Når man liker å være ute og trø, og man også har øynene med seg er det utrulig mye rart man kan få se. Som denna kar’n her som plutselig viste seg oppe i ei skråning mellom veien jeg gikk på og veien jeg må kurse meg inn på for å komme hjem.
Jeg hadde jo lyst til å titte litt nærmere på hva detta var slags vesen, men det var temmelig bratt opp den skråninga altså, for jeg måtte forsere noen berg også.. så jeg valgte å traske meg videre en bit og fulgte så den øverveien tilbake og gikk nedover skråningen i stedet. Og sjekk her – det viste seg å være en skogshøvding jo.
Jeg skravla litt med kar’n og fikk høre både det ene og det andre om hva som egentlig foregår i nabolaget mitt..han hadde sett litt av hvert nemlig på alle de årene han tross alt hadde bodd der. Og apropos å bo.. Før jeg kava meg opp skråninga igjen og tøfla meg hjem, spurte jeg om hvor i all verden han holder hus når han ikke står på utkikksposten sin og følger med på hva som skjer i verden. “Bergveggen 6” var svaret… Eeeh..javel… og AHAA!!! Det gikk plutselig et lys opp for meg. Litt lenger nede i bakken, før jeg fikk øye på skogshøvdingen så jeg faktisk detta..som helt klart og tydelig må være inngangspartiet til Bergveggen 6.
Hvor kult er ikke det?
Så ja, det lønner seg virkelig å ha øynene med seg når man er ute å trør.
Riktig god onsdags mårra alle sammen. I natt har jeg dessverre sovet ekstremt dårlig – sånn rundt regna 2 timer, og det er alt for lite. Men noen netter er bare sånn, og siden jeg ikke klarer å sove på dagtid satser jeg heller på en veldig tidlig kveld. Hva som er grunnen til at søvnen uteblir er ikke godt å si, men ofte kommer det en tanke smygende innpå meg som forlanger å bli tenkt. Og når den først har bitt seg fast er det fort gjort at en ny tanke kommer snikende lydløst bort og forlanger at den også må bli tenkt. Det må jaggu ikke være noen forskjellsbehandling her nei!! Og før jeg rekker å helt skjønne hva som skjer er jeg midt i en krig mellom søttogførtitusen tanker i hodet mitt som alle krever å være den viktigste. Akk ja! Tenker det er mange som kjenner seg igjen i den situasjonen, ja.
I skrivende stund sitter jeg ute i kozekroken min og bælmer mårrakaffe og lytter til alt av lyder i nabolaget. Tankene småkrangler fremdeles, men ikke like plagsomt som i natt. Jeg har bedre kontroll på faenskapet på dagtid, og veit at etter noen få kopper kaffe til så er det atter en gang jeg som er sjefen. Etter at jeg leste boka “Lev mer – Tenk mindre” i fjor vår har jeg nemlig fått en utrulig god kontroll på tankene mine. Det er bare når de kommer snikende lydløst på nattestid at jeg noen ganger lar meg bli dratt inn i krigføringa i mitt eget hode.
Men nå må jeg inn og hente meg litt mer kaffe i den fine koppen min som jeg kjøpte til påsken i fjor.
Vel..altsåeeh..ja no skal dåkker høre. Jeg har jo sett den ene før og den andre etter her på bloggen som har sett det ultimate vårtegnet for lenge sida – nemlig hestehoven. Jeg har leita og leita, men nei..den har nekta plent å vise seg. Til i dag! Så seee her folkens – ENDELIG er det offisielt vår i nord også.
Okey, nå er det ikke påske riktig enda – men vi er i alle fall inni påskeuka. Og siden trygda kom i dag, vel da tenker jeg det er lov med litt ekstra påskekos. Så etter frokost i dag bar det straka vegen til byen, for litt påskehandel og påfølgende påskekos på Blomsø bakeri & konditori.
Starta med en nydelig lunsj som jeg ikke husker navnet på, men det var ikke alle fall surdeigsbrød fylt med bl.a røkt skinke.
Og så var det kaketid. De hadde utrulig mye godt der, men endte opp med ei fantastisk god (men veldig søt) sjokoladekake.
Det gjorde veldig godt å bare sitte der å slappe litt av og kose seg, og på toppen av det hele løp jeg rett på eine venninna mi på tur inn for å kjøpe lunsj, så jeg fikk bittelitt skravvel med henne før hun susa videre tilbake til jobb.
Som dere kanskje husker så hadde fra august i fjor en 7 måneders pause fra bloggen. Jeg har delt litt bilder tidligere, og tenker at nå kommer det en bitteliten bildekavalkade fra siste delen av 2024.
Nydelige høstturer i skogen og på fjellet, melisdekte fjelltopper og brusende elver. Ja det dukka til og med opp et kult høsthjerte.
Et lite uhell før vinterdekken kom på. Det var blindholke og jeg gikk rett av veien, noe som resulterte i at eine dekket vrengte seg av og stigbrettet på eine sida blei slått inn. Men det gikk bare bra med meg da.
Så kom plutselig vinteren med sitt Winter Wonderland, som bragte mye kos, fra middagsdate med guttungen og bålkos til nordlys og jakt på det perfekte juletreet for å ha både ute og inne.
Og skulle dere sett sånn, da var det plutselig jul, med kvalitetstid med guttungen (som for ørtende gang fant mandelen i grøten), litt seriøst romjuls-sløving i ensom majestet og ei koselig avslutning av året sammen med bålmannen min og noen av hans familie.
Var kanskje ikke det heilt store da, men det dekker i alle fall de siste 3 månedene av 2024.
Så daaa er jeg klar til å konsentrere meg heilt om året i år.
I går når jeg la meg var det mildt og fint ute, og det var ikke et levende vesen å se utenfor huset. Og i dag når jeg sto opp var det skikkelig surt og kaldt og jeg har sittet i snykov å drukket mårrakaffe og sett på de flotte dyrene som har kommet på besøk hit i løpet av natta.
Og jammen ta fikk jeg ikke sett hekken på en lastebåt som tøffa seg avsted i snykovet. Man skulle ikke tro at jeg ville bli SÅ imponert over å se en båt da, men med tanke på at detta er en fjord som ender ikke så alt for langt innover her, syns jeg det er like imponerende hver gang. Akkurat denna har nok vært å levert sand, grus eller lignende til bygginga av Hålogalandsveien, det store veiprosjektet som de driver med for tida.
Heisann og hoppsann godtfolk – da kommer det et bittelite innlegg fra meg i kveldinga. Jeg har holdt meg litt unna bloggen og hatt et par sløvedager, rett og slett for å samle opp energi til “å stå han av”.
I alle fall fant jeg ut at jeg måtte skynde meg å delta på medblogger Utifriluft sin helgeutfordring, som denna gangen hadde temaet PÅSKE.
Det var ikke så mye påskebilder å hente i arkivet, men fant i alle fall detta som var tatt i fjor da jeg poserte i den fine påskepysjen min..
Tenke seg til, nå er påska rett rundt hjørnet. Året har bare susa avsted, og vi har faktisk tilbakelagt over 1/4 av 2025 alt. Veit nå ikke heilt hva jeg syns om det da, men er ufattelig glad for at vinteren er på hell og det er vår. Og med våren kommer da påsken. Jeg har et litt variert syn på påsken. I tidligere år når guttungen var liten, både baka og pynta jeg, men nå? Nå liker jeg å pynte litt – om jeg er hjemme. Og bake noe? Njaaa..det skjer. I år har jeg ei litt sånn: påske meg her og påske meg der – holdning, fordi jeg ANER ikke hvor jeg skal være i høytida. Litt tidligere i år kjøpte jeg de tre finingene her.
Så før jeg satte kursen bortover til bålmannen min i går, satte jeg ut litt pynt – bare sånn i tilfelle jeg drar hjemmom i løpet av påskeuka. Den grønne fikk flytte til fjorden, men de to andre fikk hver sin plass i stua mi.
I tillegg satte jeg ut ei (tom) godteskål..
..og så henta jeg frem en pynt jeg laga i fjor av et egg uten innmat og et motiv fra en serviett.
Så joda, sjøl om jeg ikke har noe særlig fokus på påska i år, så er det nå litt koselig å ha litt pynt rundt seg OM jeg stikker hjemom.
Ha en riktig flottersfin fredag alle sammen ❤️ CU L8R
I dag, like etter frokost bestemte jeg meg for å ta meg en liten bytur og gå på cafe. Kun jeg, heilt aleine. Jeg trenger det nemlig av og til for å øve meg i å være sosial aleine, så jeg ikke ende opp med å bli totalt folkesky (igjen).
Så da Alti Harstad åpna klokka 10, var jeg på plass og kursa meg inn på Espresso House hvor jeg skjemte meg sjøl bort med helt vanlig kaffe og en nyyyydelig pekan-sak som de varma til meg. Og lykke!!
