Bare innom en liiiiten tur, for å si at YEZZZ..jeg er kommet meg frem til søsteren, og at alt står bra til – tross alt ☺️ Hodet har prøvd seg på å spinne ut av kontroll et par ganger, men etter ei god natts søvn, var det sååå mye enklere å klappe tak i nakken på meg selv, og si “KUTT UT FOR FARSKEN!!”…og tenk..æ hørte faktisk etter…imponerende 😁🤣
I alle fall..på grunn av at det regnet nesten konstant fra jeg starta å kjøre i mårres, valgte jeg å bare la det stå til, og prøve å kjøre mest mulig av den resterende turen under ett.
Det gikk ganske greit..starta litt før 6 i mårres, og var fremme på Risberget litt over kl. 15.00. Hadde tenkt å kjøre gjennom Trondheim og ta Østerdalen – men ombestemte meg i det jeg så ei avkjøring mot Tydal, og la heller veien om Røros og Trysil. En litt lengre tur, men du verden så vakkert..bare se 😍
..ja bedre beskrivelse finner jeg faktisk ikke på de siste 24 timene.
Har hatt en følelse av å ha sittet på en følelsesmessig berg og dalbane siden jeg sto opp rundt hal6 i går mårres.
Planen var å ta det med ro nedover, og det gikk veldig greit, helt frem til Saltfjellet..tok meg flere pauser for å strekke på beina, og fikk tatt noen bilder også..bare se 😊
Meeen..etter Saltfjellet, gikk det på en måte skeis..for jeg fikk en eller annen form for…tjaaa…ikke panikkangst, men noe i den duren..totalt fri for kontroll over eget liv.. For selv hvor mye jeg gleder meg til å være sammen med søstersen ei stund – er dette, i motsetning til alle andre ganger jeg har flakka land og strand rundt – IKKE en situasjon jeg har bestemt meg for å være i..og den følelsen av å ikke ha kontroll over eget liv, er rett og slett for jævlig!!
Så jeg kjørte…og kjørte..og plaga vettet av søstersen på telefonen, for å ha andre å prate med enn bare meg selv, for æ babla jo bærre tull i periode, hehe 🤣
Men til slutt, etter 13-14 timer på veien, fikk både kropp og sjel nok av vissvaset mit, og jeg trødde gampen inn på ei avkjøring et par timer nord for Trondheim..og etter å ha gått som en snurrebass rundt i soveposen ei stund, sovna jeg – og har sovet som en stein i natt 😊
Og nå, nesten nøyaktig ett døgn senere, er jeg lys våken, klar i hauet..og superklar for å gjyve laus på livet igjen..for JA!!! Dette blir garantert bra..bærre vent å se 😉
Yeppz, nå tar jeg enda en gang farvel med nord-Norge og kurser meg nedover i landet i stedet.
..dessverre er forholdet mitt til kjæreste og samboer plutselig over..men!!! Ingen vonde ord skal sies i forbindelse med dette. Trist? Ja, helt vanvittig, faktisk..men av og til blir det bare sånn. End of story!
Men nå står jeg atter en gang bokstavelig talt på bar bakke. Og har absolutt ingen mulighet til å leie meg et eget sted med det første – så nå er planen å plage søstersen på Østlandet, på ubestemt tid. Jeg har på nytt måttet legge jobbinga på is, stuet vekk og ellers kvittet meg med eiendeler, sånn at jeg nå – “fri og frank” fra materielle byrder, kan sette kursen ut i den store verden for å se hva den har å by på..for tru mæ – som den stafe..a æ e – sjøl kor hardt æ går på trynet, så står æ han av, og lande bestandig på føtter’n😉 For å si det sånn, jeg har vært gjennom akkurat dette så mange ganger nå, at jeg er blitt reine proffene, hehe 😂
I går kveld gjorde jeg meg ferdig med siste rest av pakking, og fikk trødd de få tingene jeg hadde lyst til å ta med, inn i bilen..
..og tok meg så en siste, avslappende kveld i nord, før livet starter fra scratch igjen 😊
Våkna som vanlig til liv ganske tidlig i mårres, og fant ut at det er jo ingen grunn til å sitte å vri hodet unødvendig i et hus som ikke lenger er “mitt”, så jeg lukka & låste etter meg – og satte kursen resten av livet mitt 😊
I skrivende stund sitter jeg på ferga mellom Lødingen og Bognes, og venter på at tida skal gå..jeg er IKKE stor fan av lange fergeturer, for jeg holder på å kjede rævva av meg, LOL😂
Men før jeg kom til fergeleiet, tok jeg meg nå tid til å stoppe og ta et par bilder…sånn siste farvel..i alle fall for denne gang..
Hadde “følge” av hurtigruta en liten bit..snakk om å være nesten oppi fjærsteinan..
Yeppz..nysny i fjella, rundt 1000 moh..brrrrr!!
Og et siste blikk – ut av vinduet på ferga – før den tøffe-tøffa sæ ut fra land 😊
..og så var vi ute på bøljane blå..
Og sett sånn..der ble vi jaggu tatt igjen av hurtigruta jeg hadde følge av i mårres..som nå er på full fart sørover mot bl.a Svolvær 😊
Når neste innlegg fra meg kommer, aaaner jeg ikke..har null stress med noe som helst, og skal starte med å komme meg ned mot Fauske i første omgang.. 😉
..bare sånn i tilfelle at det finnes flere sjeler med like mye fantasi som meg, og som tenker: hmmm..kjørte kong Valemon trailer??…dessverre må jeg skuffe dere..for dette har nok ikke noe med eventyr og Kvitebjørn kong Valemon å gjøre – men Kvitbjørn-ulykka som skjedde ved Lødingen i 1947..da sjøflyet “Kvitbjørn” styrta i Lødingsfjellet og 35 mennesker mistet livet.
Nå kommer jeg IKKE til å fortelle noe inngående her, for jeg veit ikke noe mer om den enn det jeg nylig har lest meg til selv – men legger ved en link til et nettsted HER, dersom noen er interessert i å lese om den..
Så – da lurer dere vel på hva i all verden poenget mitt med overskrifta – og innlegget – er?
Jo altså..
Forrige fredag, da jeg var på tur over med ferga fra Bognes til Lødingen (hvis du ikke har fått med deg de siste innleggene mine, kan du lese om akkurat denne fredagen HER), prata jeg med en kompis av meg, som kjører trailer – og som tilfeldigvis var på jobb og i kjøringa, ikke så aaaalt for langt unna i forhold til der jeg ville komme i land med ferga. Så vi avtalte at vi skulle møtes på ei utkjøring noen minutters kjøring fra fergeleiet mot Harstad, og ta oss litt kaffe sammen.
Den utkjøringa/rasteplassen ligger like ved et nydelig, lite vann (Storvollvatnet) – og jeg parkerte helt ut på et hjørne, for både å ikke være i veien for store og små biler som stoppa der – og for å få nyte utsikten mot vannet mens jeg satt å venta..
For litt ventetid ble det jo – og det er her Kvitbjørn kommer inn i bildet – for tenk..selv om jeg har vært på den utkjøringa/rasteplassen en haug ganger – har jeg liksom aldri fått med meg at det faktisk står et oppslag der, med info om den flyulykka..
Og sett sånn…følger man den lille gangbrua som er ved siden av oppslagstavla..
..er det jaggu et svært minnesmerke med navnet til de omkomne på – og flymotoren på toppen.
(d va nu svarte kor utydelig det bildet der ble….)
Kult =)
..kreeemt..trur dere jeg følte meg bra lur, som aldri har fått med meg den svære dingsebomsen som står der?
Meeeen..la oss nå ikke prate så alt for mye om at jeg tydeligvis har klorbleika teflonhjernen min..for nå kom kompisen – og det var tid for kaffeslaberas i trailer´n hans. Var SÅ utrulig koselig å se han igjen – og ikke bare hadde han kaffe til meg, men han hadde jaggu vært å shoppa litt – og laga meg fersk baguette med ost og skinka som han varma i microen <3 Og hvorfor det ikke er bilder fra dette fantastiske kalaset? Vel..beste unnskyldninga jeg kan komme på, er at jeg var for opptatt med å skravle, til å ha tid til å ta bilder..(okeeey..jeg glømte hele greia..men LITT glemsk og uoppmerksom er det nå vel lov å være..sant?
Men så – da jeg fortalte at jeg hadde vært å tatt bilder av den kule flymotoren – spurte kar´n om jeg hadde vært å sett gjennom det røret som står der, som peker rett mot stedet der flyet styrta..
Hvorpå jeg avga følgende svar: -eeeeeh….hæ??????????? Kors´n rør?????????
Fikk jo ei forklaring hos han, da..og da vi sa takk og farvel for denne gang, og han kjørte videre – tusla jeg meg ganske så slukøra bort over gangbrua – og seeee..jeg har jammen ta ikke fått med meg det ganske svære stativet – med et laaangt rør på toppen – som står nesten midt i glaninga på en, hehe =P
..og nå vil jeg ha meg frabedt eventuell anerkjennende nikking og alt for stor enighet i både klorbleikinga og teflonhjernen – for jeg mener..man kan jo ikke få med seg ALT her i verden heller…hahahaaaa =D
I alle fall, da jeg var ferdig med å riste på hodet og le av meg selv – tok jeg meg en titt gjennom det derre røret, da..og fikk se stedet der de fant flyet – ved den hvite, sånn ca midt på bildet 🙂
Og sånn var da historia om trailer´n og Kvitbjørn..takker så mye for følget – ha en superflotters dag videre da, folkens..CU =)
Okey..her kommer siste del i trilogien om reisa mi hjem fra øst til nord..og har du ikke lest de to første innleggene – finner du “Den lange veien hjem” HER og “Villmarksveien & Jettegrytene” HER 😉
I gårsdagens innlegg, var det rukket å bli onsdag, og jeg hadde gjort meg ferdig med den nydelige Villmarksveien – og var kommet meg opp på Saltfjellet.
Det var ganske seint på dagen da jeg parkerte der – og jeg var faktisk en smuuuule sliten..så jeg rigga meg til i bilen – og bare nøt kvelden – og utsikta =)
Neste dag må ærlig innrømme at jeg akkurat da var rimelig lei mine egne frokostbilder..og hadde ikke den helt store trangen til noen som helst form for fotografering – så jeg fikk kokt meg mårrakaffe og spist meg en enkel frokost, før jeg satte kursen videre nordover..
Dagen var fin, den..og jeg gjorde som jeg bruker – og skikkelig kosa meg med kjøringa..men hey – man har nå lov å være litt sliten og lei også, da..så midt mellom Fauske og Innhavet, fant jeg meg ei lita parkering hvor jeg valgte å trø bremsepedalen i bunn og kave meg ut av bilen – og ble belønna med solgløtt til ei flott utsikt over Gyltvikvatnet (fremdeles Googlemaps-info) 😉
Skal innrømme at jeg hadde en smule hjemlengsel nå..men – siden det “bare” var torsdag – og jeg visste at det enda var over et døgn før jeg kunne komme meg inn i leiligheta – fant jeg ut at jeg skulle ta den siste overnattinga på en utrulig nydelig plass jeg har campa på før, mellom Innhavet og Bognes..kun 4 små mil unna ferga som skulle bringe meg over fjorden til Hinnøya..
Stedet ligger like ved hovedveien – men det skulle man jammen ikke tro..det er ganske mye skog rundt som skjuler det meste – og bruset fra elva, overdøver den verste trafikkstøyen..helt herlig <3
Etter at jeg var godt parkert, og hadde traska litt rundt i ring i området, klarna det skikkelig opp og ble et aldeles nydelig vær..så etter middag – jumpa jeg like god i elva, og fikk meg et forfriskende bad (tru mæ, det trengtes..hehe) =P
I mangel på en fotograf – ble det bare en snap-selfie etter at jeg var kommet meg på land igjen =)
Og så kooooosa jeg meg med litt av markens grøde.. (nei – ikkje Hamsun-boka, hehe) =D
(..og jadajadajaa..uklart som fy – med det ER blåbær, så det så =)
Men sakte men sikkert tikka timene seg avsted – og det begynte å bli tid for å gjøre seg klar for å ta imot kvelden. Sjekka værmeldinga – og det var meldt øsende-pøsende-styrtregn etter hvert – og daaa må man jo ta sine forhåndsregler. Siden jeg valgte å kun bruke bilen som soverom på denne turen, var det alfa og omega at jeg kunne legge meg med bakdørene åpne og få luft..og for at jeg ikke skulle våkne opp kavende i et svømmebasseng – spente jeg opp en presenning..
..og jeg syns jeg hadde det riktig så trivelig i “hybel´n” min når kvelden begynte å snike seg innpå..og med myggnetting i åpningen, våkna jeg dagen etter, tørr på beina og uten et eneste insektstikk, hehe =P
Er så utrulig koselig, når høstmørket gjør seg gjeldene <3
Men alt trivelig er jo for så vidt dømt til å ta slutt, før eller senere – og dagen etter – fredag – gjorde jeg meg ferdig med mårraritualene mine, og tilbakela de siste milene opp til ferga..og tok en smule vemodig farvel med det fantastisk eventyret, som de siste 5 døgnene hadde vært <3
Da takker jeg så mye for følget så langt – og sier bye-bye for now – nye innlegg kommer..etter hvert 😉
..de som leste innlegget mitt i går – her kommer del 2 av 3, om turen min fra søstersen på østlandet og hjem til nord..og fikk du det ikke med deg, kan du lese det HER om du vil =)
Når jeg avslutta i går, var jeg kommet frem til Villmarksveien, som går mellom Majavatn og Korgen. En utrulig nydelig, vill og vakker strekning – som jeg har kjørt et par ganger før – men aldri på begynnelsen av høsten.
Det var litt ut mot ettermiddagen da jeg begynte på den veien – og siden jeg visste at jeg hadde all verdens tid (tross alt..), kjørte jeg ikke så veldig langt før jeg stoppa for natta..og bare valsa rundt litt og kjente på hvor innmari godt det var å komme tilbake til nordnorsk natur – og snø i fjella (ja tenk – frk.Antivinter ble totalt fascinert av det magiske synet som åpenbarte seg rundt meg)
Sååå vakkert <3
Hadde ei fantastisk natt, med god temperatur – og endte opp med å ligge mer oppå soveposen så inni..og om mårran dekka jeg fullt frokostbord – og bare moillkosa meg før jeg surra videre..
Og surre er vel kanskje rette ordet..eller kanskje heller snegle seg avgårde. Det fine med den strekninga, er at den er ikke så veldig trafikkert – og særlig ikke på denne tida av året – så jeg hadde vel ei snittfart på 50 km/t..og ble kun tatt igjen av et par biler frem til jeg valgte å stoppe for å spise sein lunsj – ei halv evighet etter at jeg hadde starta 😉
Men før lunsjen, stoppa jeg for å ta litt bilder av et par flotte elver. Den første er Laupskardelva (og det veit jeg, fordi det sto et svært info-skilt rett ved..)
Den andre er jeg ikke fullt så sikker på..men det er i alle fall rett ved krysset hvor man kan velge å enten kjøre til Trofors – eller fortsette videre til Korgen….
Brua over elva..
Flott utsikt fra brua, både ene veien..
..og absolutt andre veien..hehe =)
Da jeg hadde snegla meg videre ei god stund, ble det altså tid for litt næring..Fant et utrulig nydelig sted ved et stort vann som heter Røssvatnet (i følge Googlemaps ;))
Kokte meg kaffe og kosa meg med maten min, jeg..
..og fikk jammen selskap..som jeg måtte spandere en liten syltetøy skvett på, da han nekta plent å forlate brødskiva mi som han hadde landet på, hehe =P
God og mett, og ellers lykkelig over å være i så fantastiske omgivelser, gikk ferden videre i sakte kino – og da jeg begynte å nærme meg Korgen, fant jeg ut at jeg måtte stoppe litt – og strekke på beina. Plages som sagt med høyrefoten min, som er ganske så hoven og jævlig..både fordi menisken er fucka opp – og fordi jeg i min iver av å prøve meg på svingdansing i begynnelsen av juli, klarte å vrikke hele skanken – og er enda ikke blitt god.. Meeeen..det var utenomsnakk..hoven fot eller ikke..naturen krevde sitt…eeeh..jah..altså..naturen krevde at jeg tok meg en liten gåtur..hehe..og (hadde heldigvis vett nok til å) bytta ut tøysko med joggesko, og traska meg oppover lia.. Yepp..der nede – ca midt på bildet – står Buster og venter trofast på ho mor =)
Etter hvert kom jeg til veiskiltet som viste vei til de såkalte Jettegrytene..hadde sett at det sto et oppslag om det nede ved veien – men hallo…det gadd jo ikke jeg å lese..da..men nå ble jeg så nysgjerrig, at jeg valgte å traske videre for å se om jeg fant disse grytene..
Var ganske variert terreng – men lett å gå, fordi det var godt opptråkka sti.
Traff liketil en potensiell fårikål-kandidat – men jeg trur den leste tankene mine, for den forsvant som et olja lyn når jeg kom for nært =D
Det var godt å få strekke på beina, da..og etter en bitteliten halvtime, kom jeg til grytene..eller gryta – for jeg fant bare ei – selv om det skulle være en helt haug rundt om kring der.
Det var satt opp ei oppslagstavle rett ved..
Som inneholdt informasjon om grytene..
..og ei turbok – som jeg selvfølgelig måtte skrible navnet mitt i 😉
Så var det på tide å forevige gryta til en av Jettene som hadde holdt hus der en gang i verden (SELVFØLGELIG fantes det jetter (kjemper)….. 😉
Meeen..det var jo selvfølgelig forbudt å gå for nært kanten, da..
Og klok av erfaring, fra jeg hang og dingla på utsiden av gjerdet ved Alta Canyon i fjor – vet jeg at det er ikke alle gjerder det er meninga man skal snike seg over..og absolutt ikke et lurt trekk å være så alt for tøff i trynet når man farter rundt aleine – så jeg nøyde meg med å holde meg på den rette sida av gjerde denne gangen – og ta et så godt bilde som mulig, likevel =)
En smuuuule djupt der, ja..
Siden det visselig skulle være flere jettegryter rundt om kring der, fant jeg ut at jeg skulle gå på leiting og se..og satte kursen nedover..mot elva. Hmmmm..det var ikke den smarteste ideen jeg har fått, med tanke på den jækla foten min. For duuuuh så bratt det var på enkelte partier der. Jeg tenkte selvfølgelig “pyttsan..jeg setter meg bare på baken og aker meg ned på de verste partiene”…og den tanken var jo god, i og for seg..det var bare det at da jeg endelig hadde kommet meg ned – skjønte jeg jo at det største problemet ble faktisk og komme seg opp igjen, uten å belaste foten for mye..LOL =D
Men det gikk nå det også – for opp kom jeg – men la oss si det sånn – jeg fant ikke ei eineste ei av de andre grytene, da all fokus gikk på å forhindre kroppen i å ta overbalanse og rulle som ei tom tønne nedover og havne i elva..selv om det var ei flottersfin elv som var der, da =P
Som sagt – opp kom jeg meg igjen..og faktisk helt ned til bilen også – uten annen “skade” enn det som var påført de stakkars sokkene mine..etter at de og skoene hadde fått inngående nærkontakt med ei søkkblaut myr..
Tja, da var det ikke stort annet å gjøre, enn å ta en solid rundvask av undersåttene,da – og få skifta til tørt – før jeg fyrte opp doningen igjen – og tilbakela den siste biten av den fantastiske Villmarksveien.
Og etter en lang dag – og ganske metta på inntrykk, kjørte jeg straka vegen opp på Saltfjellet, hvor jeg fant meg en flott plass å stille meg om natta.
Men deeeet – og resten av veien hjem, forteller jeg ikke om før i mårra..so stay tuned 😉
…okey..jeg VEIT at jeg sa jeg skulle vente med blogginga til jeg kom meg hjem til laptop´en..men seriøst?? Kan noen vennligst kakke meg i bakhodet med noe hardt, neste gang jeg får en sånn jækla glup ide´??? For det ble jaggu en lang vei hjem, og her sitter jeg da – med 5 dager på farta å fortelle om – og ørtenhundre og dævelten så mange bilder..djiiizess, altså!! Så det jeg blir å gjøre nå – er å dele turen min fra østlandet og hjem til nord-Norge opp i…tjaa..3 innlegg..og første del kommer her 😉
Etter å ha vært borte fra nord i godt og vél 2 måneder, dro jeg da fra søstersen og mini forrige søndag..sånn rundt lunsjtid..og først på dagsplanen, var å ta meg en tur opp til Høvringen, da det er flere år siden jeg har vært på den enden av Rondane.
Nå ble ikke det heeeelt som jeg hadde sett for meg. For de som ikke har vært der, kan jeg fortelle at det er temmelig bratt opp dit, og en masse hårnålssvinger man skal snirkle seg rundt. Og på tur ned, fikk jeg ei innmari ekkel lukt i bilen – som jeg kjente igjen fra i fjor. Fikk vrengt bilen inn på ei avkjøring – og yepp..stakkars Buster så ut som han var i fyr og flamme, for det rauk som bare pokker av bakhjulet på mi side. Sånn er det å kjøre med gammelt – og det samme skjedde i fjor, på andre sida – bremsa (caliperen) som nesten bokstavelig talt var rusta fast, hehe.. Så da var det ikke annet å gjøre enn å ringe NAF..og ba dem så pent om å sende et menneske som hadde litt peiling – da jeg var ganske så sikker på at det var mulighet for å fikse problemet.
Heldigvis kom det en kjekk fyr som HADDE peiling – og etter en god time, inkludert ventinga på å få hjelp, var jeg og Buster on the road again. Er i utgangspunktet veldig flink til å bremse på girene – men skal innrømme at jeg har vel satt alle mulige rekorder i å kjøre uten å trø på bremsa etter det, hehe =P
Vel – vi tøfla oss videre, vi.. Hadde satt meg det fore at jeg skulle ta det med ro oppover – men hadde likevel en lite plan om å være hjemme etter et par-tre dager…så jeg kunne gå helga i møte i eget bo.. Hehe..ler godt her – for sånn ble det jo ikke. For mens jeg har vært på ræk, er det gjort litt endringer i blokka jeg bor i – bl.a er det laget nye nøkkelkort til alle beboerne – og siden jeg ikke var til stede å kunne hente mine – måtte guttungen ta seg av den saken. Og da jeg ringte kar´n på søndag, etter at jeg hadde parkert et eller annet sted på Dovrefjell, kunne han fortelle den villfarne mora si, at han var borte hele uka på samling i forbindelse med videreutdanninga si – og kom ikke hjem før seint fredag kveld. Jaddaaaa..var jo ikke noe annet å gjøre enn å ta det med godt mot, da..og jeg liker jo å være ute på farta – og sover som en stein i bilen – så tadaaaa…de to første nettene ble på Dovrefjell.
Første natta ble litt sånn uten mål og meining – men fant en ok plass langs en liten sidevei..
..og det var til og med et lite steinbord og et par benker inni skauen der, hvor man kunne sitte helt uforstyrra å spise =)
Andre natta ble litt bedre planlagt. Surra litt att og frem, og hadde først tenkt å kjøre en annen vei – sånn at jeg kom ned til Alvdal, og kunne kjøre Østerdalen hjem. Men nope – Dovrefjell kalte meg tilbake, så jeg endte opp med å parkere i 2-tida på dagen – bare et par-tre mil unna der jeg sov første natta..på en veldig flott plass hvor jeg har campet et par ganger før.
Været var helt nydelig – og jeg skikkelig moillkosa meg med å lage middag og kaffe på bål. Det finnes vel knapt noe bedre <3
Var å traska litt rundt i området – men en dritt-irriterende (og ganske vond..) fot/kne forhindra meg i den store utfoldelsen, så jeg valgte til slutt å bare benke meg i “hybel´n” og lese litt, og se hvordan naturen skiftet farge etter hvert som sola gikk ned..
Nydelig <3
Stjerneklart – og magisk <3
Fikk jaggu fanga inn Karlsvogna..
..og Cassiopeia =)
Etter en fantastisk kveld og natt, pakka jeg sammen tingene mine igjen, og farta videre.. Hadde meg et lite lunsjstopp på en rasteplass mellom Oppdal og Trondheim, og kosa meg med kaffe og skive med rabarbrasyltetøy – som jeg faktisk kokte dagen før jeg dro fra søstersen =)
Og etter hvert kom jeg da til Steinkjer…og et obligatorisk stopp på Shell, for tanking av drivstoff og…eeeh…hva kan jeg si?? “Hei, jeg heter Helene og er bolleoman”..hihi =P
Så surra jeg og Buster´n oss videre – fremdeles i et aldeles fantastisk vær..og jeg bestemte meg for å ta Villmarksveien mellom Majavatn og Korgen..
..men DET var et helt eventyr for seg selv – og fortjener et helt innlegg alene. Så vil du vite mer om det – stikk innom her i mårra da, så får du se 😉
…vet ikke om det er flaut – eller beint ut latterlig..men jeg oppdaget nettopp at det er nesten 2 måneder siden siste innlegget mitt her. Heeeerrefredogfader, da..snakk om at latskapen blomster hos enkelte av oss, hehe 😂
Men nå kommer i alle fall et lite sammendrag av sommeren min så langt – og så får vi se om jeg klarer å knø meg til å være litt mer aktiv videre fremover..
Det første som sto på tapetet, var å få bilen gjennom en ny EU-kontroll..og uten større utlegg enn et hjullager, en lenkearm, et par lyspærer og nye vindusviskere, var Buster min klar for 2 nye år i min tjeneste.
Da bestevennen var friskemeldt, satte vi nesen sørøstover, med det for øyet å besøke søstersen, som jeg ikke hadde sett siden november i fjor.
Jeg kursa meg ned gjennom Sverige, og hadde et par – tre flotte dager i de svenske skoger 😉
Et lite, koselig vann hvor jeg sov ei natt..aaaner ikke hvor..
Dette er faktisk et 2000 år gammelt meteorkrater, et eller annet sted i midt-Sverige.
Da jeg kom meg over på norsk side, la jeg turen innom Hessdalen, og tok meg en aldri så liten fjelltur der ♥️
Så – endelig kom jeg meg ned til søstera mi, og ble det naturlig nok stooor gjensynsglede..og vi var å surra litt rundt på dagene, og kosa oss i godværet. Et av stedene vi endte opp på, var Gruetunet på Kirkenær, med masse flotte, gamle bygninger å se på.
Meeeen..Adam var visst ikke så lenge i Paradis, sies det..og jeg var i alle fall ikke så lenge hos søstersen – for ei lita uke etter, satt jeg på et fly nordover, for å starte del 2 av ferien. Jeg møtte for ei lita tid tilbake, en som jeg likte ganske så godt – og fant ut at jeg (for å bli bedre kjent med han) skulle slå til på tilbudet om å være med han i bobilen, på en ukestur til Sel – og dansebandfedtivalen der.. (dåkker som kjenne mæ og musikksmaken min – yeppz, mulig at galskapen tok overhand ei stund, hehe 😜)
Åkke som..jeg lot bilen stå igjen sørpå, tok fly nordover..og endte opp med å ha ei fantastisk uke, med mye latter, sang og morro, sammen med fantastiske folk.
Festivalplassen lå vakkert til langs Gudbrandsdalslågen.
Det var ei uke med full fart og masse musikk, både inne i storteltet..
..og ute ved og i det mindre teltet..
Og ellers gikk dagene med til sløving, kos og fin utsikt (les: biler)
Men uka tok slutt..og med den, idéen om å komme nærmere innpå et annet menneske. Helt ærlig, så er jeg nok for “vill” for mitt eget beste. Han kjørte meg ned til søsteren, og var sammen med oss der et par dager, før vi skilte lag – enige om at vi er alt for forskjellige.
De siste dagene nå, har gått med til å være sammen med søstera mi og barnebarnet hennes.
Vi har farta litt rundt, og bare kosa oss.
Har t.o.m fått knødd meg til å se Nes kirkeruiner..utrulig kult.
Så slik har grovt sett min sommer vært så langt. Jeg har planer om å farte litt rundt for meg selv ei lita stund nå..noe som trengs for å komme litt til hektene igjen..på mange måter..
Så følg med..kaaanskje kommer det et nytt blogginnlegg susende 🤗
Hei-hei alle sammen..da var det på tide med et lite innlegg her igjen. Dette er pr i dag blitt en rein tur-blogg, selv om det “renner over” av andre ting her inne også. Men jeg skal i alle fall prøve å skille mellom denne og den andre bloggen min, som omhandler livet mitt i byen – URBANE HVERDAGSGLIMT
I alle fall..nå er det ENDELIG vår i nord-Norge..og det er så innmari deilig å kunne strekke litt på beina uten å måtte kle på seg halve vintergarderoben på én gang. De som har lest den andre bloggen min, har kanskje fått med seg at jeg hadde et drypp tidligere i år, og var uten sertifikat i litt over en måned. Ikke for det, jeg savna egentlig ikke bilen, da jeg nå bor sånn til at jeg kan gå hvor som helst i løpet av maks en halvtime – men det var jaggu godt å få lov å kjøre igjen, ja. På grunna av økonomien, blir det ikke de store turene (enda, i alle fall), men i går kosta jeg på meg en liten tur ned mot Lofoten – oh lykke for en dag, hehe =P
Bare veier og blått på himmelen – kan man be om mer =D
Kjørte et par timer, så jeg kom en liten bit nedover, og fant meg så et flott sted der jeg kunne sitte å la håret flagre i vinden, mens tankene fikk lov å fly sine egne veier.
Det er jo rein balsam for sjela, dette..og jeg kjente på hele kroppen hvor mye jeg savner å bare få lov til å være i “fri flyt”..
Det blåste ganske kraftig rundt ørene på meg i støytene – heldigvis, hehe..for jeg elsker jo sånt vær..selv om det ble litt vél kjølig på fingrene etter hvert. Men jeg tok meg tid til en liten matbit mens jeg var der – og litt sunnere påskesnacks 😉
Som dere ser, er det enda utrulig mye sne i fjellene – men duuuuuh så kjapt det går unna, nå når det først har begynt å tine <3
Så joda – det er håp for oss i nord – i år også..hehe..og gjett om jeg gleeeeder meg til at det er gått noen uker til. Vanligvis rekker vi å få det rimelig bart – og til og med grønt til 17.mai..så jeg krysser fingrer og tær for at det slår til i år også =)
Jøsses..da var det langt uti onsdagen, alt..og jeg begynner så smått å komme i orden her borte på øya. Rydder & ommøblerer, vasker & plasker..og prøver å komme i havn før adventa setter inn. Har tatt noen få bilder under veis, men de kommer i et innlegg for seg selv 😉
For i dag skulle jeg bare fortelle at jeg trooor jeg har fått fixa Buster..yeppz..handywoman i farta, hehe =P
Det var nemlig mildvær ute i dag, og da fant jeg ut at nå får det briste eller bære, og så (nesten bokstavelig talt) krøyp jeg oppunder panseret..
Jeg er tross alt ikke SÅ dreven i dette gamet, så jeg kobla fra batteripolene for å være på den sikre siden..hadde lite lyst til å ende opp som et glitrende og glødende juletre, hehe 😉
Som dere ser har jeg to batteri å forholde meg til..men akkurat DET er ikke et problem, da nettopp dette med å koble fra/til batteri er noe jeg er veldig trygg på 😉
Deretter var det å jumpe seg oppi motorrommet med verktøyet, og gyve laus på det som VAR problemet..vekk med den gamle kabelskoen, og på med en ny.. Jøss..det gikk rimelig kjapt unna, gitt..og vips var ledninga klar til å kobles på igjen. =)
..og WUHUUUUU.. jaggu starta karen igjen, etterpå..så da krysser jeg fingrer & tær for at han er friskmeldt for denne gang =D
Ha en flottersfin kveld videre, alle sammen..jeg skal koste på meg en yders liten kopp ettermiddagskaffe før jeg fortsetter med advents-sjaininga…ooog….en smultring, trur æ..fordi æ fortjene det, hehe =P
