I dag starta jeg dagen med en god kopp kaffe og ei skravlestund på telefonen med søstersen. Sittende på hver vår kant av landet prata vi om løst og fast og ga hverandre litt oppdatering om livene våre. Og jeg kjenner hvor godt det gjorde meg. Et lite glimt av lykke som fikk det til å føles godt i hele meg. Et lite glimt av hverdagslykke.
Illustrasjon: Sigrid Moe
Men ellers da? Hva er egentlig lykken? Og ikke minst, hvor finner jeg den? Rare tanker og spørsmål, men ekstremt viktige tenker jeg. For meg i alle fall. Jeg har lenge vært på reise – en indre reise på søken etter meg sjøl. For hvem er jeg? Sånn egentlig? Og ikke minst har jeg jakta på både ting og situasjoner som kunne gi meg litt av den derre lykken. Opp gjennom hele livet har jeg testa ut den ene versjonen av meg sjøl før og den andre etter, uten egentlig å bli helt fornøyd. Jeg har sett små glimt av lykke her og der som jeg har hasta etter – bare for å innse når jeg nådde de igjen at det faktisk var feil lykke. Så da var det bare å fyke avsted igjen og leite høyt og lavt videre etter både meg sjøl og lykken min.
Det har vært ei slitsom reise, ingen tvil om det. Men jeg har lært utrulig mye om meg sjøl underveis, og har endelig begynt å forstå at jeg har leita etter helt feile ting og på totalt feile plasser. Jeg har rett og slett glemt å leite blant det som har vært meg nærmest.
I dag har jeg det bra med meg sjøl. Veldig bra. Men om jeg er heeelt i mål enda? Nei – men jeg føler at jeg er veldig, veldig nær.
Jeg tenker at teksten Arne Paasche Aasen skrev en gang på midten av 1940-tallet er veldig aktuell den dag i dag.
Ha en riktig flottersfin dag da, alle sammen. CU ❤️ L8R
Når jeg starta opp å blogge igjen for ei ukes tid sia, sa jeg at jeg akta IKKE å oppdatere dere om absolutt alt jeg har foretatt meg det siste, halve året – og det står jeg ved. Men litt vil det bli – som her, noen få bilder fra Laukvik fyr og området rundt. Selve Laukvika er et gammelt fiskevær noen mil unna Svolvær – men jeg var da altså ikke å surra på selve stedet, kun nede ved fyret og knipsa noen bilder.
For bare et par dager siden skreiv jeg i det innlegget HER at det var nesten vår, med bare veier og snø som krympa og ble mindre og mindre. Og i dag våkna jeg opp til detta synet her..
Fanden dryle også da!! Jaddajaddajaaa.. som jeg skreiv i et tidligere innlegg så ER vi fremdeles i mars, og detta er IKKE unormalt. Men igjen – det betyr absolutt ikke at jeg trenger å like det. Måtte ut en liten tur i pysjen bare for å måle snødybden. Yeppz, går over skaftet atter en gang.
Men uansett vinter og snø, så er det nå en ny dag med nye muligheter for både det eine og det andre – som sure miner og forstrekte muskler etter snymåkkinga, haha. Neida, no jårre æ bærre mainnskjit med dåkker. Joda, jeg HATER vinteren, men jobber iherdig med å lære å akseptere den såpass at jeg ikke ender opp med en mega-depresjon av den.. for det har dessverre skjedd mer enn én gang opp gjennom årene.
Disse ordene kom tikkende inn på ei melding til meg i mårres – og det er virkelig noe å tenke på.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R
At helsa er et viktig tema for mange, er det ingen tvil om. Og personlig må jeg bare si at jeg prøver så godt jeg kan å finne inspirasjon til å være i bevegelse daglig, både på grunn av helsa med tanke på å forebygge sykdommer og holde smertene i sjakk – men også for vekta sin del. Mange av dere som har fulgt meg lenge veit om at jeg har vært sykelig overvektig..og da meiner jeg sykelig med 165 kg på mine 1,69 m..og det er faktisk utrulig viktig for meg å IKKE gå opp i vekt igjen.
I alle fall, jeg prøver som sagt å finne inspirasjon til å komme meg ut hver dag – og det nyeste testprosjektet er appen WeWard.
Det er en app som (selvfølgelig) teller skrittene dine hver dag og forteller deg hvor langt du har gått. Men i tillegg tjener man poeng som man kan bruke på forskjellige måter.
Jeg skal IKKE gi meg inn på å forklare nøyaktig hva og hvordan når det kommer til disse poengene, men er man riktig RIKTIG flink å gå kan man faktisk tjene noe ører på det.
En av de tingene jeg syns er veldig kult med denna appen er at det ligger diverse digitale kort – WeCards rundt om kring som man kan samle.. man må bare rett og slett gå dit de er, åpne appen og registrere de. De grå har jeg henta i dag, mens det oransje er da et kort som enda ikke er registrert.
Det som er EKSTRA kjekt her er at kortene kommer tilbake neste dag, noe som er genialt for de som ikke klarer å gå så langt. De har da muligheten til å samle litt ekstra poeng hver dag ved å gå og registrere det eller de kortene de har i nærheta.
Så har du lyst til å teste ut appen, ser den ut sånn som detta.
Og har du lyst kan du bruke en kode jeg har: AffableToad2538, da får du noen ekstra startpoeng hvis du registrerer deg.
Da avslutter jeg med et par bilder fra dagens tur – og så håper jeg vi ses på WeWard – for helsas skyld.
I går var jeg på et sted jeg aldri har vært før, nemlig på Rødbrygga på Stokmarknes.
Jeg har jo vært på Stokmarknes flere ganger, sjøl om det nå er i alle fall 6-7 år siden sist. Men jeg har da altså aldri vært innenfor dørene på den Rødbrygga før.
Må jo innrømme at jeg ble skikkelig positivt overraska altså, for her var det skikkelig god, brunpub-stemning.
De har til og med ei ega avdeling for de fotballinteresserte som vil samles å se en kamp over ei øl eller 3 (jadajada, eller brus, kaffe te eller gudane veit ka)
Hadde i utgangspunktet kun tenkt meg en kaffe der – meeen matvraket i meg tok over og det ble faktisk ei nydelig pizza – Puben Spesial trur jeg den het – med kald melk til.
Det var en skikkelig koselig opplevelse som virkelig ga mersmak, så jeg tenker at det blir garantert ikke siste gangen jeg stikker innom den flotte Rødbrygga på Stokmarknes.
Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R
Sol og måne – jeg veit faktisk ikke hvem av de som er mest fotogen i akkurat detta tilfellet.. Sola med sine varme, livgivende stråler som gjemmer seg bak et tynt slør og forhekser meg med en fantastisk halo?
Eller månen som akkurat her sniker seg lydløst og magisk inn på vakre Årbostadtinden?
Jeg er jo ekstremt glad i månen da..og nattehimmelen generelt. Og en ekstra bonus blir det om ho Aurora viser seg og lett på tå tar en magisk dans for meg i fargerikt skjørt.
Vel, uansett sol, måne eller ei dansende Aurora – naturen er bare rett og slett fantastisk.
Da er det jammen mandag igjen. Heldigvis sier bare jeg, for jeg er skikkelig klar for å gjyve laus på ei ny uka.
Det er litt rart akkurat det, fordi i tidligere år kunne ikke helga komme fort nok. Man gleda seg vilt til den skulle komme samtidig som man grua seg til den var over og mandagen kom med sine plikter og rutiner igjen. Nå når jeg er blitt både eldre og ikke minst er uføretrygda kan jeg jo gjøre akkurat som jeg vil når jeg vil, og det er svært lite rutiner eller plikter å snakke om. Jeg kan ha lørdag på en onsdag om jeg ønsker det, og når helga kommer er det ikke SÅ store endringer i forhold til resten av uka, annet enn at tempoet roes om mulig enda mere ned. Derfor er faktisk mandagen blitt viktig for meg, fordi jeg føler at da kan jeg liksom starte litt på nytt. Ta litt springfart inn i den nye uka og prøve å gjøre litt ekstra ut av den. Jobbe med å få bittelitt rutiner på plass, sånn at jeg faktisk har en grunn til å glede meg til helga, ikke bare se på den som en forlengelse av ei sløv uke.
Akk ja, det er jammen snodig hvordan man kan endre syn på ting, hehe.
Det er søndag og et fantastisk flott vær ute. Okeeey, det er vindfullt – men opphold og mange, herlige varmegrader. Det er så deilig å se at snyen atter en gang er på tur til å vike plassen for bare veier. Jeg prøver jo å komme meg litt ut i frisk luft hver dag, og selvfølgelig er det kjekt de dagene jeg ikke bare er å surrer på utsida av boligen men faktisk får traska og trødd litt. Som i går. Det blei en god tur på ca 7 km i et nydelig vær, og jeg fikk utrulig nok knødd meg til å ta noen bilder. Det er jo nesten vår jo.
En av de tingene jeg faktisk har savna denne tida jeg har vært borte fra bloggen, er flotte Margrethe – eller Utifriluft som hun heter på bloggen – sine helgeutfordringer. De er så koselige å både se på og være med på. Og denne gangen kom hun med temaet Båt i solnedgang.. hvor koselig er ikke DET tenker jeg. Så jeg hadde skikkelig lyst til å være med på denna koselige utfordringa, men etter et skikkelig dypdykk i arkivet mitt fant jeg til slutt ut at jeg hadde ikke et eneste bilde av båter i solNEDGANG..kun OPPGANG. Så hva gjør man da? Jooo…man bruker et fotoredigeringsprogram – og vips så befinner plutselig hurtigruta seg i en solnedgang et sted utenfor Lebesby i Finnmark.
Og i tilfelle du er interessert…her er originalbildene.. hurtigruta i soloppgang og solnedgang utenfor Lebesby.
