Ingen tvil, høsten er her. Heldigvis sier bare jeg, fordi jeg elsker denna årstida når naturen eksploderer i farger og det er skikkelig skjømt både morgen og kveld.
Det er jo sååå koselig å tenne levende lys inne da, og se dagen gry utenfor vinduet.
Og bål blir liksom enda mer fascinerende når det er omgitt av mørket.
Ja..og så må jeg ikke glemme de fantastisk gode, norske eplene med sin magiske lukt som gir meg en skikkelig høstfølelse enten de brukes i kaker eller som et lite mellommåltid som de er.
Siden jeg fyker mye mellom de 3 hjemmene mine, og to av de befinner seg temmelig langt unna venninnene mine sier det seg sjøl at det dessverre har blitt så som så med å pleie disse vennskapene. Når sant skal sies så er det faktisk over 9 måneder siden jeg har sett ho eine..huffameg altså! Men i går fikk jeg endelig skikkelig kvalitetstid med go´venninna mi, ho som har fulgt meg i tykt og tynt siden vi var jentunger. Vi har jo møttes litt sånn dann og vann for å få skravla litt da, men i går satte jeg kursen mot Harstad for å plukke opp tøtta, og vi fikk mange timer med skravvel, latter og kos. Vi tok oss en lengre kjøretur til Bjerkvik, hvor vi stoppa og kjøpte oss litt å spise på eine bensinstasjonen. Det var bra vær med opphold og grei temperatur, så vi satte oss ute og nøt måltidet og dagen.
Mens vi satt der kom denna kule bilen for å fylle drivstoff. Skulle ikke takka nei til den, hehe.
Etter at maten var fortært flytta vi oss litt lenger bort i gata til stedets isbar. Utrulig mye godt der altså.
Go´venninna gikk for soft-is, mens yours truly endte opp med to kuleis.. en med tiramisu og en med dubai. I utgangspunktet er jeg ikke glad i den dubaisjokoladen, men jeg syns den gjorde seg som is, så nammm si bærre æ. Været holdt fremdeles, og sjøl om det nok var litt småkjølig for is satte vi oss ute i frisk luft her også.
Etter hvert ble det tid for returen, og etter å ha avlevert tøtta hjemme satte jeg god og mett og svææært fornøyd venninne-dagen nesa hjemover til meg sjøl. Yeppz, det var definitivt en av de bedre dagene detta.
Jeg liker jo å ta bilder, og vanligvis jakter jeg på motiver på dagtid..eller i alle fall når det er dagslys. Men noen ganger faller jeg for fristelsen og prøver meg på å forevige motiver etter mørkets frembrudd. Og heilt ærlig, noen av de bildene syns jeg blir riktig så kule. Som dette, tatt i går kveld med utsikt fra Kveøya mot Borkenes. Det røde på trærne er lyset fra baklyktene på bilen til brorsan.
Vi kjørte oss nemlig en liten luftetur utpå kveldinga, og før vi havna på Kveøya var vi (etter å ha snirkla oss langs en smal grusvei med en zillion hull) ved veis ende på et sted som heter Kjengsnes. Det var ikke så veeeldig mye å se der i mørket akkurat, men jeg knipsa nå et par bilder der også. Yeppz, kan bli kule resultater også etter mørkets frembrudd.
Titt-tei folkens. Bare innom med et par, små øyeblikksbilder for å si god mårra og ønske dere alle sammen en riktig nydelig onsdag. Som dere ser har jeg starta min dag med kaffe & frokost og fyr i bålpanna. For meg kan det knapt nok bli bedre.
Da har tirsdagen innhenta meg, og jeg har forflytta meg sånn ca 10 mil i rein kjøring sia i går – nærmere bestemt hjem til vogna mi. Satte kursen denna veien forholdsvis tidlig fordi jeg måtte rekke posten som stenger klokka 16.00. Hadde en pakke liggende som var på tur til å bli sendt tilbake, så for å slippe å plage brorsan med å hente den ut for meg, susa jeg likegodt hjemover. Nå er det sånn ca 3 uker siden sist jeg var her fordi jeg har vært både i fjorden og på øya – og i fjorden igjen, så det var reint snodig å komme tilbake til det lille hjemmet mitt.
Men etter å først ha avlevert noe hos brorsan og så lånt hele Stina Saga-serien hans, fikk jeg pakka ut bagene med alt fra mat til klær og laga meg litt middag før jeg brukte resten av ettermiddagen og kvelden (og deler av natta, kremt..) til å lese og kose meg i ensom majestet.
Da jeg våkna i mårres var det faktisk et lite glimt av blå himmel og sol ute.. hurra si bærre æ, for her har det på lik linje med store deler av landet ellers bøtta ned i evigheter. Så ethvert lite solgløtt er gull verdt.
Mårrakaffen ble som vanlig tatt ute i frisk luft, som i dag ble i kosekroken min her. Etter hvert ble det frokost også der, men så begynte dessverre en skikkelig sur og kald vind å meldte sin ankomst, så jeg valgte å trekke meg inn for å blogge litt i stedet.
Og så langt har da jeg kommet med min dag til nå. Hva resten av den vil bringe skal bli spennende å se.
Hei & hoppsann folkens..yeppz, da er jeg sannelig tilbake på bloggen igjen. Jeg har hatt meg en lang og nødvendig pause, men tenker at nå er jeg klar for å prøve meg litt igjen.
Så til overskrifta.. Struktur på livet? Planlegging? Organisering? Rutiner? Er alt dette virkelig nødvendig? Som svar på det spørsmålet for min egen del – ja, å ha struktur på livet mitt er ekstremt nødvendig. De siste månedene, ja egentlig det siste året har jeg gradvis gått over til å være veldig mye i “fri flyt” og bare ta dagen som den kommer, uten alt for mye av verken organisering, planlegging eller egentlig noe som helst annet. Det vil si en del rutiner har jeg likevel hatt: Jeg tar nesten uten unntak dagens første kopp med kaffe ute i frisk luft, jeg spiser fremdeles knekkebrød med kokt egg nesten hver morgen (selv om kaviaren er bytta ut med økologisk smør eller most avokado) og de fleste måltider blir inntatt sånn ca til samme tid hver dag. Og så har jeg nogen lunde faste rutiner på det jeg poster på Asfaltcamping og friskluftsliv-gruppa mi. Ellers har jeg en fin morgenrutine når jeg er i fjorden, nemlig at siden jeg som regel er først oppe har jeg tatt på meg oppgaven med å mate kattene og kaninen, og slippe ut hønsene. Det er koselig det. Men ellers? Når det kommer til planlegging og organisering må jeg bare innrømme at det har det blitt stadig værre med denne tida. Og det er nettopp der jeg kjenner at det faktisk er nødvendig for meg å hente tilbake litt av det. Få litt mer struktur på livet mitt. For helt ærlig så går det faktisk ut over livskvaliteten min å ikke legge en spesifikk plan og holde meg til den – da har jeg jo bl.a ingen ting å se frem til eller glede meg til, eller å ikke organisere uka mi sånn at jeg er sikker på å få gjort alle de tingene som jeg både ønsker og føler er nødvendig. Da henger jeg jo til stadighet på etterskudd med meg sjøl, og etter hvert som jeg har gått mer og mer bort fra planlegging og organisering, jo mer stressa har hauet mitt blitt. Alle disse tankene om hva jeg burde gjøre eller har lyst til å gjøre, de fyker rundt som løpske pingpongballer i hjernen min, og jeg ender opp med at når dagen og uka er over har jeg fått gjort absolutt ingenting fordi jeg sliter med å finne ut av hva jeg skal gjøre og når. Derfor blir det meste utsatt fordi jeg kan jo “gjøre det seinere “, og det igjen bringer frem nye tanker som prøver å fortelle meg hvor lat og udugelig jeg er..og de tankene er rett og slett no dritt, fordi jeg veit at sjøl om jeg nok er blitt ekstremt makelig anlagt, er jeg absolutt ikke udugelig.
Men ja, de ekle tankene er der..og da kan man jo begynne å lure på hvorfor jeg har tillatt meg sjøl å ende opp i fri flyt. Tja, si det.. Til og med når jeg bodde på veien og var fri som fuglen var jeg både mer organisert og hadde mer struktur på livet mitt enn nå. Personlig trur jeg at det har noe å gjøre med at jeg har faktisk ikke mindre enn 3 “hjem” å forholde meg til, nemlig vogna mi, fjorden og huset på øya.. og hvert av de krever forskjellig planlegging og organisering av meg. Bare en sånn enkel ting som hva som til enhver tid befinner seg i matskapene og fryser’n på de forskjellige stedene krever faktisk en god del for å holde styr på, og så igjen vite hva som må handles inn hvor. Eller hvilke klær jeg har hvor.. Seinest nå i begynnelsen av måneden løp jeg rundt som en gal i fjorden og leita etter favoritt-strikkagenseren min, som viste seg å være på øya. Så ting starta nok å skli ut når jeg prøvde å sjonglere alle disse tingene uten å egentlig skjønne at jeg må forholde meg forskjellig til de. Det er jo stor variasjon i hva som både bør og kan gjøres på hvert sted.
Så igjen – jeg trenger struktur på livet mitt. Og hvordan får jeg til det da, med tanke på at jeg har flere steder å forholde meg til? Vel.. en “timeplan” tenker jeg. Prøve å finne meg et system der jeg har oversikt over alle tre stedene, hva som befinner seg der og hva som trengs og bør gjøres mens jeg er der. Litt værre er det nok å klare å holde rede på hvilke klær som er hvor, men jeg skal prøve å finne på noe glupt så jeg slipper å dra alt av klær med meg hver gang jeg forflytter meg. Å bo i bag’er er faktisk jævlig slitsomt i lengden, hehe.
Så atter en gang..å ha struktur på livet er virkelig nødvendig for i alle fall meg. Og nettopp i den forbindelse er det at jeg nå velger å ta opp blogginga igjen. Ikke for at jeg trur jeg kommer til å ha så ekstremt mye vettugt å komme med, men det blir en liten del i livet mitt som krever litt notering, planlegging og egentlig også litt organisering..og det er jo nettopp det hodet mitt faktisk trenger.
Ha en riktig flottersfin dag nå da, folkens..så ses vi i morra tenker jeg.
