Når man liker å være ute og trø, og man også har øynene med seg er det utrulig mye rart man kan få se. Som denna kar’n her som plutselig viste seg oppe i ei skråning mellom veien jeg gikk på og veien jeg må kurse meg inn på for å komme hjem.
Jeg hadde jo lyst til å titte litt nærmere på hva detta var slags vesen, men det var temmelig bratt opp den skråninga altså, for jeg måtte forsere noen berg også.. så jeg valgte å traske meg videre en bit og fulgte så den øverveien tilbake og gikk nedover skråningen i stedet. Og sjekk her – det viste seg å være en skogshøvding jo.
Jeg skravla litt med kar’n og fikk høre både det ene og det andre om hva som egentlig foregår i nabolaget mitt..han hadde sett litt av hvert nemlig på alle de årene han tross alt hadde bodd der. Og apropos å bo.. Før jeg kava meg opp skråninga igjen og tøfla meg hjem, spurte jeg om hvor i all verden han holder hus når han ikke står på utkikksposten sin og følger med på hva som skjer i verden. “Bergveggen 6” var svaret… Eeeh..javel… og AHAA!!! Det gikk plutselig et lys opp for meg. Litt lenger nede i bakken, før jeg fikk øye på skogshøvdingen så jeg faktisk detta..som helt klart og tydelig må være inngangspartiet til Bergveggen 6.
Hvor kult er ikke det?
Så ja, det lønner seg virkelig å ha øynene med seg når man er ute å trør.
Å ja – en må ha øyne og ører åpne! Dette var stilig <3
Ja absolutt 🤗 Takk for det ❤️