I det forrige innlegget mitt nevnte jeg så vidt at jeg var på farta til legen, og litt over 9 i mårres var jeg på plass på venterommet.

Hovedgrunnen for at jeg skulle på denna timen var for å få sjekka den vonde ankelen min, som har vært kranglevoren etter at jeg tråkka over og ødela den for nærmere 4 måneder siden. Jeg TRODDE jeg var blitt helt bra for et par måneder siden, men etter bare et par fjellturer slo den seg vrang igjen og begynte å hovne opp for et godt ord. Så jeg valgte å holde meg i ro igjen, og bestilte meg da en time – og skal innrømme at jeg var en smule skeptisk da jeg troppa opp på legekontoret, for jeg så for meg at jeg nok kom til å bli sendt i røntgen og kanskje hadde mange flere uker foran meg med stillesitting.
Men etter at han hadde trykka & klemt og vrikka & vridd på foten min konstaterte han at det hadde absolutt ikke vært brudd i den, og OM det hadde vært en bitteliten brist så er det likevel så utrulig lenge siden det skjedde at det ville ikke være noe å gjøre med uansett. Han trodde bestemt at det som skjer med meg nå er at musklene rundt ankelen hadde fått seg så solid juling av smellet som skjedde da jeg tråkka over, at de fremdeles er ømme – og derfor reagerer med å hoven litt opp når de blir for mye brukt. Så han ga meg full tillatelse til å begynne å fly i fjellheimen igjen – HURRAA!
Så satt på spissen, så har det vært “bærre bæs” på meg de siste to månedene, hehe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I tillegg prata vi litt om hva som har skjedd i forbindelse med utredninga mi. Jeg nevnte litt om dette tidlig i vår før jeg slutta å blogge, men greia er altså at jeg utredes for sjøgrens. Jeg har ikke fått konstatert noen diagnose til nå, men jeg skal “holdes øye med” fremover.
Det jeg har gjort – i grove trekk, er å ha vært hos både revmatolog og nevrolog, samt i diverse røntgen, bl.a av lungene – som heldigvis har vist seg å være helt friske, og blitt testa for munn- og øyetørrehet. Jeg fikk utslag på øynene, men ikke munntørrhet. Så har jeg tatt bentetthetsmåling, som egentlig skulle vært gjort som ei oppfølging etter at jeg tok gastric bypass for ca 15 år siden. Den ga litt utslag og jeg har mild osteoporose. Han var ikke særlig bekymra over det, men vi ble i fellesskap enige i at jeg nå skulle starte med calsigran forte igjen. Og så har jeg fått sjekka B12-nivået mitt, som viser seg å være helt fabelaktig for tida.

Så glad og lykkelig over at jeg faktisk er så frisk og sprek som jeg tross alt er, dura jeg opp på nærmeste kjøpesenter etter timen og feira med en kopp kaffe og surdeigsrundstykke med brie og tomatmarmelade. Nydelig godt, altså.

Da jeg kom hjem til meg sjøl igjen, ble det faktisk ei helt anna type feiring resten av dagen. Men DET får dere vite hva er i neste innlegg.

Ha en riktig fin kveld videre da, alle sammen.