Yeppz.. i skrivende stund er det fremdeles 10. oktober og verdensdagen for psykisk helse er enda ikke over. Jeg er ekstremt opptatt av nettopp psykisk helse, for det er noe som faktisk angår oss alle sammen enten man vil vedkjenne seg det eller ikke. Enten fordi man sliter sjøl eller fordi man har noen rundt seg som sliter. Derfor syns jeg det er utrulig viktig med en dag der det blir satt ekstra fokus på nettopp psykisk helse, og krysser fingre og tær for at flest mulig tar det denne dagen står for med seg videre i dagene og månedene som kommer, og er bevisst på at psykisk helse faktisk er noe reellt hele året.
Dere som har lest bloggen min over en lang periode veit at det er mye jeg HAR slitt med opp gjennom årene og mye av det har jeg delt her. Det er også mye jeg sliter med i nåtid, og litt av det har jeg ymta frempå om nå og da sjøl om jeg har valgt å være ganske stille om det aller meste de siste månedene. Men siden jeg er veldig FOR åpenhet om både mental- og psykisk helse, så har dere garantert ikke hørt det siste fra meg om mine utfordringer.
Men ikke i kveld. Nå vil jeg bare sitte her i fred og ro sammen med bålmannen min og bare nyte noen glass med cider. For veit dere – det er utrulig deilig å kunne gjøre akkurat det – drikke alkohol uten å ha dritdårlig samvittighet og føle seg som et null og en taper…for ja, akkurat den følelsen av å være null verdt er et veldig stort problem som foregår i MITT hode.
Fyttiskjiten som tida raser av sted, da.. det gikk nemlig plutselig opp for meg at det forrige innlegget mitt som det føles som om jeg posta i går, faktisk er flere dager gammelt alt. Så for å komme meg bittelitt i blogg”siget” igjen, tenkte jeg at jeg skulle slenge ut noen få bilder med høstmotiv som jeg har knipsa de siste dagene. Meeen…om det er blogg.no sin feil, mobilen min sin feil eller rett og slett nettet som er for ustabilt veit jeg ikke, men jeg får ikke til å laste opp nye bilder. Det vil si de blir lasta opp, men de blir kun grå. Jeg har prøvd flere ganger uten at det nytter – så nå får det briste eller bære, her kommer en liten selfie og noen få høstbilder.
Så nå er jeg spent..ser dere bildene eller blei detta bare tull??
Yeppz..jeg fant – jeg fant.. Men hva fant jeg NÅ da tro? Hehe.. brillene mine.. og de måtte jeg jaggu gå langt for å finne.
Greia er at da jeg var på den siste turen min opp på Toskevassfjellet (som du kan lese om HER), var jeg så sabla uheldig at jeg gikk fra brillene mine. Jeg hadde plukka tyttebær og hadde satt fra meg sekken med brillene oppå, og da jeg var ferdig og tok sekken på ryggen for å traske ned igjen la jeg ikke merke til at brillene tydeligvis hadde sklidd ned og gjemt seg i lyngen. Tenkte ikke noe mer over det før jeg var kommet nesten ned og skulle ta på meg brillene for å studere noe i det fjerne, og da var jeg absolutt ikke innstilt på å traske meg nesten 1 time oppover igjen.
Nå skal det sies at selve brillene brydde jeg meg ikke SÅ mye om, da de var billigbriller fra Europris og jeg har flere par.. men det som mara meg var at jeg tenkte på skrekkscenariet om enten sola skulle skinne så sterkt på glassene at det kunne starte en brann, eller at et dyr skulle tråkke på de og kutte seg – evt spise i seg glassbiter..grøss!!
Så i går blei bålmannen min med meg for å hente brillene mine. Jeg visste jo nesten nøyaktig hvor jeg hadde hatt sekken stående, så etter 1 times trasking opp på fjellet, tok det 1/2 minutt før kar’n min ropte: “her er de”. Hurraaa!
Godt fornøyd med oss sjøl tusla vi oss videre noen få minutter og slo oss ned ved det lille vannet som er der, og spiste lunsj.
Og siden vi var bare 5 minutter unna toppen som ligger på godt og vél 500 høydemeter, tusla vi oss en liten tur opp i blåsten og tok et par bilder før vi surra oss ned igjen.
Vi har vel alle hørt – og kanskje selv brukt mange ord og uttrykk opp gjennom årene.. som bl.a alle gode ting er tre som er medblogger Utifriluft sin helgeutfordring denna gangen. Jeg meiner, til og med Donald Duck har jo også tatt i bruk akkurat den setninga en gang i verden.
Var litt i tenkeboksen på hva jeg skulle finne på ellers med tanke på 3 gode ting.. og endte opp med å vise dere hvor sabla heldig jeg var nå i kveld. Laga gryterett, og tenk – jeg fant jaggu 3 hjemmebakte rundstykker i fryser’n som jeg kunne servere til kveldsen vår.
Okey..meget mulig at dere begynner å bli drittlei av å høre om ho Aurora som danser over himmelen – men JEG blir faktisk ikke lei av å se ho..og gjerne fotografere ho..fordi jeg syns ho er magisk. Og da vil jeg jo så gjerne dele alt det magiske med dere også.
Så her kommer noen få bilder til, tatt i går kveld fra verandaen på huset etter mora mi. Det første syns jeg var ekstra morsomt å få med meg, fordi der starta ho dansen før den siste solgløden forsvant under horisonten.
Yeppz, det var alt fra dansegallaen for denna gangen.. men det kommer nok flere bilder etter hvert – nordlyssesongen har jo ikke starta for fullt enda.
Og så ender man opp med å aldri få gjort noe av det man tenkte på..
Selv om jeg har levd et temmelig fritt liv de siste årene, har jeg likevel gjemt meg bak de ordene. Og spesielt det siste året har tendensen til å forvanske ting blitt bare stadig verre, og jeg finner på den ene unnskyldnina før og den andre etter – noe som egentlig er veldig rart med tanke på at jeg har fått verdens beste kjæreste som støtter meg uansett faen hva jeg får for meg. Kanskje jeg har det FOR bra??
I alle fall, i mitt påtvungne – men likevel selvpålagte “fangenskap” har jeg – for å få tida til å gå – tatt en god del gratise webinarer om alt mulig rart, fra fotografering til både fysisk og psykisk helse. Og underveis har jeg kommet over noen fantastiske leveregler som jeg virkelig ønsker å leve resten av livet mitt etter:
Det er INGENTING i veien med deg – så slutt å fiks deg selv.
Kom deg av det skjulte hamsterhjulet, som forhindrer deg i å komme videre i livet.
Det er aldri noen bedre tid å begynne å leve livet UTEN FORBEHOLD, enn akkurat NÅ
Du kan klare ALT du bestemmer deg for… fordi FRYKT og tanker om at man ikke takler en oppgave, er noe man har blitt “opplært” til av både pårørende og samfunnet fra man var små: “Vær forsiktig..” – “Pass deg nå..” – “Er du sikker på at du klarer det?” – “Ikke gjør det, for du kommer garantert til å skade deg”
MOT er å trosse frykten og gjøre noe, selv om du kjenner redsel.
Selv om jeg føler at jeg faktisk er på god vei, har jeg enda en enorm jobb foran meg før jeg er i mål. For sannheta er at av og til må jeg “krangle” med meg sjøl bare for å få fart i rævva og holde på med hobbyene mine.. for ikke å snakke om å tørre å prøve å få solgt noen av arbeidene mine, uansett om det er malerier, strikkeprosjekter eller andre, kreative “oppfinnelser”. For jeg MÅ jo bli litt flinkere og bedre først.. eller jeg SKAL BARE gjøre ferdig nok mange arbeider først.. og så skal jeg gjøre det NÅR jeg…. ja dere skjønner sikkert opplegget. Så ja, jeg har enda en jobb å gjøre, og den viktigste jobben er faktisk å gå dypt i meg selv og finne ut av hvilke sider av meg selv og livet mitt jeg ikke kan være foruten – og hva jeg kan gi et solid, mentalt spark bak og kvitte meg med totalt. Ærlighet er vel den kvaliteten jeg verdsetter høyest av alt – og heldigvis har jeg et par-tre gode venninner i livet mitt, som jeg kan diskutere med – og som ikke er redd for å se meg i hvitøyet og kalle en spade for en spade.. Jeg setter utrulig stor pris på input fra dem, selv om enkelte forslag går så totalt på tvers av det jeg hadde satt meg fore i utgangspunktet. Rom var som kjent ikke bygd på én dag, og ofte må det noen runder til før jeg er lydhør.. og det skjer som regel på følgende måte:
Først: I HÆLLVETTE HELLER!!!!… (gjerne med påfølgende gestikulering med armer og bein..kom ikkje her å belær mæ..)
Deretter: …hmmmm..tja..joda.. for så vidt… (nu ganske spak, men enda med en del pigger ute..Trur du æ e dum, eller??)
Til slutt: Yezzzzz…d va jo EGENTLIG en steike god idé.. (nu veeeeldig smilanes og blid – om enn ikkje så ydmyk som man burde.
Så summa sumarum – tusen takk til mine flotte venninner som har null problemer med å stille meg til veggs og fortelle meg nøyaktig hvor skapet bør stå. For selv om jeg langt ifra gjør som de foreslår bestandig, klarer de likevel å sette tanker i hodet mitt som jeg tar med meg videre på veien mot å løse de situasjonene jeg havner oppi. Når alt kommer til alt trenger jeg faktisk å SLUTTE med alle “om..hvis..når..dersom” og BEGYNNE å høre etter hva det er jeg EGENTLIG ønsker for meg selv – og så handle deretter.
Det går dessverre litt treigt med blogginga om dagen, men skal innrømme at det er ganske godt å ikke stresse med det da. Vi er jo på øya i huset etter mora mi nå, og det er bare så steike godt å bare VÆRE uten å måtte tenke på hverken det ene eller andre som befinner seg utenfor den bobla jeg er i akkurat nå.
Så hva har så jeg styra med siden sist da? Vel.. sløva og koza meg, hehe. På dagen i går tok vi jo bl.a opp poteter som jeg skreiv om i det forrige innlegget. Deretter styra vi litt på utsida her, og på ettermiddagskvelden ble det først en koselig tur ned på bergan, deretter blei det ny båling og kos på utsida. Og yeppz, ho Aurora dukka opp i går også.
De som er medlem i Asfaltcamping & friskluftsliv-gruppa mi på fjæsboka har nok sett de to første bildene før.
I dag har også vært en sånn kombinert sløve- og gjøre-nåkka-fornuftig-dag. For mitt vedkommende (foruten å lage middag – ei nydelig levergryte) er nok det mest fornuftige jeg har gjort å plukke mer tyttebær som skal i frysa, så man har til kommende besøk her. Vi tok nemlig med oss nistepakke og surra oss opp i bushen rett bortenfor her, og fikk med oss 2 spann med tyttebær før vi traska oss videre og kom ned igjen i nabobygda – og gikk langs bilveien tilbake igjen. En skikkelig koselig runftur i flott natur.
Og akkurat nå har vi fyrt opp i den flotte utepeisen min, som en kompis av faren til guttungen min laga til meg for maaange år siden. Det er overskya og regn, så noen opptreden av ho Aurora kan vi nok ikke håpe på i kveld. Men regn eller ikke, ute er vi – og sitter både tørt og godt fordi vi har laga oss en liten kosekrok under verandaen her.
Juppsiyeppz, det var litt om hva jeg har drevet på med siden sist. Aaaner ikke når jeg kommer innom neste gang, så TTFN og så ses vi når vi ses.
Heisann-hoppsann.. da er det vel på tide med ei lita oppdatering igjen. Som jeg nevnte i går så hadde jeg litt planer for akkurat den dagen, men ville vente med å fortelle om det til jeg så at de ble noe av. Og jammen ta ordna det seg, så nå er gårdagens planer i boks.
Den første planen var kinodate med bålmannen min. Han hadde veldig lyst til å se den nyeste Blücher-filmen, og i går gikk den på dagkino, noe som gjorde at vi rakk både å se filmen OG iverksette plan nummer to.
Personlig syns jeg filmen var veldig bra – men tenker at det kaaanskje burde hett noe mer enn bare Blücher, med tanke på handlinga..
Obligatorisk kino-godteri for meg.. svarte lakrissnører som jeg legger dobbel og knyter mange knuter på – og så spiser jeg en og en knute etterpå, hehe.
Så var det plan nummer to, da.. nemlig å dra til øya og huset etter mora mi for å sjekke over ting og tang før vinteren kommer.
Vi var fremme der litt utmot tidlig kveld, og etter å ha installert oss i huset og mørket senka seg, ble det koselig bål i hagen med rømmegrøt og spekemat attåt.
Må bare få sagt at den rømmegrøten var den beste ferdig-grøten jeg har smakt.. den smakte faktisk rømme.
Deretter ble det en lang og nydelig kveld under himmelhvelmingen, og til og med ho Aurora dukka opp og dansa så vakkert for oss. Det er fascinerende å se hvilke formasjoner hun klarer å lage.. som den under. Kan sverge på at det er et ansikt inni der.
Yeppz, det var litt om gårdagens planer. I dag har vi surra og styra litt her borte, og bl.a fått tatt opp poteter. Ikke den største avlinga da, men med tanke på at vi satte bare de gamle potetene vi hadde tilovers etter at vi var ferdig i fjorden, må jeg bare si at jeg er strålende fornøyd.
Halloen og riktig god formiddag folkens.. det er en ny dag og det betyr nye muligheter. Jeg har litt planer for akkurat denna tirsdagen, men klok av “skade” og med vissheta om at veldig ofte ender det opp med at ting ikke går som planlagt, så forteller jeg heller om ting i etterkant.
Men det jeg vil fortelle nå, er at jeg hadde en absolutt nydelig gårdag. Det var skikkelig godt vær og jeg bestemte meg for å utnytte det maksimalt ved å ta meg en liten fjelltur. Siden jeg ikke hadde lyst til å bruke for mye tid til kjøring, bestemte jeg meg for å kurse meg opp på Toskevassfjellet. Det tar ca 5 minutter å kjøre fra meg til parkeringa, og er ei turrute jeg kjenner veldig godt. Faktisk var det en tur dit jeg skreiv om da jeg begynte å blogge igjen for vél 3 uker siden. Derfor tok jeg ikke noe særlig med bilder fra selve turen og området rundt, for det blir jo bare å gjenta seg selv. Gikk du glipp av det innlegget jeg snakker om og vil se litt flere bilder, kan du lese det HER.
Som sagt så tok jeg lite område-bilder, men likevel ble det da noen bilder.. som selfie foran varden som befinner seg ca 501 moh..
..og så måtte jeg selvfølgelig forevige turkompisen som hadde invitert seg sjøl med på turen.
Og så ble det et bilde som ja – viser litt av området, selv om det ikke var utsikten jeg ville forevige, men et jagerfly som susa forbi over hauet på meg. Ser du det? Sånn ca rett over det tv-tårnet på midten av bildet.
Hva ellers? Jo, sjekk denna finingen som sto helt stille og studerte meg da jeg var på tur oppover..og som faktisk sto på akkurat samme stedet da jeg kom ned igjen flere timer seinere, hehe.
Og så sanka jeg litt ved på turen oppover og laga meg et lite bål så jeg fikk stekt ei medbrakt pølse. Det var sykt mye vind på toppen, så jeg trakk meg litt lenger ned til et lite vann og kosa meg masse-masse for meg sjøl, med toppen og varden rett i siktet.
Til slutt, når mat og drikke var fortært tok jeg meg en runde rundt og plukka meg en liter tyttebær før jeg og kompisen traska oss ned – strålende fornøyd med den nydelige gårdagen.
I utgangspunktet er jeg ekstremt lite materialistisk, og nøyer meg som regel med svært få ting. Jeg tenker som så at jeg TRENGER ikke så mye – jeg klarer meg jo godt uten det aller meste.. som f.eks en potetskreller – hvorfor trenger jeg det når jeg har en ostehøvel som gjør samme nytta? Eller, hva skal jeg med haugevis av fat og boller når jeg på det meste bruker bare 3-4 om gangen?
Som sagt – i utgangspunktet er det min tankegang, men det betyr ikke at jeg ikke liker å shopper litt nå og da.. eller takker ja til ting som andre skal kaste.. som gardiner, duker, lys.. ja dere skjønner opplegget.
Når det kommer til å shoppe litt… jeg er veldig glad i brukte ting, og sjekk her hva jeg var så sykt heldig å komme over på en brukthandel for noen uker siden.
Et lite bord som er helt genialt og passer perfekt i den lille leiligheta mi – til den nette sum av 80,- kroner. Fantastisk! Det har ikke mindre enn to klaffer man kan slå opp ved å dra ut et halvt bordben på hver ende, så det er god plass til flere om man ønsker det. Men når jeg er aleine bruker jeg det som frokostbord med kun den ene klaffen oppe.
Yeppz..genialt – og et skikkelig røverkjøp spør dere meg.
