jeg har funnet på en gang er 6-7 stykker. 🍀
God mårra og god fredag alle sammen. Sånn på starten av dagen er jeg bare innom for å hilse på og ønske dere alle sammen en fin dag med bittelitt skriblerier.
Her har natta vært helt ok, første runde med mårrakaffe er inntatt og jeg sitte nå bare og venter på at klokka skal gå sånn at jeg kan kjøre for å møte fredagsdate-venninna mi og ta årets første kafé-kaffe. Blir kos.
Ting går som vanlig opp og ned her, men satser på at jeg kommer innom i allefall en gang til i dag.
Tuddeluuuu & TTFN ❤️
I går ble det lagt ut ei ny utfordring her på bloggen, denna gangen av medblogger Bunny. Det aktuelle innlegget kan du lese HER.
Utfordringa gikk rett og slett ut på å fortelle om noe – mye eller lite – man er glad for. Og jeg tenker at DET må jeg da i jøssenavnogallvæla få til. Så jeg satte meg ned og tenkte nøye over akkurat det..hva er det som gjør meg GLAD..som gjør at jeg føler glede..?
Wow..veit dere at jeg oppdaga at det var ikke så himla mye faktisk. Og før dere nå rister hue ut av ledd fordi jeg sitter å påstår at jeg ikke har noe særlig å være glad for, les videre.
Man er forskjellige, og man tolker ting ulikt og for meg er saken nemlig den at jeg innså at for meg er det et vesentlig skille på hva som gjør meg glad og hva jeg er takknemlig for. Og TAKKNEMLIGHET føler jeg for så utrulig mye. Faktisk det aller-aller meste i livet mitt inkludert nedturer, så i den kategorien kunne jeg nok ramse opp en haug med ting fra a til å.
Men det å være glad for noe betyr for meg en tilnærmet lik lykkefølelse, så hva er det som gir meg den reine, sprudlende GLEDEN..? Den som for meg er synonym med en boblende følelse innvendig som gjør at jeg bare har lyst til å gå rundt å smile og le hele tiden?
Vel, når guttungen er sammen med meg føler jeg en stor glede i tillegg til rein lykke..
..at jeg faktisk er så heldig å få være mamma, det er jeg takknemlig for.
Når jeg kan sitte bak rattet og kjører mil etter mil og bare kan la tankene fly uproblematisk, eller har trødd meg opp på en høy fjelltopp og skuer ut over landskapet, da føler jeg glede..
..at jeg er fysisk i stand til å gjøre disse tingene, det er jeg takknemlig for.
Om noen finner ut at de plutselig vil inkludere meg i livene sine i form at f.eks en tur – da blir jeg glad..
..at jeg har ei lita håndfull venner rundt meg, det er jeg takknemlig for.
Å være samla i lystig lag der både skravla og latteren sitter løst, da føler jeg meg glad (les: kaffeslabberas da jeg ikke har hatt muligha til å ha drukket alkohol sammen med noen siden våren 2021)
..at jeg faktisk har noen stykker å kunne tilbringe litt kvalitetstid sammen med, det er jeg takknemlig for.
Det er selvfølgelig flere ting jeg kunne tatt med her, men summa summarum så må jeg bare beklage for jeg har nok tatt denna utfordringa mer bokstavelig enn de fleste og resultatet ble ikke sånn som jeg hadde forventa meg, hehe.
Så ka farsken æ e glad for? Ikke mykkje.. men takknemlig for? ALT!
Tittei igjen alle sammen, da kommer det noen bilder til dagens ord i FRODITHS LILLE JANUARMORO.
I dag er ordet MØRKE og er den rake motsetningen til gårdagens ord som var lys..men det ene kan jo ikke eksistere uten det andre. Jeg grubla litt på hvordan jeg egentlig skulle løse dagens utfordring, og endte som vanlig opp med et sammensurium av ting.
Så jeg starter med det nattsvarte mørket i der man knapt nok kan skimte en eneste stjerne..
..til mørke skygger som skjuler en annen form for mørke nede i dypet av et vann en mørk høstkveld.
Mørke kan jo også være det som skjuler mye rart på et loft, sett gjennom et hull i taket..
..eller i ei grotte jeg fant og har fortalt om tidligere i innlegget RØNNALIHØLE .
Så kan mørke vise seg under litt kameralek og en selfie tatt en mørk og stormfull kveld i ei fjæra..
..og et forsøk på å fange mørket i et sort/hvitt-format fra lysene til en bil langs en øde grusvei.
Og jeg kommer jo ikke unna å nevne det mørket som nok finnes inni alle av oss til tider, selv på en solfylt sommerdag.
Jeg tenker at livet i seg selv er ei reise som til stadighet svinger mellom lys og mørke, så jeg avslutter med å legge ved en utrulig flott sang av Åge Aleksandersen, som visstnok er inspirert av da han var med på fødselen til en av ungene sine.
