Titta litt ut av vinduet i stad, og fikk se en nydelig kveldshimmel..måtte selvfølgelig prøve å forevige den..var litt “tung på labben” med å mørklegge hustaket, for å prøve å få frem fargene på himmelen..
Og så fikk et aldri så lite innfall av kjedsomhet her..og da måtte jeg leke meg litt med Snap’en som lørdags-syssel, hehe =D
I dag har jeg da altså ikke fått gjort noe annet enn å surre rundt hjemme. Det har vært grått og regn ute, så jeg har prioritert inne-aktiviteter. Som å jobbe på broderiet jeg holder på med (litt om det HER) og skribleriene mine..som jeg for tiden har veldig liten inspirasjon til. Dessuten har jeg lappa ei bukse for faren til guttungen, siden fruen hans ikke er så glad i akkurat den type sysling =)
Noen vil kanskje reagere litt på at jeg gjør en sånn ting – men jeg syns det er flott, både for oss og sønnen vår, at vi kan ha et sånt forhold..og så lenge fruen sjøl ikke syns det er rart eller negativt, har jeg ingen problemer med å hjelpe til der jeg kan =)
Og midt inni alt dette, fant jeg ut at jeg skulle være litt snill med meg selv – og endte opp med vafler, hehe 😉
Nå er det kveld alt, og jeg tror jeg skal fortsette å holde meg hjemme. Kroppen har litt lyst på en tur og frisk luft, men jeg er så innmari trøtt at jeg tror det blir sløving og Netflix resten av kvelden 🙂
Har du ikke fått med deg de andre innleggene mine fra i dag, finner du her:
Etter spørsmål om å skrive litt om hvordan jeg fikk diagnosen min, og hvordan jeg lever med sykdommen..så kommer nå et par innlegg om mitt “forhold” til fibromyalgi. Det blir selvfølgelig en del å skrive – og ikke minst å lese for dere, så jeg velger å dele de opp..så del 1 blir om når og hvor jeg fikk diagnosen – og del 2 blir litt om hvordan jeg har valgt å takle sykdommen i hverdagen.
DEL I
Hvordan de kom til det punktet å sette diagnosen fibro, var en lang prosess, på grunn av all ventetiden..det er noe seriøst feil når det tar opp til år før man kommer inn et sted..og så år før man kommer inn på neste.
Nøyaktig når jeg begynte å få de muskel- og leddsmertene som i etterkant er hengt på knaggen om fibro, vet jeg ikke..jeg har nemlig slitt med smerter og verk i hele kroppen siden jeg var unge, men – som vi alle vet – unger kan da ikke ha ryggproblemer, eller??..BLAH! I tillegg har jeg bestandig vært overvektig – og i perioder rett og slett smell-feit…og da er det slettes ikke lov å ha vondt i ryggen..da er det bare å slanke seg, da..dobbelt BLAH!!!
Men på begynnelsen av 2000-tallet, da jeg var nærmere 35 år – fikk de ENDELIG den glupe idéen om å sende meg i røntgen..
Var først i MR, men der fant de ikke så mye – men i en såkalt CT-scan oppdaget de at jeg er født med en skade i korsryggen, som heter noe så enkelt som Spondylolistese (puh!) …Halleluja..jeg mener, takk´a faen da, for at man har hatt smerter hele livet!!
Nå er jeg ikke – og har aldri vært – en person som løper til legen i tid- og utide..tvert om, så må jeg vel nærmest jages dit, og da er det som regel etter evigheter med krangling med meg selv om hvor vidt det er nødvendig. Derfor har kanskje prosessen med å få diagnosen tatt ekstra lang tid – men helt ærlig – jeg ble rimelig tidlig drittlei av å bli avfeid med at vekta mi var problemet, så da lærte jeg meg å bite tennene sammen og gjøre det som måtte gjøres i hverdagen.
Men av og til MÅTTE jeg gi meg, og krype til korset, for man får ikke mye sykemeldinger hvis man ikke har kontakt med en lege. Og det var vel etter det, da jeg ved flere anledninger måtte få disse sykemeldingen pga. betennelser i armer og nakke, muskelsmerter i både armer og bein, med fingrer som blir så iskalde at de blir følelsesløse, og kramper så sterke at hendene ser totalt deformert ut i perioder..ja sånt småtteri..i tillegg til store søvnproblemer, og en hukommelse som er lik null – der jeg (helt seriøst) har reist meg for å gå på do, og glemt hva jeg skulle da jeg var kommet inn på badet..yess..applaus og latter er tillatt 😉 ..som sagt, det var vel etter det, at de begynte å skjønne at hmmm..alt var vel ikke i forbindelse med den medfødte skaden min, likevel.. Så da begynte hjulene så smått å rulle..men fremdeles var de veldig opphengt i at jeg ville nok bli mye friskere dersom jeg ble tynn..de trodde – som 90% av resten av verden, at er du feit, er det bare fordi du sitter på rævva og spiser hele dagen..
Selve gangen i det hele, må jeg innrømme at der husker jeg ikke så mye – hverken av steder eller årstall..Som sagt, en elendig hukommelse er dessverre også noe som følger med fibro. Men jeg vet jeg var innom for å ta blodprøver i alle mulige varianter..og så ble jeg sendt til utredning hos spesialister i en annen kommune. Der ble det nye blodprøver, og mange rare tester – som bl.a hvor fleksibel kroppen er – i form av å kneppe hendene bak ryggen og ta på sine egne tær. (som var null problem for meg, fordi jeg har bestandig vært “myk”, selv om jeg var feit) Men nettopp fordi jeg hadde mange symptomer som passet inn – og mange som ikke passet inn, ble de usikker. Det første som skjedde – og ikke burde ha skjedd – var at de ringte meg, og sa at de mistenkte Lupus..uten å egentlig forklare meg hverken det ene eller det andre. Så jeg begynte å lese litt om lupus på nettet – og innså da, etter de få prognosene som jeg fant der, at om noen få, få år kan jeg være død..jadda..det hjalp jo veldig på psyken (som forresten er en annen ting jeg har slitt med hele livet, men den, sammen med fedmeproblemet, glemmer vi her..)
Så – etter å ha gått i nesten 2 uker og trodd at jeg kom til å daue i løpet av noen få år, fikk jeg brev der de opplyste om at den diagnosen var feil, jeg hadde nok mest sannsynlig fibromyalgi, men måtte til en fibro-spesialist. Hehe..tror vel ingen i hele verden har vært så glad for å få den diagnosen, som jeg ble da..=D
Deretter var det ny venting, men kom til slutt inn til han derre spesialisten, da..som bl.a klemte og trykte på sene-festene mine. Oh du grønnjævlige satan!!! Det var vondt!! Faktisk så vondt, at det var nummeret før han fikk seg en solid klaps over auan, i rein refleks fra mi side..hehe =P Men fra han fikk jeg da diagnosen – om enn ikke helt 100% der heller..fordi han bubla om at det KUNNE være Sjøgrens..oh halleluja igjen.. For å si det enkelt – sammenligner vi dette med de tre bukkene bruse, er fibro den lille bukken, lupus den store bukken, og sjøgrens er da bukken i midten.
Så jeg har nå de siste årene vær innom litt hist og her, for å ta diverse prøver, som munntørrhet og tørrhet på øynene..jeg har sykt stor munntørrhet – men øynene mine var ikke så veldig tørre over normalen – så ingen ting de kan stadfeste. Derfor har jeg nå valgt å gi blanke faen i flere utredninger. Jeg har “bare” fibromyalgi, og lever livet mitt etter det..lykkelig over å være i live 😉 =)
…oh hjelpes, i dag har jeg fått gjort en masse, alt. Da guttungen hadde dratt på jobb, satt jeg først ei stund å kosa meg med håndarbeidet, samtidig som jeg gløtta litt på Grimm..en serie jeg ser på Netflix. Deretter titta jeg ut vinduet, og ser rett inn i en grå og regntung himmel..så jeg fant ut at jeg skulle hive meg rundt og starte rundvasken av leiligheta i stedet for å fly ut..og som tenkt, så gjort.
Jeg rasa inn på badet, fant frem vaskebøtte og diverse vaskemiddel og satte i gang.
Ble faktisk badet jeg starta med, for det er det jeg liker minst å vaske..
Så jeg gnikka & gnukka i vei på tak og vegger, halte & dro for å komme bak vaskemaskinen, og synes faktisk ikke det var så ille å gjøre litt arbeid for seg selv, for en gangs skyld…
Men så måtte jeg ta et avbrekk på en liten time, for jeg fikk besøk av ei venninne som skulle komme å hente noe klær som sto lagret her. Det er veldig lenge sida jeg har sett henne – så det var rett og slett godt å få skravle litt med tøtta igjen <3
Og når hun dro, gjøyv jeg løs på vaskinga igjen – måtte jo smi mens jernet var varmt og vannet…eeeh..vått, hehe =P
Og før jeg visste ordet av det, var jeg ferdig..
TA-DAAAA =D
Deilig å bli ferdig med det forgrømmade badet..så da kunne jeg koste på meg litt seeein lunsj..pølse & egg får duge =)
Det var godt med litt vomfyll..men tok lat-makken meg etterpå?..NOPE! Jeg mener, når man får ånden over seg, er det bare å la det stå til..så elle-melle…stua neste 😉
..huff for et kaos =/
..har ikke gidda så mye som å ta juleteipen av vinduene tidligere..
Men NÅ er teipen borte – og så måtte jeg jo passe på å ommøblere litt i samme slengen 😉
Ble nå ikke så aller verst..men jeg er ikke helt fornøyd med det som henger på veggen over sofa..skal omrokkere litt etterhvert, men ikke i dag…NÅ er jeg småsliten, og akter å sløve resten av kvelden..og prøve å få lest igjennom alle de koselige bloggene som ligger å venter på meg 😉
Dagens bilde er henta fra arkivet, og er tatt fra veis ende på Årbostad (Andørja)..et par kilometer fra huset der søstera mi bor. En fin utsikt mot Mjøsbrua i det fjerne..den som linker øya til fastlandet 🙂
God fredags mårra, godtfolk…håper dere har hatt ei god natt <3
Her har natta vært helt ok. Har vært våken tusen-og-dævelten ganga, men heldigvis ikke blitt liggende våken. Dermed var jeg faktisk god og kvil da mårraen kom hoppende på meg litt før 7 😉
Så nå har jeg fått meg ei trivelig frokost-stund sammen med guttungen før han dro på jobb <3
..tanker i kvelden..kakaobønner vokser på kakaotreet..og det er vel ikke direkte en grønnsak – men det er grønt – faktisk eviggrønt..ergo kan man ikke kverulere på at det ikke hører til “det grønne”..og det grønne er sunt, det vet jo alle Dessuten har jeg bestandig hørt at rødvin er godt for helsa – og i tillegg er den jo laget av druer – og druer er jo frukt..så se der – nå er jeg innom både frukt og grønt, her.. Og så har jeg vokst opp med lærdommen om at poteter er sunt..i hvilken form..vel – det ble nå aldri poengtert så veldig mye, da..hehe 😉
Hjelp og trøste for en dag..hehe.. Dro jo over til nabokommunen i formiddag, for å jobbe de siste 5 timene mine der. Og jada – alt i skjønneste orden til å begynne med. Vaska & plaska, og drakk kaffe & skravla med “husfruen” i pausene. Men så – da jeg hadde ca.1 time igjen – og kroppen var begynt å bli ganske små-sliten..så POFF!! Der gikk jaggu strømmen. Og det var jo absolutt ingen vits i å fortsette å gnikke og gnu, når jeg ikke kunne se hva jeg gnikka og gnudde, hehe. Så jeg satt ei lita stund for å se om strømmen kom tilbake – men nei.
Vel – da fikk man gjøre noe annet til gangs..så jeg kjørte ned til broren min, som bor tvers over fjorden, og så heiv vi oss rundt og fikk flytta den gamle motoren og gearkassen min, som jeg rydda plass til noen dager tidligere.
Og der var både gearkassen og motoren trygt på plass og godt innpakka 🙂
Og – selvfølgelig – mens jeg var der, kom strømmen til bake igjen. Sååååå…da var det å dra tilbake til jobb-prosjektet mitt, og få unna den siste timen der 😉
Så klokka ble faktisk over 18.00 før jeg satte nesen hjemover..og det første som møtte meg der – var resultatet av at det nok har vært en god del vind her i dag..for det fint pynta utebordet, var ikke fullt så fint nå..
..men ingen ting var knust eller ødelagt – så det var bare å sette det opp igjen.
Og nå har jeg klart å fått surra i hop litt “bjorr” til middag..det er da – for de som ikke vet det – en sånn “man tager hva man haver” og bjorrer sammen i ei gryte, hehe =)
I dette tilfelle ble det litt kjøttdeig som snart var gått ut på dato, en løk som prøvde å snike seg til å bli plante, ei oste-skorpe som så så ensom ut i kjøleskapet, og litt ris fra i går..og tyttebærsyltetøy 😉
..og snaaaart skal jeg se om jeg klarer å få knødd meg til å lese gjennom noen blogger og svare litt på kommentarer =D
Jodaaa..jeg er jo ikke helt blåst i hodet, så selvfølgelig vet jeg at man trenger penger til så mangt – av nødvendige ting – som mat, medisiner, tak over hodet, klær.. og mer “luksus” som bil, holde den i orden og ikke minst ha til drivstoff. Men ellers? Jeg tenker som så – jeg er veldig..VELDIG lite materialistisk, og er jevnt over fornøyd. Kjenner jo av og til at det hadde vært greit å ha litt ekstra – spesielt av kjøkkenting – men jeg TRENGER ikke mer enn ett litermål, og hva er egentlig problemet med å bruke skje og gaffel som salatbestikk, og sette bolledeig i den største kasserollen min?
Jeg er trygda, så jeg har jo mi faste inntekt..men også faste utgifter. Og det er jo veldig begrenset for hvor mye man kan jobbe, når man er på trygd..og ikke minst hvor mye kroppen takler. Alle turene mine gjennom de siste årene, har vært mulig, fordi jeg har tatt et bevisst valg – jeg har valgt å fikse bilen og kjøpe drivstoff – og skippa alt mulig anna tull jeg ikke trenger..fra det salatbestikket, til den sjokoladeplata (som jeg absolutt ikke trenger), og jeg handler bestandig matvarer i billigdisker og til nedsatte priser om jeg finner det.
Og nå har jeg atter en gang stått på, og pusha kroppen til ting den egentlig ikke bør, for å få inn noen få, ekstra kroner så jeg kunne ta meg en ny koserunde i sommer. Men universet er tydeligvis ikke enig, for nå har det sørget for at alle de inn-tjente kronene – pluss en del ekstra – må gå til sønnen min, for at han ikke skal miste leiligheta han endelig har funnet seg.
Så til poenget mitt..hva ER poenget med penger? Trenger jeg virkelig de for å være fri? Er det ikke mulig å komme meg ut og bruke naturen rundt meg her, for å kjenne frihetsfølelsen? MÅ jeg nødvendigvis til en annen del av landet?
Både ja og nei.. NEI!!..jeg trenger ikke de pengene, for jeg har som sagt en hel landsdel med nydelig natur her, og selv om jeg har vært enkelte steder så mange ganger at jeg begynner å bli lei – er det likevel tusenvis av kvadratmeter jeg ikke har vært på… ..men likevel JA!!..for det er et stort distrikt – og en stor landsdel..og jeg har ikke kropp til å gå kilometervis – eller milevis langs veien, før jeg kommer så langt at jeg kan starte på turen min..ergo..ja, jeg trenger bilen – og da tydeligvis – og dessverre penger for å ha friheta mi..og det syns jeg er for jævlig!!!!
Så hvordan denne sommeren kommer til å bli, er ikke godt å si. Ordner det seg med litt ekstra av de helvetes pengene, blir jeg definitivt å svi de opp på diesel..ellers får jeg holde meg rundt i nærområdet, og bruke bilen så lite jeg kan fremover. Et alternativ er selvfølgelig å kjøre et sted, parkere og bo i telt i et par-tre uker..men klarer ikke helt å se for meg hvor i all verden det skulle være, når det blir snakk om så lenge..pluss at blir det en regnfull sommer, er det lite kos å ligge brakk i et telt hele tiden 😉 En annen ting er å ta en lang fottur, som f.eks å gå over Hinnøya, der jeg går til et nytt leirsted hver kveld. Det eneste minuset der, er at da må jeg vite at jeg har med nok mat – for det er jo absolutt ikke garantert at man får tak i fisk i elv og vatten..og da blir det fort veeeldig tungt, om jeg skal gå i mer enn en uke..og så er det nå begrensa for hvor lang tid det tar uansett, for Hinnøya er ikke SÅ stor, da..hehe 😉
Men æsj og blæh..det ble mye surr og grubling nå..
..så jeg tror jeg avslutter – og satser på at det som er ment å komme – det kommer. Universet har aldri sendt hindringer i veien for meg, uten at det har vært ei meining med det. Så her er det bare å tvinne tomler og vente på at løsninga skal åpenbare seg..og gjøre seg klar for å dra å jobbe de siste timene i nabokommunen, for denne gang..så jeg er sikker på at jeg får guttungen ut av huset, hehe =P =)
