Heisann – hoppsann og god, ny mandag alle sammen 😊 Da er det jammen klart for et nytt dikt igjen.
Veien vi går gjennom livet er kronglete, smal og unik. Intet er skrevet i stein sjanse på sjanse blir gitt. Mangt og mange vil vi møte og fler vil vi miste igjen. Men lykter er tent langs veien og leder deg rett om du vil. Velger du derimot stier som går mot et mørkere sinn Da må du kjempe aleina for husk..i den svarteste natta går sjøl din egen skygge tapt.
God mårra, god mandag og ikke minst god, ny måned. Tenk, da skriver vi endelig 1.mai – hurra! Og med tanke på hvordan mai-måned starter her, MÅTTE det bare bli et blodferskt tulledikt til dere nå, hehe.
Kom mai du skjønne milde jo jammen sa æ smør.. Her er rått og kaldt og det ligg sny uttaførr. Men med motet i brøstet og vettet – tjaa.. i panna Veit æ våren kjæm til St Hans om ikkje anna.
God mårra alle sammen.. skal innrømme at jeg sliter litt med kreativiteten om dagene, men her kommer i alle fall et nytt (og tittelløst) mandagsdikt.
Hvis æ kunne sett i mårra vil æ gjort ting annerledes i dag? Og hvis æ kunne sett i dag, ville æ latt gårdagen bli som den blei? Hvis æ kunne sett livet mitt på forskudd – dag for dag frem i tid ville æ da tort å leve det livet æ tross alt var gjedd?
God mårra alle sammen. Ukene flyr jaggu fort.. og nå er det på tide med et nytt mandagsdikt igjen.
Dagens dikt er temmelig nytt, og gjenspeiler en del av det som foregår i hodet mitt for tida. Det er visst bare vilt kaos der, hehe.
SLITEN
Bunn sliten i kropp og sjel Dager som kommer og går i et tempo som er tøft sjøl for ei rastløs sjel i drift. Et hode som spinner til tider ute av kontroll. En anstrengt stemme ikke mer enn et lite hvisk ber om forståelse og aksept. Tanker – ord – gjerninger Ingenting stemmer overens. Bunn sliten i kropp og sjel.
Blikkboks skrammel, sjelelig skrot. Rydd opp…kast gammelt skrap. Tomme tønner ramler jaggu mest, for opprensk er lettere sagt enn gjort. Gjenbruk? Blikkboksen i mitt indre? Knytt bånd til andres tomme skrot? Blikkboks-telefon – genialt!! Hallo, er det noen der?
Mandag igjen..snakk om at tida flyr. Da får jeg starte med å ønske dere alle ei riktig god, ny uka. Håper den behandler dere pent. Her kommer ukens mandagsdikt.
Livet.. Full fart forover Et lyntog i fart Har knapt nok tid å slippe reisende inn eller sette noen av.. Livet.. Verden raser forbi. Stasjon etter stasjon Alt det vakre utenfor fyker forbi i små glimt etterlater seg savn. Livet.. Mørket kommer og går Tunell etter tunnel Drar hardt i nødbremsa et velfortjent stopp tøffer sakte videre Livet.. Tar tiden til hjelp Stressfri og glad Nyter hvert sekund endestasjonen når jeg uansett
Goood mårra folkens. Jeg skal innrømme at det er absolutt ikke hver uke at jeg er like kreativ når det kommer til diktinga mi.. men jeg prøver å få ned noen ord med jevne mellomrom. Greit at tvungen kreativitet kan ende opp i bare tull.. men trur også at det kan være greit å pushe seg sjøl litt av og til.
Hvor bra resultat det blir er jo veldig varierende, hehe.. Her er i alle fall ukens mandagsdikt.
En enslig, liten tanke stikker modig hodet frem. Titter seg nysgjerrig rundt undres – er jeg aleine? Neeei…jooo..kun den. Alene i sitt slag.. Vil så gjerne overleve men det krever mot. Optimisme og styrke mentale push-ups tøffer seg skikkelig nå. Vokser – blir en unik idé Fremdeles aleine men utrulig sterk. Mangler mot.. Jobber ivrig videre undrer – er hjelpen på vei? Jaaah…der kom det hjelpa til å sette ideen fri En boblende lykkefølelse En tanke ..en ide Et prosjekt!
Regn på et blikktak rytmisk og melodiøst. Regn på et blikktak trommer hardt.. trommer mykt Regn på et blikktak lyden av mektig natur Regn på et blikktak Øyne lukket tanker i fritt svev Regn på et blikktak