God mandag alle sammen. Forrige uke ble det dessverre ikke noen poetisk utskeielse fra meg, men i dag er det klart for et nytt mandagsdikt.
Æ fargelegg mitt ord
og gir tankan mine lyd.
Æ hold stand der æ bor
og jobbe med min fryd.
.. men
Æ hører jevnlig et kor
og smilet er en dyd.
Æ har hjertet i nord
og lengta stadig til syd.
Helene Harrysdatter
God søndag alle sammen. Egentlig har jeg en seriøs sløvedag i dag, og når jeg har disse dagene blir bloggen underprioritert.. sånn er det bare. Men så fant jeg ut at jeg skulle skrible bittelitt om hovedtemaet som jeg tok opp på mårrabubbelet mitt på TikTok i dag. Nemlig høydeskrekk.
Etter de to videoene mine i går fikk jeg en del tilbakemeldinger fra folk med høydeskrekk, med kommentarer fra om alt fra hvor tøff jeg var til frykt på mine vegne. Jeg setter utrulig stor pris på tilbakemeldinger, og da er det veldig viktig for meg at folk kjenner til historia mi.. ikke bare de få sekundene de ser på en video eller de bildene som blir lagt ut på bloggen, hvor det ser ut som om jeg nesten er på tur til å hoppe utenfor stupet.
Sannheta er at jeg har slitt med en sinnsyk høydeskrekk i tidligere år..det kan bl.a faren til guttungen skrive under på. Han måtte en gang lede meg ryggende på knærne ned noen trappetrinn, da jeg fikk panikk på tur opp i et skihopp og kroppen min stivna totalt av frykt. Jeg kom til først avsatsen, om noen lurer..
Etter at jeg hadde tatt gastric bypass-operasjonen og begynte å bli ekstremt aktiv i fjellet, fant jeg ut at jeg MÅTTE gjøre noe med den frykten. Og det har jeg klart! I dag kan jeg gå temmelig langt ut på kanten av stupet, og jeg kan gå i toppen av en høy stige. Men suget i magen er der hver gang, sjøl om graden varierer..og visst pokker sliter jeg til tider med å tørre. Sist jeg fikk mega-angst et et par år siden nå, og da var jeg overbevist om at jeg aldri ble å komme meg ned den veien jeg kravla meg opp. Men det er da, i de øyeblikkene jeg tvinger meg sjøl til å stirre frykten i hvitøyet og gjøre det likevel. Til helsike med hjertebank, snørr og tårer.. jeg tvinger meg sjøl, og er SÅ utrulig stolt etterpå.
Dette er da hvordan jeg takler min høydeskrekk. For den er der den dag i dag, men jeg har den som oftest under kontroll..og jeg gjør bevisste valg hele tiden for å holde den under kontroll. Som å gå stier lengst ut mot kantene selv om det finnes tryggere stier lenger inn.. eller sånn som her..da jeg fikk søstersen til å ta bilde av meg der jeg med et kvalmende sug i magen satt og dingla med beina..bare for å øve på å mestre angsten.
Juppziyeppz..ha en riktig flottersfin søndag alle sammen ❤️
Vil du se mårrabubbelet mitt på TikTok finner du det HER.
Tidligere i dag, i det innlegget HER var jeg en tur oppe på Keipen sør og kosa meg med frokost nummer to, samt kaffe. Selv om jeg var veldig heldig med været og det var opphold hele tida, var det likevel surt og kaldt. Så her var det bare å hyre på seg både lue og votter.
Etter at jeg hadde spist meg ferdig, foreviga jeg nordgående hurtigrute i det fjerne..
..og så traska jeg videre retning Keipen nord..
Yeppz, kjekk benk å hvile seg på om man har lyst til det. Ikke langt unna nordsida nå.
Veit ikke hva som skjedde med telefonen min da jeg kom frem.. jeg fikk til å filme og legge ut video på bl.a TikTok, men bilder ville den ikke ta. Så jeg screenshot’a et par fra videoen jeg laga så dere får se litt av utsikten.. med en elendig kvalitet.
Siste bildet her er da mot fjellet Elgen. Har vært der også haugevis av ganger, og siste turen min opp dit var 1.desember i fjor. Har du lyst kan du se litt fra den turen HER.
Jeg var på fjellet og kosa meg i flere timer tilsammen før jeg tusla meg ned til bilen igjen. På turen hjem hadde jeg et lite stopp hos go’venninna mi for en kjapp kopp kaffe og litt lørdagsskravvel mens jeg lot bremseskiva kjøle seg litt ned. Med tanke på telefonen som streika, måtte jeg ta et testbilde hos henne – men da var alt heldigvis som normalt igjen.
Og nå er jeg hjemme igjen, etter en fantastisk dag på tur. Middagen er fortært og nå akter jeg bare å sløve resten av dag.
Vil du se det siste jeg filma og la ut på TikTok finner du det HER.
God mårra og god lørdag alle sammen. I dag fant jeg ut at alt av huslige sysler og andre”plikter” får værsågod vente. Så jeg sneik meg avgårde et par mil med bilen, hoppa i turskoene, heiv sekken på ryggen og traska avsted.
Og i skrivende stund sitter jeg faktisk i nesten 490 meters høyde og nyter livet..og litt mat & kaffe.
Som dere ser har jeg 10-på topp-boka. IKKE fordi jeg absolutt må gå for å få koder, men fordi det bestandig er i allefall ET turmål inni der hvor jeg ikke har vært.. så jeg kjøper bøkene på grunn av kartene. Her jeg er nå – Keipen sør – har jeg vært så mange ganger at jeg kan nesten gå i blinde.
Det er både Keipen sør og Keipen nord..og sistnevnte skal jeg tusle meg bort på bare jeg er ferdig å pause. Det geniale med Keipen er at det er en veldig kort bit å gå opp fra parkeringsplassen, men har en fantastisk utsikt på toppen. Og de aller, aller fleste som ikke sitter i rullestol eller bruker rullator burde komme seg opp på i allefall en av toppene dersom de tar tida til hjelp.
Er vel ikke så veldig mye å si, annet enn: Se så vakkert.
Tenker det blir et eget innlegg fra Keipen nord seinere i dag.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER
Heisann i kveldinga folkens. De fleste av dere som har fulgt meg ei stund veit at jeg til tider sliter enormt med forholdet mitt til mat. Dere veit nå at jeg i lange perioder driver med tvangsspising/overspising..og dere veit (regner jeg med) at de periodene går hånd i hånd med depresjoner. Om jeg spiser for at jeg er deprimert eller om jeg er deprimert fordi jeg spiser..tja, si det.. I alle fall, som jeg sa i det innlegget HER har jeg bestemt meg for å gjøre mitt ytterste for å holde fokus på de positive tingene..uansett om det er noe som skjer i nåtid, eller om det er gamle minner. Yeppz, full fokus på det som er bra.
Derfor stikker jeg nå innom en liten snartur for å fortelle at de siste dagene – faktisk siste, lille uka har vært veldig gode dager. Spesielt når det kommer til mat. Jeg har klart å holde fokus på de sunne tingene, og jeg kjenner allerede hvor godt det gjør for både kropp og sjel. Veit dere, de to siste dagene har jeg faktisk ikke vært utslitt når klokka har bikka 14, sånn som det har vært i snart et par år nå. Og det er fantastisk!! Det skal sies at jeg har brukt mer penger på mat den siste uka, enn jeg til tider har gjort i løpet av en hel måned disse siste årene.. men jeg kjenner jo at det er verdt det. Hvordan det kommer til å gå videre, veit jeg ikke… jeg bare veit at jeg KAN ikke gå tilbake til å kun spise det første og beste jeg kommer over, bare fordi det er billig eller gratis. Jeg veit jo fra tida før alt rakna, hva som gjør kroppen min godt og hva jeg tåler veldig dårlig – og med de positive minnene i bakhodet, prøver jeg så godt jeg kan å komme tilbake dit. Dere som har fulgt meg leeenge husker nok ei heilt anna Helene enn ho som har vist seg frem spesielt det siste året.
Men nok skravling – tenker jeg avslutter med et par bilder av nettopp mat. Først dagens lunsj når jeg var sammen med fredagsdate-venninna mi på café. Chia-rundstykke med Selbu blå ost og tomat-marmelade. Fantastisk godt!
Og deretter middag..løvbiff med cottage cheese & salat. Yummy!
Og med det sier jeg takk og godnatt ❤️ Sov godt når den tid kommer.
Okey..bare for å få det på det rene..en juletreorm er ikke en orm som lever i eller på juletrær..
Disse fantastiske skapningene lever faktisk ikke på land i det hele tatt, men derimot på ca 30 meters dybde i tropiske klima.
Juletreormene er ikke utrydningstruet, tvert imot. De eksisterer på de fleste tropiske skjær og ser faktisk ut som små juletrær laget av piperensere. De finnes i mange forskjellige farger, blir ca 4-5 cm og lever av bl.a plankton. Juletreormene er stillesittende og spiser ved hjelp av kronen, og tilbringer derfor hele livet, dvs. omtrent 40 år på ett sted. For å formere seg, heller de bare eggene sine i vannet der strømmene fører dem bort.
Du forunderlige verden sier bare jeg ❤️
God mårra godtfolk..i dag hadde ikke husverten parkert i carporten, så da drista jeg meg med bunningen på slep ut med mårrakaffen og frokosten. Har jo et lite bord hvor jeg kan sitte å få litt frisk luft, sjøl om det ikke blir noe sol.
I alle fall, jeg rigga meg til for å kose meg med mårran, men fy flate..det var rett og slett bikkjekaldt. Bikkjekaldt? Hvor kommer egentlig det uttrykket fra? Jeg måtte google litt, og her er det jeg fant.
“Det spørs om det finnes noen helt bestemt historie bak ordet bikkjekaldt, men det er flere koplinger mellom hund og kulde som kan ligge under.
Fra uttrykket fryse som en hund, kjent både i Danmark og Norge, er det ikke lang vei til bikkjekaldt. Som kjent fryser ikke alle hunder ved en bestemt temperatur, men når eierne fryser, er det ganske sikkert bikkjekaldt.
Eventuelt kan den underliggende logikken være «så kaldt som bikkjene har det ute» eller «så kaldt at bare bikkjer kan være ute», eller noe tilsvarende. Hunden er nærmest en målestokk for elendighet og vantrivsel, jamfør det norske uttrykket «Her er ikkje hundverande» ‘her kan ikke engang en hund være’, som er et drøyt hakk verre enn «Her er ikkje folkverande». Hundevær og hundkaldt (eller hundekaldt) er kjente ord (også i dansk og tysk). I en stor dansk ordbok knyttes disse ordene til hundens strenge eller elendige liv og den behandlingen den kunne bli utsatt for (se ordnet.dk).
Hadde det ikke vært for selve hundelivet, kunne man tenkt seg at det var tale om hund- i rent forsterkende betydning. Det finner vi i flere norske sammensetninger, som i hundgammal og hundsterk. (Hunden betyr dessuten djevelen, jf. uttrykket det var hund til kulde ‘faen til kulde’.) Men det er nok for mange direkte bånd mellom dyret hund og kulde til at det kan være hele forklaringen. Selv om hund- i hundkaldt opprinnelig kan være noe annet enn menneskets beste venn, er det i tidens løp blitt knyttet til dette dyret med sterke bånd. Ordet er eldgammelt, for ikke å si hundgammalt i norsk. Bikkjekaldt har uansett ganske sikkert grunnlag i hundkaldt.
Første gangen bikkjekaldt opptrer i norsk litteratur, er trolig i bladet Fedraheimen i 1879:
Det kan være interessant å merke seg at pelsjegerne (og kanskje andre?) i Nord-Amerika brukte antallet hunder de trengte inntil seg for å holde varmen om nettene, som et mål på hvor kaldt det var – two dog night, three dog night, four dog night – og den dag i dag brukes dette om hvilken varmeeffekt en teltvedovn har:
‘We get our name from the fact that, around here, the old-timers used to measure how cold it got at night, by the how many dogs they’d need on their beds to keep warm. Two dog nights are cold. Three dog nights are really cold. Four dog night are bitter cold‘
Okey….æ må definitivt skaffe mæ hund tenker æ, hehe.
Så var det denna bunningen oppi alt da. Som dere kanskje husker så fikk jeg jo sykt mye gratis garn her for noen uker siden.. og når jeg endelig begynte å komme på plass i nyheimen, begynte jeg å leite mønster. Og endte opp med ei gammel Fanagenser-oppskrift..med litt modifisering. Ser dere hva det er? Utenom at jeg bruker 4 farger i stedet for 2 som det opprinnelige mønsteret er..
Som dere ser har jeg starta med ermene. De gjør jeg bestandig unna først når jeg strikker gensere og jakker, fordi jeg finner det arbeidet SÅ utrulig kjedelig. I min pure ungdom skjedde det faktisk et par ganger at jeg endte opp med å lage meg vest fordi jeg ikke gadd å strikke emer, haha.
Jeg strikker i tynn merinoull, så dette vil nok ta sin tid for jeg merker at jeg takler ikke å sitte like lenge med pinnene som før. Det at jeg ikke bruker det garnet og pinnestørrelse som er i oppskrifta gjorde at jeg har måttet strikke en del prøvelapper først, men nå ser det ut til at jeg har fått taket på rette størrelsen.
Juppziyeppz..nå skal jeg ta meg litt mer kaffe og planlegge resten av dagen.
Ha en flottersfin fredag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
Etter at jeg var kommet meg hjem etter treninga i mårres, brukte jeg ei stund til å bare hente meg inn litt. Kosa meg med strikking og et par episoder av Greys Anatomi. Men så fant jeg ut at energien var på topp.. noe jeg EGENTLIG veit fra før.. jeg får energi av å bruke energi, derfor heiv jeg meg rundt og laga meg noen proteinrike scones som jeg nå sitter og nyter med sukkerfritt jordbærsyltetøy, sammen med litt bringebær-te.
Har eeegentlig ikke noen oppskrift, men brukte sånn ca:
1/2 stor box cottage cheese, 3 dl mel, 59 g smør, 2 ts b.pulver og 1/2 ts salt. Kjørte det litt i blender først for å mose litt av cottage cheese’n og kna inn smøret. Deretter knadde jeg alt for hånd, laga 4 boller som jeg klemte flate og stekte de v/230° i ca 15 minutter.
Yeppz, that’s it.. Hva dagen bringer ellers – vel, det gjenstår å se.
Ha en fortsatt fin dag videre alle sammen ❤️
Da skriver vi 1.juni, og selv om jeg våkna til skjitvær og det fremdeles snør her, er jeg temmelig fornøyd tross alt. Fornøyd fordi jeg mentalt overlevde den måneden vi nå har vinka farvel til. Nå er dessverre de fleste av oss laga sånn at vi henger oss opp i ting som har skjedd, selv om vi prøver å la være..hjernen er jo aktiv enten man vil eller ikke, hehe. Men jeg har bestemt meg for å jobbe knallhardt for å ikke henge meg så mye opp i det negative fra fortida, uansett om det var i går, forrige uke eller forrige måned eller år..gjort er gjort og spist er spist, for å si det sånn. Nei jeg har bestemt meg for at når jeg likevel er “dømt” til å være en som tenker og grubler til enhver tid, akter jeg å gjøre mitt ytterste for å holde fokus på og tenke på de positive sidene av fortida. Så i stedet for å gorre meg ned i sjølmedlidenhet for alle de gangene jeg ikke kom i mål med det jeg hadde planlagt, akter jeg å hente frem minner om de positive utfallene som har vært. Som at ja, jeg overspiste sykt mye i mai MEN jeg vil ha fokus på at jeg hadde tross alt mange gode dager der jeg ikke stappa kroppen full av unødvendige ting OG jeg starta hver dag med å være sunnheta sjøl. Det er positivt, det. Og ja, jeg hadde mange dager der energien og psyken nekta meg å gå utenfor døra MEN jeg vil ha fokus på de dagene da jeg vant over kropp og sjel, og var ute i frisk luft og kosa meg med alt fra natur og bål, til sosialt samvær med både guttungen og venner. Det er jo sabla positivt!! Og på toppen av det hele klarte jeg begge hovedmålene mine for mai – flytte til byen og starte på trening igjen. Så yeppz, det er en snøfylt 1.juni, men jeg er fornøyd fordi jeg gleder meg til å se hvor mye positivt jeg klarer å få til denna måneden. Har faktisk starta godt, for i dag har jeg allerede vært på trening. Yezzzzz!!! You go girl, si bærre æ.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
Sett sånn, da er det siste dagen i denna måneden også – og i mårra skriver vi juni. Veit ikke med dere men når jeg tenker juni, tenker jeg sommer. Juni og juli står liksom å skinner grønt, varmt og forlokkende gjennom de lange, kalde vintermånedene. Men akkurat nå må jeg bare flire til akkurat de tankene, for her jeg bor er det jaggu ikke mye som kan ligne på det.
Grønt? Joda, visst er det blitt vakkert grønt her og der.. men fy flate så surt og kaldt. Det er masse snø langt nede i fjellene og mer på tur. I alle fall i følge værmeldinga.
Her skal det være et sabla vær utover dagen..regn, sludd..OG tordenvær. Akk ja.. jeg tenker at joda, det er nå bare å flire til hele greia for været får vi ikke gjort noe med uansett. Får si som ei tøtta svarte broren sin på fjesboka, da han ba om å bli minna på hvorfor vi bor her oppe: “Fordi den dagen vi har sommer er utrolig flott” 😉
Yeppz, det sier alt!
Ha en flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
