Daaaa var jeg kommet hjem fra fra en aldeles nydelig roadtrip (for det meste) oppe i Finnmark. Jeg kunne godt tenkt meg å vært der oppe i alle fall ei uke til, men som jeg skreiv i går, må økonomien prioriteres litt annerledes akkurat nå.

Det var litt trist å vite at jeg var på tur hjem igjen…og frustrerende…og… Nei vettu hva? ..la oss kalle en spade for en spade: Æ var i et steike “hysterisk” opprør innvendig, og sa noen salige, reinspikka nordnorske glosa underveis..og jeg forbannet den elendige økonomien som bestandig ødelegger for meg, så jeg må velge mellom (til tider) livsnødvendige innkjøp…og jeg forbannet mangelen på en likesinnet i livet mitt, så man kunne hatt dobbelt opp med dårlig økonomi å overleve på… Med andre ord, æ va’kje bellig på tur nedover i går 🙈😂

Meeen…som plaster på såret, ga hjemtraktene meg en varm velkomst – i form av noen fantastiske skuer som fikk roet et opprørt sinn litt 😊

Først da jeg kom på Gratangsfjellet..jeg flerra samegutten halvveis nedi grøfta, og sikksakka meg over veibanen for å prøve å fange fenomenet..

Og da jeg kom til Bogen, venta en ny velkomstkomite – og slapp jeg å tryne kar’n i grøfta, men kunne parkere pent og rolig ved det blå vertshuset som nå tydeligvis er et brunt hotell 🤔

Nyyyydelig 🤩

Og joda, jøss bevares var det godt å komme hjem og få seg en etterlengta dusj, sove i ei litt varmere seng – og ikke minst slippe å kle på seg en masse klær for å klatre ut av rede for å gå på do..men….sukk..