God mårra og god, ny uka folkens 😊

Starter like godt mandagen med  mandagsdiktet…ja siden det er..eeeh..mandag, hehe.

Dette diktet skreiv jeg i fjor, da jeg ble ekstremt fascinert av, og syntes SÅ synd på et gammelt, forlatt hus jeg fant.. (truuur ikke jeg har posta det før)

KOFFER DRO DÅKKER?

Koffer dro dåkker?

Koffer forlot dåkker mæ, og lot mæ stå her aleina?

Ensom gjennom alle årets skiftninge.

Æ kjenne den bitende kulda fra de harde vinteran

og de våte dryppan fra sneen som smelte en mild vårdag.

Æ kjenne varmen som tørke kvær krik og krok en brennhet sommerdag

..og æ kjenne kordan den brutale vinden prøver å bryte mæ ned, en stormfull høstdag.

Koffer dro dåkker?

Æ vil jo så gjerne føle de gode vibrasjonan fra glad latter igjen

og ta del i de sorgan som livet gir.

Æ vil så gjerne være med på reisa inn i ei ukjent tid

..og kjenne varme hender som gir mæ omsorg og nytt liv.

Koffer dro dåkker?

Helene Harrysdatter