Kjære vene da..snakk om grisførkja da. I mårres oppdaga jeg at i går da jeg malte camper’n innvendig, har jeg som vanlig stappa hauet bort i de malte områdene. Og da brorsan inviterte meg med på den turen jeg skreiv om i forrige innlegg, glemte jeg hele malinga som glitra så fint i håret mitt – og tok Sortland med storm med hvitt hår, hehe

Men skitt au, sånt bryr jeg meg ikke om og hadde som jeg sa tidligere en super tur.

Men det jeg bryr meg om og setter utrulig stor pris på, er når vilt fremmed ut av det blå gir meg en skikkelig mental opptur. I dag hadde nemlig medblogger Kjerringtanker et innlegg der hun skreiv om sine tanker angående meg og livet mitt. Og jeg ble faktisk målløs! Jeg skal ikke skryte på meg å være fast leser av bloggen hennes, men joda visst stikker jeg innom av og til. Hun tar jo opp mange varierte tema, og i mitt hode har hun en til tider temmelig skarp tunge. Så om jeg hadde sett for meg at hun skulle skrive noe som helst om meg, ville jeg trodd at det ble livsstilen min satt under en temmelig skarp lupe. Derfor ble jeg både positivt overraska og sinnsykt sentimental da jeg leste hva hun skreiv. Jeg følte meg faktisk SETT..og det gjorde enormt godt langt inne i hjerterota. Så tusen takk enda en gang for gode ord

Det innlegget hennes kan du lese HER.

Nå er det bare ettermiddagssløving på Yours Truly ei stund til, før jeg skal se om jeg klarer å huske på å fjerne malinga fra håret før jeg legger meg igjen, hehe.