God mårra alle sammen.. skal innrømme at jeg sliter litt med kreativiteten om dagene, men her kommer i alle fall et nytt (og tittelløst) mandagsdikt.
Hvis æ kunne sett i mårra
vil æ gjort ting annerledes i dag?
Og hvis æ kunne sett i dag,
ville æ latt gårdagen bli som den blei?
Hvis æ kunne sett livet mitt
på forskudd – dag for dag frem i tid
ville æ da tort å leve
det livet æ tross alt var gjedd?
Helene Harrysdatter
God mårra alle sammen. Ukene flyr jaggu fort.. og nå er det på tide med et nytt mandagsdikt igjen.
Dagens dikt er temmelig nytt, og gjenspeiler en del av det som foregår i hodet mitt for tida. Det er visst bare vilt kaos der, hehe.
SLITEN
Bunn sliten i kropp og sjel
Dager som kommer og går
i et tempo som er tøft
sjøl for ei rastløs sjel i drift.
Et hode som spinner
til tider ute av kontroll.
En anstrengt stemme
ikke mer enn et lite hvisk
ber om forståelse og aksept.
Tanker – ord – gjerninger
Ingenting stemmer overens.
Bunn sliten i kropp og sjel.
Helene Harrysdatter
God mårra og god mandag igjen 😊 Dagens mandagsdikt er en smule annerledes enn sånn som jeg vanligvis bruker å skrive.. Veit ikke jeg..hva tenker dere?
BLIKKBOKS-TELEFON
Blikkboks skrammel, sjelelig skrot.
Rydd opp…kast gammelt skrap.
Tomme tønner ramler jaggu mest,
for opprensk er lettere sagt enn gjort.
Gjenbruk? Blikkboksen i mitt indre?
Knytt bånd til andres tomme skrot?
Blikkboks-telefon – genialt!!
Hallo, er det noen der?
Helene Harrysdatter
God mårra, god mandag og god, ny uka alle sammen. Ikke stort annet å si, enn værsågod – et rykende ferskt mandagsdikt til dere fra meg.
HÅP
Håp.. Mykt som et teppe vevd at de letteste tråder legger det seg stille i hver krok av min blottlagte sjel.
Håp.. Et beskyttende skall mot verdens mørke ondskap som truer med å fortære hver lille bit av hvem jeg er.
Håp.. Et lite ord som rommer all verdens godhet og gir meg makt til å stå imot ødeleggelser og ruin.
Håp.. Med sitt stille vesen ligger det rolig der i mitt indre og fyller min verden med lyse farger og mot.
Helene Harrysdatter – 23
Mandag igjen..snakk om at tida flyr. Da får jeg starte med å ønske dere alle ei riktig god, ny uka. Håper den behandler dere pent. Her kommer ukens mandagsdikt.
TID
Tid
Sekunder som raser av sted
Minutter, timer, døgn
haster ubønnhørlig i frem.
Uker, måneder, år
tar ikke hensyn på sin vei.
Tid..
Nyt den og lev mens du kan!
Helene Harrysdatter
God mårra alle sammen. Her starta dagen og uka rundt 5.45, og håpet er å få gjort litt fornuftig til gangs i dag. Men først av alt – ukas mandagsdikt.
LIVET
Livet..
Full fart forover
Et lyntog i fart
Har knapt nok tid å
slippe reisende inn
eller sette noen av..
Livet..
Verden raser forbi.
Stasjon etter stasjon
Alt det vakre utenfor
fyker forbi i små glimt
etterlater seg savn.
Livet..
Mørket kommer og går
Tunell etter tunnel
Drar hardt i nødbremsa
et velfortjent stopp
tøffer sakte videre
Livet..
Tar tiden til hjelp
Stressfri og glad
Nyter hvert sekund
endestasjonen
når jeg uansett
Helene Harrysdatter – 23
Goood mårra folkens. Jeg skal innrømme at det er absolutt ikke hver uke at jeg er like kreativ når det kommer til diktinga mi.. men jeg prøver å få ned noen ord med jevne mellomrom. Greit at tvungen kreativitet kan ende opp i bare tull.. men trur også at det kan være greit å pushe seg sjøl litt av og til.
Hvor bra resultat det blir er jo veldig varierende, hehe.. Her er i alle fall ukens mandagsdikt.
Et prosjekt!
En enslig, liten tanke
stikker modig hodet frem.
Titter seg nysgjerrig rundt
undres – er jeg aleine?
Neeei…jooo..kun den.
Alene i sitt slag..
Vil så gjerne overleve
men det krever mot.
Optimisme og styrke
mentale push-ups
tøffer seg skikkelig nå.
Vokser – blir en unik idé
Fremdeles aleine
men utrulig sterk.
Mangler mot..
Jobber ivrig videre
undrer – er hjelpen på vei?
Jaaah…der kom det
hjelpa til å sette ideen fri
En boblende lykkefølelse
En tanke
..en ide
Et prosjekt!
Helene Harrysdatter
Goood mårra og god, ny uka. Er vel ikke så veldig mye annet å si enn at her kommer ukens mandagsdikt.
REGN PÅ ET BLIKKTAK
Regn på et blikktak
rytmisk og
melodiøst.
Regn på et blikktak
trommer hardt..
trommer mykt
Regn på et blikktak
lyden av
mektig natur
Regn på et blikktak
Øyne lukket
tanker i fritt svev
Regn på et blikktak
Helene Harrysdatter -23
Titt-tei og god mårra alle sammen..da er det mandag igjen og ei ny, ubrukt uka ligger foran oss. Jeg har vel egentlig ikke de heeeeilt store planene, men noe skal jeg vel få fylt dagene med. Og da starter jeg like godt med å poste mandagsdiktet, som denne gangen er dedikert til et gammelt, falleferdig men sjarmerende og vakkert hus.
KAN DU?
Kan du høre min skjøre stemme
fra dypet av mi mørklagte sjel?
Kan du se mi fordums skjønnhet
gjennom mitt slitne sinn?
Kan du høre den stumme sorgen
og frustrasjon i mitt såre rop?
Kan du se hvor hardt æ har kjempa
før æ trekker mitt siste sukk?
Helene Harrysdatter
Heyaaaaaa…hehe…midt inni en episode av en serie jeg glor på på Netflix, fikk jeg det for meg at HEY!! NÅ er det på tide å starte opp med mandagsdiktene igjen. Over 5 måneder sia sist, men skitt au.
Og da starter jeg med et poetisk stykke jeg skreiv i høst da savnet etter fortida reiv i sjela.
EI BØLGE AV SAVN
Ei mørk bølge av savn
skyller over meg
som opprørt hav over land.
Farlig og forlokkende
gir den løfta om forløsning og fred.
Standhaftig står jeg imot
når minnene drønner i hodet
og fortida vil rive meg med.
Torden skraller i det fjerne
og gir et hult ekko
i mitt eget dyp.
Jeg står imot
og bølgen av savn
trekker seg snurt tilbake.
Samler styrke og venter
sikker i sin tro
på at jeg ikke alltid
vil stå like støtt.
Helene Harrysdatter
