Skal innrømme at det var nummeret før jeg ble SUR med det samme jeg titta ut av vinduet i mårrest. Det hadde jaggu snødd i løpet av natta. Og det som var begynt å bli så avbæra og alt….buhuuuu!
Men – jeg har en klokkeklar tro på at dersom jeg klarer å vri hodet litt, og komme opp med bare én positiv tanke i forbindelse med det som irriterer meg – så vips! er dagen berget. Og det slo til i dag også – for jeg tenkte: Hmmmm…det er jo ikke SÅ mye som er kommet ned..og når sola kommer, blir dette rett og slett smelte-snø. Pluss – det ble jo straks litt “renere” ute, når det hvite la seg på gjørma =D
Men jeg skal innrømme at jeg svelget tungt et par ganger, da det litt senere på dagen bokstavelig talt haglet rundt ørene på meg..
Og ellers, da..litt jobbing ble det i dag også. Ting tar tid – men fikk gjort ferdig et skap jeg har drevet på å montere hos et venne-par av meg..OG vatret det opp – selv om det kan se litt skakt ut på bildet.. =D
Er glad for at jeg er såpass nevenyttig av meg – for dette er da en del av de type jobber jeg tar på meg..og litt sparkling & maling og sånt, så lenge det ikke blir for store prosjekt å gape over..og – dersom det er tapetsering – at det ikke er ALT for mye mønster som må stemme overens..
Ellers er det vel bare fantasien som setter grenser for hva jeg egentlig kan ta et skippertak i, hehe 😉
Starta veldig stille og rolig, med frisk luft til mårrakaffen. Har i flere år (siden jeg bodde aktivt i bilen) prøvd å innta frokosten utendørs – både sommer og vinter. Jeg har et trivelig, lite kaffebord og en stol stående i inngangspartiet mitt, klart til bruk hele tiden – og klokka dævelten (ok..litt før halv 7) satt jeg fullt på-hyrt med fleecebukse og ulltrøye, one-piece utenpå der..samt ullgenser og 3 par ull-lester, og kosa meg med kaffe & mat =)
Fantastisk å kunne nyte kaffen i frisk luft..
Så var det å få guttungen på beina og på jobb (joda..mammahjertet skjemmer han vel liiiitt bort akkurat nå, men..) og så starta den store zikk-zakk´inga.
For guttungen har ødelagt deler av støtdemperen på bilen sin, og det er ikke forsvarlig å kjøre med den. Og han skal legge avgårde mange, mange mil på fredag, for å jobbe under Rock Mot Rus på Andenes – så jeg og faren hans fløy att og frem mellom alle bildelbutikker og verksteder vi kunne finne, for å få ta i den topp-delen han trengte..eller evt. en helt ny demper. Til syvende og sist – etter gudane veit hvor mange forsøk – fikk vi endelig noen som kunne skaffe oss delen til i mårra. Så da gjorde vi det enkelt – jeg betalte – så reparerer exen..hehe =)
Deretter kjente jeg på skrotten at jeg hadde behov for en seriøs kaffepause, før jeg måtte avgårde å jobbe litt. Det ble ikke tid til å gå noe ut i skog og mark, så jeg kjørte ca.20 minutter ut av byen, til et sted som heter Gressholmen – og parkerte kongen..krabba oppi kassen og tok meg en solid lunsjpause, før jeg dundra tilbake til byen og alle forpliktelsene.
Aldeles deilig med sol i fleisen – yepp – det går gradvis mot vår her nord også =D
Fiiiiine dagen – sånn egentlig. For jeg har absolutt ingen problemer med å se det positive i det meste. Men så satt jeg her da, på mårran..og slurpet kaffe og leste blogger, for å se hva som foregår rundt om i verden..og så ser jeg vær & føre-forhold lengre ned i vårt vakre, langstrakte land. BUHUUUUU!!! Enkelte steder er det jo ikke et snø-korn å oppdrive..og temperaturer som er bedre enn det vi av og til har her oppe – midt på sommeren.
..så JA!!! Sjalusien lenge leve, hehe.. Jeg kikka nemlig ut vindu her – og så bare hvitt i hvitt over alt..og jeg vet så alt for vél at det tar enda mange uker før vi er på et tilsvarende nivå. For selv om sola nå står høyt og varmer godt (når det ikke er overskyet), så kommer det så mye kulde fra de høye, vakre fjellene våre som er fylt med snø – at så snart sola går ned om ettermiddagen – er det iskaldt..og dermed tar ting tid..
Så for gudane vet hvilken gang, sitter jeg nå her og lurer på om jeg er riktig vel bevart i mellom ørene, som faktisk har valgt å bosette meg her oppe. Har vært på tur SÅ mange ganger å flytte meg nedover mot (mest sannsynlig) Østlandet igjen – muligens Sørlandet. Bevares..ingen ting vondt om vest og midt-Norge..men jeg har bestemt meg for at den dagen jeg klarer å overbevise meg selv om at det rette å gjøre, er å flytte – blir det nærmest mulig grensa til søta bror. Jeg ELSKER Sverige – og kunne faktisk tenkt meg å bo der..men det blir IKKE i første omgang..tror jeg.
O´akk O´ve & jaja..med sjalusien over muligheten til i dag å kunne se de første vår-blomstrene og lukte den spesielle lukten som følger med våren, rivende i kroppen, var det bare å gjøre seg klar til å møte dagen og de arbeidsstykkene som ventet..med ull-undertøy og skinnhua…haha 😛
Er SÅ innmari glad for at jeg kom meg ut i går, at wow..for i dag har dagen bare forsvunnet. For det første var det skikkelig møkka-vær når jeg sto opp..sånn deilig møkka-vær, som jeg vil ha mye av..som smelter og tinger snøen fort vekk. Joda – påsken er ikke over, så bevares – mer snø får vi nok..men likevel..wuhuuuu =) I LuvIt <3
Som sagt – dagen min har forsvunnet. Starta med å få sjaina over leiligheta litt, før jeg føyk ut døra. Så har jeg vært å jobbet sammen med en venninne utover formiddagn – og har fått gjort unna en hel haug av ting. Selvfølgelig ble det tid til litt pausing og kaffe-slarving under veis – men hey!..vi kan multi-taske, hehe 😉
Vél tilbake i heimen, ble det litt mer rydding..utrulig hvor mye som hoper seg opp når man blir liggende brakk et par dager..
Så var det tid for middag. Skulle egentlig lage fiskegrateng, da sånt er noe jeg aldri lager kun til meg.. Men siden fryseskapet er litt dårlig på frysing når det er for fullt, viste det seg at fisken var blitt dårlig. Og jeg er skikkelig nazi på det der, pga. forferdelige barndoms-minner om stanken av dårlig fisk. Så den ble leid etter luggen ut i søpla, og så endte vi opp med å ta stekt snurring, bacon & egg på brødskive i stede, hehe..krute godt =D
Etter middag, kjente jeg på kroppen at det kanskje var på tide å roe liiiit ned. Er frisk, joda – men kjenner at energilageret ble litt raskt tømt til meg å være. Så nå er det litt skikkelig kose-mosing med ettermiddagskaffe, strikking og en liten episode eller to av serien jeg ser på, før jeg gjør meg klar til litt kursing og webinar senere i kveld. Skal hive meg på noe helt nytt – og gleder meg veldig til å se hva det går ut på – så det kommer jeg tilbake til 😉
YEEEEY!!! Jeg er friske-meldt (helt av meg selv, hehe) og har endelig kommet meg lengre ut av døra enn til inngangspartiet.
Våknet til et nydelig vær..flere plussgrader og blå himmel..oooh..absolutt ingen ting skulle få stoppe meg fra å nyte det til fulle. Til og med kongen virket happy som bare det – normalt er han en litt små-surkete, diesel-grumpy kar når det er store svingninger i temperaturen – men han startet på første forsøk, og avgårde bar det.
Ruta jeg nå skal beskrive, vil ikke si de fleste av dere så mye – da man må være kjent i området..men følg tankegangen. Og til opplysning – dette er bare SÅ typisk mine turer – derfor jeg foretrekker å kjøre alene..
Min første tanke var å kjøre over og så under Tjeldsundbrua, og kurse meg mot Tovik / Renså-området…jadda..kjørte glad og lykkelig, jeg..helt til jeg kom til rundkjøringa før brua.. Hmm..kongen var ikke helt enig med ho mor – så vi tok første arm ut i stedet for nr.2…og befant oss plutselig på vei mot Lødingen.
Stoppa i Kongsvik for litt stasjons-kaffe og skravling med kjentfolk – og så bar det videre. Gadd jo IKKE kjøre til Lødingen..der har jeg jo nettopp vært. Så hvor? AHA!! Vestbygd! DER er det ei stund sia jeg har vært.
Så da lot jeg kongen få fritt spillerom oppover bakkene – ganske flink over Kåringen til å ha såpass lite hester under panseret som han har..og nærmet oss avkjøringa og tok av ned mot Vestbygd.
Bom stopp!! Kjørte ut på en parkeringsplass der – og både jeg og kongen var skjønt enig om at “ne-hei”…videre den veien skulle vi ikke..så her er alt dere får se fra den kanten – i denne omgang…veien mot Vestbygd 😉
Javel..da var spørsmålet..hvor vil vi..egentlig? Jaaaah..vi kjører til Sortland, og så videre ned mot Vesterålen.
Tamm-di-damm-di-daaaa…tralla og sang, og skikkelig storkosa meg i godværet. Hadde et par stopp hist og her for å strekke litt på beina og snøse frisk luft..og så var det på´n igjen. Så kom vi da til rundkjøringa der vi skulle ta av for å komme mot målet.. HAAAAAH!!! Regner med at ingen blir forferdet når jeg nå sier at det ble feil arm denne gangen også..og vips var vi på tur ned Lofoten.
Utrulig flott utsikt – ikke noen å si på det – og Lofoten ER sinnsyk vakker – både sommer og vinter.
Akkurat her er det vel øst møter vest..eller noe sånt..for det heter Austerstruamen nærmest – og så rett ved siden er Vesterstraumen..og begge går side om side, under ei lang bru som er “avdelt” av noen få meter land mellom dem..
Nydelige fjell..selv om jeg ikke aner i farta hvilke det er..
Selv kongen storkoser seg i sola <3
Vi putra litt rundt..tok noen avstikkere her og det..stoppa og kokte litt kaffe og farta videre..og endte til slutt opp i Svolvær…kjøpte en is..og returnerte så hjem igjen.
Og jeg må bare si det var en søkkende god is – vél verdt å kjøre – med alle avstikkerne – tilsammen nesten 40 mil for.. 😉
Hadde SÅ store forhåpninger om at formen skulle være på topp i dag. Men nei..sitter fremdeles å hangler – selv om jeg er mye, mye bedre. Tror jeg har sovet mer de siste to døgnene, så jeg har gjort tilsammen det siste året, hehe. Har kun vært oppe å vaket og fått på meg tørre klær et par ganger, fordi det har føltes som om jeg var på tur å ta svømmeknappen. Men at det har hjulpet på å få svette ut, ingen tvil om det. Det verste akkurat nå, er ei heidundrende hodepine, så takk mine skapere for smertestillende.
Sneik meg en liiiiten tur utenfor døra, godt inn-surret i varme pledd, og satt der ei stund for å få litt luft og nyte godværet.
Stakkars kongen som venter på at ho mor skal ta han med på tur…
Men dessverre – selv om det er mildvær i nord akkurat i dag, varte det ikke lange stunden før jeg begynte å fryse – og så kom hodepina snikene på nytt. Så da var det egentlig ikke annet å gjøre enn å gi seg for overmakta, og holde meg innendørs i dag også. Er ikke noe flink til å holde meg i ro, når jeg ikke ligger utslått i feber. Noe som da er veldig sjeldent – tror det er bortimot 3 år sia sist jeg var såpass nede for telling. Så hva gjør en rastløs sjel da, når den er tvunget til å holde seg inne på ca.60 kvadratmeter??
Tja..se på film og prøve å få i seg litt næring (les: ostesmørbrød og potetgull m/dill). Ja og så samla jeg krefter til å stupe nedi restegarn-kurven min, og har fått begynt på et par påske-lester..så joda..kan nå være produktiv selv om jeg ikke løper rundt i ring hele tiden 😉
Endelig kom det opphold og godvær til oss..og her ligger jeg. Flat ut som en tom-sekk, og kjenner at det er skikkelig frustrerende at jeg ikke kommer meg ut. Begynte å bli dårlig i går formiddag, mens jeg satt å kosa meg med fleskesvor til filmen. Vet jo at jeg ikke tåler de noe særlig, men hallooo??
Starta med smerter nede til høyre i underlivet / svangen, og etter hvert eskalerte det så inni svarten, at klokka 18 krabbet jeg meg under dyna og sa takk & god natt til verden.
Men det skal sies – jeg kan ikke erindre å ha hatt ei så jævlig natt på mange, mange år.
Ingen tvil om at jeg hadde feber, for jeg svetta som fy – og ut på morgenen var jeg så dyvåt at jeg bare måtte opp å skifte. Men det verste var vel at kroppen jobbet så inn i hampen med å få bukt med ting, at nyrene mine gikk på høygir. Og det, i kombinasjon med at jeg må sove på sofa, da guttungen har soverommet, gjorde at natta ble rett og slett pyton. Var et par ganger jeg skulle opp og på badet, men måtte bare glemme det. Så jeg fortsatte å knaske paracet, og i dag er jeg mye, mye bedre. Joda. Jeg ligger flat ut enda, og kjenner at det er feber som herjer i kroppen.
Men at smertene kom fra det jeg spiste, er jeg rimelig sikker på. De letnet og er nesten borte nå, når kroppen har fått vært et par runder på doen.
Så ja – dette er fredagen min..hahahaaaa…får bare krysse finger og tær for at jeg er frisk i mårra, og at godværet holder ei stund..
Startet dagen med å kose meg inne i varmen..godt krølla opp i sofa med kaffekoppen, mens jeg tittet ut av vinduet på guttungen som gjorde seg klar til å dra på jobb. Snø, snø,snø….og atter snø. Nå syns jeg seriøst det burde stoppe snart.
Joda – jeg vet hvor jeg bor, og vi har jaggu hatt så mye snø enkelte vintre, at man bokstavelig talt har måttet ta sats for å få slengt den over de stadig større snøskavlene, og nærmest laget mini-tunneler for å komme oss frem.
Men det har jo skjedd at man har hatt svært lite snø også, da – og selektiv hukommelse er en fin ting. Derfor er man like optimistiske hvert år, om at våren kommer tidlig…i februar..haha..okey..vi får den i mars. Hmmm..i april..DA er det vår her, for den snøen som kommer nå, er bare “tine-sny”..den forsvinner med én gang, og tar den gamle med seg..Også YEZZ – det er virkelig sant – vi får det snøfritt til 17.mai..wuhuu.
Som sagt, ingen ting i veien med optimismen og trua her nord 😉
Men så var det resten av dagen, da. Hadde ikke noe spesielt på tapetet – ingen jobbing og ingen venninner som jeg hadde lovet bort hjelp til – så jeg ble sittende å gruble, for og imot hvor vidt jeg skulle gidde å bevege meg ut i snø-kovet, eller om jeg bare skulle gi en god pokker i hele verden, trekke for gardiner, tenne litt lys og sette på en favoritt-film mens jeg stapper usunne ting i truten…
Jeg simpelthen ELSKER Pirates of the Caribbean-, Lord of the Rings- og Fast & Furious-filmene.
…synd de ikke lar seg kombinere, hehe..meeen – ikke for det – jeg har kanskje litt problemer med å se LOTR- teamet dundre rundt i Hobbit-land i en 1970 dodge charger..dog kunne det vært interessant å opplevd Jack Sparrow i god surre-hue-stil, mens han prøver å “SAVVY´e” seg ut av situasjoner der vi alle skjønner at det er knyttneven som har det siste ordet…
Hmmm..mens derimot har jeg ingen problem med å forestille meg en pirat-variant av Vin Diesel, løpende rundt i Mordor, iført tights, brølende og svett, med øks og sverd og…eeeh..jah,,,trur jeg lar fantasien stoppe der, hehe..
..og ved nærmere ettertanke – det bke en “til svartens med verden” dag i dag.
Det endelige valget falt på LOTR, da jeg veldig godt kunne tenkt meg å vært i deres verden akkurat nå.
..så skal jeg ta meg et F&F-maraton litt nærmere opp mot når #8 kommer ut på kino..(sikle-sikle) 😉
Onsdag og midt i uka igjen, gitt. Er helt utrulig hvor fort tida flyr når man har noe å henge fingrene i. Og godt er det, for jeg begynner å bli seriøst lei av vinteren. Det er jo klin umulig å ha dårlig tid om morgenen. Man vet jo aldri om man våkner opp til snøstorm, slapseføre, speilholke – eller et par meter snø og gnallfrost, så man må bruke en ekstra halvtime for å få bilen kjørbar. Snakk om at vær-gudene er stabilt ustabile!!
Nå skal det selvfølgelig sies at det er jo ikke så ofte jeg MÅ ut tidlig for å rekke avtaler, da..og i dag hadde jeg ganske så god tid på meg, etter at jeg hadde fått sønnen min på jobb.
Møtte ei venninne for kombinert kaffe-besøk med någo attåt, og litt arbeids-planlegging.
Hun har et hus som skal selges, og da er det mye som skal falle på plass i prosessen for å få best mulig pris. Men etter en del diskusjoner att og frem, med mye latter inni mellom, kom vi da opp med en plan.
Etter en trivelig dag med venninna, var det på tide å få slengt i hop litt middag.
Kjæresten til guttungen kom for å spise sammen med oss, og det er bestandig trivelig.
God kombo – pannekaker & ertersuppe.
Og nå sitter jeg her og vagler – god og mett og lurer litt på hva jeg skal finne på frem til kveldens webinar starter. Valget står mellom å ta meg en kjapp tur ut i snykov fra til tider knallblå himmel – eller hive meg over bøkene mine.
Og med tanke på at dette er siste uka med kurs, sier fornuften at det bør bli studiene som vinner..så da er det bare frem med blyant & papir, brette opp ermene og gjyve laus over en solid kopp kaffe..og kanskje en liten bit sjokolade..eller tre 😉
Ojda..i dag har jeg ikke fått vært utenfor døra annet enn i “jobb”-øyemed. Er (dessverre?) uføretrygdet, men prøver å spe på økonomien litt når jeg kan.
I alle fall, siden jeg bare har konsentrert meg om å få unna avtalte prosjekter, ble jeg sittende som en tom-sekk i sofa etter middag, og bare gape for meg selv. Så tenkte jeg da – at siden dette tross alt er primært en turblogg, er det vel på tide å få litt turer postet ut til dere. Og jeg mener – selv om jeg ikke kommer meg ut på tur hver dag nå for tiden – så har jeg jo haugevis av turer fra før, som tross alt er ny for dere..
Ergo..jeg dykket ned i “arkivet” mitt, og kom over noen bilder fra da jeg var å surra att og frem oppe i Finnmark, sensommeren i fjor.
En av de dagene fant jeg ut at jeg skulle kjøre til Grense Jakobselv. Har bestandig vært nysgjerrig på det stedet…jeg mener HALLOOOO…Russland er jo der i høgget..æ meine…eeeeh..jah…uansett, som tenkt, så gjort.
Jeg hadde ikke kongen på veien da, men Prins Puffenuff av Glopknork.
Okey..her kunne jeg selvfølgelig brukt resten av blogginnlegget kun til å forklare navnet – men for nå, får dere bare slå dere til tåls med at mitt hode når det gjelder å døpe biler..(og eller også, har jeg fått poengtert, hehe) fungerer ikke bestandig optimalt i forhold til “normalen”..
Så der dundra jeg da i vei på smale, humpete grusveier, med en 2L Ford Mondeo fra 2002. Han var så sid-rævva som fysj, og jeg skal innrømme at jeg nok av og til overvurderte prinsen min, med tanke på hvor han egentlig kunne klare å komme seg frem uten å knuse understellet..
Men – lykken står den ivrige bi, eller no sånt – og frem kom vi. Det var jo en fantastisk flott plass, da. Først kjørte jeg helt til veis ende, for å inspisere litt. Det var så tjukt av turister som hadde klynget seg sammen med bobilene sine der, at jeg nesten ikke fikk plass, men – som nevnt tidligere – jeg hadde stor tru på Prins Puffenuff. Så jeg braut han ned i ei grøft og halvveis opp på andre siden av den grøfta, parkerte og traska meg en liten runde for å se på omgivelsene.
Fint..ingen tvil om det..
…privat eiendom..hmmmm…ufint!..neivel, da…bare militær-mainnan som får lov til å dra oppover der, hehe..
Deretter fikk jeg (med nød og neppe) prinsen opp fra grøfte-skråningen og snudd, og kjørte så tilbake til kirka.
Var lenge inne å surra på en utrulig søt, liten kirkegård som hører til der. Vet ikke, men jeg er en sånn person som trives på kirkegårder, og jeg prøver bestandig å finne noen på turene mine. Elsker å kunne ta med meg en kopp kaffe og sette meg på en mur, benk eller lignende, og bare nyte stillheta.
Når jeg var ferdig med å inspisere kirkegården, gikk turen til selve kirken..eller kapellet..
Kong Oscar II kapell, bygd i 1869..visstnok som et grensevern mot Russland.. veldig flott, både utvendig og innvendig,
..se…der ute er Russland..hehe.. =D
Surra rundt i evigheter – men før jeg dro, klatret jeg opp på bergene bak kapellet og filmet litt..
Yepp…så var tiden kommet til å sette nesa tilbake igjen. Og mens jeg nå i et veeeldig rolig og bedagelig tempo trillet langs grusveien, vekk fra bebyggelsen, begynte jeg å studere elva jeg fulgte..og alle skiltene som poppet opp her og der. Det er altså absolutt – på ingen måte – no way i hellsikke lov for folk å krysse grensa – som da følger elva..Men Oh..tenk…rett over der – bare et steinkast unna, enkelte steder – lå det store, skumle Russland..hmmm…rare idéer hoppet og spratt inni hodet mitt som vanlig, da jeg sakte men sikkert økte farta og la Grense Jakobselv bak meg.
For jeg lurer – hva om jeg bare hadde parkert bilen..flerret opp døra – rast ned skåningen, plasket meg over elva så vannspruten sto – løpt som bare pokker opp på andre sida – kastet meg rundt et tre og jodla et par ganger, for så å sprinte tilbake i vill panikk..hive meg inn i bilen og kjøre som jeg var galen..hadde russeran kommet og tatt mæ da, tru…??
