Er i rute

Jada folkens, da er det bare ei uka igjen til sjølveste julaften og det er vel på tide med ei lita oppdatering her igjen. Så hva har nå jeg styra med den siste tida da? Vel, alt og ingenting som vanlig, hehe. For å ta det siste først, så var vi i skauen i går og henta ned en del juletrær som skal videre til nye eiere i dag. Til tross for at det pessregna må jeg bare si at jeg storkosa meg sammen med bålmannen min.

Hva ellers? Vel, i helga blei det en tur til øya fra lørdag til søndag for å sjekke huset etter mora mi. Vi hadde EGENTLIG tenkt oss en dagstur til Tromsø med hurtigbåten fra Engenes, men ting gjorde at vi avlyste det og tok oss en avstikker over grensa på litt Harryhandel i stedet. Alt så bra ut på øya, og etter at vi hadde pynta med litt julestæsj der, blei det selvfølgelig bålkos og utemiddag på oss på lørdagskvelden.

Ellers har førjulstida frem til nå vært litt hektisk sånn som førjulstid bruker å være, med alt fra baking og pynting til shopping og gavepakking. I tillegg har vi vært ganske kreative, og har fått gjort unna både store og små prosjekter. Et av de mindre prosjektene som bålmannen sto for var å lage en kul adventstake.

Og jeg har laga bl.a ei lyslykt av en tom melkekartong, litt papp og noen grillspyd av tre.

Yeppz, det var kjapt om litt av det som har skjedd i mitt liv i det siste. Og nå er det da bare ei uka igjen til jula ringes inn. Om jeg er ferdig med alt som skal gjøres? Nope!

Akkurat nå er jeg i fjorden, og om litt skal vi da avsted for å levere juletrær. Ellers skal de neste par dagene brukes for å bli mest mulig ferdig her, før vi etter planen drar til meg fredag og gjyver laus på siste rest av førjulsoppgaver der. Og midt oppi alt føler jeg for å faktisk ta meg tida til å senke skuldrene litt og puste, da jeg har en kropp som dessverre er ekstremt kranglevor’n for tida.

Så joda – midt oppi alt tenker jeg at jeg er i rute.. og OM jeg skulle blingse på å bli ferdig med noe, så både kommer og går jula uansett.

Hurra, det sner.

Heisann-hoppsann og falleralleraaa, det sner – det sner, hurra-hurraaaa.. eeeh jah, jeg virker kanskje litt overivrig her på mårran, men jeg fikk det bare for meg at jeg skulle dele det nyeste maleriet mitt med dere.

Jeg har i utgangspunktet malt det til meg sjøl for å spe på med litt ekstra julestemning, og tenker at en passe tittel på det kunne være nettopp Hurra, det sner, for jeg har i allefall ikke noe imot at det sner når det er vinter og man befinner seg i ei koselig hytte langt uti huttiheita, hehe.

Ha en riktig flottersfin dag videre da alle sammen. Jeg har knødd meg hjem til meg sjøl denna uka, og er strax på tur til fredagsdate-venninna mi for å hjelpe ho å drefse rundt litt julestæsj..eller nåkka sånt.

Noe mykt

Som dere kanskje har skjønt så går det veldig opp og ned med hvor ofte jeg er innom denna bloggen for tida. Men  hvordan det nå er eller ikke er, så er det én ting som er et lite “must” for meg å få med meg når jeg er aktiv her, og det er medblogger Utifriluft sin helgeutfordring. Denna gangen har hun valgt temaet “noe mykt“, og her er noen få bilder av min tolkning av temaet.

Det første som slo meg var ei myk hand å holde i. Meg og pappaen min, ikke så alt for lenge før han døde.

Eller..hva er vel mykere enn et pelskledd kjæledyr man kan klemme på? Fine Balder, dvergvedderen jeg hadde for akk så lenge siden at det virker som et annet liv.

Og til slutt – en myk og god softis.. her med kiwi-smak.. namnmm!

 

En koselig tradisjon

I går gjorde jeg noe superkoselig altså. Detta er den andre vinteren jeg holder hus borti fjorden, og i fjor starta vi en ny, koselig tradisjon. Jeg har nok nevnt det før, men greia er at bålmannen min har et eget julerom i fjøsen..altså et helt, lite rom fylt med gammelt og nytt julestæsj i forskjellige varianter som står oppe hele året, og i fjor pynta vi et lite juletre der og kosa oss med rømmegrøt og spekemat.

For at noe faktisk skal bli en tradisjon må det jo gjentas, derfor heiv vi i går på oss trugene og traska i vei opp i skogen for å finne årets juletre.

Når så treet var på plass og lysene var kommet på, var det bare å hive seg i grøtkokinga og deretter koooose seg med rømmegrøt og spekemat.

Yeppz, absolutt en koselig tradisjon vi har starta.

 

Førjulstid og desember-grøss

Tenke seg til, da har et par uker jaggu rasa forbi uten at jeg har fått knødd meg innom her og vi skriver faktisk 3.desember. Og som den forvokste ungen jeg er, kjenner jeg at jeg gleder jeg meg syyykt over den perioden vi nå er inne i. For ja, jeg har virkelig funnet tilbake til julegleden i hjertet mitt og syns at førjulstida og alt som skjer rundt meg nå er ispedd positive vibrasjoner og en dæsj magi. Æ glede mæ SÅÅÅ til jul, wohoooo!

Men okey..nok mentalt kliss fra tøtta no. Hva har jeg egentlig drevet med siden sist da? Jo, jeg har starta førjulstida for lenge sia jeg, og har kosa meg med alt mulig rart fra pizzadate med guttungen og vedhogst sammen med bålmannen min til adventspynting og julekakebaking.

I tillegg har jeg faktisk vært litt sosial av meg. Vi ble nemlig invitert på Thanksgivingfeiring hos dattera hans og kjæresten, og jeg fikk faktisk knødd meg til å pynte meg litt ekstra..og DET er ikke hverdagskost for Yours Truly akkurat.

Det var ei utrulig koselig feiring, og det som gjorde det eksta trivelig (syns nå jeg da) var at detta var sammen med noen mennesker som faktisk har tatt med seg tradisjonen fra de bodde i USA – altså ikke bare noen random folk som har bestemt seg for å adoptere en tradisjon som de ikke har noe forhold til. Så ja, det var rett og slett dritkoselig, og seee de nydelige bordkortene som var en del av bordpynten.

Hva mer da? Jo, jeg (eller vi da) har hatt turer til et julepynta Sortland..

..og SELVFØLGELIG har vi vært ute og fått  masse-masse med frisk luft og båla oss ut av november og inn i desember.

Og noe av det beste med alt er at jeg har ikke stressa i det hele tatt.. jeg har nemlig klart å skynde meg sakte som jeg skreiv om i det innlegget HER.

Det var litt kjapt fortalt om de siste par ukene mine. Men nå lurer dere kanskje på hva jeg meiner med desember-grøss som det står i tittelen på innlegget? Vel altså.. greia er at i går kveld fant vi ut at vi skulle se en julefilm, og da jeg tidligere hadde vært og snoka litt på nettet og funnet en film der Eldar Vågan fra Vazelina Bilopphøggers har en liten rolle, falt valget på den. “There’s something in the barn”

Bildet er lånt på nettet. Opphavsretten til plakaten tilhører Sony Pictures Television, Inc

Nå sto det jo alltids i omtalen at det var en grøsserkomedie – og herrefredogfaaaader da, haha… en del scener var jo absolutt både morsomme og til tider latterlige. Men utover det? Den ga meg null julestemning, men joda – absolutt god nok til litt desember-grøss.

 

Om å skynde seg sakte.

Å skynde seg sakte ja.. hva betyr nå egentlig det? Det finnes nok mange tolkninger av den setninga vil jeg tru, og for meg betyr det å få gjort mye og ha progresjon uten å slite seg ut eller bli lei. Første gangen jeg hørte den setninga var da guttungen gikk i barneskolen. Han var veldig lettlært og i enkelte fag fresa han igjennom pensumet mye raskere enn de fleste, noe som resulterte i at han fikk ekstraoppgaver for å ha noe å gjøre. Noen av de oppgavene var henta fra klassetrinnet over, og i den sammenhengen var det at en lærer sa de ordene om å skynde seg sakte. Selvfølgelig kunne han fortsette å gi kar’n oppgaver fra stadig høyere klassetrinn, men han var redd for at han da skulle ende opp med å gå fri for utfordringer og miste interessen for både fagene og skolen. Derfor ble det til at han måtte roe ned tempoet litt fagmessig, og sånn som jeg kjenner guttungen nå når han er voksen er jeg ikke i tvil om at det var den rette veien å gå for han.. han skynda seg sakte gjennom skoletida.

Enn du og jeg da? Er vi flinke til å skynde oss sakte? Jeg PRØVER å leve etter den “regelen” både på lang sikt og i hverdagen.

Det er absolutt ikke enkelt for ei som i utgangspunktet er så utålmodig at alt hun gjør egentlig skulle vært ferdig i går – men med årene har jeg skjønt at dersom jeg klarer å roe meg ned og ta mange pauser underveis, så får jeg gjort veldig mye uten å være dønn sliten etterpå. Og om jeg ikke rekker å komme gjennom lista med oppgaver jeg har satt meg fore, så har jeg en annen regel som er min definitivt største ledestjerne, nemlig: Alt skjer av en grunn, sjøl om man ikke ser meininga med det der og da.

Så i går blei en sånn dag da jeg virkelig skynda meg sakte. Jeg starta som så ofte før dagen med kaffe ute i kozekroken som nå begynner å bli skikkelig koselig altså.

Deretter fikk jeg måka vekk nattas snøfall, festa trådene på et skjerf jeg har strikka og hatt fremme alle juleeskene for å leite frem alt av duker og gardiner – OG skylt opp nesten alt så det bare gjenstår å stryke de.

I tillegg fikk jeg også laga meg kveldskos, da jeg etter min evige leiting etter noe å stappe i truten plutselig kom over en pakke gelé som hadde gjemt seg unna (ufine faen altså, hehe)

Jeg brukte store deler av dagen til detta, for så snart jeg kjente antydning til ubehag i enten hånda eller andre steder i kroppen tok jeg meg en pause i stedet for å bare peise på som jeg ville gjort tidligere. Og resultatet ble at jeg kom igjennom heile lista med gjøremål som jeg hadde i hauet – pluss litt til (geléen) uten å føle meg som ei brukt vasketua etterpå.

Hva med deg da? Er du flink til å skynde deg sakte?

 

Har du smakt oumph?

Okey, jeg regner med at dere er ikke SÅ interesserte i hva jeg setter til livs hver dag – men av og til tenker jeg at det går greit å dele det også. Så derfor vil jeg nå opplyse om at jeg i dag sto på huet i fryser´n for å finne ett eller annet som jeg kunne bruke til middag. Og tenke seg til, der var jo en av de derre pakkene med oumph som jeg kjøpte tidligere i år da jeg og guttungen var en tur over i Sverige. Det er vegetarmat som er laget av soyaproteiner(bønner) – og tru meg, det er utrulig mye bedre enn det kan høres ut. Sånn på sidelinja kan jeg jo si at det finner så utrulig mange varianter av vegetarmiddager, fra burgere, pølser og farse til fileter, nuggets og snitzler laget av forskjellige råvarer – ikke bare soya, og veldig mange av disse produktene er faktisk utrulig gode – om man bare tør å teste de ut med et åpent sinn.

I alle fall, den pakken jeg henta opp fra fryser´n i dag var pulled bbq chunks, altså biter i barbecue-saus og kunne på mange måter minne om den kanskje mer kjente kjøttretten pulled pork når det kommer til konsistens – og faktisk litt i smak også.

Så altså – her er da dagens middag. Er for tida fri for det aller meste i både skuffer og skap, men fant faktisk et hvitløksbrød i fryser´n som jeg stekte og hadde til, og sammen med litt oliven og fetaost blei det et nydelig måltid om jeg skal si det sjøl.

Hva med deg? Har du smakt oumph i en eller annen variant?

Mandagsdikt 43 – Bainnskap

Skulle du sett på faen.. da var det plutselig mandag igjen, og jeg har jaggu knødd meg til å produsere et lite dikt her på mårran.

BAINNSKAP

Sorg, glede, sinne eller frustrasjon 

..det gjør så godt i sjæla

å bærre få det ut

Bainnskap

Hærlig og heilt ufarlig

renser det hauet for gørr

og gir ordan tyngde og kraft.

Ingen blir no skada

sjøl om nån blir litt støtt

og den frie vilje får vise sæ frem.

Så bainnes med glede og hæva hau

for Satan i Hællvete – 

det er’kje bainnskap som dræp

og legg land og folk dau.

Helene Harrysdatter-25

Juppsiyeppz 🤗 Ha en riktig flottersfin dag nå da, og ei god, ny uka.

Søndag igjen – og hva betyr det?

Da er det jaggu søndag igjen – og hva betyr det for denna førkja da tro? Om du gjetta kjolesøndag så yeppz, det er dags for meg å valse rundt i kjole igjen. Nå skal det sies at jeg i perioder faktisk er flink til å hyre på meg kjole eller skjørt ellers i uka også, men på søndager er det blitt et “must”.

Etter å ha starta mårran på vanlig måte med å nyte dagens første kopp med kaffe ute i frisk luft, var jeg først litt i tenkeboksen over hvilken kjole som skulle få komme ut av skapet denna gangen. Men det tok ikke lange stunda før jeg hadde bestemt meg og endte opp med en nykommer som jeg arva av fredagsdate-venninna mi da jeg var på kaffebesøk der i begynnelsen av uka.

 

Flott ja? Passa jo perfekt med ei god, varm strømpebukse under, så denna komboen kan jeg glatt bruke utenfor hjemmets lune rede også.

Har du tatt på kjole i dag?

Årets matstasjon

Noe av det jeg syns er superkoselig på denna tida av året er å studere småfuglene som flyr att og frem på leting etter mat.. og ikke minst å se på at de koser seg når de finner noe godt å spise. Derfor bruker jeg når jeg har mulighet til det å henge opp en eller annen form for fuglebrett som jeg har laga sjøl – som regel av en tom melkekartong. Og her er årets matstasjon for de søte, små.

Tok rett og slett å spraylakka den denna gangen, enkelt og raskt. Deretter fylte jeg opp med havregryn og så bandt jeg den fast med åpningen innover mot vinduet mitt.

Dette både fordi det selvfølgelig er koselig å ha utsikt rett mot de når de spiser, men også fordi jeg av erfaring veit at da er det minst sjanse for at åpningen fylles med snø alt for raskt.

I tillegg bruker jeg å lage meiseboller og henge ut – noe jeg akter å gjøre i år også bare trygda kommer rullende inn på kontoen så jeg kan kjøpe matfett og “snacks” til de, i form av rosiner, tranebær og nøtter. Hvem veit – kanskje jeg lager et innlegg av det også når den tid kommer.