Utvida pysjmodus

I dag var jeg oppe noe over 6, og brukte god tid på mårrakaffen ute på verandaen. Hørte på bølgesus og fuglekvitter og så sørgående hurtigrute, Havila Polaris passere i det fjerne. En god start på dagen. Etter hvert som mårran skred frem kjente jeg på at jeg kunne tenkt meg å fått litt bevegelse til den friske lufta – og siden bålmannen fremdeles holdt seg i senga, tenkte jeg at jeg skulle trø meg en liten tur ned på bergene og gløtte på bølgene. Siden det ikke er lange biten fant jeg ut at skitt au, jeg trasker meg ned i pysjen – bare kos det. Så med et halvt eple på slep som nistemat fikk jeg på meg skoene og en jakke og sneik meg ut ytterdøra.

Men altså.. ting går ikke bestandig som man planlegger, for når jeg først hadde kommet meg ut døra og ned på veien jeg egentlig skulle krysse, kjente jeg at hmm.. jeg trur heller jeg tusler meg litt bortover veien i stedet og får strekt på føttene litt.
Så – for å gjøre ei lang historie kort, det ene tok det andre og før jeg visste ordet av det befant jeg meg på en traktorvei langt oppi skauen – i pysjen.

Jeg har nok skrevet noen innlegg om akkurat denna veien før. Den tar meg til å begynne med opp mot “Kollan” og etter hvert en fantastisk flott gapahuk med benker, bord og bålgruve både inni og utenfor. Og trasker man videre går veien etter hvert over i en sti – og man kommer opp på Årbostadtinden.

Jeg tok ikke så veldig mange bilder – var egentlig mer opptatt av å nyte den fantastiske dagen og utsikten, men her er i alle fall Dyrøya i midten av bildet med Senja på venstre side. Til høyre innover sundet er bl.a Kastneshamn og Brøstadbotn.

På det bildet her ser du de to toppene Fakstinden (nærmest) i Dyrøy kommune og Løksetinden like bak som ligger i Salangen kommune.
Og retter du blikket nedover til ca midt i bildet kan dere se huset etter mora mi. Gult og flott som en anna liten hestehov som titter frem etter vinteren.

Jeg blei ikke værende så lenge der oppe, for frokost-sulten begynte å melde seg. Dessuten sto hjemreisa på planen på formiddagen, så jeg tusla meg ned til bålmannen min – strålende fornøyd med den utvida pysj-modusen min. Og like før jeg var fremme med huset igjen klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å forevige den herlige elva som fossa vårkåt ned over stokk og stein.

 

 

6 kommentarer

      1. Ja jeg personlig syns den er som ei behagelig bukse..det står jo liksom ikke pysj skrevet utenpå den heller. Det er noe av det jeg liker med større byer, der er liksom det meste lov og ingen gidder å reagere på sånt 🤗
        Kaldt? Neida, var faktisk 4 varmegrader da jeg traska meg oppover 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg