HMMMM…

Mandag – igjen…og ei ny, ubrukt uke – igjen.
Skal bli spennende å se hva den bringer med seg. Akkurat nå sitter jeg som vanlig i bordenden og nyter rykende fersk mårrakaffe og legger litt småplaner for dagen. Hva det er, er kanskje tryggest å tie om til man er sikker på at man får gjennomført de, hehe.
Frokost kommer etter hvert..og blir vel det daglige knekkebrødet med kaviar og egg..

Ute er det for øyeblikket opphold i snykovet – noe som er bra, så brøytemannskapet har en liten nubbesjanse til å rydde unna litt av svineriet som folk må kjempe seg gjennom. Men i følge et par vær-apper, så er det forventa snø – snø og snø i dagene fremover, såeh…jaddah!!
Og i tillegg er det begynt å blåse litt igjen – i alle fall her jeg bor.. Akkurat DET gjør ikke meg noe, da jeg ELSKER vind og uvær..det er den svartens snøen jeg ikke klarer å bli venn med..
Yeppz, jeg sliter dessverre enormt med vinteren – og enda er jeg mye bedre “mentalt” ruste for den nå, enn for bare et par år siden – da ble jeg rett og slett deprimert. Det gjør jeg ikke nå..men søkke ta så irritabel og surkete jeg kan bli når jeg blir “værfast” mer enn en dag eller to.. Jeg VEIT at det ikke er noe poeng i å klage – men det betyr vel ikke at man ikke kan håpe og ønske seg noe annet enn det som er? Leve litt på drømmer, liksom..?
Egentlig er jo det også temmelig teit, når man har fantasier som aldri i verden blir realitet – da blir man jo bare skuffa i lengden…men likevel..jeg fantaserer om at våren kommer nå, og gjør seg kjapt ferdig så vi får en laaaang, fin sommer og en enda lengre høst (yepp, æ er høstmenneske)
Meeeen…for å si det som eine lærer´n min sa en gang: “livet er ikkje en ønskebrønn..for ønsk i den eine handa og skit i den andre, så skal du se ka du faktisk sitt igjen med”… joda – han fikk det sagt, hehe..

Men jeg prøver nå å lage meg gode dager likevel, mens jeg venter på bedre tider – og siden jeg var temmelig tidlig oppe i dag, har jeg hatt tid til å leite litt i bildemappene mine – og serverer dere et lite knippe sommerminner til frokosten i dag

Ha en nydeligvakker dag og ei fantastisk uka, folkens ❤️

 

KOFFER DRO DÅKKER?

Joda – jeg lider generelt sett av skrivekløe – og i tillegg til alt annet, blir det i perioder mange forsøk på poetiske krumspring på meg – særlig på dager som detta, når man bare blir tuslende hjemme – “innelåst” med kun sine egne, rare tanker..
Så her kommer et lite tankespinn til – og jeg er faktisk veldig glad i å prøve å “levendegjøre” det som for andre blir sett på som døde ting..som hus..og akkurat det huset som jeg har lagt ved bilde av under her, fant jeg på en tur jeg var på i høst. Det bokstavelig talt ropte til meg..

Koffer dro dåkker?
Koffer forlot dåkker mæ, lot mæ stå her aleina igjen?
Ensom gjennom årans ubarmhjertige gang.
Æ kjenne den bitende kulda fra de harde vinteran
og de tærende dryppan fra smeltende snø når det er vår.
Æ kjenne de brennhete sommeran som tørke sprekka i mi sjel
..og de brutale storman som prøver å få mæ i kne når det er høst.

Koffer dro dåkker?
Koffer overlot dåkker mæ kun til mæ sjøl?
Uforstående, ensom og forlatt.
Æ vil jo så gjerne høre lyden av latter igjen
og ta del i de gleda og sorga som livet gir.
Æ vil så gjerne være med på reisa inn i ei ukjent tid
..og kjenne varmen fra hender som gir mæ omsorg og nytt liv.

Koffer dro dåkker?

Helene Harrysdatter – 2022

Gikk du glipp av noen av innleggene mine tidligere i dag?
Da finner du de under her:
Jaha..en sånn dag..
Det herrens år 1992
“Arvamat”..fritt hjemlevert

“ARVAMAT”..FRITT HJEMLEVERT

Dagen i dag har så langt vært veldig bra. Jeg var litt skeptisk da jeg våkna i mårres, på grunn av været som har gjort sitt ytterste for å gravlegge hele byen..men jeg har fylt dagen min med store og små ting, og nå er det jammen ta middagstid igjen.
I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt noe særlig over hele middagsstyret – men i går melda eine venninna mi og lurte på om jeg ville ha rester etter middagen demmes..for hun veit så utmerket godt om økonomien min – og at jeg er absolutt ikke for stolt til å ta imot hva det skulle være..jeg ser rett og slett på det som å arve ting & tang etter andre som de ikke kan eller vil bruke – ergo “arvamat”…

Så tidligere i dag skulle gubben hennes en tur til byen – og tok med seg restene til meg (fritt hjemlevert, snakk om service), så alt jeg hadde å gjøre var å løpe ned alle 3 etasjene og hente maten da han kom..at jeg kom brasende ned trappene som et løpsk godstog, iført en gedigen kosedress under jakka, og antagelig skremte vettet av en av naboene som var på tur opp – vel..det får bære eller briste..
Redd middagen, si bærre æ 🤪

Det var faktisk så mye mat, at jeg har i to runder…nyyydelig ribba & stekte potet..og med grillkrydder, siste rest av surkål som bodde i kjøleskapet, samt ei aldri så lita blanding av tyttebærsyltetøy & sennep..oooh..reine gourmet-middagen, jo.

….og derrr ble æ middagssigen – så sofasløving here I come 😉

DET HERRENS ÅR 1992

I manko på noe anna å bedrive en snøfylt dag med, begynte jeg å titte litt gjennom gamle minner – og det ser jaggu ut til at min trang til å blogge, starta tidlig – sjøl om det bare var i dagbokformat..

Det vil si den boka dette er hentet fra, er mer ei minnebok – der veldig, veldig mange mennesker har lagt igjen hilsninger til meg opp gjennom årene – helt fra ca. midten av 80-tallet.
Jeg blir garantert å skrible mer om den her etter hvert – men akkurat nå vil jeg dele disse to turene..og håper dere får til å lese det som er skrevet…æ mene – det er jo 30 år siden i år..du godeste!!!! 😱

..nu fliiiiire æ godt her, hehe

JAHA..EN SÅNN DAG..

Skal innrømme at når jeg slo opp øya i mårres og sendte et blikk mot vinduene – hadde jeg mest lyst til å dra dyna godt over hodet igjen. Ingen tvil – kong vinter har virkelig gått bananas i malingsspannet for tida.

Måtte sjekke sånn overfladisk på YR..joda..

..og ved videre blafring gjennom spådommene til de som ser ut til å ha rett bare hver gang de melder elendighet, ser min dag ut som følger:

Fyttikatta, da!!
Er rimelig drittlei av å måke frem bilen og grynne til oppunder knærne uansett hvor jeg beveger meg, så jeg trur rett og slett jeg prøver å finne på noe sykt lurt hjemme i dag..hmmmmm..

Men først…mårrakaffe i bøtter & spann, hihi..

LØRDAGSDATE med BUNNINGEN & MONSEN

Lørdagskveld i heimen…og etter en lang, men sykt trivelig dag har ho gamla parkert bakenden i sofa med det for øyet å bare sløve..og glo på noe avslappende på tv (les: YouTube)

Så da duka jeg opp med litt kos på bordet – saft (jada..say no more!!..) og nyinnkjøpt chilisnack..

Så var det å dra frem bunninngen..

..og leite frem gamle Monsen-episoder på YouTube.
Jeg bare rett og slett elsker de gamle seriene hans…som  “På tur med Lars Monsen” som det ble i kveld..og da spesielt de to episodene fra turen inn i Femundsmarka, der han starter sammen med Trond Strømdahl, og fortsetter alene. Det er såååå jækla fint der – og jeg har SÅ innmari lyst til å dra på noen dagers camping inn dit jeg også..sukk ❤️

En riktig fin lørdagskveld til dere alle 😊

DANSE VINTEREN INN…eller UT??

Ok..i det forrige innlegget mitt – der jeg følte jeg hadde den beste lunsjen EVER, lovde jeg at jeg skulle fortelle om den siste av de to planene jeg hadde for dagen..
Jo altså – bloggeren Frodith er ei dame som inspirerer til så mye..og ett av de seneste sprellene hennes, var å “utfordre” til å få på seg kjole og danse inn vinteren..det kan du lese om HER
OK..den utfordinga tar æ..men jeg liker ikke vinteren – så jeg satser heller på at min vanvittige kjoledans skremmer hele vinteren så den forsvinner – så æ danse vinteren UT.. i snykov & vind, haha

OMG!!!!!!!!!
Starta SÅ tøff i trynet, med hestehale og heile pakka..men den forsvant fort, for den ble seende heilt vill ut når jeg løp att og frem i snøen for å trykke på utløser’n på kamera.

Yeppz..trynefaktor 14B obligatorisk når man blir bombardert med iltre, piskende snøkorn..

Men steike ta – utrulig hærlig og befriende – anbefales på det sterkeste

Please…ikkje landsforvis mæ nu 🙈🤣🤣🤣

 

BESTE LUNSJEN EVER

Først av alt må jeg si at jeg er mektig imponert av den hjertevarmen som enkelte mennesker har for andre. For tenk – i går, etter innlegget mitt om månedens ord – overlevelse – plinga det jaggu inn litt penger på vipsen min. Først fikk jeg totalt hakeslipp..og så ble jeg så rørt at jeg nesten begynte å grine..
Så i dag hadde jeg en plan.. Eller TO planer, men den siste får du vite mer om seinere i dag 😉

Men den første planen var å rase på butikken og røske med meg det som jeg savner aller mest når jeg har sånne måneder som det her – nemlig brunost og melk… Så med ostehøvel, brød og smør på slep, dura jeg ut døra og kosta bilen i rekordfart, hehe..

Etter shoppinga – som også innebar en banan, satte jeg kursen ut av byen for å nyte maten..og tru mæ, det føltes som den beste lunsjen ever!!

Så tusen, tusen milliona takk igjen, du min reddende engel – det er ikkje første gang du har “bærga rævva mi” LUV U ❤️

Egentlig hadde jeg håpa på å finne et sted der jeg kunne sette meg ute og spise, men det er jo totalt håpløst i nord-Norge nu om dagan..og i tillegg var jeg en smule kald på grunn av jeg valgte å gjennomføre den andre planen min først…jada, den derre som æ skal fortelle om seinar, ja..derfor ble det “innelunsj” ute 😉

(slutt) Å SVØMME FOR LIVET

I dag var jeg oppe ganske tidlig i forhold til de siste dagene – og ble reint poetisk her  – så da ble det litt mårraskriblerier, hehe 😉

Æ svømme – for livet..
..eller rettere sagt, gjennom livet..
I alle år har æ svømt – og svømt
..med lange, seige tak.
Små krusninga – inga problem
..de større ga nån forsinkelsa, men fremover æ seig.
Men så kom de store bølgan – høye som hus
..de motarbeida fremgang, tærte på krefta æ trengte sårt.
Det virka som en evig kamp, med angstpust og svelging av grumsete vann.
..tanken streifa mæ ofte, æ kommer jo aldri i mål!
Oppdagelsen ble et sjokk, æ har IKKJE svømt mot land men ifra.
..og kampen for å snu i bølgan, tok meir energi enn det ga.
No tråkke æ sliten i vannet – land virker så veldig, veldig fjernt
..og løsta til å slutte å kjempe, er forlokkende i sin sang
Ka skjer om æ bare gir slipp –  rett og slett slutter å trø?
..vil æ synke til bunns, vil æ drukne?
Nei…for æ begynner å skjønne – å forstå
..at puste æ rolig og gir mæ, vil sinnet tilslutt bli med.
Legger æ hodet bakover – og lar kroppen rolig følge med
..da flyt æ på myke bølga, som føre meg dit æ er meint..

Helene Harrysdatter – 2022


Bildet er lånt fra internett

OVERLEVELSE

I mårres (eller var det i går?) da jeg satt å leste gjennom blogglista mi, hengte jeg meg opp i ei setning jeg fant inne hos Leneelisabeth i det innlegget HER

“Finn deg et ord som skal bety noe for deg pr måned. Som feks mot eller styrke.”

Jeg syns det var en sabla god idé..og tenker å teste det ut. Yepp – har til og med laga en egen kategori for det her inne..
Nå er jo halve januar gått alt, da..og siden den generelt sett har vært reint for jævlig med tanke på økonomi (som hos så veldig mange andre) og jeg i skrivende stund sitter med nesten tomt kjøleskap og under 30,- kroner på konto frem til den 19 – så tenker jeg at ordet denne måneden rett og slett blir OVERLEVELSE.

Men er det krise? Næh, langt derifra..som dere ser så har jeg både syltetøy og litt kjøttpålegg..et par pølser, kokte egg og poteter..og ikke minst pasta, haha.. Ja og så ligger det faktisk et par valnøttburgere og en laksebit i frysa..
Nå har jeg vært så heldig at jeg har vært å hamstra brød-avskjær hos ei venninna som ikke spiser skalker og de minste skivene – samt en del rundstykker som bare ble liggende, så brødmat har jeg så jeg klarer meg..

..og det er enda en pakke kaffe igjen i skapet, så wohoooo..her blir det fest 🤪
For tru mæ – har æ overlevd så langt – skal æ jaggu stå han av resten av måneden også 😉