Titt-tei og god mårra alle sammen..da er det mandag igjen og ei ny, ubrukt uka ligger foran oss. Jeg har vel egentlig ikke de heeeeilt store planene, men noe skal jeg vel få fylt dagene med. Og da starter jeg like godt med å poste mandagsdiktet, som denne gangen er dedikert til et gammelt, falleferdig men sjarmerende og vakkert hus.

KAN DU?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kan du høre min skjøre stemme

fra dypet av mi mørklagte sjel?

Kan du se mi fordums skjønnhet

gjennom mitt slitne sinn?

Kan du høre den stumme sorgen

og frustrasjon i mitt såre rop?

Kan du se hvor hardt æ har kjempa

før æ trekker mitt siste sukk?

Helene Harrysdatter 

Heyaaaaaa…hehe…midt inni en episode av en serie jeg glor på på Netflix, fikk jeg det for meg at HEY!! NÅ er det på tide å starte opp med mandagsdiktene igjen. Over 5 måneder sia sist, men skitt au.

Og da starter jeg med et poetisk stykke jeg skreiv i høst da savnet etter fortida reiv i sjela.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

EI BØLGE AV SAVN

Ei mørk bølge av savn 

skyller over meg

som opprørt hav over land.

Farlig og forlokkende 

gir den løfta om forløsning og fred.

Standhaftig står jeg imot 

når minnene drønner i hodet 

og fortida vil rive meg med.

Torden skraller i det fjerne

og gir et hult ekko

i mitt eget dyp.

Jeg står imot

og bølgen av savn

trekker seg snurt tilbake.

Samler styrke og venter

sikker i sin tro 

på at jeg ikke alltid 

vil stå like støtt.

Helene Harrysdatter 

Mårnings folkens.. Nå hoppa jeg bukk over mandagsdiktet forrige uke, men det måtte bare bli sånn. Men i dag kommer det et superkort, GAMMELT dikt – skrevet i fjor vår…

Æ tenker: bedre enn ingenting, hehe 😁

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

ENDELIG VÅR

Mykt regn som sildrer
nedover ei skitten rute.

Snø som vaskes vekk
etter et langvarig liv.

Myke toner fra livet
vibrerer i mitt indre.

Endelig.. det er vår

Helene Harrysdatter

Goood mårra folkens… Jada, da var det mandag igjen…og denne gangen kommer diktet på starten av dagen, sånn som det er meininga det skal 😊

Akkurat dette diktet er så gammelt at jeg har ikke årstall på det, men jeg troooor ikke jeg har posta det før..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

ÅRSTIDENE

Vinterens snefnugg daler 

stille fra silkebløte skyer

-legger seg mykt over et nakent landskap

som et hvitt, kaldt teppe av frost.

Vårens regndråper faller

mykt fra et gråkledd hvelv

-små sildrende bekker

vasker ivrig vekk vinterens sne.

Sommerens solstråler glitrer

varmt fra en blåkledd himmel

-tørker tålmodig opp våte enger

og gir liv til romantikk og lek.

Høstens stormer raser

iltert rundt halvnakne trær

-legger hjelpeløse blad på marken

og gjør klar for vinterens komme på ny.

Helene Harrysdatter 

Dagen i dag har bare rast i fra meg, og nå er jeg parkert for natta mellom Hjerkinn og Dombås. Bloggen har blitt temmelig ignorert, så nå skal jeg lage meg litt mat og i alle fall svare på kommentarer 😊

Og – bedre seint enn aldri, heter det jo – så her kommer da mandagsdiktet.

Dette er IKKE et nytt dikt..men likevel temmelig aktuelt..

INN I MITT INDRE

Står på terskelen til mitt indre, 

en annen dimensjon.

Der har hvert spørsmål

aldri bare ett svar, 

og en sann venn

en den dyreste skatt man kan ha.

Rett innenfor

følger alle muligheter hver sin vei,

med en ny utfordring bak hver sving.

Lenger inn i denne verden,

lever monstrene fra fortiden 

–  de livnærer seg på frykt..

Min frykt!

Men jeg vet – skal jeg komme i mål,

må jeg finne min styrke 

gå inn i mitt indre

og møte skyggene

fra en tid som er gjemt

men ikke glemt.

Helene Harrysdatter

God mårra og god, ny uka folkens 😊

Starter like godt mandagen med  mandagsdiktet…ja siden det er..eeeh..mandag, hehe.

Dette diktet skreiv jeg i fjor, da jeg ble ekstremt fascinert av, og syntes SÅ synd på et gammelt, forlatt hus jeg fant.. (truuur ikke jeg har posta det før)

KOFFER DRO DÅKKER?

Koffer dro dåkker?

Koffer forlot dåkker mæ, og lot mæ stå her aleina?

Ensom gjennom alle årets skiftninge.

Æ kjenne den bitende kulda fra de harde vinteran

og de våte dryppan fra sneen som smelte en mild vårdag.

Æ kjenne varmen som tørke kvær krik og krok en brennhet sommerdag

..og æ kjenne kordan den brutale vinden prøver å bryte mæ ned, en stormfull høstdag.

Koffer dro dåkker?

Æ vil jo så gjerne føle de gode vibrasjonan fra glad latter igjen

og ta del i de sorgan som livet gir.

Æ vil så gjerne være med på reisa inn i ei ukjent tid

..og kjenne varme hender som gir mæ omsorg og nytt liv.

Koffer dro dåkker?

Helene Harrysdatter 

Jepp..det tok sin tid i dag, men da var det endelig tid for et nytt mandagsdikt. Kreativiteten når det kommer til poetiske utskeielser er ikke på sitt beste akkurat nå, så derfor har jeg dykka ned i arkivet. Og her kommer et lite dikt jeg skreiv tidligere i år – mens jeg venta på våren 😊

TÅLMODIG..VENTENDE..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tålmodig står du der

skuer ut over et vinterkledd land

Naken og dekket av frost

gir du sjela en velfortjent hvil.

Venter

Lengter

Snart..

Snart vil våren komme

med sin mild pust

og vekke sovende røtter til liv.

Helene Harrysdatter

..mhmmmm… da var det sannelig mandag igjen – og gjett hva som kommer nå?
Yeppz.. et nytt mandagsdikt 😉

Ha ei riktig god ny uka, folkens.

STADIG PÅ SØKEN

Stadig på søken

Jager etter…ka?

Ei uro i sjela

som jager mæ videre..

..og videre.

Finn ikkje roa..

En gyllen sødme

flyt gjennom åran mine

Får blodet til å bruse

Det kribler i heile kroppen

hver gang ei ny dør åpne sæ..

Livet e så vakkert – og byr sæ villig frem.

Og æ – æ lar mæ gladelig lokkes med

mens æ juble i ekstatisk fryd.

Helene Harrysdatter

Wow.. mandag igjen.. allerede? Hvor i jøssenavn og alle smånissan har tida blitt av?
Jaja.. at tida flyr veit man jo – og mandagsdiktet i dag var faktisk skrevet på siste halvdelen av 1980-tallet (mens jeg enda var temmelig blåøyd ideologisk overfor enkelte ting) Tenk – over 30 år siden 😲

VALGET ER DITT..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ei fri, levende jord

Ei jord hvor det ei finnes sult,

for alle trær og marker

bugner over av frukt, korn og bær.

Ei jord hvor det ei finnes krig,

for alle mennesker og dyr

lever side om side i fredfull harmoni.

Ei jord hvor sjalusi er et ukjent begrep,

for fattig og rik – sort og hvit,

er forenet i stille fred..

ELLER

Ei fengslet, døende jord.

Ei jord hvor hungersnød regjerer, 

for alle trær og marker

er besudlet med avfall og gift.

Ei jord som er herjet av krig,

for menneskene flekker tenner mot hverandre

lik store, ville rovdyr på jakt.

Ei jord fylt av angst, hat og sjalusi,

og mens våpen spyr ut kuler og ild,

stjeler de rike de fattiges brød.

Helene Harrysdatter

Goood mårra og god mandag, folkens.
I dag blir det et dikt skrevet for en god del år tilbake, men ordene har nå ikke mista si betydning av den grunn.

Ha en riktig flottersfin dag, alle sammen ❤

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

KOR MANGE KAMPA..?..

Kor mange kampa skal du kjempe

før du tør vise mæ at du slit?

Kor mange kampa må du tape 

før du tør be om ei hjelpende hånd?

Kor mange kampa er du beredt på å ta

før du tør vise mæ et glimt av di sjel?

Kor mange kampa må til

før du tør gi mæ litt av di bør?

Helene Harrysdatter