zoeticworld – OPP I HØYDEN

Skulle du sett sånn, da er det plutselig en ny dag..og jeg har blingsa totalt på å stikke innom her det siste døgnet. Men egentlig har jeg ikke noe dårlig samvittighet for det, fordi det skjedde alt for mye i går til at jeg følte at jeg hadde tida til å blogge.

For tenke seg til – jeg kom meg jaggu litt opp i høyden. Og nei, jeg snakker ikke om fjelltur nå, hehe.

Nei jeg snakker om at jeg kom meg et stykke opp i et stillas i går, og jeg er kanskje meir sær enn de fleste men jeg liker å gjøre sånne ting for å holde høydeskrekken min i sjakk. For ja, jeg har slitt med en sinnsyk høydeskrekk i tidligere år, men som jeg har snakka litt om i tidligere innlegg tok jeg et bevisst valg for en del år siden om å jobbe med å bli kvitt den nettopp fordi jeg var begynt å fly i fjellet og der kan man ikke unngå høyder.

Men nok om det. Jeg dro jo til øya sammen med brorsan og nevøen min fordi vi skal skifte ut et stort stuevindu med to mindre. Vi kjørte i to biler, og jeg hadde æren av å ha hengeren med materialer på slep.

Det var jo null stress bortover da, så underveis var det bl.a tissepause med påfølgende spising av skuffekake som jeg hadde laga til oss grytidlig på mårran.

Vel fremme på øya var det selvfølgelig gjensynsglede med søstersen før man først drakk litt kaffe og deres heiv seg i jobbinga med å montere et stillas som en utrulig god venn av familien både hadde vært å bringa til gårds for oss, OG hjalp oss med å sette opp.

Etter hvert dro han familie-kompisen hjem, og litt utmot ettermiddagskvelden ble det pølsesteiking på oss før vi jobba videre både ute og inne.

Søstersen styra og bala bærre værre inne, og brorsan og nevøen min reiv for fote ute.. og jeg for min del heiv meg til med å rive lister, foringer og vinduskarmen så vi skal ha minst mulig å gjøre i dag før vi gjyver laus på å få ut det gamle vinduet.