Normalt sett har jeg en ganske bra kontroll på smertene mine, selv om jeg har slutta med medisinen. Men de siste dagene har jo vist at noen ganger tar den jækla spondylolistesen over kontrollen av kroppen, enten jeg vil eller ikke.. Nå er i alle fall anfallet til idiot-diagnosen over for denne gang – og jeg gidder IKKE holde mer liv i den, ved å snakke mer om den.

Men derimot vil jeg nevne nattens strabaser litt.. Dere skjønner – jeg var happy som få da jeg la meg i går kveld, og jeg hadde stor tru på at dagen i dag kommer til å bli superbra. Derfor ble jeg solid paff i trynet når jeg våkna klokka 3.30 i natt og – for det første hadde så vondt mellom skulderbladene at jeg trudde jeg skulle daue.. men – han snytsalte i hel***te – halsen kjente “ram” ut…

Seriøst.. da fikk ho gamla NOK!!!
Jeg fløy opp av senga, og strena rett på kjøkkenet. Fant frem en pose med “rett i koppen” solbærtoddy og satte på vannkokeren.. deretter dansa – ja, DANSA (med mer eller mindre spasmelignende bevegelser) jeg meg bort til glasskapet og hånka til meg cognak-flaska jeg fikk i julegave..og laga meg en solid toddy, med blandingsforhold 50/50..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

..og bælma innpå den ganske varme drikken – mens jeg hoppa og spratt som en anna gærning på stuegulvet.. Jada..fremdeles på spasmestadiet, og var SÅ glad for at ikke naboene kunne se meg, hehe 🙈

Deretter kraup jeg under dyna og messa for meg sjøl: “Kutt ut!! Æ bestemmer!!… Kutt ut!! Æ nekter å bli meir dårlig nu!! Kutt ut..”

Om det er så og forstå at tru kan flytte fjell? Jeg tror litt på det… For jeg sovna i alle fall som en stein, og halsen er heilt fin i dag, den…og krysser fingre og tær for at den holder seg sånn 😉