Straumsbotn rundt en tidlig mårra

I dag vil jeg faktisk klappe meg sjøl litt på skuldra og si at jeg har vært ganske flink på mårran. Jeg har hatt ei bedrita natt med veldig lite søvn, og var ute av senga allerede rundt 6. Etter å ha fått i meg en sårt tiltrengt kopp med mårrakaffe og kjent litt på den der “stakkars meg som har sovet så lite”-følelsen, bestemte jeg meg for at ikke pokker om den der følelsen skulle sette standarden for dagen min.

Så jeg hyra på meg varme uteklær og klokka var så vidt bikka 7 da jeg traska meg ut i verden – som atter en gang var kledd i hvitt.

Meg

Jeg hadde ikke utgangspunktet ingen mål og mening med turen,  anna enn å lufte hauet. Men etter hvert som jeg traska avgårde, fant jeg ut at jeg skulle kurse meg rundt Straumsbotn. Det er en flott rundtur på ei lita mil, der halve løypa er langs asfalt og andre halvparten er en traktorvei.

Så da var det bare å vandre vidare med freidig mot. Veien vises ikke på bildet, men den går helt innover langs fjorden der og rundt på andre sida.

Busstopp i  det fjerne – yeppz, er fremdeles på den sida av fjorden med asfaltvei.

Etter hvert kom jeg dit fjorden slutter, og kunne endelig komme meg inn på en mykere vei enn asfalten..og som viste seg å være totalt uberørt av både biler og folk etter det siste snøfallet.  Faktisk var det ikke et eneste spor etter mennesker på hele den siste delen av turen.

Vakker utsikt mot dit jeg skal tilbake igjen.

Dette er et godt brukt turområde, samt en fin plass for å fiske, og det er lagt til rette for parkering et par steder.

Yeppz,  her krysser jeg elva på enden av fjorden og er klar for den andre halvdelen av turen.

Knipsa selvfølgelig en god del bilder på denna sida av fjorden også – men nå fikk jeg en iskald nordavind rett i fleisen, så jeg skal innrømme at det ble ikke så mange bilder som jeg hadde tenkt fordi jeg holdt på å fryse fingrene av meg.  Men joda – det er jo bilder her i massevis likevel.

Blei til og med en selfie mens nordavinden faktisk holdt pusten et lite øyeblikk.

Etter hvert begynte jeg så smått å nærme meg slutten – eller rettere sagt begynnelsen av fjorden igjen.

Men først måtte jeg passere den flotte gapahuken på Gammelsætran.

Der ble det selvfølgelig en liten pustepause,  før jeg happy som bare det tilbakela resten av strekninga som gikk over ei lita elv..

..og forbi disse to flotte hertingene.

Og derrrrr har jeg starten av fjorden i sikte igjen.

Da gjensto det bare å komme seg opp på hovedveien igjen, og over brua med utsikt helt innover mot slutten av fjorden.

Og etter å ha tilbakelagt de siste, få kilometrene var jeg jammen hjemme igjen, og kunne nyte en iskald boks med monster. Det syns jeg jaggu jeg hadde fortjent.

Legger ved en liten oversikt over løypa jeg gikk.

Og nå sitter jeg da her og er som sagt veldig fornøyd med meg sjøl. Humøret er på topp, og jeg har faktisk fått satt på en maskin med klær til vask. Og skulle jeg mot formodning bli sykt trøtt i løpet av dagen,  tenker jeg at det er lov. Desverre er jeg av de som IKKE klarer å sove på dagtid,  men skitt au,  da får det heller bli ekstra tidlig kveld på meg.

Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R

 

Bortimot det verste jeg har sett

At absolutt alt blir bare dyrere og dyrere veit man jo, og i utgangspunktet lar jeg meg nesten ikke forfære lenger. Men det synet som møtte meg i går er bortimot det verste jeg har sett på lang, lang tid.

Når jeg skal til guttungen for å spise middag et par ganger i måneden er det min oppgave å surre innom butikken og shoppe den maten vi skal ha, så han slipper å stresse etter jobb. Og i går var intet unntak. Som en fast rutine når jeg er på matbutikker, stikker jeg selvfølgelig hodet ned i det jeg finnes av billigdisker. Det er nemlig rett som det er at det kan være noe fornuftig å finne der, altså. Men i går var det veldig lite – pluss at jeg vil ikke kalle det som befant seg der for billig akkurat. Og det som virkelig fikk meg til å sperre opp øynene og bokstavelig talt gi meg hakeslepp var et vanlig, lite plastbeger med nøtter til den nette sum av 159,50.. PÅ 50%!!

Æ meine – ka faen?!

Uansett hvilken vinkling noen måtte ha for å forsvare dette, kommer jeg aldri i livet til å forstå at det skal være nødvendig.

Glad jeg ikke er godtesyk ofte, altså..og til den prisen har jeg valgt å være fri uansett.

Litt-av-hvert-dagen

Hey & hoppsann godtfolk og riktig god tirsdag. I går ble det ikke noe innlegg fra meg, for jeg hadde ikke tid…eller nei, det blir feil å si..TID hadde jeg alltids, men det gikk liksom mer på energien. Men uansett grunn for uteblitt innlegg, så var det i alle fall en sånn dag der jeg gjorde litt av hvert. Var ganske tidlig oppe, så litt før 10 hadde jeg både løst dagens sudoku og strikka litt på påskevotten, samt hatt litt mårrabubbel på TikTok og spist frokost – så da var det bare å hyre på seg litt uteklær og traske seg en tur ut i frisk luft ogprøveogsankenoenWeCardsi tillegg.

Det var rett og slett en fantastisk tur, for det var både mildt og godt. I tillegg var det joggesko-føre, så gjett om jeg var fornøyd.

Det var jammen blitt så avbæra hist og her at jeg kunne gå opp på en liten haug og fange et flott motiv med kamera.

Vel hjemme igjen gikk nå dagen med til litt småtterier, som bl.a få laget ukens bildecollager til fjæsbokgruppa mi Asfaltcamping & friskluftsliv. Det tok jaggu sin tid det altså, for jeg ble søkkplaga med appen jeg bruker.

Så ut mot ettermiddagen kjørte jeg inn mot Harstad for å treffe guttungen når han var ferdig på jobb. Det gikk jo skjeis med middagsdaten vår forrige uke, men i dag ble det kebabwraps på Yours Truly, sammen med den aller beste.

Etter ei trivelig kvalitetsstund sammen var det tid for han å suse på trening, så da satte jeg nesa hjemover igjen. Tok meg god tid og skikkelig kosa meg bak rattet, og skal innrømme at jeg kjente litt på savnet etter å bare kunne rulle langs veien igjen.

Når jeg til slutt kom meg hjem igjen, var det å hive seg til med å finne frem bilder fra nettskyen og få posta et nytt tema på den før nevnte fjæsbokgruppa, før det ble tid for å benkre seg litt foran tv’n ei stund og glo på Monsen og nasjonalparkene frem til sengetid.

Så yeppz, i går var det virkelig litt-av-hvert-dagen.

En flott men lite dokumentert middagstur

Da var det allerede blitt langt utpå ettermiddagskvelden og jeg har hatt en veldig fin dag. Sløva med ei god bok, strikking og sudoku omhverandre. Når det begynte å nærme se middagstid kjente jeg at trangen til litt frisk luft begynte å melde seg – og siden det faktisk var et flott vær ute endte det med at jeg hånka med meg Kåre med håret & Mette med flette og tok middagen ute i det fri.

Ble nydelig gode sommerkoteletter og pølse + stekte (ferdig kokte) poteter & gulrøtter..diverse tilbehør.

Jeg var nok dessverre ikke i det store fotograf-humøret, så det ble en veldig flott men akk så lite dokumentert middagstur. Nope – ble ikke tatt et eneste fornuftig bilde, hehe.

Men middagen var god den, og nå er jeg tilbake i heimen og lurer på hva resten av kvelden skal brukes til.

 

S – som i Søndag, Solnedgang & Sånt

I dag starter jeg dagen med en S – fordi det er temaet i medblogger Utifriluft sin helgeutfordring. Det er jo Søndag, så den S´en var jo enkel.. deretter ble det jammen en Serviett her og et Solgult lys med Små blomster.

Hva mer finner jeg på S sånn her på mårran da? Jo en vakker Solnedgang i Sverige..

..samt en Starbucks kaffe – også den i Sverige.

Så kan jeg by på en Sommerfugl..

..og til slutt hjemmelaget Saft av geitrams.

Ha en Strålende dag da, alle sammen ❤️ CU L8R

 

Jakten på isen

I dag har jeg jakta på is. Ikke sånn spiselig is som man finner i frysedisken,  men den man finner ute i naturen – da aller helst i  form av frosne,  små dråper og istapper.

Det tok sin tid, men etter hvert som dagen gikk klarte jeg faktisk å få den eminente bakdelen min med meg og traska meg en god tur ut i frisk luft.  Selvfølgelig måtte nytelefonen testes, og her er noen få glimt av dagens fangst i min jakt på is.

Den første her syns jeg var skikkelig kul.. er det en katt? Et spøkelse? Eller kanskje Lynvingen?

Yeppz, dett var dett. Ha en riktig flottersfin kveld videre nå da.

 

Lørdag & helg

Da er det plutselig blitt lørdag og man er godt i gang med helga. Her i det Helenske hjem har det vært en veldig rolig dag så langt, som starta klokka 9 for mitt vedkommende. Mårrakaffen ble som så ofte før inntatt ute i kosekroken, godt innpakka i varme koseklær siden det var kommet enda en liten runde med snø i løpet av natta. Ellers har jeg sittet inne og kosa meg med rolig musikk på YouTube, drukket favorittdrikken min og sysla litt med strikkinga og litt med dagens sudoku fra den flotte kalenderen min som jeg skreiv litt om i det innlegget HER.

Det vises ikke så godt på bilder – men ser dere telefonen som ligger der? Den er faktisk steike ny, for i går måtte jeg krype til korset og skaffe meg noe annet enn den jeg har hatt i noen år nå. “Gamlingen” har gradvis streika mer og mer, og her for noen uker siden slutta den å gi lyd når folk ringte. Jeg har prøvd å stå han av med den, men innså til slutt at det ble for dumt. Jeg måtte nemlig bære den på meg hele tiden for å kjenne vibreringa når noen ringa inn – og her for noen dager siden slutta den å vibrere også. Så yepp, jeg følte virkelig behovet for en ny telefon. Og når jeg er så heldig at jeg fikk den på avbetaling over 2 år til ikke så alt for mange hundrelappene i måneden, var det bare å slå til. Om noen lurer, så er det en Samsung Galaxy S25.

Ellers er det ikke så mye som skjer i livet mitt akkurat nå, og jeg skal ikke skryte på meg at jeg har så veldig store planer for verken dagen eller resten av helga – men tenker at jeg må i allefall komme meg ut i frisk luft og strekke litt på beina før dagen er omme. Jeg har hatt et par dager nå der jeg ikke har vært like flink som jeg har vært ellers i år med å traske meg turer, og det merkes dessverre på ryggen med en gang.

Men nå skal jeg setter meg ned og lese noen blogger, så ha en riktig flottersfin lørdag da alle sammen ❤ CU L8R

 

 

Litt småstrikk

Å strikke er jo en av de hobbyene jeg har drevet med lengst. Det og å skrive. Kan faktisk ikke huske akkurat NÅR jeg lærte meg kunsten å håndtere strikkepinnene, men var i alle fall ikke mer enn ca 10-11 år når jeg strikka mine første gensere i voksen størrelse. Husker bl.a jeg stikka en mørkeblå genser med lyseblå striper til den 10 år eldre broren min.
Vel, strikkinga har fulgt meg til og fra i alle år – og sjøl om jeg ikke er like aktiv hele tiden (mye på grunn av at garn er så jævlig dyrt), så har jeg nå klart å få ferdig noen prosjekter sånn dann og vann. Det går veldig mye på småstrikk av ymse slag, og det siste jeg har laga er ei ny lue og hals til meg selv. Det et strikka i et nydelig, mykt garn – Alpaca Bris fra Viking Garn – og jeg tenker at detta er perfekt å gå våren i møte med.

Ellers kan jeg legge ved litt av det småstrikket jeg har blitt ferdig med siden i høst når jeg slutta å blogge. Jeg har dessverre ikke bilder av absolutt alt – men her en noe:

Et par mer eller mindre selvkomponerte Halloween-lester på bestilling.

Og en del pulsvanter som ble julegave. De rosa har jeg beholdt sjøl fordi jeg syns de var finest, hehe.

Nå lakker og lir det mot påsken, og derfor er jeg nå i startgropa med et par helt enkle, mer eller mindre ensfarga påskevotter – også disse på bestilling. Kan jo prøve å huske på å ta bilde av de til dere når jeg er ferdig med prosjektet.

Ellers har jeg en del prosjekter som jeg vurderer å få gjort i løpet av året, og tenker det kommer noen oppdateringer om de også etter hvert.

 

Så var det på’n igjen

Jada, da var det på’n igjen.. for da jeg sto opp i mårres var den nydelige, vårkledde naturen kledd helt i hvitt.. yeppz , vi er jaggu i gang med en ny runde med vinter. Min første reaksjon da jeg kom tøflende ut på kjøkkenet for å starte moccamaster’n var: Åh faen!!! MEN skjønner dere, da kom jeg på at jeg har jo lovd meg sjøl å ikke la den hvite dritteeeeeh… snøen ta rotta på meg. Så hva gjorde jeg da? Jeg smilte. Sånn helt seriøst, jeg vrengte munnvikene oppover og så sikkert værre ut enn Jokeren et øyeblikk, og tenkte DETTA BLIR EN FANTASTISK DAG! Og sånn gikk jeg og surra att og fram til kaffen var ferdig, så hyra jeg på meg varme koseklær, fylte opp den fiiiine koppen jeg akkurat har fått i gave og tusla meg ut i kozekroken.

Og her sitter jeg nå og snøser inn den friske lufta og lytter til lydene rundt meg, fra fuglekvitter og dryppende dråper til bildur og folk som prater i det fjerne. Joker-smilet er bytta ut med et ekte Helene-smil, og jeg veit med sikkerhet at dagens runde med snø er bare Kong Vinter sine siste forsøk på å beholde makta. Og jeg tilgir han for det, for det blir jo flotte motiver av tøvet hans.

Så joda, det er på’n igjen med kulde og snø, men det går heilt bra. Jeg velger å smile til hele greia – og i stedet for å synes synd på meg sjøl, kan denna stakkaren som jeg pælma ut i går få litt sympati.

Ha en riktig flottersfin dag da folkens ❤️ CU L8R

Om overarmsplastikk

Da jeg var ferdig med dagens første innlegg her på bloggen, gikk jeg gjennom kommentarene som var kommet inn det siste døgnet – og fant en hyggelig kommentar fra ei som har hatt armplastikk for noen uker siden, og som hadde funnet bloggen min når hun hadde leita etter temaet på nettet.
Hvorfor hun kontaktet meg?
Vel, de fleste av dere veit kanskje at jeg har hatt en gastric bypass – altså en slankeoperasjon for mange år siden? Og noen av dere veit kanskje også at jeg har gått ned over 90 kilo siden da? Vel, man gjør ikke det helt “ustraffet” akkurat, for det blir jo ekstremt mye overflødig hud av sånt. Jeg har vært så heldig opp gjennom årene å fått fjernet det meste av den huden, og i 2018 (herregud, det er jo 7 år sia alt..) fikk jeg da overarmsplastikk på Aleris i Bergen.

For de av dere som ikke fulgte meg da og har lyst til å lese mer om akkurat det, kan dere trykke på den linken HER. Jeg var dessverre uheldig og fikk betennelse i operasjonssåret på eine sia, som jeg skriver bittelitt om i det innlegget HER.

I alle fall, hun trivelige tøtta spurte litt om hvordan jeg hadde opplevd ukene etter min operasjonen, og lurte på om jeg er fornøyd med resultatet. Det kan jeg definitivt svare ja på. Selvfølgelig har årene gjort at huden har blitt slappere igjen, men fornøyd? Så absolutt. Og så lurte hun på om jeg kunne vise et bilde av hvordan armene/arrene ser ut i dag. Vel, det viste seg at det var jaggu ikke enkelt å ta selfies av baksida, men her er bilder av armene mine i dag, både forfra og bakfra..

Arrene har blekna utrulig mye på disse årene, og i dag symboliserer de – og de andre arrene mine for meg det livet jeg har levd.