Om du nå sitter der og tenker: “Herrefred altså, blir den kjærringa aldri lei av å flytte?” så må jeg bare skuffe deg.. eller kanskje berolige deg? – om at denne gangen er det faktisk ikke jeg som skal flytte, men fredagsdate-venninna mi.
Hun og gubben har vært på leiting etter et nytt hus litt mer sentralt, og for et par, tre måneder siden fant de det de var på leiting etter. Det er jo mye styr med flytting da (gjett om æ veit), fra sortering og kasting til pakking og vasking.
Og i går var jeg bortom henne en tur og tok i et skippertak med å vaske og klargjøre noen rom så hun kunne ta litt bilder med tanke på salg.
Yeppz – er lov å jårre litt mainnskjit også når man holder på, hehe.
Det var en trivelig dag da, som ikke besto av BARE vasking. Det ble tid til litt kaffeslarving og latter også, og jeg kjenner at det gjorde godt. Jeg har dessverre nettopp hatt en lengre periode der jeg har trukket meg vekk fra absolutt alt sosialt fellesskap, så gårdagen var virkelig sårt tiltrengt.
Men det var i går. I dag – tja, hva skal man sysle med i dag da? Sånn egentlig burde jeg nok prioritere å få vaska litt hos meg sjøl, for sånn som jeg har flydd att og frem mellom her og “fjorden” har renhold blitt temmelig underprioritert. Men det er det er det er sånn EGENTLIG, altså. Hva dagen faktisk vil bringe – vel – den som lever får se, eller no sånt.
Ha i allefall en riktig flottersfin midt-i-uka-dag alle sammen ❤ CU L8R
Ja altså unnskyld meg, men i detta tilfellet må jeg bare få sagt at galskapen har fått råde. MIN galskap!
Jeg har jo sett et og anna innlegg både på blogg og TikTok om folk som har testa ut en ny sjokolade.. en liten, lekker sak som heter The Taste of Dubai.
Vel, nå er jeg ikke særlig flink til å bry meg om hva andre måtte meine om noe som helst. Og siden det nå også er sånn at smaken er som baken – altså delt – så fikk jeg for ei tid tilbake plutselig et illebefinnende og bestemte meg for å teste ut sjokoladen og gjøre meg opp mi eiga meining. Så ved første og beste anledning jeg fikk, passa jeg på å røske med meg ei plate fra butikken.. til den nette sum av BARE 69,- kroner. Haha, her snakker vi virkelig om at galskapen får råde ja, for jeg syns det var dritdyrt spesielt når jeg tenker på at jeg kunne faktisk ha fått meg et par runder med middagsmat for samme prisen – vel og merke i 40%-disken, men likevel.
Vel, jeg skal innrømme at jeg ila ikke til og smakte på sjokoladen med det samme jeg hadde kjøpt den – jeg syns nemlig at det var helligbrøde å bryte innpå noe så dyrt.. for meg er det jo rein luksus å betale nesten 70 kroner for skarve 90 gram. Heeeeilt håll i hauet!!! Men jeg har jo tross alt brukt penger på den, og til og med jeg skjønner at det blir for teit å bare la den ligge der. Så i dag var dagen da jeg bestemte meg for å teste den ut. Jeg vil så gjerne si at jeg gjorde det ETTER frokost, men sannheta er nok det stikk motsatte (kremt!)
Utseendemessig så den jo riktig så delikat ut da..og lukta? Vel – den lukta sjokolade, hehe.
Så var det smaken da.. Veeeel.. merksnodig var min første tanke. Måtte ta et par, små tugger – som tilsvarer det dere ser på bildet over, men der var det stopp. Den var litt for søt etter min smak (men det kan jeg leve med), men det var en kornete konsistens som jeg personlig ikke satte pris på i forbindelse med sjokolade.
Selvfølgelig måtte jeg sjekke hva den inneholder. Pistasjekrem (nammmm) og kadayif. Eeeeh, hva er kadayif?? Her måtte det googles: “Kadayif er en slags filodeig som er formet som veldig lange og tynne vermicelli” sto det på nettet. Okey.. Filodeig veit jeg sånn passelig hva er, nemlig en løvtynn deig laget av hvetemel, vann, litt olje og hvit eddik, og som brukes til å “pakke inn” spiselige ting – nesten som jeg ville gjort med en butterdeig.
Men hva i huleste er vermicelli da? Her måtte Google trø til igjen: “Vermicelli er en type italiensk pasta laget av durumhvete og egg. Navnet betyr «små ormer», og formen ligner på spagetti.” Jaha ja.. da veit jeg jo hva det var som IKKE falt i smak hos denna tøtta. Små “ormer” har ikke noe i min sjokolade å gjøre, uansett hvilken form de kommer i.
Så konklusjonen min er at om detta var smaken av Dubai, har jeg null behov for å dra dit altså – og neste gang jeg skal la galskapen råde og kjøpe sjokolade til 70 kroner, satser jeg heller på en 200 grams plate fra Nidar eller Freia.
Jeg veit egentlig ikke hvor mye jeg har blogga om mitt forhold til blomster opp gjennom årene, men sannheta er at jeg elsker alt som vokser og gror, både ute og inne. I mitt “tidligere liv” hadde jeg faktisk en veldig fin hage med utrulig mange forskjellige blomster, busker og trær, og jeg satt faktisk en liten periode i styret i Harstad Hagelag. Ja jeg dyrka faktisk frem litt sjøl også, både blomster og grønnsaker. Men etter at jeg skilte meg og starta et nytt liv, har den sida av meg blitt lagt på is, og jeg har bare hatt en og annen inneplante. Å farte rundt sånn som jeg har gjort er jo ikke optimalt for planter akkurat, så derfor har jeg for det meste gått for kunstige planter.
Men altså, en og anna blomst har jeg jo hatt – og her for et par uker siden fikk jeg det for meg at jeg skulle investere i ei lita fredslilje. Jeg veit jo at de er tøffe som bare faen når det kommer til å overleve – men nøyaktig hvor tøff fikk jeg erfare i dag. For når jeg kom hjem i går etter x antall dager borte i fjorden, så den stakkars planta mi ut sånn som detta.
Uffda! Jeg ila jo til å ga den vann – og når den hadde fått trukket til seg litt av det etterfylte jeg med litt næring og kryssa fingre og tær. Og tenke seg til – da jeg sto opp i mårres møtte detta synet meg.
Æ meine – er ikkje detta den tøffeste i verden, så veit ikkje æ. (jada, selvfølgelig finnes det bestandig noen som er tøffere, men likevel..)
Men no skal blomster få være blomster, for jeg skal kvinne meg opp å få gjort noe fornuftig til gangs. Hva da? Deeet får komme i et seinere innlegg. Så en riktig flottersfin dag no da ❤️ CU L8R
I dag er det jo mandag som dere kanskje veit – og akkurat denna mandagen var det planer om en middagsdate med guttungen. Vi bruker å ha det ca annenhver uke, og da møtes vi hos han og spiser (som regel) kebab-wraps.
Nå har jeg vært i “fjorden” i over ei uke hos han bålmannen min, så skulle jeg rekke den middagsdaten var det bare å fyre opp doningen og sette nesa hjemover. Først hadde jeg tenkt å ta Flesnes – Refsnesferga, men med tanke på det fantastiske været som er akkurat nå ble det til at jeg lot han Anti bestemte ruta.
Trenger jeg å si at han ville absolutt få strekke beina…eeeh rulle hjula litt ekstra, så da var det bare å ta den siste armen ut av rundkjøringa i Lofastkrysset og kjøre den lange veien hjem.
Stoppa først på fjellet på tur mot Kåringen og knipsa et par bilder.
Deretter svingte jeg innom Lødingen og kjøpte meg en is før jeg med musikk i bakgrunnen og vinduet nede så jeg fikk luft i håret satte kursen mot Harstad.
Måtte ha meg en liten stopp i Tjeldsundet også for å forevige den fine brua som dessverre er blitt så gammel at den nok synger siste verset om man skal tenke på alle de reparasjonene de hele tida må gjøre på den.
Ja og så blei det et bilde med Rolløya i det fjerne.
Og nå sitter jeg ikke så veldig langt unna Harstad og lurer litt på hva jeg skal finne på resten av dagen, hehe. Det gikk nemlig skeis med hele middagsdaten, fordi guttungen har en haug med møter og anna styr nå før påske, så det ville bare blitt stress om jeg skulle kommet i dag. Vel, sånn er det bare, og ingen sure miner fra mi sida altså. Det byr seg snart en ny sjanse – om ikke før påske, så i alle fall etter.
Uansett så har det vært en perfekt dag så langt – så får jeg heller se hva resten av dagen bringer. Blir garantert perfekt den også.
Riktig god mårra alle sammen. I dag var jeg ikke ute av senga før nærmere 9.30, og siden det var (og er) et nydelig vær ute tok jeg likegodt kaffekoppen med meg og traska meg en bitteliten minitur.
Det ble ikke så veldig mange bilder av det da.. først et av sola som titta på meg mellom grantrærne før jeg gikk.
Monster på Mårran? Okey, jeg er ikke blitt heeelt gal no, men altså – det er helg og det betyr ei ny utfordring fra medblogger Margrethe, altså Utifriluft. Og denna gangen valgte hun bokstaven M. Det ga jo virkelig spillerom for å utfolde seg litt, og jeg starter rett og slett med å poste mange M’er.
Så var det den Monster Morgenen da.. det betyr bare at jeg starta dagen med favoritt-Monsteret mitt – nemlig noen kjefter med iskald, hvit Monster.
Så Monster er ikke bare Monster ser du, og de som ikke kommer i form av drikken trenger heller ikke nødvendigvis være skumle eller Makabre.
Og så var det det derre Mye Mer i overskrifta da. Sååå mye mer er det nå ikke, men jeg slenger med et bilde fra slutten av frokosten min: Den flotte Mårrabubbel-koppen min som jeg fikk i gave av en av TikTok- følgerne mine, samt et lite stykke av Marmorkaka jeg bakte i går.
Og helt til slutt legger jeg med en kul sang: Monster Mash.
Ha en riktig Mega-flottersfin søndag alle sammen ❤️ CU L8R
Litt godt til ettermiddagskaffen i helga er absolutt ikke å forakte, så i går heiv jeg meg rundt og baka marmorkake.
Den ble veldig god om jeg skal si det sjøl, og legger ved oppskrifta til den som vil ha.
• 200 g mykt smør
• 250 g sukker
• 3 egg
• 250 g hvetemel
• 2 ts bakepulver
• 1 dl matfløte
Lys deig
• 2 ts vaniljesukker
Mørk deig
• 2 ss kakao
Rør smør og sukker lyst og luftig og tilsett deretter eggene, ett om gangen. Rør så inn det tørre vekselvis med fløten.
Del røra i to (sånn ca) og ha vaniljesukkeret i den ene delen og kakaoen i den andre.
Bruk ei lita, bakepapirkledd brødform på 1-1,5 liter og ha først i halve den lyse røra, deretter halvparten av den mørke, så resten av den lyse og avslutt med resten av den mørke på toppen. Dra en kniv gjennom røra noen ganger sånn at lys og mørk deig blandes litt for å lage marmormønster.
Stek i ca 40-50 minutter på 175°c. Sjekk med en kakepinne at kaka er stekt før du tar den ut og lar den avkjøles i formen.
Jeg veit ikke hva DU syns – men av og til syns i alle fall JEG at det er sååå sabla godt med junkfood. Og i går var en sånn dag. Var en tur på Sortland for litt helge-shopping, og bare helt sånn plutselig fant jeg meg sjøl stående i kø for å vente på mat på Burger King.
Det er jo mye digg å velge i der, men jeg endte opp med bacon-cheeseburger..og selvfølgelig litt chips.
Steike ta det var nydelig godt altså.
Etter hvert ble det tid for å surre seg vekk fra Sortland, superfornøyd med dagen og skikkelig mett i magen. Men ikke mettere enn at det ble et stopp på “bænsen” i Sigerfjord for at jeg skulle få smake årets første softis.
Oh hildrande du altså, den softisen var sykt god. Jeg velger vanligvis salt og surt strø, men dessverre hadde de ikke noe salt, så jeg endte opp med to sure smaker.. kiwi & bringebær. Det var faktisk en veldig god kombinasjon som ga meg årets første følelse av sommer.
Da jeg var å traska meg en liten ettermiddagstur i går (for å jakte på et par Wecards) var jeg så heldig å få øye på han bite-bit i fjærsteinan. Ser du han?
Har DU sett han bite-bit i år? Om du ikke veit hvem han er, så er det da tjelden som endelig er kommet tilbake. HURRA sier bare jeg, for snø, slaps og skjitføre har ingen betydning lenger, for nå ER det vår – sånn er det bare.
Jeg har aldri vært en person som har brydd meg noe særlig om kalendre. Sånne som enten henger på veggen eller står på bordet. Helt til nå. Jeg fikk nemlig en utrulig kul kalender i julegave nå jula vi hadde, og den er noe av det mest geniale jeg har fått på det jeg kan huske. Det er nemlig en sudoku- kalender, der det er et nytt brett å løse hver dag.
Det er 3 vanskelighetsgrader, der mandager har et LETT brett, tirsdag og onsdag har ENKLE brett, torsdag og fredag duker opp med HARDE brett..og lørdag og søndag har slått seg sammen og serverer et DJEVELSK brett en gang i uka.
Jeg er jo en person som elsker å løse sudoku, så er det å vente at jeg falt pladask for denna gaven? Så nå sitter jeg hver mårra og koser meg med å få bryna hauet litt med et brett sudoku til mårrakaffen – OG jeg har faktisk kontroll på dagene i tillegg.Yepp, både utfordrende og praktisk.
