I dag la jeg igjen en kommentar på et innlegg hos medblogger BforB som fortalte litt om hva som foregår i livet hennes akkurat nå. Tanker og ord som fikk meg til å tenke litt.. nemlig om det å IKKE tenke. Selvfølgelig tenker vi jo alle sammen, enten man vil eller ikke. Det er tusenvis – ja faktisk titusenvis av tanker som svirrer forbi i løpet av en dag, men jeg har nettopp forstått den fulle betydningen av at det er jo faktisk vi sjøl som velger hvilke av de tankene vi henger oss på og spinner videre på. I den perioden nå på nyåret der jeg valgte å skippe blogginga skjedde det jo mye rart i livet mitt. Noe har jeg fortalt om her etter at jeg ble aktiv igjen, men noe har jeg bare rett og slett glemt å fortelle. Som at jeg i februar var hos fastlegen min for å få sjekka opp bl.a blodprøver – og i tillegg hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle være ærlig om at jeg sleit og har slitt noe så grønnjævlig mentalt nå i mange år. Depresjon etter depresjon. Den ene har i perioder avløst den andre med kun få dagers mellomrom. Og nå var jeg endelig klar for å lufte det for legen. Nå hadde jeg atter en gang fått ny fastlege, en mann, og jeg var sykt spent på hva denna kar´n hadde å si. Jeg har jo prøvd meg tidligere med å ta opp akkurat disse problemene, men de vanlige reaksjonene har vært enten å stappe meg full av piller eller søke meg inn til psykolog..eller begge deler samtidig. Noe som ikke blir aktuelt, da jeg har vært igjennom flere runder med psykolog, og med en “karriere” som pilleknasker er jeg ikke interessert i å gå den veien.
Hva jeg EGENTLIG hadde av forventning da jeg kom til mitt første møte med den nye legen min, veit jeg ikke. Trur egentlig jeg bare var ute etter å lufte hauet til noen. Og gjett om jeg ble overraska!! Denna legen min viste seg å være så unik at jeg fikk rett og slett hakeslepp. Han var totalt imot å kjøre i meg tabletter, noe jeg er så utrulig takknemlig for. Så han starta med å ta seg tid til å finne ut om jeg var en selvmordskandidat – noe som jeg er så langt unna som det mulig å være..tvert imot ser jeg for meg et laaangt liv der jeg fortsetter å “terrorisere” familie og venner, hihi. Deretter fortsatte han ved å spørre meg ut om mine tidligere erfaringer når det kommer til psykiatrien.

Og så – og det er her jeg ble aller mest imponert – spurte han meg om jeg var åpen for å prøve metakognitiv terapi? Eeeeh.. hæ? Det ordet hadde jeg aldri hørt om før. Det er jo tross alt kognitiv terapi man er vokst opp med. Men han forklarte konseptet som veldig, veldig enkelt forklart går ut på å IKKE henge seg opp i og over analysere hendelsene som fører til diverse tanker, og man lærer å vurdere HVORDAN man vil forholde seg til negative tanker og følelser når man sliter med angst og depresjon, og på det viset få hjelp til å redusere overtenking og symptomplager.
I den store sammenhengen er metakognitiv terapi en veldig ny metode for behandling av psykiske lidelser, og er basert på teorier utviklet av Adrian Wells og Gerald Matthews i 1994. Altså for “bare” 30 år siden. Men i disse tiårene har det vært gjort både forskning og studier som pr. juni 2023 viste at over 85 prosent av pasienter med generalisert angstlidelse ble friske, eller vesentlig bedre og at effekten etter ni års oppfølging etter behandling er opprettholdt – noe som viser at metoden har god effekt.

Så altså, når han legen hadde forklar meg om metoden spurte han om jeg var interessert i å lese ei bok som kom ut så langt tilbake som i 2019 (meiner jeg det var) Jada, visst var jeg interessert i det. Så med en lapp i hånda for å huske tittelen, dura jeg til nærmeste bokhandel når jeg var ferdig med timen min.

Annonsørinnhold

Ellos: Få 33% på hele bestillingen – og vårplaggene du vil elske

Nå skal det sies i ei bisetning her at de måtte bestille den inn til meg, men når jeg først hadde fått den, fresa jeg gjennom den på et par dager – og livet mitt ble totalt endra der og da. For meg gikk det på at jeg fikk en bekreftelse på at måten jeg i perioder har prøvd å takle min egen psyke på opp gjennom årene har vært rett for meg, og jeg innså at grunnen for at jeg hadde gått og hengt meg opp i alle disse negative minnene var fordi det var jo det man SKULLE gjøre. Nesten alle jeg har møtt på gjennom livet har gjort et stort poeng ut av å fortelle meg at jeg må slutte å gå å “fortrenge” ting, her må det bearbeides og bearbeides og rippes opp i til det kjedsommelige. Når ALLE forteller en at en gjør noe feil, ja da er det veldig enkelt å tro på at de har rett og en sjøl tar feil..så dermed har jeg jo gjort det jeg ble fortalt da, og gått i alle år og tenkt at dersom jeg bare grubler og analyserer den og den situasjonen litt til, ja DA blir det bra. Men nei..jeg har grubla over hendelser og analysert livet mitt opp og ned og i mente – og har gått gjennom den ene depresjonen større enn den andre. De eneste gangene jeg har følt meg bra er når jeg har prøvd å la være å tenke på tinge – men da har jeg som sagt fått høre at det må man IKKE gjøre fordi da får man det aldri ut av systemet.
Men veit dere hva? Etter at jeg leste boka for 2 måneder siden har jeg ikke hatt antydning til en eneste depresjon. Mørke tanker? Ja visst faen..men ingen ting som ikke har gått over i løpet av en dag eller to. Og jada og jøss-bevares, visst svirrer det sinnsykt med tanker i hauet nesten hele tiden, men for hver dag som går merker jeg at jeg blir flinkere og flinkere til å bare la de tankene få passere uten å henge meg opp i de, og ikke minst er jeg blitt flinkere til å være selektiv – å selv bestemme hvilke tanker som skal få æren av å vise seg frem.

Så metakognitiv terapi har blitt min redning, og jeg nøler ikke med å anbefale alle å lese den. Hva har du å taper tenker jeg – annet enn et par hundre kroner, selvfølgelig.
Nå poengtere han legen min at om jeg følte at dette var noe for meg, men at boka i seg selv ikke var nok kunne han hjelpe meg til å få samtaler med en psykolog som praktiserer denne metoden. Men boka var nok i massevis for meg, og jeg må bare få sagt at det er en fantastisk følelse å være depresjonsfri. Hurra!!

Tilbake til BforB som jeg starta med å omtale øverst her. Hun avslutta innlegget sitt med noen nydelige ord som jeg har lyst til å re-poste, og satser på at det er greit.

“Nå skal jeg kose meg med blomstene og musikken.

Jeg er lett som en fjær og sterk som en løve!

For jeg har en ny start.

Den starten er ærlig og sann, det er det jeg vet.”

Ha en fortsatt flottersfin dag da, folkens.