Makan som tida flyr da.. nå er det piskandø langt ut mot ettermiddagen alt. Jeg har surra meg videre, men har ikke kommet meg over Saltfjellet enda. Akkurat nå har jeg en liten brødskive- og kaffestopp, og fant ut at jeg skulle dele litt bilder med dere.
Har hatt et par stopp underveis, og det ene var på parkeringa der man kan gå opp til Jettegrytene som ligger noen mil sør for Korgen.
Jeg har vært der en gang før, i 2019 – og det holder for meg. Det er bare skau, skau og atter skau opp dit, så det er definitivt en tur jeg ikke gidder å gå to ganger. Men – jeg blogga om turen den gangen, og legger ved innlegget fra da som dere kan titte på om dere vil. Det er et samleinnlegg og bilder av Jettegrytene ligger nederst i det innlegget som heter Villmarksveien & Jettegrytene. Bare å trykke på linken.
Og her er bildene jeg ville dele med dere, som jeg tok rundt om kring ved den før nevnte parkeringa.
Okey… ikke det mest interessante, men det får stå sin prøve.
Nå er spisepausen over, så daaaa surrer jeg meg videre et stykke.. VROOOM!
Goood mårra alle sammen..wohooo..i dag starter jeg dagen med kake til frokost, hihi.
Jada-jada, jeg og søsteren har fremdeles den “konkurransen” oss i mellom om å avsukre oss, men denna kakespisinga var planlagt før jeg dro fra henne.
For i dag har nemlig finaste brorsan bursdag, og jeg har en liten tradisjon om at dersom jeg ikke er hjemme og kan dra til han for å spise kake og feire – ja da feirer jeg der jeg er. Og i dag ble det ute på en liten bergknapp med koselig bål og vakker utsikt.
Så hipp-hurraa og gratulerer sååååå kjæmpemassemykkje til broren min 💙
Legger ved en sang som passer perfekt med tanke på hvor mange år han fyller 😉
Milde Moses og alle smånissene sier bare jeg.. hva har skjedd med Tustervatn – Røssvatn?
Som jeg sa i det forrige innlegget mitt har jeg parkert for natta, og nå har jeg kosa meg med middag som ble noe så enkelt som stekt svinekjøttdeig på brødskiva. Men det var ikke maten min jeg skulle fortelle om nå, men det vatnet jeg står parkert ved. Fra gammelt av heter det Tustervatn, men er pr i dag slått sammen med Røssvatnet til en svær innsjø. Her er litt kjapp info fra nettet:
“Røssvatnet (også skrevet Røsvatnet, sørsamisk: Reevhtse)[3] er Norges nest største innsjø med et areal på 219 km². Den ligger i Hattfjelldal og Hemnes kommuner i Nordland fylke, 383 moh. Røssvatnet ble oppdemt ved hjelp av fyllingsdammen Tustervatn–Røssvatn i 1957, og frem til da var Femunden Norges nest største innsjø.”
Joda, vel og bra det…og det ER et svært vatn som dere ser på kartet under. Den delen som er Tustervatn, er det lille til venstre for den blå pila..som da er der jeg står.
Men når jeg svingte av hovedveien for å kjøre ned hit, fikk jeg sjokk. Jeg trudde rett og slett at jeg hadde kjørt til feil vatn, for sist jeg var her var det vann nesten helt opp til her bilen står. Og sjekk her..detta er knipsa fra senga mi bak i bilen.
Jeg måtte trø meg en runde etter maten og knipse noen bilder til..sist jeg var her (høsten 2022) var alt dette dekket av vann på hver side av den “veien” jeg står på og tar bildene.
Så hva hekken har skjedd? Jeg måtte google litt for å se om det var foretatt noen regulering på vannstanden, men neida – det er visstnok et naturlig fenomen. Jeg fikk se ei avisoverskrift om rekordlav vannstand på Røssvatnet, men kom dessverre ikke inn på den aktuelle sida så jeg kunne lese hele artikkelen. Jaja…da får jeg slå meg til ro med at det er som det er, og kanskje neste gang jeg kommer denna veien er det full vannstand igjen. Som her…høstbad 15 september 2022.
Prøvde å ta et bilde fra nesten samme vinkel nå…fy fasan for en forskjell.
Er nå litt kult også, da..for det første ser det ut på Google maps som om jeg er midt uti vatnet og vaser..
..og så fikk jeg knipsa et par bilder av naturfenomen som ellers er under vann.
Juppziyeppz..ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ No skal æ nyte resten av kveldssola og ellers ikkje gjøre en pellemainnskjit.
Som jeg nevnte i mårrainnlegget i dag, så er jeg langs Villmarksveien og surrer nå. Det ble godt ut på formiddagen før jeg brøt opp fra der jeg sto i natt – og nå har jeg parkert for natta alt. Det ble ikke så langt, men nån mil ble det – sånn ca 8 eller 9. Om dere ser på kartet under, starta jeg et sted mellom nummer 3 og 4 i dag…og nå er jeg et eller anna sted mellom 20 & 21.
Jeg lovde jo at jeg skulle ta litt bilder underveis..og her er dagens fangst.. ikke så mange akkurat. Og beklager til dere som ikke syns det er gøy å se alle disse naturrelaterte bildene – det er bare sånn det blir når jeg er på tur.
Avslutter med bilder fra gamle Kjerringnes kvern. Døra var dessverre låst, så jeg fikk ikke knipsa bilder inni, men jeg syns nå det er et vakkert, lite bygg uansett.
Juppziyeppz, det var dagen så langt. Nå skal jeg senke skuldrene litt og så skal jeg prøve å få laga meg litt middag, og kanskje trø meg en tur i nærområdet. Blir garantert litt bilder av det også, som kommer enten i kveld eller i mårra.
Vel…TA-DAAAAAA!! Jeg står parkert et sted langs Villmarksveien, med en fantastisk utsikt mot Børgefjell (nasjonalparken)
Litt av utsikten andre veien også. Vakkert.
Villmarksveien er ei fantastisk, alternativ rute om man vil vekk fra E6 og større bebyggelse – som Mosjøen. Veien starter litt nord for Majavatn og går heilt opp til Korgen, og man kan faktisk kjøre over til Sverige via Hattfjelldal.
Som jeg nevnte i går er det ekstremt øde her. Noen få biler – kanskje 4 har surra seg forbi, men ellers er det kun fuglekvitter og elvebrus å høre. Nå er jeg jo tilbake i nord-Norge med sny og våt mark, så etter at jeg hadde parkert i går ble det nydelig bålmat til kvelds.. fullkornswrap med bacon & nudler. Og i dag spratt jeg opp av senga i et strålende humør og fyrte igang et nytt bål for å få meg bålkaffe til frokosten. Og frokosten? Ikke noe knekkebrød med kaviar og egg i dag, nei.. nei siden jeg visste hvor jeg skulle, var jeg innom en butikk i går og kjøpte en pakke grovbakst og gjær, og så satte jeg meg en bitteliten brøddeig – og fikk nystekt klappakaka m/smør og brunost til bålkaffen. I dag – akkurat no – er livet atter en gang perfekt.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ Skal ta litt bilder fra turen videre langs Villmarksveien til dere etter hvert som jeg beveger meg fremover.
Sånn på tampen her syns jeg det er litt snodig at ingen kobla hvor jeg stoppa i går. Jeg har stått langs denna veien gudane veit hvor mange ganger, og har posta mange innlegg. Jeg måtte leite litt i arkivet mitt, og fant ut at første gangen jeg posta litt fra Villmarksveien, var så langt tilbake som i 2017.. nærmere bestemt 31.mai, så det er nesten nøyaktig 7 år siden. Og gjett om det var et helt anna vær da..huff. Det innlegget ser du HER om du vil.
God ettermiddagskveld alle dåkker flotte folkan der ute. Nå må jeg bare få sagt at denna dagen ble så utrulig mye bedre enn jeg hadde håpa på da jeg tok veien fatt i formiddag. I natt som sto jeg jo parkert på et sted med skrekkelig mye bilstøy, og i tillegg var det tjukk skau over alt hvor jeg satte blikket. Var et stykke forbi Snåsa, og de som er litt kjent i landet veit hva det betyr. Jeg takler veldig dårlig for mye tett skog på en gang, så når jeg begynte å kjøre videre nordover så jeg antydning til fjell her og der. Når jeg nærma meg Namsskogan, fikk jeg den glupe ideen om å google fjellturer i området der..og yeeey, jeg fant- jeg fant noe som så ut til å kunne være et bra alternativ, nemlig Lindsetmofjellet like sør for Trones.
Her er infoen jeg fant på nettet. Jeg ble litt forvirra over at det nevnes Osvatnet, for det lå lenger opp langs den veien jeg fulgte vekk fra hovedveien og ikke langs den ruta jeg gikk. Men når jeg bare ble enig med meg sjøl om nøyaktig hvor jeg skulle parkere og fant den traktorveien, var det en fantastisk tur.
Som dere ser er den traktorveien temmelig så som så enkelte steder. Ruta gikk nesten bare oppoverbakke, og det var faktisk kjekt å ha den veien å følge. Det var temmelig tett med skog også hele veien, så det ble ikke tatt så veldig mange bilder på tur opp.
Terrenget begynte ikke å åpne seg skikkelig før jeg var oppe med den derre linken for mobilmast.
Jeg hadde enda noen få meter igjen før jeg var på det høgste punktet, på andre sida av masta..
..og du verden for et vakkert skue som åpenbarte seg. Den var det virkelig verdt å traske seg gjennom gjørme og tjukk skau for.
Rett og slett nydelig. Hadde selvfølgelig med nistepakken opp, som ble nytt i godt selskap av alt fra ivrige maur til flagrende sommerfugler.
Men nå har jeg ikke bare kjørt videre, men funnet meg en perfekt plass for natta – et sted jeg har stått mange ganger opp gjennom årene. Det er så lite trafikkert her at jeg kan nesten telle på fingrene antall biler jeg har sett passere her tilsammen på alle disse årene. Jeg kan si såpass at jeg er hjemme i nord-Norge..og de som kjenner meg godt burde ikke ha SÅ store problemer med å skjønne hvor jeg er. En storfavoritt når jeg er ute på tur. Avsløring kommer i mårra, hihi.
Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ og ei riktig god natt etter hvert.
De to andre innleggene mine fra i dag, finner du under her:
.. altså folkens.. noen ganger blir jeg nesten skremt av meg sjøl. Nå har jeg gått i snart ei uke siden jeg forlot søstersen og holdt på å svette i hjæl på beina. Pakka jo feil da jeg kjørte fra nord, så det har gått mye i ullester.. noe jeg kan love dere har vært varmt til tider. Nå lånte jeg tynne sokker av henne da jeg var der, men de leverte jeg jo fra meg før jeg dro.
Så satt jeg da her i mårres, barfot og undrende over at jeg var så sabla sverr i hauet at jeg hadde glemt sommerlige sokker..og innså plutselig nøyaktig HVOR sverr jeg faktisk er. For kanskje noen av dere husker at jeg fortalte at jeg kjøpte en stor pakke med ankelsokker da jeg var på harrytur i Sverige sammen med søstersen & co?
God mårra alle sammen. I dag føler jeg meg SÅ sykt mye bedre, men jeg var rett og slett så sliten i hauet i går at jeg ville ha spydd om jeg kunne. Jeg skyldte nå alltids på bilstøyen, at det var den som gjorde meg dritsliten i går, men sannheta er at jeg har vært mer sammen med folk – både fremmede og familie så lenge nå, at jeg har fått metta mi for ei stund. Seriøst, akkurat nå har en liten del av meg mest lyst til å bare finne seg ei mørk hule i langtbortivekkistan å bosette seg i.. med et vakkert fjellskue på utsida og mark nok i nærheta til å dyrke poteter, gulrøtter og andre dyrkbare ting.
Meeen..æ står han av. Og som jeg starta med å si, i dag føler jeg meg så utrulig mye bedre, og er vel egentlig tilbake til det stadiet der jeg smilende og blid gjyver laus på hva enn livet måtte finne på å drefse etter meg. Og så er det min oppgave og ingen annens å ta vare på meg sjøl og ikke pushe grensene mine for hva jeg takler av sosiale sammenkomster.
Akkurat nå har jeg en veldig god mårra, og koser meg med mårrakaffe og en vakker bukett med blomster som jeg plukka da jeg var ute på badet tidligere.
Nå er jeg parkert for natta, men Trøndelag er et vanskelig område for fricampere som ønsker å være aleine, så jeg har bare dura på og blitt ferdig med de “værste” områdene. Skal innrømme at jeg står på et ekstremt irriterende sted, men jeg ble bare rett og slett for sliten i hauet til å kjøre lengre. Har jo hatt det SÅ fantastisk stilt og rolig i fleire dager, og nå er det bare VROOOM rundt ørene på meg – så jeg trur rett og slett at hauet har fått sjokk, hehe.
Men over til det jeg egentlig ville her inne. På tur nordover stoppa jeg for å strekke på beina litt før jeg forlot Dovrefjell, og da fant jeg den finingene her. I følge Google er det en Mogop.. Stemmer det? Ja? Nei? Veit jo Bunny er rå på blomster, men klarte ikke å finne noe innlegg om den hos han.
Uansett hva den nå heter eller ikke heter, vakker var den. Og her er litt nytteinfo jeg fant på nettet.
“Mogop (Pulsatilla vernalis) er en omkring 10–20 cm høy flerårig plante i kubjelleslekta (Pulsatilla), som videre inngår i soleiefamilien (Ranunculaceae). Planten er i utgangspunktet giftig, men den har lenge blitt benyttet som legeurt, blant annet mot vorter, kaldsvette, migrene, utslett og mage-tarmbesvær, herunder også som brekkmiddel.”
Hmmm… kjekt å vite.
Da er det bare for meg å takke så pent for i dag – sååå happy for at jeg endelig har skikkelig nettforbindelse igjen.
Jada folkens, da har jeg kommet meg til et sted med dekning – og som jeg lovde dere tidligere, kommer det nå noen bilder fra den flotte fjellturen jeg hadde i går, et eller annet sted mellom Folldal og Hjerkinn.
Det er vel egentlig ikke så mye å fortelle… tenker at bildene sier alt.
Okey.. det ble kanskje litt i overkant av bilder, men jeg storkosa meg så innmari mye og hadde lyst til å vise dere hele turen, hehe. Snakk om super avslutning på pinsa for min del.
Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ Tviler sterkt på at jeg kommer innom noe mer i dag, men hvem veit.
