Stillhet! Et fantastisk ord spør dere meg, og denna gangen er temaet til medblogger Utifriluft sin helgeutfordring nettopp det. Stillhet.
Jeg måtte gå litt i meg sjøl for å finne ut av nøyaktig hvilket motiv jeg skulle velge for å vise med ett bilde hvordan jeg tolker stillhet. Og innså raskt at her måtte det TO bilder til. Den ultimate STILLE stillheta for meg er å være på en fjelltopp. Ingen tvil om det. Der jeg har fritt utsyn rundt meg til alle kanter, med kun vinden til selskap.
MEN..jeg har ei anna stillhet som også er ekstremt viktig for meg. Nemlig ei som består av mye støy.. For når jeg har hatt en lang periode der hodet ikke vil gi meg fred, men kværner og kværner om all slags elendighet og følger med på lasset når jeg rømmer til fjells – da trenger jeg noe så enkelt som å være sosialt usosial.
Det høres kanskje rart ut, men den beste måten for et overstressa hau som nekter å roe seg er for meg å eksponere det for enda mere stress i form av støyet fra andre mennesker. Da får det en form for sjokkbehandling, og jeg er tilbake til normalen der fjellet gir meg den største stillheta.
Jeg skjønner godt hva du mener. For det å ha folk rundt seg gjør at man ikke blir så fokusert på sitt eget hode og sine egne tanker, man ser aktivitet og ting skjer, og hodet får annet å sysle med enn eget tankekjør. Jeg elsker sånn stillhet jeg. Meg alene på kafe, med folk å glo på 🙂
Ja nettopp..å ha noe helt annet enn seg sjøl og sine problemer å fokusere på er rein balsam til tider 🤗